Fire ulike kull
Når det gjelder definisjoner av optimal progresjon og det å «ligge an til å oppnå studie- eller yrkeskompetanse» viser vi til kapittel 1, avsnitt 1.3.3. Tabell 5.1 vi-ser gjennomstrømning og andeler som lå an til å oppnå studie- eller yrkeskom-petanse hhv. tredje opplæringsår (optimal progresjon), fjerde eller femte opp-læringsår for fire ulike kull. Tabell 5.2 viser tilsvarende for elever som startet i henholdsvis allmennfaglige eller yrkesfaglige grunnkurs (for definisjon av
«yrkesfag» og «allmennfag», se avsnitt 1.3.2).
* Ikke medregnet elever ved private skoler
** Allmennfagelever i Oppland ikke medregnet.
* Ikke medregnet elever ved private skoler
** Allmennfagelever i Oppland ikke medregnet.
Tabell 5.1 Prosentandeler av elever som startet i grunnkurs i 1994, 1999, 2000 og 2001 som ligger an til å få studie- eller yrkeskompetanse etter tre, fire, fem og eventuelt seks år. Elever med rett til opplæring som søkte videregående opplæring for første gang (førstegangssøkere)
1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet*
Andel med optimal progresjon det
tredje opplæringsåret 73 70 71 70
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det fjerde
året (eller tidligere) 83 79 78 77
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det femte
året (eller tidligere) 84 80 80 79
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det sjette
året (eller tidligere) 81 81
N 49399 48237** 48268** 46956**
Tabell 5.2 Prosentandeler av elever som startet i allmennfaglige grunnkurs i 1994, 1999, 2000 og 2001 som ligger an til å få studie- eller yrkeskompetanse etter tre, fire eller fem år. Førstegangssøkere med rett til opplæring
1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet*
Andel med optimal progresjon det
tredje opplæringsåret 84 84 85 85
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det fjerde
året (eller tidligere) 93 90 90 90
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det femte
året (eller tidligere) 94 91 91 91
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det sjette året
(eller tidligere) 91 92
N 27684 25068** 24590** 21990**
* Ikke medregnet elever ved private skoler
De tre tabellene over tyder på at progresjonen i 1999-, 2000- og 2001-kullet var svært lik og meget stabil. Sammenliknet med 1994-kullet, var progresjonen sva-kere i 1999–2001-kullene. Nedgangen i forhold til 1994-kullet er ikke stor, men i og med at den kan spores i alle tre kullene, er den verdt å merke seg. Vi skal komme tilbake til en nærmere drøfting av årsakene, men vil likevel allerede her peke på tre forhold. Det ene gjelder selve registreringen og hvilke elever vi kan ha mistet, det andre gjelder reelle forhold knyttet til arbeidsmarkedet, det tredje gjelder endringen i opplæringsretten.
Det er et noe ulikt mønster blant henholdsvis allmennfagelevene (elevene på de studiekompetansegivende studieretningene) og elever som startet i yrkesfag-lige studieretninger. Blant allmennfagelevene kan vi ikke spore noen nedgang i andelen med optimal progresjon. Det er andelen som ligger an til å få studie- el-ler yrkeskompetanse et fjerde elel-ler femte år, som er redusert, i følge våre VIGO-data. Hvorvidt dette kommer av at en økende andel med et «venteår» ikke turnerer til videregående opplæring, eller at de gjør det på måter som ikke er re-gistrert, for eksempel ved å benytte private tilbydere av videregående opplæring som ikke rapporterer til VIGO, er usikkert. Den siste muligheten, samt den sta-biliteten i tallene for allmennfagelevene som vi ser for øvrig, gjør at vi synes det er vanskelig å legge noen særlig vekt på nedgangen i andelen som ligger an til å oppnå kompetanse blant allmennfagelevene. Hvorvidt andelen som har opp-nådd kompetanse har gått ned, skal vi komme tilbake til.
Tabell 5.3 Prosentandeler av elever som startet i yrkesfaglige grunnkurs i 1994, 1999, 2000 og 2001 som ligger an til å få studie- eller yrkeskompetanse etter tre, fire eller fem år. Førstegangssøkere med rett til opplæring
1994-kullet 1999-kullet 2000-kullet 2001-kullet*
Andel med optimal progresjon det
tredje opplæringsåret 59 56 57 57
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det fjerde
året (eller tidligere) 71 67 66 65
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det femte
året (eller tidligere) 72 70 69 69
Andel som ligger an til å få studie-eller yrkeskompetanse det sjette
året (eller tidligere) 71 70
N 21183 22307 23017 24187
Liberaliseringen av reglene med hensyn til uttak av opplæringsretten som kom i 2000, kunne isolert sett ha ført til at flere tok et venteår, og at det ville være en nedgang i andelen med optimal progresjon, som eventuelt kunne bli kom-pensert av at flere kom til det fjerde eller femte året. Tallene i tabell 5.2 tyder overhodet ikke på at vi ser en slik effekt.
Arbeidsmarkedet var (midlertidig) vanskelig i årene 2002–2003. Det skulle isolert sett føre til at færre valgte bort skolen i disse årene, og dette vil kunne ha berørt alle de tre kullene som startet i videregående i 1999–2001, særlig de to siste kullene. Blant allmennfagelevene kan vi imidlertid heller ikke spore en slik effekt. Da har vi etter vårt syn bare to muligheter; flere har av grunner vi ikke kjenner valgt å ikke returnere for å fullføre VKII, eller flere har valgt private til-bydere som ikke er registrert.
Når det gjelder yrkesfagelevene, var det en nedgang i andelen med optimal progresjon. Et spørsmål er hva tilgangen til læreplasser har betydd. Situasjonen for 1999- og 2000-kullet av læreplassøkere synes å ha vært bedre enn tilsvarende for 1994-kullet, derfor er det lite sannsynlig at dette isolert sett er årsaken til nedgangen i progresjonen fra 1994-kullet til de senere kullene.
Yrkesfagelevene er tradisjonelt mer orientert mot arbeid enn allmennfage-levene. Gode muligheter for å få inntektsgivende arbeid i årene 1999–2001 kan ha forsterket ønskene om å få arbeid framfor å gå på skole mer blant arbeidso-rienterte yrkesfagselever. På den annen side vil det neppe har påvirket progre-sjonen til dem som startet i 2001, men kan ha påvirket 1999- og 2000-kullet. Det som derimot kan ha hatt en særlig betydning for 2001-kullet, er tilgangen til replasser. Spesielt høsten 2003 så vi en nedgang i andelen som fikk tilbud om læ-replass (Helland og Støren 2004, se også kapittel 3, avsnitt 3.5). Dette berørte spesielt 2001-kullet, men også (de mange) forsinkede yrkesfagelever fra 1999 og 2000-kullet kan ha blitt berørt av dette. En annen årsak til nedgangen i progre-sjonen kan være at flere kan ha benyttet seg av utvidelsen av uttak av opplæ-ringsretten som kom i 2000, det vil si muligheten for å foreta omvalg uten tap av opplæringsrett og muligheten for å ta to venteår og ikke bare ett.
Samlet sett så vi stabilitet i andelen med optimal progresjon blant allmennfa-gelevene, men vi så også en nedgang i andelen som returnerer til skole og tar VKII et fjerde eller femte år. Det siste kan ha sammenheng med registreringspro-blemer og økt bruk av private tilbydere, mer enn en reell nedgang. Blant yrkesfa-gelevene ser vi en reell nedgang i alle de tre siste kullene sammenliknet med 1994-kullet. Det er grunn til å merke seg dette på bakgrunn av at det var et ønske etter evalueringen av Reform 94 å bedre progresjonen, spesielt på yrkesfagene.
Dette ønsket resulterte bl.a. i det såkalte «differensieringsprosjektet» (se NOU 2003: 16)36 som startet i 1999 og ble avsluttet i 2003. Denne satsingen ble
igang-satt etter evalueringen av Reform 94 og på basis av St. meld. nr. 32 (1998–99), der en av erfaringene var at det spesielt på yrkesfagene var behov for mer diffe-rensiert og tilpasset opplæring, samt yrkesretting av de felles allmenne fagene. I følge NOU 2003: 16 er dette den største satsingen på ett utviklingsprosjekt i vi-deregående opplæring som noen gang er gjennomført. Ca. 1700 utviklingstiltak var i gang på skolene, og alle fylker, skoler og studieretninger var berørt. Målene med prosjektet har vært mange og favnet bredt; i vår sammenheng vil vi framhe-ve at flere av tiltakene har handlet spesielt om integrering av teori og praksis og yrkesretting av allmennfagene i yrkesfaglige studieretninger (Utdanningsdirek-toratet 2004). Vi ser imidlertid at i 1999- og 2000-kullet, som må ha vært berørt av differensieringsprosjektet, er det noe færre av yrkesfagelevene som har opti-mal progresjon de første tre årene, og vi har sett at det i 2000-kullet er færre enn i 1994-kullet som kommer tilbake til videregående opplæring etter et avbrudd. I så måte kan en si at en ikke kan avlese av tallene at det er skapt en større motiva-sjon blant yrkesfagelevene til å gjennomføre opplæringen. Det er heller ikke slik at 1999/2000-kullet av yrkesfagelever var spesielt berørt av vansker med å få læ-replass. Snarere var muligheten bedre for disse to kullene enn for 1994-kullet.
Det var først for 2001-kullet vi så klart økte vansker med å få læreplass.