Hudplager blant yrkesaktive er om lag like utbredt i dag som for 10 år siden, og i 2016 var andelen med plager 12 prosent, noe som tilsvarer 310 000 yrkesaktive. Samtidig har det vært en moderat nedgang i arbeidsrelaterte hudplager (fra 4 til 2,6 %), noe som tilsvarer om lag 67 000 yrkesaktive i 2016. Tall fra NAV viser at det var i overkant av 10 000 legemeldte sykefraværstilfeller på 17 dager eller mer med huddiagnoser i 2016.
Huden er kroppens største organ og vår kontaktflate mot omgivelsene. Hudplager og hudsykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen eller forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet. Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem. Den vanligste lokalisasjonen er på hender, håndledd og
underarmer, men hudplager kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen [186].
Arbeidsrelaterte hudsykdommer er blant de hyppigste og mest kostbare
arbeidsbetingede sykdommene i hele Europa, og EU-kommisjonen har nylig slått fast at manglende forebygging av arbeidsrelaterte hudsykdommer er et
samfunnsmessig problem som må prioriteres. I Norge har arbeidsrelaterte hudlidelser i mange år vært underrapportert [249]. Forekomsten av og årsakene til arbeidsrelaterte hudsykdommer i Norge er fortsatt lite studert, men det har vært en positiv utvikling i forskningsaktiviteten de siste årene. I et
doktorgradsarbeid fra STAMI i 2016 inngikk studier som viste at
yrkeseksponering bidrar både til hudplager og til langtidssykefravær [187, 188].
Det ble funnet at hudkontakt med vann, rengjøringsmidler, olje, skjærevæsker og tørr luft på jobb er viktige risikofaktorer for hudplager blant norske yrkesaktive, og om lag 16 prosent av plagene kan tilskrives slik eksponering på jobb [187].
Videre ble det vist at hudkontakt med rengjøringsmidler og avfall var viktige risikofaktorer for langtidssykefravær blant menn, og hudkontakt med vann var en viktig risikofaktor for tilsvarende blant kvinner. For å forebygge hudplager er det nødvendig med flere epidemiologiske studier på populasjonsnivå og blant utvalgte yrkesgrupper [249].
I en studie fra Nord-Trøndelag [250] fant man at 11 prosent av
studiepopulasjonen (20 år eller eldre) en eller annen gang i løpet av livet hadde hatt håndeksem, og 4,8 prosent hadde en eller annen gang hatt et arbeidsrelatert håndeksem [250]. Arbeidsrelatert håndeksem var assosiert med arbeid i helse- og sosialsektoren og med rengjøringsarbeid blant kvinner og med arbeid i landbruk og industrielle yrker blant menn. Rengjøringsmidler og andre kjemikalier var den faktoren som i størst grad forverret håndeksemet.
Irritativt (toksisk) kontakteksem oppstår etter gjentatt og lengre tids påvirkning av hudirriterende stoffer som vann, såpe, sjampo, vaske- og blekemidler, løsemidler, sement, smøreoljer, syrer og alkaliske stoffer og tørr luft. Hudens beskyttelsesbarriere blir skadet, og huden blir betent, irritert, rød og sprukken og lettere mottakelig for ytre påvirkning
Allergisk kontakteksem forårsakes av allergifremkallende kjemiske stoffer (allergener) som nikkel, krom, epoksy, lateks, kosmetikk, fargestoffer, gummi, planter, metakrylater, lanolin alkohol samt ulike konserveringsmidler.
Allergenene trenger gjennom huden og påvirker forsvarssystemet. Rødhet, hevelse, små knuter og blemmer er vanlige, ofte ledsaget av en intens kløe.
Urtikaria eller elveblest er et kløende utslett som kan skyldes kontakt med histaminholdige matvarer (fisk, skalldyr, egg, bær, rå poteter, frukt og
grønnsaker), kjemiske tilsetningsstoffer, ulike fysiske påvirkninger som varme, kulde, trykk og friksjon mot hud og stress. Utslettet består av
hevelser/blemmer av ulik form som kommer ganske raskt (minutter/timer), og som oftest forsvinner innen et døgn etter at eksponeringen opphører.
Utredning av arbeidsrelatert kontakteksem er tid- og ressurskrevende. Det er ofte nødvendig med samarbeid mellom hudlege, arbeidsmedisiner,
bedrifts-helsetjeneste og fastlege for å kunne avdekke det irriterende og/eller
allergifremkallende stoffet som helt eller delvis er årsak til sykdommen. Tidlig diagnose og behandling er essensielt for å unngå et kronisk forløp av
arbeidsrelatert håndeksem [189]. En studie fra Nord-Norge med en oppfølgingstid fra 10 til 15 år viser at profesjonelle råd om hudpleie samt intervensjon rettet mot å redusere hudeksponeringer på arbeidsplassen bidrar til å holde pasienter med arbeidsrelatert håndeksem i arbeid [251].
Eksem, hudkløe og utslett
Om lag 12 prosent av alle yrkesaktive oppgir i 2016 at de er litt plaget eller mer av eksem, hudkløe eller utslett, noe som tilsvarer om lag 310 000 yrkesaktive. Blant disse oppgir om lag én av fem at plagene helt eller delvis skyldes jobben (67 000).
Yrkesgruppene som i størst grad rapporterer hudplager totalt, er førskolelærere, profesjonelle kunstnere, frisører/kosmetologer, mekanikere og servitøryrker. Se lyseblå søyler i
FIG 4.22. Ser vi på yrkesgrupper som oppgir at hudplagene helt eller delvis skyldes jobben (mørkeblå søyler), er det servitøryrker, mekaniker, presisjonshåndverker, kokk/kjøkkenassistent og sykepleier som topper listen. Ser vi på hudplager i ulike næringer, er det dem som jobber i overnatting/servering, jord-/skogbruk/fiske, helse- og sosialtjenester, bilverksteder/motorvognhandel og arbeidskraftutleie inkl.
rengjøringsvirksomhet, som har høyest forekomst av arbeidsrelaterte hudplager (4–
7 %). FIG 4.21 viser trenden i forekomst av selvrapporterte hudplager i perioden 2000–2016. Andelen yrkesaktive som rapporterer hudplager har vært på et relativt stabilt nivå i denne perioden. Imidlertid ser vi en moderat nedgang i andelen som tilskriver plagene eksponering på jobb.
FIG 4.21 Prosentandel av alle yrkesaktive som rapporterer eksem, kløe eller utslett siste måned (totalt og arbeidsrelatert) i perioden 2000–2016
FIG 4.22 Prosentandel som oppgir å ha vært litt plaget eller mer av hudplager siste måned, etter yrke
Ser vi på utdanningsnivå er forekomsten av hudplager totalt relativt lik for alle utdanningskategorier (TAB 4.6). I kategorien videregående 1–2 år finner vi blant andre dem som har tatt videregående yrkesutdanning kombinert med videre opplæring som lærling i bedrift. I denne utdanningskategorien rapporterer menn mer hudplager enn kvinner, både totalt og arbeidsrelatert. En forklaring på denne forskjellen kan være at menn er mer eksponert for hudirriterende stoffer på jobben. FIG 3.42 og FIG 3.43, som viser hudkontakt med avfettings- og/eller løsemidler og hudkontakt med olje, smøremidler eller skjærevæsker, illustrerer dette. Vi ser at yrkesgrupper som mekaniker, metallarbeider, anleggsarbeider, byggearbeider og operatør i industri, der menn er i flertall, er blant dem som er mest eksponert for slik hudkontakt.
I utdanningskategorien videregående 3 år eller mer rapporterer kvinner dobbelt så mye arbeidsrelaterte plager som menn.
VEDLEGG TAB 10 viser hudplager etter utdanningsnivå for begge kjønn samlet og etter kjønn og alder. Vi ser at kvinner i litt større grad enn menn oppgir
hudplager, både når det gjelder plager totalt og arbeidsrelaterte hudplager. Blant de yngre kvinnene (<35 år) er forekomsten noe høyere sammenliknet med øvrige kvinner og med menn, både for plager totalt og arbeidsrelaterte plager. Dette kan ha sammenheng med at yngre kvinner i større grad enn øvrige er i jobber som gir
mer eksponering for hudirriterende stoffer, som for eksempel i helsesektoren. .
TAB 4.6 Prosentandel som oppgir å være litt plaget eller mer av hudplager, etter kjønn og utdanningsnivå
HUDPLAGER
TOTALT ARBEIDSREL.
KVINNER
Grunnskole 14 2,9
Videregående, 1–2 år 13 2,4
Videregående, 3 år eller mer 13 4,2
Universitet/høyskole, 1–4 år 14 2,7
Universitet/høyskole, 5 år eller mer 12 1,8
Gjennomsnitt 14 3,0
MENN
Grunnskole 11 3,2
Videregående, 1–2 år 15 4,7
Videregående, 3 år eller mer 11 2,0
Universitet/høyskole, 1–4 år 11 1,5
Universitet/høyskole, 5 år eller mer 11 2,1
Gjennomsnitt 11 2,3
Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU 2016)
Hudsykdom behandlet i spesialisthelsetjenesten
Det kroniske forløpet av arbeidsrelaterte hudsykdommer, som i hovedsak utgjøres av irritativt og allergisk kontakteksem på hendene, kan føre til uheldige
samfunnsøkonomiske konsekvenser i form av krevende medisinske utredninger, langtidssykefravær, uførhet og/eller omskolering.
Basert på data fra NPR ble i overkant av én per 1000 (1,4 ‰) av de yrkesaktive i aldersgruppen 37–46 år (i 2013) utredet og behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012–2014, se FIG 4.23. Yrkene som oftest ble behandlet, var frisører (0,9 %), kokker/kjøkkenassistenter (0,4 %) lege- og tannlegesekretærer, servicepersonell (hotell/restaurant), renholdere og vei-/anleggs-/stein-/murarbeidere (alle 0,3 %). Frisører ble også oftest utredet og behandlet i perioden 2008–2010, men andelen har bortimot doblet seg i denne gruppen (i 2008–2010 var den 0,5 %).
FIG 4.23 Prosentandel yrkesaktive i alderen 37–46 år (i 2013) behandlet for kontakt-eksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012–2014, etter yrker med høyest andel
Legemeldt sykefravær med huddiagnoser
Ser vi på forekomsten av legemeldte tilfeller av sykefravær på én dag eller mer med huddiagnoser i 2016, ligger gjennomsnittet for alle arbeidstakere på 15 ‰ (FIG 4.24). Dette tilsvarer om lag 35 000 sykefraværstilfeller. Gruppen operatør
næringsmidler har flest tilfeller (30 ‰), fulgt av metallarbeider (29 ‰), mekaniker og tømrer (begge 28 ‰). Ser vi kun på allergisk kontakteksem (ICPC S88), er forekomsten av legemeldte sykefraværstilfeller på én dag eller mer 5 ‰, som tilsvarer om lag 1200 fraværstilfeller. Frisører har høyest forekomst (7 ‰), fulgt av kokk/kjøkkenassistent (1,5 ‰) og renholder (1,1 ‰). Både for korttidsfravær (1–
16 dager) og for lengre fravær (17 dager eller mer) er det disse gruppene som har høyest forekomst, og alle er eksponert for hudirriterende stoffer på jobb. Frisører har stor avgang i yngre år, blant annet som følge av hudproblemer [252].
Ser vi på oppbrukte sykepengerettigheter med slik diagnose (figur ikke vist), er gjennomsnittsandelen 0,2 ‰. Frisører/kosmetologer har størst andel (0,7 ‰).
Bygge- og anleggsarbeidere, tømrere, metallarbeidere, kokker/kjøkkenassistenter, saksbehandlere og lager-/transportmedarbeidere har alle 0,3 ‰.
FIG 4.24 Legemeldte sykefravær, en dag eller mer, grunnet huddiagnoser per 1000 arbeidstakere i 2016, etter yrker med høyest andel