Flere uttrykker bekymring for ulike sider ved valgene, men også ved det systemet som er bygget opp og som valgene er en del av. Viktige stikkord er makt og maktfordeling, mangfold, minoritetenes plass og tilretteggelse for dialog. Praktisk teologisk seminar målbærer dette slik:
”Seminaret vil i denne sammenhengen også påpeke at den kirkelige rådsstruktur som i dag framstår som ensidig hierarkisk, på en generende måte mangler innebygde sikringer for mangfold og minoritetenes rett til rimelig innflytelse, slik vi kjenner det fra det politiske systemet. Etter seminarets oppfatning er det i det framtidige utredningsarbeidet nødvendig å se nærmere på om det ikke er tjenlig for det kirkelige demokrati å utvikle former for maktfordelingsprinsipp, hvor ulike aktører påtvinges dialogiske prosesser i sin maktutøvelse. Seminaret vil understreke at det i stor grad er gjennom organisatoriske grep en legger rammer for en maktutøvelse som sikrer alles rett til å bli hørt og tatt rimelig hensyn til.”
En del er også opptatt av at valgprosessene kan være slik at de fremmer likestillingen mellom kvinner og menn:
”NKTF ønsker ordninger ved valg til kirkelige organer som ivaretar en sikring av lik representasjon av kjønn til alle råd og utvalg. NKTF er usikker på om ordningen med direkte valg vil kunne ivareta likestillingsperspektivet uten videre. Det vil kreves føringer i forhold til valgordningene. NKTF ønsker en endring av valgordningen som gjør valg til kirkens råd mest mulig åpne. Det kan være at direkte valg ivaretar dette best. Samtidig er vi av den oppfatning at dette ikke har vært diskutert nok, og viljen til å se på og vurdere valgordninger og systemer bør styrkes før man går inn for en bestemt modell.” (Norsk Kvinnelig teologforening)
Ellers er det fremkommet merknader til spørsmål som gjelder stemmerettsalderen,
valgperioden, direkte/indirekte valg, og om de kirkelige valgene bør kobles mot de offentlige valgene (Stortingsvalg og/eller kommunevalg).
Stemmerettsalderen
De som har uttalt seg om stemmerettsalderen (omkring 20) deler seg på midten, halvparten støtter at stemmerettsalderen senkes til 15 år, mens den andre halvparten ikke ønsker dette.
Valgperioden
Valgperioden er det en del som har merknader til. Ulike forslag er fremkastet:
Flere mener det bør vurderes å innføre valg av halve menighetsrådet hvert annet år, eventuelt kortere valgperioder for noen medlemmer (2 år) (Prosten i Hallingdal).
Sørskogbygda menighetsråd mener det ”bør være mulig å ordne valg på menighetsråd slik at bare halve rådet blir byttet ut av gangen. Det vil sikre overføring av kunnskap.”
”Valgperiodene bør endres til 3 år, for muligens å sikre flere kandidater og større kontinuitet.” (Prosten i Nord-Østerdal, Institutt for Kristen Oppseding).
Det er også fremmet forslag om valg til menighetsråd hvert annet år med 2 års funksjonstid, samtidig med kommune-/fylkestingsvalg og stortingsvalg. (Langhus menighetsråd)
Enkelte mener at valg av menighetsråd og bispedømmeråd bør forskyves med for eksempel 2 år i forhold til hverandre (Nore menighetsråd, Ingeborgrud menighetsråd).
Begrunnelsen er blant annet at menighetsrådene på den måten vil ha bedre forutsetninger for å kunne velge bispedømmeråd. ”Det er helt urimelig og udemokratisk at helt nye
som siden skal danne Kirkemøte.” (Nordskogbygda menighetsråd) ”Bispedømmeråd og Kirkeråd bør velges midt i valgperioden for menighetsrådene, slik at de har større kunnskap om ordningene for å velge.” (Nord-Sel menighetsråd). ”Kanskje bør det avtroppende menighetsråd, som har fått erfaring, velge det nye bispedømmerådet.”
(Tunsberg bispedømmeråd )
Noen er mot kortere valgperioder fordi det ikke løser problemet med å få flere til å påta seg verv, og noen vil beholde 4 år fordi det gir muligheter for å holde valg samtidig med Stortingsvalget (Skatval menighetsråd).
Sør-Hålogaland bispedømmeråd (1998-2002) ser ingen grunn til å forkorte valgperioden.
Det foreslås altså valgperioder på både 2 og 3 år som alternativ til nåværende intervall på 4 år, og ulike rullerende eller asymmetriske ordninger. Hamar biskop uttaler: ”Det bør forøvrig snarest settes i gang ytterligere forsøk omkring valg til menighetsråd. Det bør blant annet forsøkes med suppleringsvalg og valg med endret periodelengde.”
Kobling av valg
Av de 30 som har uttalt seg om kobling i tid mellom kirkelige og offentlige valg, mener de aller fleste at dette bør skje, bl.a. i lys av de gode erfaringene som ble høstet med
prøveordningen ved menighetsrådsvalget 2001. Av de som har uttalt seg, er det kun 3 som sier nei til en slik ordning. Kirkelige valg sammen med Stortingsvalg (eller kommunevalg, Charlottenlund menighetsråd) begrunnes bl a med at det øker interessen og engasjementet (Grue menighetsråd), og at deltakelsen blir større – flere viser til erfaringer lokalt ved siste valg. (Loppa menighetsråd, Torpa menighetsråd)
Relativt få høringsinstanser kommenterer spørsmålet om valgets tilknytning til en
gudstjeneste, slik utvalget går inn for. Men flere som går inn for kobling til et offentlig valg forutsetter at valget kan foregå uten slik tilknytning og eventuelt i et annet lokale enn kirken.
Direkte og indirekte valg
Ingen ønsker endringer i ordningen med direkte valg til menighetsrådene og indirekte valg til de kirkelige fellesrådene. Men ellers er det delte synspunkter når det gjelder temaet
direkte/indirekte valg til bispedømmeråd/Kirkemøtet.
Noen er engstelige for at direkte valg vil resultere i politiserte organer, med liten tilknytning til kirken lokalt (bl.a. Bjørkelangen menighetsråd, Frøya kirkelige fellesråd). Andre går like tydelig inn for direkte valg fordi det fremmer engasjement og bidrar til å minske det
demokratiske underskuddet (Majorstuen menighetsråd). Nidaros bispedømmeråd (1998-2002) mener også at dette bedrer mulighetene for demokratisering og engasjement i kirken.
Men det tas også avstand fra forståelsen av at valgene i kirken er mindre demokratiske enn de offentlige: ”I forhold til prosessene i våre politiske partier og antall mennesker som deltar i utsilingsprosessene der, har Den norske kirke intet demokratisk underskudd.” (Prosten i Sarpsborg). Andre mener det er grunn til på en langt annen måte å ta den lave deltakelsen på alvor. ”Ekte folkestyre er alltid truet og bør derfor hegnes om gjennom selvkritisk årvåkenhet.
Det er grunn til å betone dette i høringssvaret, etter som utvalget ikke tar det demokratiske underskudd i kirken tilstrekkelig på alvor.” (Det praktisk-teologiske seminar)
Uansett må presentasjonen av aktuelle kandidater til bispedømmerådet/Kirkemøtet gjøres mer omfattende og interessant i framtiden.
”….nominasjonsprosessen må bli betydelig bedre og informasjonen om både valg og kandidater styrkes vesentlig. Kanskje bør det avtroppende menighetsråd, som har fått erfaring, velge det nye bispedømmerådet. Slik det er i dag har mange av de nye rådene ikke nok erfaring når de skal delta i valg på bispedømmeråd, og kjenner ikke kandidatene – heller ikke de de gjerne kunne ha foreslått!” (Tunsberg bispedømmeråd)
De fleste som uttaler seg mener at nåværende ordning med at menighetsrådene velger
bispedømmerådet (og dermed majoriteten av Kirkemøtet), må fortsette. Et eksempel er Agder bispedømmeråd, som hevder at ”menighetsrådene som utgjør stemmegiverne ved
bispedømmerådsvalgene i dagens ordning, utgjør en større kirkelig bredde enn de som kommer til å stemme ved direktevalg til bispedømmeråd.”
De går dermed mot utvalgets flertall som ønsker urnevalg/direkte valg også til
bispedømmeråd/Kirkemøtet for å bidra til demokratisering. En indirekte valgordning ivaretar best det teologiske prinsipp om lokalmenigheten som grunnenhet i kirken, og at de regionale og sentrale organene i kirken er å anse som menighetenes og ikke de enkelte
kirkemedlemmers organer (jf Det teologiske menighetsfakultet, prosten i Søndre Aker med flere).
Det finnes også andre begrunnelser for indirekte valg: Sørum kirkelige fellesråd advarer mot et bispedømmeråd valgt ved uravstemning blant alle kirkemedlemmer dersom dette organet skal overprøve og styre menighetsrådene eller andre lokale valgte organer.
Enkelte støtter mindretallet Thorson Plesners forslag om en kombinasjon av direkte og indirekte valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet, og mener dette bør utredes nærmere.
Følgende utsagn fanger opp flere momenter vedrørende indirekte valg:
”Dagens ordning med at bispedømmeråd og kirkemøte velges av menighetsrådene og som representanter for disse, altså for grunnfjellet i kirka, bør videreføres. Hvis ikke, vil det kunne skje at både bispedømmeråd og kirkemøte blir henholdsvis regionale og nasjonale politiserte organer. Dermed vil også den lokale kirkelige tilknytningen til avgjørelser som blir tatt, bli svekket. Resultatet vil bli en sentralisert kirke som er styrt ovenfra og med et maktsentrum fjernt fra folket.” (Løken menighetsråd)
”Vi er enige med mindretallet som ønsker at bispedømmeråd og Kirkemøte fortsatt skal velges av menighetsrådene. En ordning med direktevalg ved medlemmene "helt til topps"
vil gjøre kirken altfor sårbar for politiske og populistiske aksjoner som føles fremmed for en størrelse som Kirken. Den skal tross alt kombinere både å være en kristen kirke og en folkekirke, for, med og av folket.” (Sørli menighetsråd)
”Ordningen med indirekte valg fungerer i dag lite tilfredstillende, og gir altfor store muligheter til ensretting mht. teologiske tradisjoner og standpunkter.” (Domprosten i Kristiansand)
”Menigheten som grunnenhet i kirken tilsier at valg på menighetsrådet er det sentrale valg. Menighetsrådene bør i neste omgang velge representanter til bispedømmeråd og Kirkemøtet. Direkte valg legger opp til en større personfokusering slik at mennesker som har gjort en stor og positiv innsats i kirken kommer i skyggen av personer som er blitt kjendiser uten å ha engasjert seg i kirkelig arbeid.” (Borg bispedømmeråd 2002-2006)
”Det er ikke grunnlag for å si at nåværende valgordning er udemokratisk. Det er heller ikke uomtvistelig at direkte valg til bispedømmeråd nødvendigvis vil sikre økt bredde og mangfold. En slik valgordning vil like gjerne gi sentrale, folkerike eller mobiliserende
marginal/minoritetsmiljø økt mulighet til å ’kuppe’ valget.” (Agder bispedømmeråd 1998-02)
Oppfatningene av direkte valg kan belyses med disse utsagnene:
”Direkte valg til bispedømmeråd/kirkemøtet bør forsøkes over en periode. Det kan sikre en større interesse for valget, og ivareta det demokratisk aspekt i valget til de øverste organ i vår kirke.” (Prosten i Nord-Østerdal)
Det er sparsomt med kommentarer til forslaget om utredning av valgsystemet (flertallsvalg, forholdstallsvalg, preferansevalg, ulike kombinasjoner av listevalg og personvalg osv) og til ulike andre forslag fra utvalget eller fra mindretall i utvalget.
Hovedfunn til spørsmål 10
Omkring 900 høringsinstanser har uttalt seg til spørsmålet om valgordningene i forbindelse med valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet.
Det er ulike oppfatninger om de fleste spørsmålene.
Nesten halvparten støtter forslaget fra mindretallet om å fortsette dagens ordning med at menighetsrådene velger bispedømmerådene. For de fleste er begrunnelsen den samme som i innstillingen: Soknet er grunnenheten, og menighetsrådet som soknets valgte organ skal velge de organene som ivaretar fellesoppgaver til beste for lokalkirken og utøver myndighet på vegne av kirkesamfunnet og de døpte.
Omkring 30% støtter flertallets forslag om å ha direkte valg bl a fordi de mener dette vil øke valgdeltakelsen og fremme demokratiet i kirken. Resten har ikke tatt standpunkt eller kan tenke seg en kombinasjon av direkte og indirekte valg (forholdsvis få).
Mange ønsker prøveordninger og forsøk med ulike valgordninger og valgperioder.
Mange ønsker å gå videre med forsøkene fra siste valg, slik at de kirkelige valgene samordnes med de offentlige valgene for fremtiden.
Noen få ønsker å senke stemmerettsalderen til 15 år.