Generelt

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, investe-ringsavgift og særavgifter. Hovedtrekkene i avgifts-opplegget er nærmere omtalt i kapittel 1.

Merverdiavgift er en avgift som betales ved in-nenlandsk omsetning og uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgift oppkreves også ved innførsel. Avgiften omfatter alle varer og de tje-nester som er nærmere angitt i lov 19. juni 1969 nr.

66 om merverdiavgift.

Merverdiavgift skal beregnes i alle omsetnings-ledd. Retten til å fradragsføre inngående avgift ved kjøp av varer og tjenester til bruk i avgiftspliktig virksomhet medfører at avgiften ikke belastes de avgiftspliktige virksomhetene i omsetningskjeden.

Antallet omsetningsledd har således ikke betyd-ning for avgiftsleggingen. Merverdiavgiften er der-for en beskatning av der-forbruk ved at det er det ende-lige forbruket av avgiftspliktige ytelser som belas-tes med avgift.

Investeringsavgiften er en særskilt avgift på an-skaffelse av og arbeid på driftsmidler. Avgiftsplikti-ge er næringsdrivende som er registrert etter mer-verdiavgiftsloven. Det er et vilkår for avgiftsplikt at den næringsdrivende har fradragsrett for inngåen-de merverdiavgift. Etter gjelinngåen-deninngåen-de regelverk er inngåen-det en rekke unntak fra avgiftsplikten, f.eks. for drifts-midler til bruk ved fabrikkmessig produksjon av va-rer. Investeringsavgiften beregnes etter en sats på 7 pst. Satsen foreslås holdt uendret for 2001.

Særavgiftene omfatter flere kategorier avgifter.

For det første er særavgifter en fellesbetegnelse på avgifter som betales ved innførsel og innenlands til-virkning av nærmere angitte varer. For det andre dekker særavgiftene avgifter knyttet til å eie eller endre eierforhold til bestemte varer og fast eien-dom. Videre omfattes avgift på flyging av passasje-rer, avgift på sluttbehandling av avfall, frekvensav-gift mv. Størstedelen av provenyet kommer fra den første kategorien særavgifter. Særavgiftene og mer-verdiavgiften utgjør mer enn en tredel av de samle-de skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge.

I likhet med merverdiavgiften går inntektene fra særavgiftene til statskassen uten noen form for øre-merking.

Mens merverdiavgiften først og fremst har til hensikt å finansiere offentlige utgifter, benyttes sæ-ravgiftene også som virkemiddel til å prise ekster-ne effekter, f.eks. knyttet til forbruk av helse- og miljøskadelige produkter.

Særavgiftene fastsettes av Stortinget ved plenar-vedtak for ett år av gangen i medhold av Grunnlo-ven § 75 a. Vurderingene av satsene og strukturen på avgiftene inngår i den årlige budsjettbehandlin-gen. Den viktigste rettskilden for særavgiftene er derfor de årlige plenarvedtak. Av plenarvedtakene framgår også regler om fritak mv. Departementet foreslår for 2001 at ordlyden i avgiftsvedtakenes fri-taksbestemmelser forenkles og at det i alle vedta-kene gjøres noen språklige oppdateringer. Justerin-gene er av teknisk karakter og medfører ikke reali-tetsendringer.

Til forskjell fra merverdiavgiften som beregnes i alle omsetningsledd og ved innførsel beregnes særavgiftene på varer i utgangspunktet kun i ett ledd. Oppkrevingen av særavgiftene følger hoved-sakelig to hovedspor: Enhver som vil starte innen-lands produksjon av avgiftspliktige varer, må melde fra til tollvesenet. Virksomheten vil da bli registrert som avgiftspliktig for vedkommende vare. For va-rer som produseres innenlands vil avgiftsplikten oppstå innen en nærmere angitt frist etter at varen er tatt ut fra den registrerte tilvirkers lager. Også importører av særavgiftspliktige varer kan på nær-mere vilkår etter søknad bli registrert. For varer som innføres oppstår avgiftsplikten i utgangspunk-tet ved innførselen. Imidlertid har registrerte virk-somheter adgang til å innføre varer uten å betale avgift, mot at avgiften betales i forbindelse med ut-tak fra virksomhetens ubeskattede lager. Avgiften skal i slike tilfeller innbetales innen en nærmere an-gitt frist etter uttaket. Systemet for enkelte vareav-gifter avviker noe fra dette som følge av spesielle forhold knyttet til den avgiftspliktige varen, eksem-pelvis gjelder dette avgiften på elektrisk kraft.

For en annen kategori særavgifter, f.eks. årsav-giften, er avgiftsinnbetalingen knyttet til tollvese-nets utskriving av avgiftskrav basert på data fra mo-torvognregisteret (eier, kjøretøytype o.l.). I andre tilfeller er avgiftsinnbetaling knyttet til gjennomfø-ring av bestemte handlinger, f.eks. tinglysing av ei-erskifte (hjemmelsoverføring) til fast eiendom

(do-kumentavgift), omregistrering av kjøretøy i motor-vognregisteret (omregistreringsavgift) eller innle-vering av avfall (avfallsavgift).

Forslaget til særavgifter for 2001 er om lag pro-venynøytralt i forhold til referansesystemet, jf.

ta-bell 1.3. I dette anslaget er det ikke tatt hensyn til merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001, hvor det foreslås ytterligere reduksjoner i avgiftene på driv-stoff og alkohol. Tabell 3.1 viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2001.

Tabell 3.1 Foreslåtte satser for særavgifter for 2001

Forslag Økning i

Avgiftskategori Gjeldende sats 2001 pst.

Brennevin og vin m.m.

kr pr. vol. pst. og liter

Brennevin, over 22 vol. pst. ... 7,04 7,04 0,0 Fra 1.7.2001 (mva-reformen) ... 5,97 -15,2 Sterkvin, 15–22 vol. pst. ... 3,65 3,65 0,0 Svakvin, over 4,75 og under 15 vol. pst. ... 3,65 3,65 0,0 Øl

kr pr. liter

a) 0,00–0,70 vol. pst. ... 1,58 1,62 2,8 b) 0,70–2,75 vol. pst. ... 2,51 2,51 0,0 c) 2,75–3,75 vol. pst. ... 9,45 9,45 0,0 d) 3,75–4,75 vol. pst. ... 16,37 16,37 0,0 øl og annen drikk over 4,75 vol. pst. til 15 vol. pst.

kr pr. vol. pst. og liter ... 3,65 3,65 0,0 Tobakkvarer

Sigarer, kr/100 gram ... 162 167 2,8 Sigaretter, kr/100 stk. ... 162 167 2,8 Røyketobakk, kr/100 gram ... 112 115 2,8 Snus, kr/100 gram ... 53 54 2,8 Skrå, kr/100 gram ... 53 54 2,8 Sigarettpapir, kr/100 stk. ... 2,4 2,5 2,8 Engangsavgift¹

Kjøretøygruppe a Vektavgift, kr/kg

første 1150 kg ... 25,16 32,07 27,5 neste 250 kg ... 50,32 64,14 27,5 neste 100 kg ... 100,64 128,29 27,5 resten ... 117,05 149,21 27,5 Slagvolumavgift, kr/cm³

første 1200 cm³ ... 7,43 9,47 27,5 neste 600 cm³ ... 19,45 24,79 27,5 neste 400 cm³ ... 45,74 58,31 27,5 resten ... 57,15 72,85 27,5 Motoreffektavgift, kr/kW

første 65 kW ... 97,18 123,88 27,5 neste 25 kW ... 354,45 451,82 27,5 neste 40 kW ... 709,12 903,93 27,5 resten ... 1200,00 1529,66 27,5 Kjøretøy gruppe b, pst. av personbilavgift ... 20 20 – Kjøretøy gruppe c, pst. av personbilavgift ... 28 28 – Kjøretøy gruppe d, pst. av personbilavgift ... 55 55 –

Forslag Økning i

Avgiftskategori Gjeldende sats 2001 pst.

Kjøretøy gruppe e, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget .. 36 36 –

Kjøretøy gruppe f,

stykkavgift ... 6681 8516 27,5 Slagvolumavgift, kr/cm³

første 125 cm³ ... 0 0 – neste 775 cm³ ... 22,95 29,25 27,5 resten ... 50,32 64,14 27,5 Motoreffektavgift, kr/kW

første 11 kW ... 0 0 – resten ... 297,33 379,01 27,5

Kjøretøygruppe g, pst. av verdiavgiftsgrunnlaget²) 30 – –

Vektavgift, kr pr. kg

Første 100 kg ... – 12,0 – Neste 100 kg ... – 24,0 – Resten ... – 48,0 – Slagvolum, kr pr. cm³

Første 200 cm³ ... – 2,5 – Neste 200 cm³ ... – 5,0 – Resten ... – 10,0 – Motoreffekt, kr pr. kW

Første 20 kW ... – 32,0 – Neste 20 kW ... – 64,0 – Resten ... – 128,0 – Kjøretøygruppe h, pst. av personbilavgift ... 40 40 – Kjøretøygruppe i, kr ... 2 200 2804 27,5 Kjøretøygruppe j, pst. av personbilavgift ... 35 35 – Årsavgift, kr/år

Alminnelig sats ... 2005 2265 13,1 Motorsykler ... 1580 1785 13,1 Campingtilhengere ... 1025 1160 13,1 Kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn ... 1165 1315 13,1 Vektårsavgift, kr/år ... varierer 2,8 Omregistreringsavgift ... varierer 2,8 Bensin, kr/liter

Blyinnhold over 0,05 g/l ... 5,13 4,85 -5,5 Fra 1.7.2001 (mva-reformen) ... 4,53 -11,7 Blyinnhold under 0,05 g/l ... 4,59 4,31 -6,1 Fra 1.7.2001 (mva-reformen) ... 3,99 -13,1 Blyfri ... 4,34 4,06 -6,5 Fra 1.7.2001 (mva-reformen) ... 3,74 -13,8 Autodiesel, kr/liter ... 3,54 3,04 -14,1 Fra 1.7.2001 (mva-reformen) ... 2,72 -23,2 Båtmotorer, kr/HK ... 121 124 2,8 Elektrisk kraft, øre/kWh

Forbruksavgift, alminnelig sats ... 8,56 10,30 20,3 Forbruksavgift, lav sats ... – 1,00 –

Forslag Økning i

Avgiftskategori Gjeldende sats 2001 pst.

Avgift på mineralske produkter

Grunnavgift på fyringsolje mv. kr/liter ... 0,19 0,307 61,5 CO₂-avgift, generell sats

Mineralolje, kr/liter ... 0,47 0,48 2,8 Kull og koks mv, kr/kg ... 0,47 0,48 2,8 Bensin, kr/liter ... 0,94 0,72 -23,4 CO₂-avgift, redusert sats

Mineralolje, kr/liter ... 0,26 0,27 2,8 Bensin, kr/liter ... 0,24 0,25 2,8 Svovelavgift, generell sats

Mineralolje, kr/liter ... 0,07 0,07 – Kull og koks, kr pr. kg SO₂ ... 6,0 6,17 2,8 Raffineringsanlegg, kr pr. kg SO₂ ... 6,0 6,17 2,8 Svovelavgift, høy sats

Autodiesel, kr/liter ... 0,25 0,26 2,8 Svovelavgift, redusert sats

Mineralolje, kr/liter ... 0,026 0,027 2,8 Smøreolje, kr/liter ... 1,46 1,50 2,8 Avgift på sluttbehandling av avfall, kr pr. tonn

Opplagsplasser for avfall ... 306 314 2,8 Anlegg for forbrenning av avfall

Grunnavgift ... 77 79 2,8 Tilleggsavgift ... 229 235 2,8 Avgift på helse og miljøskadelige kjemikalier

Trikloreten kr/kg ... 50 51,40 2,8 Tetrakloreten kr/kg ... 50 51,40 2,8 Sjokolade mv., kr/kg ... 14,17 14,57 2,8 Alkoholfrie drikkevarer m.m., kr pr. liter ... 1,58 1,62 2,8 Konsentrat (sirup), kr/liter ... 9,49 9,76 2,8 Kullsyre, kr/kg ... 63,00 64,76 2,8 Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Miljøavgift

a) Glass og metall ... 4,00 4,11 2,8 b) Plast ... 2,40 2,47 2,8 c) Kartong ... 1,00 1,03 2,8 Grunnavgift, engangsemballasje ... 0,81 0,83 2,8 Sukker, kr/kg ... 5,49 5,64 2,8

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi ... 2,5 2,5 –

Avgift på flyging av passasjerer

Innenlands kr/passasjer³) ... 116 128 10,3 Utlandet, kr/passasjer ... 232 128 -44,8

1) Engangsavgiften på kjøretøy legges om fra en importavgift til en registreringsavgift fra 1. april 2001.

2) Engangsavgiften i gruppe g (beltemotorsykler) blir endret fra en verdiavgift til en avgift på effekt, slagvolum og vekt fra 1. april 2001.

3) Flere flyruter innenlands blir omfattet av avgiften f.o.m. 1. april 2001.

Kilde: Finansdepartementet.

3.1.2 Skatter og avgifter for