H YPOTESETESTING FOR DE INDIREKTE SAMMENHENGENE

I tillegg til de direkte relasjonene som er testet over, må jeg også testet for de indirekte

sammenhengene mine. Indirekte sammenhenger er hvor assosiasjonene involverer en rekke av relasjoner med minst en medierende sammenheng involvert (Hair, 2019, s. 745). Disse

indirekte sammenhengene omhandler hypotesene H10-H13. Fra et teoretisk perspektiv er den vanligste bruken av mediator å forklare hvorfor det eksisterer et forhold mellom relasjoner (Hair, 2019, s. 745). Medieringsanalysene skal forklare sammenhengene, ved en tredje variabel, mellom den avhengige og uavhengige variabelen. I en slik analyse, vil den

uavhengige variabelen påvirke mediatoren, som igjen vil påvirke den avhengige variabelen.

Mediatoren virker som en forklaring av forholdet mellom den avhengige- og uavhengige variabelen (Hair, 2019, s. 727). Den modererende effekt, er effekten av en tredje variabel som endrer forholdet mellom to relaterte variabler. Det vil si at forholdet mellom to variabler endres basert på nivået eller mengden til en mediator. For eksempel hvis et forhold endres betydelig når det måles for menn versus kvinner, så modererer kjønn forholdet (Hair, 2019, s.

728). Som nevnt i hypotesetesting-kapitelet bruker jeg tilleggsprogrammet PROCESS i SPSS for å teste relasjonene med en tredje variabel.

Mediatorene i mine analyser vil være lederstøtte, behov og RAI. Lederstøtte og RAI er i likhet med regresjonsanalysene over, gjennomsnittssentrerte. Ved denne metoden å teste

sammenhenger mellom relasjonene, er signifikans avgjort når null ikke er inkludert i konfidensintervallet på 95%. Når null ikke er inkludert kan man konkludere med at den indirekte sammenhengen er betydelig forskjellig fra null på p<.05 (Tohalet test) (Preacher &

Hayes, 2004). Ettersom jeg fant at RAI forklares mest som autonom motivasjon, er det også naturlig å tenke seg til dette vil være gjeldende i medieringsanalysene også.

5.5.3.1 Medieringsanalyse 1

I den første analysen ser jeg på relajsonen mellom hjemmekontorvariablene, lederstøtte og behov. Her kjøres det flere analyser ettersom hjemmekontorvariabelene inneholder to ulike variabler, og behov inneholder tre dimensjoner. Her kommer hjemmekontorvariablene til å være den uavhengige variabelen, lederstøtte er mediator, mens de avhengige variabelen er behovsdimensjonene. Resultatene presenteres i tabell 31.

Tabell 31: Medieringsanalyse 1 Hypotese Uavhengig

variabel Mediator Avhengig

variabel Indirekte

effekt Konfidensintervall

(95%) R2 Beslutning

H10 Hjemmekontor

sist uke Lederstøtte Behov for

autonomi .0292 .0011 / .0662 12,20%*** Støttet

lengde Lederstøtte Behov for

tilhørighet .0246 -.0167 / .0672 15,21*** Ikke støttet

H10 Hjemmekontor

sist uke Lederstøtte Behov for

kompetanse .0059 -.0013 / .0208 1,38% Ikke støttet

Man ser at lederstøtte forklarer forholdet mellom hjemmekontor sist uke og behov for autonomi med en indirekte effekt på .0292, og at forklaringskraften på modellen er 12,20%

med p<.001. Dette tyder på at funnet ikke er tilfeldige. Videre viser konfidensintervallet at begge er positive og at de ikke krysser null. Dette betyr at den indirekte sammenhengen er signifikant. Videre finner jeg også at lederstøtte forklarer forholdet mellom hjemmekontor sist uke og behov for tilhørighet med en indirekte effekt på .0314 og at den indirekte

så vidt er signifikant (.0002 / .0679). Videre er forklaringskraften 15,15% med p<.001. I regresjonsanalyse 5 fant jeg også støtte for at det var en sammenheng mellom lederstøtte og hjemmekontor sist uke, men ikke for hjemmekontor lengde, noe som kan forklare hvorfor lederstøtte ikke forklarer sammenhengen mellom hjemmekontor lengde og behov. Jeg ser også ut ifra analysen over at forklaringskraften er signifikant for fire av seks analyser, selvom to av disse ikke påviser en signifikant sammenheng med lederstøtte som mediator.

Resultatene viser at to av seks sammenhenger er signifikante når lederstøtte opererer som mediator, og H10 sees på som delvis støttet.

5.5.3.2 Medieringsanalyse 2

Den neste analysen tester sammenhengene mellom lederstøtte, behov og RAI. Lederstøtte opererer denne gangen som uavhengig variabel, behov opererer som mediator og RAI som avhengig variabel. På grunn av at behov er delt inn i tre dimensjoner kjører jeg tre ulike analyser og samler funnene i tabell 32. Videre er lederstøtte og RAI gjennomsnittssentrert.

Tabell 32: Medieringsanalyse 2 Hypotese Uavhengig

variabel Mediator Avhengig

variabel Indirekte

effekt Konfidensintervall

(95%) R2 Støttet /

ikke støttet H11 Lederstøtte Behov for

autonomi

Jeg finner at behov for autonomi er den eneste behovsdimensjonen som forklarer forholdet mellom lederstøtte og den relative autonome indeksen med en indirekte effekt på .6754 og at forklaringskraften for sammenhengen er 35,82% med p<.001. Den indirekte sammenhengen er signifikant og ikke tilfeldig. Videre ser jeg av resultatene over, der behov for tilhørighet og behov for kompetanse er mediatorer er forklaringskraften til modellen likevel signifikant, selvom den indirekte sammenhengen mellom variablene ikke er det. Dette kan forklares ved at det er deler av relasjonen som blir forklart, men at en av variablene ødelegger. Jeg fant blant annet i regresjonsanalyse 6 at det forelå en signifikant sammenheng mellom behov for autonomi og tilhørighet og lederstøtte, og som kan være med på å forklare den signifikante forklaringskraften. Dette ser man også i analysen gjort i PROCESS macroen. For behov for kompetanse fant jeg derimot i regresjonsanalyse 6 at det ikke forelå noen signifikant

sammenheng og at det var jobblengde som forklarte sammenhengen med behov for kompetanse. Behov for kompetanse hadde derimot en signifikant sammenheng med RAI i regresjonsanalyse 7, som kan forklare den signifikante forklaringskraften i tabell 32.

Når jeg derimot bytter ut RAI med autonom motivasjon for å se hvilken ende av RAI man befinner seg på, for behov for autonomi, finner jeg at forklaringskraften øker til 44,36% med p<.001. Videre at den indirekte effekten er .1221, og er signifikant med

konfidensiellintervallet 95% (.0374 / .2068). For behov for tilhørighet øker forklaringskraften til 17,62% med p<.001, og med indirekte effekt på .0762. Videre er også denne

sammenhengen signifikant med konfidensiellintervallet 95% (.0358 / .1225). Til slutt ser jeg at for behov for kompetanse er forklaringskraften nå 18,91% med p<.001, og får en indirekte effekt på .0237. Denne sammenhengen er derimot ikke signifikant. Det vil si at for forholdet mellom autonom motivasjon og lederstøtte er det behov for autonomi og behov for tilhørighet som forklarer sammenhengen. Behov for kompetanse forklarer ikke dette forholdet. H11 anses som delvis støttet.

5.5.3.3 Medieringsanalyse 3

Den tredje medieringsanalysen omhandler forholdet mellom RAI, behov og jobbengasjement.

RAI opererer som mediator, behov som uavhengig variabel og jobbengasjement opererer som avhengig variabel. Her vil det bli kjørt 9 ulike analyser for hver av dimensjonene innenfor jobbengasjement og behov, men de vil bli samlet i tabell 33.

Tabell 33: Medieringsanalyse 3 Hypotese Uavhengig

variabel Mediator Avhengig

variabel Indirekte

H12 Behov for

Ut ifra analysene finner jeg at RAI forklarer den indirekte sammenhengen mellom behov og jobbengasjement, for alle dimensjonene. Videre finner jeg at forklaringskraften for

sammenhengene er alle over 20% utenom der behov for kompetanse er den uavhengige variabelen og jobbengasjement kraft er den avhengige variabelen. Her ligger

forklaringskraften på 19,16%, Videre er det sammenhengen der behov for autonomi opererer som den uavhengige variabelen og jobbengasjement dedikasjon som avhengig variabel, alt forklaringskraften er sterkest med 31,38%. Alle modellene er signifikante med p<.001. Videre vet jeg også at det foreligger direkte sammenhenger mellom behov for autonomi og RAI, ut ifra resultatene fra regresjonsanalyse 7. Ut ifra analysen gjort i PROCESS macroen, finner jeg at forklaringskraften for RAI og behov for tilhørighet er 4,34% med p<.001. Jeg finner også videre at sammenhengen mellom disse er signifikant, noe jeg anser som interessant ettersom jeg ikke fant samme resultat i regresjonsanalysen da jeg kjørte alle behovsdimensjonene sammen med RAI, i en multippel regresjonsanalyse. Ettersom forklaringskraften er såpass lav, kan det antyde at det er en tredje variabel som opptar mye av forklaringskraften for relasjonen. Videre foreligger det også en direkte sammenheng mellom behov for kompetanse og RAI 7,52% med p<.001, noe jeg også fant i regresjonsanalyse 7. Når autonom motivasjon settes inn istedenfor RAI finner jeg en økning i forklaringskraften for alle dimensjonene, noe som kan tyde på at det er den autonome motivasjons-delen som fungerer i analysene.

Ettersom jeg fant at RAI forklarte den indirekte sammenhengen mellom behov og jobbengasjement, anser jeg H12 som støttet.

5.5.3.4 Medieringsanalyse 4

Den siste medieringsanalysen tester forholdet der RAI opererer som mediator, behov som uavhengig variabel og jobbtilfredshet som avhengig variabel. Også her vil det bli gjort tre ulike analyser ettersom behovsdimensjonene er delt i tre. Resultatene er oppsummert i tabell 34.

Tabell 34: Medieringsanalyse 4 Hypotese Uavhengig

variabel Mediator Avhengig

variabel Indirekte

For den siste analysen finner jeg at RAI forklarer forholdet mellom alle behovsdimensjonene og jobbtilfredshet. Forklaringskraften er god for alle dimensjonene med p<.001. Det

foreligger også signifikante indirekte sammenhenger mellom relasjonene. Dersom denne sammenhengen også testet med autonom motivasjon som mediator istedenfor RAI, finner jeg en forklaringskraft på 51,88% for behov for autonomi og jobbtilfredshet. Den indirekte effekten øker også til .2664 og er signifikant. Videre finner jeg for behov for tilhørighet og jobbtilfredshet en forklaringskraft på 44,85%, og en indirekte effekt på .2313. Også denne indirekte sammenhengen er signifikant. Til slutt finner jeg at forklaringskraften for behov for kompetanse og jobbtilfredshet øker til 42,27% og den indirekte effekten øker til .3214, og den indirekte sammenhengen er signifikant. Jeg finner ingen signifikante sammenhenger når kontrollert motivasjon erstatter den relative autonome indeksen, noe som betyr at kontrollert motivasjon nok en gang kommer i veien for forklaringskraften for RAI. Oppsummert finner jeg altså støtte for at RAI medierer den positive sammenhengen mellom behovstilfredsstillelse og jobbtilfredshet og at det er den autonome motivasjonen som opererer som RAI i den

indirekte sammenhengen.. H13 er støttet.