Synes du innvandring i hovedsak er bra eller dårlig for Norge? Bør vi ta imot flere eller færre enn i dag? Er innvandringen en trussel mot norske verdier? Mot velferdstaten?
I dette kapittelet kartlegger vi hvordan befolkningen stiller seg til slike spørsmål om innvandring.
Noen spørsmål har blitt stilt i alle åtte utgavene av Integreringsbarometeret, fra 2005 til inne-værende versjon (2017). I disse tilfellene viser vi hvordan holdningene har utviklet seg over tid.
Vi undersøker også i hvilken grad meningene varierer med personlige egenskaper (for eksempel kjønn, alder, utdanning, bosted og partipreferanser), og skjelner mellom holdninger til arbeids-innvandrere, asylsøkere og familiearbeids-innvandrere, og bekymringer knyttet til ulike konsekvenser av innvandring. Til slutt drøfter vi mer grundig hvilken rolle personlig økonomi og utdanning har og vurderer om frykten for innvandrerne tar jobbene til lavt utdannede er bakgrunnen for deres skepsis mot innvandrere.
Innvandringsvolum
En mye brukt innfallsvinkel til å måle befolkningers holdninger til innvandring er å spørre om hvor mange innvandrere som bør tas imot, om noen i det hele tatt.
En måte å få frem befolkningens holdninger til innvandringsvolum på er å be dem ta stilling til påstanden: «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge».
I årets barometer er det rekordlav oppslutning om denne påstanden, som vist i figur 1. Knapt to av fem synes påstanden passer helt eller ganske godt. Det er særlig andelen som er helt avvisende («Passer ikke i det hele tatt») som har gått vesentlig opp siden forrige undersøkelse i 2013. Merk imidlertid at det aldri har gått lengre tid mellom utgavene enn i inneværende runde. Fire år har gått siden forrige Integreringsbarometer, sammenlignet med en avstand på ett eller to år i alle andre runder siden 2005.
Figur 2. Holdning til innvandringsvolum 2005–2017, prosent. N = 3013 (2017)
Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere i Norge
Godt over halvparten av befolkningen i 2017 ser med andre ord ut til å ville slippe inn noe(n) flere innvandrere til Norge. Men hvor mange?
Det å bruke påstanden om at «Vi bør ikke slippe inn flere innvandrere til Norge», er ikke et helt presist mål. En av grunnene til det er at «flere» ikke er entydig i denne sammenhengen. (Flere enn i fjor? Flere enn det som er vanlig eller gjennomsnittlig? Ingen flere i det hele tatt?) I tillegg er ikke påstanden egnet til å fange opp variasjon i hvor mange innvandrere folk oppfatter som passe.
Imidler tid foreligger det en lang tidsserie, og denne er uansett interessant hvis man forutsetter at fortolkningen av spørsmålet ikke har endret seg over tid.
I årets barometer spør vi i tillegg: «Synes du Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag?» Resultatet illustrerer at spørsmålstilling kan ha stor innvirkning på hvilket inntrykk som skapes av befolkningens holdninger til innvandringsvolum.
Figur 3. Holdning til innvandringsvolum i 2017, prosent. N = 2931
20 21
28 22
9
Betydelig færre Noen færre Verken flere eller færre Noen flere Betydelig flere
Synes du Norge burde ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag?
Figur 3 viser svarfordelingen på dette spørsmålet. Tre av ti synes Norge bør ta imot «betydelig»
eller «noen» flere innvandrere enn i dag. Snaut tre av ti svarer «verken flere eller færre». Fire av ti mener vi bør ta imot «noen» eller «betydelig» færre innvandre.
Kvinner er noe mer positive til å ta imot innvandrere enn menn. Den mest slående kjønnsfor-skjellen finner vi når det gjelder andelen som vil at Norge skal ta imot betydelig færre innvandrere.
Mens 23 prosent av mennene ønsket betydelig færre innvandrere, var den tilsvarende andelen blant kvinner 16 prosent. Det var med andre ord 7 prosentpoeng flere av mennene (23 prosent) som ønsket betydelig færre enn av kvinnene (16 prosent).
Innvandringstyper
Hvis vi går tilbake til å se på hele befolkningen, var det altså fire av ti som mente at Norge bør slippe inn færre innvandrere enn i dag. Men hvordan oppfatter folk ordet «innvandrere» når de
I figur 4 skiller vi mellom tre innvandringskategorier som har vært vesentlige i norsk innvandrings-politikk og i det offentlige ordskiftet. Disse er: arbeidsinnvandrere, asylsøkere og
familie-medlemmer av innvandrere som allerede bor i Norge.
Vi ser i figur 4 at én av fire ønsker noen eller betydelig flere arbeidsinnvandrere, mot en tredjedel som ønsker flere asylsøkere eller familiemedlemmer. Fordelingen på midtkategorien «verken–
eller» antyder at befolkningen stiller seg mer likegyldig til arbeidsinnvandrere enn til familie
medlemmer av allerede bosatte innvandrere, og minst likegyldige til asylsøkere. Trass i at like mange ønsker færre innvandrere av alle tre typer (drøyt 40 prosent), svarer folk i større grad «betydelig færre» når det gjelder asylsøkere og familiemedlemmer enn når det gjelder arbeids
innvandrere.
Figur 4. Holdning til innvandringsvolum for tre typer innvandrere i 2017, prosent.
N = 2869 / 2915 / 2842
Synes du Norge bør ta imot flere eller færre ...
arbeidsinnvandrere?
Figur 5 viser hvordan menn og kvinner svarer på disse spørsmålene. Når befolkningen er mer positiv til å ta imot flere asylsøkere og familieinnvandrere, skyldes det i størst grad at kvinner er mer positive til disse innvandringstypene, særlig asylsøkere. Mens 30 prosent av mennene ønsker noen eller betydelig flere asylsøkere, er tilsvarende tall for kvinner 10 prosentpoeng høyere (40 prosent). Som i det generelle spørsmålet i figur 3 svarer kvinner oftere nøytralt enn menn for alle tre kategorier. Men den største kjønnsforskjellen finner vi blant dem som ønsker betydelig færre asylsøkere og familieinnvandrere. Det er menns restriktive holdning når det gjelder disse inn-vandringstypene som gjør at befolkningen totalt sett fremstår som mer polarisert når det gjelder disse innvandringstypene, enn i synet på arbeidsinnvandrere.
Figur 5. Menn og kvinners holdning til innvandringsvolum i 2017, prosent.
N = 2869 / 2915 / 2842
Synes du Norge bør ta imot flere eller færre ...
Menn Kvinner
En annen måte å undersøke polarisering på i synet på ulike innvandringstyper er å se holdningene i forhold til respondentenes partipreferanser. I figur 6 er den nøytrale kategorien tatt ut, så søylene over midtstreken viser andelen som ønsker («betydelig» eller «noen») flere innvandrere, og søylene under midtstreken viser andelen som ønsker («betydelig» eller «noen») færre innvandrere. Et viktig funn fra denne fremtillingen er at partipreferanser betyr mindre for holdningen til arbeidsinnvan-drere enn til de andre innvandrergruppene Dette kommer frem blant annet ved at det er flere som svarer nøytralt eller negativt på spørsmålet om arbeidsinnvandrere blant partiene på venstresiden. I tillegg er det en relativt høy andel innvandringsliberale i Venstre og KrF som stiller seg positive til asylsøkere og familieinnvandrere (se figur 6).
Figur 6. Holdning til innvandringsvolum og partipreferanser i 2017, prosent. N = 1770
SV MDG Rødt Venstre Ap Krf Sp Høyre Frp
Flere
Færre
arbeidsinnvandrere?
SV MDG Rødt Venstre Ap Krf Sp Høyre Frp
Flere
Færre
asylsøkere?
SV MDG Rødt Venstre Ap Krf Sp Høyre Frp
Flere
Færre
familiemedlemmer av innvandrere som allerede bor i Norge?
Synes du Norge bør ta imot flere eller færre ...
35 43 29 39 26 25 18 21 8
24 23 35 22 38 34 51 45 75
75 67 75 51 46 55 30 16 2
7 18 10 21 28 18 41 56 86
11 19 11 25 31 25 39 60 85
61 55 62 31 36 45 30 13 4
Denne relative forskjellen i holdninger til de ulike typene innvandring er fremhevet i figur 7, der ønsket om flere eller færre arbeidsinnvandrere og asylsøkere sees i sammenheng med folk med ulike partipreferanser (gjennomsnitt). Høyre- og FrP-velgere, som ligger over diagonalen, er mer positive til arbeidsinnvandrere enn til asylsøkere (men mest negative til begge), og omvendt for resten, som ligger under diagonalen. SV, Rødt og Krf skiller seg ut ved å ligge lenger ned fra diagonalen og er altså relativt sett vesentlig mer positive til flere asylsøkere enn arbeids innvandrere.
Figur 7. Partipreferanser og holdning til asylsøkere og arbeidsinnvandrere, 2017. N = 2407
MDG SV Ap KrF Rødt Høyre Sp
FrP
Flere Arbeidsinnvandrere
Færre Flere
Asylsøkere
Venstre
I årets integreringsbarometer ser vi en endring i befolkningens syn på innvandringens bidrag til økonomien (figur 8). En lavere andel enn tidligere mener at «innvandring er positivt for norsk økonomi».
Figur 8. Trend i holdningene til innvandringens betydning for norsk økonomi og arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. 2006–2017. Andel som sier «passer helt» eller
«passer ganske godt». Prosent. N = 3008 / 2991 (2017)
60 70 80 90
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
Da det samme spørsmålet ble stilt i 2013, var det 60 prosent som mente et slikt utsagn passet «helt»
eller «ganske godt». I 2017 var det samme tallet 40. Dette er et betydelig fall.6
Hvorfor er det færre i Norge som mener innvandring er bra for norsk økonomi? Det er flere faktorer som kan tenkes å bidra til denne nedgangen. I de fire årene som har gått siden spørsmålet ble stilt sist, har det skjedd mye, både med innvandringen og med norsk økonomi. Som vi nevnte i innled-ningskapittelet, dominerte asylankomstene i 2015 den norske offentlige debatten. Etter nedturen i norsk økonomi som en følge av oljeprisfallet i 2014 har også arbeidsledigheten vært høyere. Til sammen kan dette ha påvirket befolkningens syn på innvandringens bidrag til økonomien.
Dette reflekteres også i synet på arbeidsinnvandrere fra ØstEuropa (se figur 8). Det er en høyere andel som mener disse arbeidsfolkene gjør en nyttig innsats, enn som mener at innvandring gene-relt er positivt for norsk økonomi. Likevel ser vi et fall i andelen som mener at disse arbeidsinnvan-drerne gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv (fra 80 til 68 prosent som mener utsagnet passer
«helt» eller «ganske godt»).
I kapittel 6 vil vi se nærmere på sammenhengen i synet på arbeidsinnvandrere, asylsøkere og fami-lieinnvandrere. Der ser vi i detalj på hvordan holdningen til den ene gruppen samsvarer med hold-ningene til de to andre. Er det for eksempel de samme personene som er positive til den ene gruppen, som er det til de andre?
I denne runden av Integreringsbarometeret spør vi om holdningene til både asylsøkere og til flykt-ninger. Vi antok at det var en viktig forskjell på hvordan befolkningen oppfatter de to gruppene.
Igjen ønsket vi å nyansere holdningene til innvandring og skille mellom synet på ulike under-grupper. Hva folk i Norge forbinder med betegnelsene «asylsøkere» og «flyktninger» kan vi ikke fastslå ut fra vår undersøkelse. Det kan hende at mange vil ha en relativt presis forståelse av begre-pene. Disse kan se asylsøkere som personer som selv kommer seg til Norge og fremmer en søknad om asyl, mens flyktninger enten er klarert av FN for bosetting i Norge eller har fått denne statusen av norske myndigheter etter først å ha søkt om asyl.
Men det kan også hende at mange har en uklar oppfatning av hvem som dekkes av de to betegnel-sene og i stedet svarer ut fra en følelse av at «asylsøkere» bærer med seg mindre legitimitet enn
«flyktninger».
6 Det er viktig å minne om at det er fire år siden siste måling. Fallet i trendkurvene kan fremstå som dramatiske. Likevel kan de ha gått gradvis ned gjennom de fire årene eller ha beveget seg på annet vis i denne perioden.
Figur 9. Holdninger til flyktninger, etablering av mottak og bosetting. 2008–2017. Andel som sier «passer helt» eller «passer ganske godt». Prosent. N = 2969 / 3003 / 3008 (2017)
0
I figur 3 (flere eller færre asylsøkere) så vi at det var en svak overvekt i befolkningen som ønsket færre asylsøkere. Hvis vi i stedet spør om «Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse» (figur 9), så endrer dette bildet seg. Over 60 prosent av befolkningen mener vi bør ta imot flere i denne kategorien.
Det er verdt å merke seg at dette kanskje er den mest positive måten man kan stille spørsmålet om synet på omfanget av innvandring på. Her er det både snakk om «flyktninger», det vil si personer som har måttet flykte, og «som har behov for beskyttelse». I spørsmålet ligger det med andre ord en dobbel bekreftelse på legitimiteten til denne gruppen.
Likevel er det interessant å se forskjellen mellom holdningene til asylsøkere (flere eller færre, figur 3) og disse flyktningene. Mens 35 prosent mente Norge burde ta imot flere asylsøkere
(«noe» eller «betydelig» flere), uttrykte hele 62 prosent at påstanden om at «Norge bør ta imot flere flyktninger som har behov for beskyttelse» passet («helt» eller «ganske godt»). Denne forskjellen kan selvsagt også forstås som at det er en bred oppslutning om å ta imot flyktninger med behov for beskyttelse, mens det er større skepsis til asylsøkere som i varierende grad vil trenge beskyttelse fra
Men samtidig kom det, som vi har sett, rekordfå asylsøkere i 2017. Kanskje er det dette som gjen-speiles i tallene. For befolkningen var også positive til utsagnet om at «det ble etablert et asyl-mottak i området der jeg bor» og «min kommune bør bosette flere flyktninger», og flere var posi-tive enn ved tidligere målinger (figur 9).
De positive holdningene til asylmottak er kanskje spesielt interessant. Årsaken kan igjen finnes i de høye ankomstene i 2015. Under og etter de hektiske månedene om høsten det året ble det opprettet en lang rekke mottak rundt om i landet. Kommunene ble oppfordret til dugnad.7 Utsiktene til frem-tidige ankomster var uklare. Det ble antydet at det kunne komme like mange eller flere asylsøkere i 2016 og i årene fremover. Resultatet var at mange kommuner bidro til å etablere mottak, klargjorde helsetjeneste og integreringsprogrammer dimensjonert for høye ankomsttall. Men så falt altså tallene dramatisk. I 2016 og 2017 kom det bare en tidel i forhold til ankomstene i toppåret 2015.
Mottak ble stående tomme, og den kommunale beredskapen måtte bygges ned mange steder. Imens ble fordelene med mottaksdriften fremhevet i media. Mottak ga arbeidsplasser og økt aktivitet i lokalmiljø rundt om i landet. Denne erfaringen kan ha bidratt til befolkningens positive innstilling til etablering av mottak, som vi ser i figur 9.
Det kan være nyttig å vite hvordan folk stiller seg til det nåværende nivået av innvandring, kanskje særlig for myndighetene og politiske interessegrupper. Slik sett gir resultatene som er presentert på de siste sidene, ny og relevant informasjon om befolkningens meninger om det nåværende volumet av innvandring. Men hvor riktig er egentlig deres oppfatninger om det sistnevnte? Flere studier viser at folk ofte tar feil om størrelsen på minoritetsgrupper, og at slike feiloppfatninger henger sammen med negative holdninger til gruppene (Sides og Citrin 2007, Markaki og Longhi 2013).
Det vil derfor være viktig å også stille spørsmål som ikke forstyrres av informantenes oppfatninger om volumet på innvandringen. Dette gjør vi i Integreringsbarometeret 2018. Her spør vi om hvilke holdninger folk mer generelt har til innvandring – vi spør om de mener innvandringen er bra eller dårlig for Norge.
7 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/12goQ/rekordbosetting-av-flyktninger-i-aar