Hva er kompetansemodellen?

Da kompetansemodellen ble introdusert, omtalte Meld. St. 21 (2016–2017) den som «et skifte i hvordan nasjonale myndigheter skal bidra til kompetanse utvikling i skolen» (s. 84). Ettersom det er skoleeiere og skoleledere som har best innsikt i og kunnskap om lokale utfordringer og muligheter, er det også de som er best i stand til å iverksette tiltak for å videreutvikle kvaliteten på opplæringen.

Nasjonale satsinger har ikke gitt tilstrekkelig rom for lokal til pasning og ikke tatt hensyn til variasjoner i lokal kapasitet og kompetanse til å drive kvalitets­

utvikling i skolen. Forventningen til gode skoleeiere er at de legger til rette for at skolene jobber systematisk og kunnskapsbasert innad i egen organisasjon på en måte som ivaretar lærernes profesjonelle fellesskap (s. 31). Lokal kompetanseutvikling medfører «et stort ansvar for kommunene, og mange må gjennom en fase med kapasitetsbygging for å kunne analysere og prioritere mellom sine egne behov» (s. 91).

Slik presenterer regjeringen.no Meld. St. 21 (2016–

2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen:

For at barn og unge skal ha lyst til å lære, være motiverte og oppleve mestring, må alle som har en rolle i utdanningssystemet være preget av lære­

lyst. Alle, fra den enkelte lærer til departementet og politikerne må ønske å lære noe nytt, ønske å lære av hverandre og ha rom og mulighet til å prøve, feile og få til noe.

Slik presenterer meldingen de fire prinsippene som ligger til grunn for kompetansemodellen (kap. 8):

•

Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for kvalitetsutvikling i skolen og må ha nødvendige forutsetninger for å drive lokal kvalitetsutvikling.

•

Kommuner og fylkeskommuner skal ha økt handlings rom, slik at de kan være drivkraft for kvalitetsutvikling og tiltak kan tilpasses lokale utfordringer og behov.

•

Det statlige virkemiddelapparatet for å bidra til kvalitetsutvikling skal være mer differensiert, slik at kommuner og skoler som ikke får til ønsket utvikling, skal få støtte og oppfølging fra staten.

•

Kompetanseutvikling skal være forsknings­ og kunnskapsbasert, og universiteter og høgskoler skal levere innholdet i kompetanseutviklingstiltak som finansieres av statlige midler.

Målet er at skoler, kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med lokale universiteter og høyskoler skal ta ansvar for og bruke sitt handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling (Meld. St. 21 (2016–2017)).

Kompetanse modellen, slik den presenteres i stortings meldingens kapittel 8, består av tre ordninger som visualiseres i følgende figur og beskrives nærmere under:

Innovasjonsordningen forvaltes av Forskningsrådet.

Ordningen skal gi mer forskningsbasert kunnskap

16 Det stilles tydelige krav til forskningsdesign, men det er opp til sektoren å definere hvilke tiltak som prøves ut. Det er viktig at tiltakene er godt forankret hos barnehage­ og skoleeiere, men det er en forutsetning at tiltakene planlegges og implementeres i tett samarbeid med forskere.

med relevans for barnehagens og skolens arbeid med å drive utviklingsarbeid og forbedre praksis. Midler blir tildelt forskningsprosjekter som skal måle effekten av tiltak for økt kvalitet i barnehage, skole og videre­

gående opplæring¹⁶. Første utlysning var i 2018, den andre runden hadde søknadsfrist i september 2020 og tildeling i desember 2020.

Desentralisert ordning (administreses av

Statsforvalteren) Oppfølgings ordningen (administreses av

Statsforvalteren) Innovasjons

ordningen (administreses av

Forskningsrådet)

Figur 1: Modell for lokal kompetanseutvikling i skolen, innført i 2017

Om deltakelse i innovasjonsordningen

Forskningsrådet lyste i 2018 ut 35 mill. kroner til samarbeidsprosjekter om effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage og grunnskole innenfor innovasjonsordningen. Innen fristen i september kom det inn 26 skisser, og 4 prosjekter ble tildelt midler:

•

«Early intervention for children at risk of reading disorders in Northern Norway»

gjennomføres i perioden 2020–2023 av Universitet i Tromsø. Studien skal utvikle et forskningsbasert tiltak som kan forbedre avkodingsferdigheter og leseforståelse hos elever som står i fare for å utvikle lese­ og skrivevansker.

•

«Resilient: Improving youth well-being, motivation and academic achievement through social and emotional learning»

gjennomføres i perioden 2019–2024 av Universitetet i Stavanger. Prosjektet har som mål å fremme trivsel, mental helse og motivasjon blant elevene i ungdomsskolen ved å støtte opp om elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.

•

«STIL: Speech technology for improved literacy» gjennomføres i perioden 2019–

2021 av Universitetet i Agder. Det under­

søker om verktøyet talestyrt skriving egner seg for ungdomsskoleelever som strever med lesing og skriving. Formålet er å samle kunnskap om hvordan taleteknologi kan brukes i skolen, og å forberede en større effektstudie.

•

«Closing the vocabulary gap in kindergarten:

The Second Language Learners Plus intervention» gjennomføres i perioden 2020–2023 av Universitetet i Oslo. Formålet er å utvikle et tiltak for flerspråklige barne­

hagebarn med svake norskferdigheter for å øke størrelsen og kvaliteten på ordforrådet deres, samt å øke barnehagepersonalets kompetanse om hvordan de kan styrke flerspråklige barns ordforråd.

I Meld. St. 21 (2016–2017) vektlegger Kunnskaps­

departementet at resultatet fra forskningen i Innovasjons ordningen skal bidra til å utvikle lærer­

profesjonen, og at profesjonen skal ha tilgang til resultatene og kunne bruke dem i sin praksis.

Departementet vil legge til rette for at kunnskapen kan spres og brukes.

Oppfølgingsordningen skal styrke skoleeiers og skole­

ledelsens kompetanse til å gjennomføre systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å sikre god kvalitet i opp­

læringen (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Kommuner med særlig behov for støtte blir identifisert ved bruk av et indikatorsett med en nedre grense for kvalitet når det gjelder læringsmiljø og læringsutbytte. De vil få tilbud om statlig støtte og veiledning i en periode på tre år. Med bistand fra statsforvalterne og eksterne veiledere skal kommunene først analysere egne data og danne seg et bilde av utfordringene. Så skal de finne kompetansemiljø, planlegge tiltak og forankre utviklingsarbeid som gjennomføres og evalueres over de to neste årene.

Om deltakelse i Oppfølgingsordningen Ved uttrekkene i 2017/2018 ble 68 kom­

muner (15 prosent av alle norske kommuner) identifisert som aktuelle deltakere i Opp-følgingsordningen. I uttrekket for 2020 ble 39 kommuner identifisert, noen av dem har også vært med tidligere. Folketall i kommunene er fra vel 40 000 til under 900.

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling om ­ fatter både grunnskole og videregående skole og skal støtte opp om skoleeierens kapasitet til å ta ansvar for å videreutvikle kompetansen i sine skoler. Midler som tidligere gikk til nasjonale satsinger, skal fases inn i den desentraliserte ordningen. Ordningen bygger på at skoleeiere skal analysere, vurdere og planlegge kompetanseutvikling ut fra lokale behov og jobbe strategisk og langsiktig med tiltak basert på skolenes behov. Regionale samarbeidsforum utarbeider en innstilling for hvordan midlene skal fordeles og brukes i lys av nasjonale rammer. På bakgrunn av forslaget fatter statsforvalteren et vedtak og tildeler midlene.

Viktige prinsipper i desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Ifølge Utdanningsdirektoratet (2020c) er følgende prinsipper viktige i desentralisert ordning for kompetanseutvikling.:

•

Kompetansetiltakene er forankret i lokale behov og bygger på skolenes og skole­

eiernes vurderinger og prioriteringer av kompetansebehov.

•

Tiltakene fremmer kollektiv utvikling i barne­

hager og skoler, såkalt barnehage­ eller skolebasert kompetanseutvikling.

•

Barnehage­ og skoleeiere utvikler og gjennom fører kompetanseutviklingen i et likeverdig samarbeid med et universitet eller en høyskole, såkalte partnerskap.

Samlet sett skal de tre ordningene bidra til forsknings­

og kunnskapsbasert kompetanseutvikling som foregår i samarbeid med universiteter og høgskoler.

Kompetanseutviklingen skal være differensiert og i tråd med lokale utfordringer og behov. Skoleeiere og skoler som har behov for særskilt støtte i utviklings­

arbeidet, skal få støtte og veiledning gjennom Oppfølgingsordningen.

4.2 Aktører i den nye

In document En skole for vår tid (sider 47-51)