Deltakere i den dialog baserte prosessen

Mandatet legger opp til at skoleeiere, skoleledere og lærere på grunnskolens område skal delta i dialog baserte prosesser. Etter innspill fra blant andre Elev organisasjonen, valgte ekspertgruppen å ha dialogmøter også med elever på skolebesøkene. I den dialogbaserte delen av oppdraget har ekspertgruppen arrangert 14 møter med følgende deltakere:

•

Tre møter med sentrale aktører (Elevorganisa-sjonen, KS, Lektorlaget, Skolenes lands forbund, Skolelederforbundet og Utdannings forbundet).

De sentrale aktørene representerer de viktigste gruppene i skolen, og ekspertgruppen har hatt stor nytte av deres faglige innspill om

kvalitetsutviklings arbeid. Det første dialogmøtet ble gjennomført i mars 2020. Da fikk ekspert-gruppen innspill på mandatet med påfølgende dialog. I det andre dialogmøtet, som ble gjennom­

ført i september 2020, kommenterte deltakerne delrapporten og ga innspill til ekspertgruppens videre arbeid med del 2 av oppdraget. I tillegg til å delta på dialogmøter har de sentrale aktørene gitt skriftlige innspill, som er publisert på ekspert­

gruppens nettside. I april 2021 gjennomførte ekspertgruppen et siste møte med aktørene, med temaet «hvordan kan skoleeiere og skoler bedre drive et systematisk kvalitetsutviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen for elevene?».

•

Digitalt møte med ASSS-samarbeid i regi av KS.

ASSS (Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner) er et forum for Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim, Tromsø og KS. Det arbeider med å utvikle relevante og sammenlign bare styringsdata til bruk i utviklingen av de tjenestene kommunen har ansvar for. Fordi deltakerne i ASSS har særlig kompetanse på indikatorutvikling og bruk av indikatorer, anså ekspert gruppen det som viktig å innhente deres synspunkter på bruken og nytten av skole bidragsindikatorene og eventuelle behov for å endre indikatorene. På møtet deltok Helene Ohm på vegne av ekspertgruppen sammen med to representanter fra sekretariatet.

•

Digitalt møte med KS’ grunnskolenettverk.

I grunnskolenettverket deltar en kommunalsjef fra hvert fylke samt KS regionansatte som jobber med utdanning. Ekspertgruppen fikk i dialog møtet skole-eierperspektiver på hvordan skoler og skoleeiere bedre kan drive et systematisk kvalitetsutviklings­

arbeid. Ekspertgruppen ba også om innspill på hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best i å løfte elevenes læringsresultater, og hva som skal til for at skolene med lavt bidrag kan løfte kvaliteten på opplæringen. På møtet deltok Ann Kristin Bolstad på vegne av ekspertgruppen sammen med en representant fra sekretariatet.

•

Digitalt dialogmøte med ti veiledere i Veileder-korps og Oppfølgingsordningen. Veilederne har selv bakgrunn som skoleledere og/eller skoleeiere og lang erfaring med å støtte skoler og kommuner som over tid har hatt lave resultater. Hensikten med dialogmøtet var å få innblikk i erfaringer vei­

lederne har gjennom sitt arbeid, og å få innspill til dialogmøtene med skoler og skole eiere. Veilederne har særlig erfaring med hva små kommuner strever med, og de har perspektiver som er et viktig supple­

ment til ekspertgruppens kunnskaps grunnlag og dialogmøtene. I møtet deltok alle ekspertgruppens medlemmer og hele sekretariatet.

•

Dialogmøter med åtte skoler (barne- og ungdoms-skoler). I dialogmøtene med skolene har elever, lærere, rektor og øvrig skoleledelse og skole­

eiernivået vært representert. Dialogene har i stor grad foregått gruppevis og vært knyttet til hvordan skolen arbeider for å bedre elevenes lærings­

utbytte, hva som hemmer og fremmer arbeidet, og hva må til for å forbedre skolens systematiske og helhetlige arbeid med å fremme elevenes læringsutbytte. Ekspertgruppens deltakelse på dialog møtene med skolene har vært slik: Torbjørn Lund har deltatt på åtte dialogmøter, Sølvi Lillejord på syv, Svein­Erik Fjeld på seks, Lars Arild Myhr på fem, Ann Kristin Bolstad på fem og Lasse Skogvold Isaksen på ett. I samtlige dialogmøter har sekretariatet vært representert.

Dialogmøtene er gjennomført for å få flere perspekt-iver på ekspertgruppens tema fra deltakere med ulike posisjoner, ansvarsområder og perspektiver. Formålet med dialogmøtene med skolene har vært å få innsikt i hvordan deltakerne har jobbet med prosesser knyttet til vurdering og utvikling av kvalitet, og få deres vurderinger av hva som kan bidra til systematisk kvalitetsutvikling.

At prosessen ifølge mandatet skal være regional, har ekspertgruppen tolket som at gruppen skal besøke skoler i kommuner i ulike regioner. Ekspertgruppen har lagt til grunn at lokal kunnskap og eksisterende

praksis er et viktig utgangspunkt for å utvikle tiltak som fører til endringer og forbedringer, og har derfor undersøkt hva skoleeiere, skoleledere, lærere og elever sier at de gjør.

5.1.1 Utvalg av skoler til dialogmøter

Ekspertgruppen har gjennomført dialogmøter med åtte skoler. Skolene er valgt ut med utgangspunkt i at de hver for seg og samlet dekker perspektiver som er relevante for spørsmålene om hvordan skoler og skoleeiere bedre kan drive systematisk kvalitets­

utviklingsarbeid, hva som kjennetegner skoler som lykkes best i å løfte kvaliteten, og hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag over tid kan løfte kvaliteten. Utvelgelsen har tatt utgangspunkt i følgende indikatorer:

•

Skolebidragsindikatorene på 5.–7. trinn og 8.–10.

trinn, fordi disse tar hensyn til at elever har ulike faglige utgangspunkt. De gir dermed en indikasjon på elevenes relative progresjon. I utvelgelsen ble det benyttet resultater fra fem sammenslåtte årganger, fra 2014 + 2015 til 2018 + 2019, hvorav siste årgang er for de to skoleårene 2017–2018 og 2018–2019

•

Skolens resultater på nasjonale prøver eller eksamen

•

Utvalgte indekser i elevundersøkelsen, henholds­

vis «motivasjon», «mestring», «støtte fra lærerne»,

«vurdering for læring», «trivsel» og «mobbing på skolen»

Med utgangspunkt i kriteriene har ekspertgruppen delt skolene inn i fire profiler:

•

Profil 1: Skoler med stabilt høyt skolebidrag.

Skolen har skolebidrag over landsgjennomsnittet alle de fem årgangene, over middels resultater og skår på utvalgte indikatorer på elev undersøkelsen siste årgang, og andelen elever som opp lever mobbing, er ikke vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet.

•

Profil 2: Skoler med stabilt høyt skolebidrag og mange elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn.

Andelen foreldre med høyere utdanning er under nasjonalt nivå, og skolebidraget er over lands­

gjennomsnittet alle de fem årgangene. Skolen har over middels resultater og skår på utvalgte indikatorer på elevundersøkelsen siste årgang, og andelen elever som opplever mobbing på skolen er ikke vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet.

•

Profil 3: Skoler med jevn progresjon i skole­

bidraget. Skolen har hatt jevn årlig progresjon i skolebidraget i løpet av de fem årgangene og har over middels resultater og skår på utvalgte indikatorer på elevundersøkelsen siste årgang.

Andelen elever som opplever mobbing, er ikke vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet.

•

Profil 4: Skoler med stabilt lavt skolebidrag. Skolen har skolebidrag under lands gjennomsnittet alle de fem årgangene, under middels resultater og skår på utvalgte indikatorer på elev undersøkelsen siste årgang, og andelen elever som opplever mobbing på skolen, er høyere enn landsgjennomsnittet.

Til sammen ble åtte skoler valgt ut, to i hver profil.

Innen hver profil ble kriteriene brukt til å velge ut én skole basert på kriterier for 5.–7. trinn ved og én skole basert på kriterier for 8.–10. trinn. For å sikre at dialogen med lærerkollegiet favnet et profesjons­

fellesskap, ble det stilt krav om at skolen måtte ha minimum 100 elever per trinn basert på to sammen­

slåtte årganger.

Totalt 1430 av skolene har fått beregnet et skole­

bidrag på 5.–7. trinn for alle årgangene. Av disse oppfylte 18 skoler kriteriene for profil 1. Blant disse skolene ble skolen med høyest bidrag på tvers av alle årgangene og et tilstrekkelig antall elever valgt ut som representant for profil 1. I tillegg ble det blant disse funnet to skoler som ifølge SSB hadde mange elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn, og disse bla

valgt til å representere profil 2. Kun 8 skoler oppfylte kriteriene til profil 3, og den med høyest progresjon kombinert med tilstrekkelig antall elever ble valgt ut. Totalt 15 skoler oppfylte kriteriene til profil 4, og den med lavest bidrag på tvers av alle årgangene og tilstrekkelig antall elever ble valgt ut.

Tilsvarende fremgangsmåte ble brukt for å velge ut skoler blant de 779 skolene som har fått beregnet skolebidrag på 8.–10. trinn for alle årgangene. For ungdoms trinnet utgjorde skolene som tilfredsstilte kriteriene til profil 1, 3 og 4 henholdsvis 18, 6 og 17 skoler.

De utvalgte skolene er lokalisert i Agder, Vestland, Viken, Oslo, Trøndelag og Finnmark og Troms. Ut ­ valget av skoler har lagt føringer for hvilke skoleeiere ekspertgruppen har hatt dialog med.

5.1.2 Gjennomføringen av dialog møter ved skolene

Ekspertgruppen har planlagt og gjennomført dialog­

møtene ved skolene i tett dialog med skoleeierne og rektorene og tatt hensyn til de til enhver tid gjeldende covid-19-smittevernreglene:

•

Fem dialogmøter ble gjennomført som planlagt og i tråd med oppsettet for gjennomføring.

•

To dialogmøter ble gjennomført med et nedjustert antall deltakere. Ved ett av disse møtene var alle målgrupper representert, ved det andre var det ikke mulig å få skoleeiernivået representert.

•

Ett dialogmøte ble gjennomført digitalt via Zoom med alle aktørgrupper representert.

Hvert fysiske skolebesøk startet med at ekspert gruppen ble vist rundt i skolens bygninger og uteareal. Deretter fulgte en 45 minutters dialog med skolens ledelse, som oftest rektor og inspektør, med utgangspunkt i ekspertgruppens spørsmål. Ekspertgruppen gjennom­

førte så et 30–40 minutters langt dialogmøte med fire–seks elever som skolen på forhånd hadde valgt ut.

Dialogen med lærerne ble innledet med at ledel­

sen ønsket ekspertgruppen velkommen, og en kort presentasjon fra ekspertgruppen om kunnskaps­

grunnlaget, hensikten med og planen for organisering og gjennomføring av dialogmøtet, og spørsmålene som skulle være utgangspunktet for samtalene.

Lærerne ble inndelt i grupper med fire–seks per gruppe. Møtet ble gjennomført med tre samtaler i grupper, hver på 30 minutter, og en påfølgende oppsummeringer (10 minutter) i plenum. Ekspert­

gruppens medlemmer ledet prosessene i gruppene, oppsummerte gruppesamtalene og ba om eventuelle tillegg eller nyanseringer. Avslutningsvis deltok alle i en 15 minutter lang plenumssamtale hvor deltakerne ble bedt om å reflektere over dialogprosessen, sammen henger mellom tiltak, betingelser for å lykkes og hvilke utfordringer de har opplevd.

Siste post på skolebesøket var en 30–40 minutters samtale med skoleeier og skoleledelsen. Alle dialogene og plenumsoppsummeringene ble dokumentert gjennom skriftlige referater.

5.1.3 Tema i dialogmøtene med skolene

Skoleeierne ble spurt om hva det er viktig at de gjør i arbeid med kvalitetsutvikling, hvilke resultater de analyserer og bruker i arbeidet med å vurdere og utvikle kvalitet, hvilke aktiviteter de har satt i gang i skolene, hvordan de samarbeider med skolelederne, hva som hemmer og fremmer arbeidet, og forslag til forbedringer.

Skoleledelsen og lærerne fikk spørsmål om organi­

sering og ledelse, aktiviteter rektor har tatt initiativ til, hva de mener utvikling av kvalitet i skolen er, viktige grep som er tatt ved skolen, hvordan resul­

tater brukes, hvordan lærerne er involvert i arbeidet, samarbeid med aktører i og rundt skolen, foresattes involvering, hva som hemmer og fremmer arbeidet med kvalitetsutvikling.

Elevene fikk spørsmål om hva som er det fineste med skolen, hvordan de kan bidra til å gjøre skolen bedre, hva de er med på å bestemme, hvordan undervisningen kan bli bedre, hva de kan gjøre, og

hvem de kan spørre for å bli bedre i et fag og/eller løse en konflikt. De ble spurt om alle har venner på skolen, hva som gjør at de trives eller ikke trives, og hva de gjør hvis det er noe de ikke trives med.

5.1.4 Bearbeiding av referater fra den dialogbaserte prosessen

I kapittel 6 presenteres innholdet i dialogmøtene for hver av profilene. Innholdet er gjengitt tett opp mot referatene fra dialogmøtene, men bearbeidet i flere omganger, kortet ned og sammenstilt til sin nå ­ værende form. Bearbeidingen har foregått i fire trinn:

•

Trinn 1, grovreferat: Dette referatet ble ført i dialog­

møtene, med mål om i størst mulig grad ordrette nedtegnelser av dialogen med hver enkelt aktør­

gruppe ved hver skole.

•

Trinn 2, nedkortet referat: Grovreferatene fra hver enkelt skole ble ryddet og nedkortet ved at gjentakelser og unødvendige ord ble slettet og innholdet ryddet i samlekategorier.

•

Trinn 3, sammenstilte referater: De forkortede referatene fra de to skolene i hver profil ble gjennom gått og sammenstilt til en samlet tekst for profilen.

•

Trinn 4, komprimerte referater: Den sammenstilte teksten ble bearbeidet for å komprimere innholdet.

Ekspertgruppen har på dette trinnet gjort tolkninger og vurderinger av referatene fra dialogmøtene for å identifisere profilspesifikke kjennetegn.

Intensjonen med bearbeidingen har vært å få frem kjennetegn og særtrekk ved profilene og i størst mulig grad ivareta aktørenes egne formuleringer og ord for skolens praksis. De komprimerte referatene presenteres i kapittel 6, og brukes i analyse og vurdering i kapittel 7 og 8.

5.1.5 Begrensninger i arbeidet

Størstedelen av ekspertgruppens arbeid er gjennom­

ført i en pandemi. Det har forsinket arbeidet, og smitteverntiltak har medført noen nødvendige ned­

skaleringer av antall deltakere på skolebesøkene.

Flere dialogmøter har vært gjennomført helt eller del­

vis digitalt, og selv om det digitale formatet har store fordeler, virker det også noe begrensende på naturlig, fysisk dialog. Åtte skoler kan virke som et lite antall, men skolene er valgt ut etter en nitid prosess, fordi de har noen spesielle historier å fortelle. Skolenes historier har gjort det mulig for ekspertgruppen å svare på mandat og oppdrag.

Ekspertgruppen mener ikke at rapporten gir et representativt bilde av situasjonen i de åtte kom­

munene og skolene eller «hele sannheten» om dem eller om «skolen». Selv om dialogmøtene har foregått fra nord til sør og øst til vest i landet, har ekspert gruppen møtt et begrenset antall skoleeiere, skoleledere, lærere og elever. På grunn av utvalgs­

prosedyrene ble det ikke gjennomført noen dialog­

møter i skoler i små kommuner.

Dialogmøtene har heller ikke vært gjennomført helt likt. Hensikten med dialogmøtene har vært å få dypere innsikt i komplekse forhold rundt arbeid med kvalitets utvikling og å avdekke forhold som kan stå i veien for godt arbeid med kvalitetsutvikling. Derfor er referatene fra dialogmøtene analysert for å finne mønstre og tendenser i skoleeiernes, skole ledernes, lærernes og elevenes kunnskap om arbeid med kvalitets utvikling som mandatet etterspør.

Takket være mandatet og skolebesøkene har ekspert­

gruppen fått lov til å gjøre et komparativt dypdykk i viktige spørsmål om vurdering og utvikling av kvalitet i skolen. Det er kanskje første gang et slikt prosjekt er gjennomført i norsk skole.

In document En skole for vår tid (sider 59-64)