For å utdype inntrykket av de nasjonale sentrene som fremkommer av resultatene fra
spørreundersøkelsene til skoleledere og skoleeiere, ble et antall skoler rundt om i Norge kontaktet for intervju om skolens bruk av sentrene. Henvendelsen gikk til rektor. Det vil ikke nødvendigvis være rektor som har den beste oversikten over hvordan lærerne ved skolen bruker eller ikke bruker de nasjonale sentrene, og dette ga også et par av de rektorene vi snakket med tilbakemelding om.
Alle rektorene vi snakket med mente for øvrig at de ville kunne gi et godt overordnet inntrykk av hvordan skolen brukte de ulike sentrene.
Det er snakket med skoler på barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående nivå. Dette for om mulig se om man på de ulike nivå bruker ulike sentre eller bruker sentrene på ulike måter. Hver av skolene vi snakket med er lokalisert i nærheten av ett av de åtte sentrene. Dette gir mulighet for å vurdere hvorvidt den geografiske nærheten til ett senter har betydning for skolens kontakt med de nasjonale sentrene, noe spørreundersøkelsen til skoleledere og skoleeiere kunne indikere. Har skolen mer eller tettere kontakt med det senteret som ligger geografisk nærmest? Hvilke forhold har betydning for om skolen har brukt eller ikke hatt kontakt med de nasjonale sentrene?
5.5.1 Hvilke sentre brukes mest og minst?
De sentrene som er mest kjent og som brukes mest er, ifølge de skolene vi har snakket med Lesesenteret, Nynorsksenteret, Skrivesenteret og Matematikksenteret (i noe mindre grad). Dette skiller seg noe fra resultatene fra spørreundersøkelsen (her er Nynorsksenteret blant de minst og ikke mest brukte), og må ses i sammenheng med at det kun er et lite antall skoler som er intervjuet, samt at utvalget omfatter skoler som ligger i nærheten av de ulike sentrene. Hva gjelder
Lesesenteret og Skrivesenteret kan det virke som om det er ulik bruk og ulikt behov for deres kompetanse avhengig av skolenivå. Inntrykket er at man på videregående nivå ikke bruker disse første to sentrene i like stor grad som på grunnskolenivå. Naturfagsenteret er kjent og brukt, men virker dog ikke å være like kjent eller like mye brukt som de foregående sentrene.
De sentrene som i liten grad brukes av de spurte skolene er Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Også Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen er lite kjent blant de spurte skolene.
5.5.2 Hvordan brukes sentrene?
Gjennom intervjuene kan det virke som om skolene i hovedsak bruker sentrene sine nettsteder, men unntak av skoler som rapporterer om endring i kvalitet på undervisningen over tid. Her nevnes spesielt nære og gode samarbeidsrelasjoner med Lesesenteret og Nynorsksenteret. Skolelederene rapporterer at både de og deres lærere finner informasjon, dokumentasjon, råd og svar på
sentrenes nettsider. Blant de spurte var det også noen som nevnte at de hadde deltatt på kurs i regi av de enkelte sentre (dette gjaldt i hovedsak Lesesenteret og Skrivesenteret).
5.5.3 Hvorfor brukes de ikke?
Når et senter ikke har vært brukt, eller brukt sjelden er det ofte fordi det ikke er et opplevd behov ved den aktuelle skolen for å bruke det enkelte senter. For eksempel kan det virke som om
Skrivesenteret ikke brukes så mye på videregående nivå – fordi det ikke er det samme behovet for denne type kompetanse som det vil være på grunnskolenivået. Hva gjelder f.eks. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) kan også geografisk beliggenhet til de skoler som er spurt, ha betydning. Men dette trenger ikke å skyldes manglende nærhet til senteret, men at beliggenhet har sammenheng med elevsammensetning ved skolen; andelen flerspråklige elever og elever med minoritetsbakgrunn varierer i ulike deler av landet, og det kan variere mellom by og land. En barneskole ved et tettsted i Nordland fylke kan ha mindre behov for dette senterets kompetanse enn hva man opplever ved en barneskole i en større by. Imidlertid er også barneskoler i Oslo spurt, og ved den ene av disse hadde man ingen kjennskap til NAFO.
Det forøvrig viktig å presisere at enkelte av skolene kunne se at det ville være behov for å bruke f.eks. NAFO i nær fremtid (i og med en befolkningssammensetning i endring).
Begrunnelsen for at Nynorsksenteret ikke er mye brukt er stort sett at det er lite fokus på nynorsk både i barneskolen og også på videregående nivå. En av skolene mente også at det at man ikke tilhørte en såkalt «nynorsk-kommune» kunne ha betydning for at senteret ikke ble brukt.
En annen, viktig grunn til at et senter ikke blir brukt eller brukt i liten grad, er at det finnes andre, lignende tilbud f.eks. i kommunen eller i fylket. Da har den geografiske nærheten til det alternative tilbudet, en avgjørende betydning for hva som brukes.
5.5.4 Tilgjengelighet, kommunikasjon og markedsføring
Der hvor de ulike sentrene er kjent og brukt, er tilbakemeldingene på sentrenes nettsider udelt positive. Likevel ønsker flere av de spurte skolene seg en mer omfattende «markedsføring» av det enkelte senter. Ved de skolene hvor man hadde lite kunnskap om enkelte eller flere av sentrene, spurte man seg også om hvorfor man kjente så dårlig til de nasjonale sentrene. En av rektorene vi snakket med påpekte at hun aldri hadde mottatt noe informasjon fra noen av sentrene f.eks. på e-post. Det kan virke som om det er skolene/lærerne selv som må hente informasjon. Siden vi også har vært interessert i se hvorvidt geografisk nærhet til et nasjonalt senter gjør at det brukes mer av skolene i «nærheten», er det av interesse å notere at Kunst- og kultursenteret (som er et av de absolutt minst brukte sentrene) gjør lite for å profilere seg blant skolene i sitt umiddelbare nærmiljø.
Det ble også pekt på at skolene ofte ikke vet hvordan man kan bruke f.eks. akkurat dette senteret.
Kunne man f.eks. brukt Kunst- og kultursenteret inn i andre fagområder?
Videre er det et ønske om at sentrene kan gjøre sin kompetanse enklere tilgjengelig. Per i dag er det altså slik at det er skolene selv som må ta kontakt. Det er også skolene som må komme til senteret for kursing osv. Økonomi kan legge hindre i veien for at skoler i Nord Norge kan delta på kurs ved Lesesenteret i Stavanger. Dette kunne man bøte på ved at de enkelte sentre kan tilby kurs andre steder i Norge og på den måte gjøre kompetansen deres mer tilgjengelig for den enkelte skole og enkelte lærer.
Erfaringsspredning ble også nevnt som en oppgave de nasjonale sentrene kunne påta seg å bidra til.
5.5.5 Betydning av geografisk nærhet til det enkelte senter
Man kunne kanskje tro at geografisk nærhet til et senter har betydning for hvorvidt det blir brukt av en skole eller ikke. Slik virker det ikke å være, kanskje med unntak av relasjoner mellom
Nynorsksenteret og skoler som i stor grad har elever med nynorsk som hovedmål. Den viktigste betydningen for hvorvidt man bruker et nasjonalt senter eller ikke er de behov den enkelte skole har. Og gjennom intervjuene kom det også frem at skoler på ulike nivå sannsynligvis har ulike behov.
5.5.6 Nasjonale satsinger – hvilken betydning har de for skolenes bruk av sentrene?
I stor grad er det nok slik at skolenes bruk av de ulike sentrene bestemmes av de tre områdene norske skoleelever må kunne beherske – lesing, skriving og regning. Dette ble også påpekt av en av de spurte skolene. Gjennom intervjuene som ble gjort virket det ikke som om rektorene hadde spesielle tanker rundt eventuelle nasjonale satsinger og bruken av de nasjonale sentrene. To skoler i Trondheim kommune ble intervjuet og disse pekte på et godt, nært og nyttig samarbeid med Matematikksenteret ved NTNU. Men, det ble også påpekt at man i Trondheim kommune har en spesiell satsing på realfag – kanskje naturlig nok, men inntrykket er at kontakten med
Matematikksenteret da til en viss grad er betinget av denne satsingen i denne kommunen.
5.5.7 Oppfordrer skoleledere lærerne til å bruke sentrene?
Hva gjelder hvorvidt skolelederne oppfordrer til bruk av sentrene, så kan det virke som om praksis er varierende – og også avhengig av hvor godt skolelederen kjenner til de ulike sentrene. Er bevisstheten rundt sentrene lav, er det også vanskelig å oppfordre til bruk av dem. Ved større
ansvaret for å skaffe seg kunnskap om de ulike sentrene kan like gjerne overlates til den enkelte lærer. Det virker ikke være noen bevissthet rundt at dette er ansett som skoleleders ansvar.
5.5.8 Opplevde skolene kontakten med sentrene som nyttig?
Hvorvidt kontakten med det enkelte senter opplevdes som nyttig og relevant ble lite kommentert av rektorene. Det kan kanskje tenkes av rektorene ikke har «hands on» føling med ulike tiltak som settes i gang (uavhengig av om tiltakene er en konsekvens av kontakt med et nasjonalt senter eller en annen institusjon e.l.). En av barneskolene vi snakket med sa imidlertid at deres kontakt, men også kommunens samarbeid med Lesesenteret hadde ført til en praksisendring ved skolen – en praksisendring av positiv karakter. Det samme gjaldt en av ungdomsskolene som fremhevet kontakten med Nynorsksenteret som viktig for deres utvikling av kvalitet i opplæringen.