Sør-Varanger kommune og Kirkenes Utvikling AS søkte i 1999 om å få etablere en frihavn i Kirkenes etter tolloven § 55.
Frisoner og frihavner er i tolloven § 55 definert som geografisk avgrensede områder utenfor tol-lområdet, der varer kan oppbevares, deles, ompak-kes eller eventuelt bearbeides toll- og avgiftsfritt.
Også reeksport kan skje toll- og avgiftsfritt, men ik-ke uttak og salg til vanlig bruk i Norge.
Bakgrunnen for søknaden fra Sør-Varanger kommune og Kirkenes Utvikling var et behov for å legge forholdene til rette for ny aktivitet i området etter avviklingen av Sydvaranger ASA og en opp-trapping av næringssamarbeidet med Nordvest-Russland.
Det er tidligere gitt to driftstillatelser for friso-ner i henholdsvis Mo i Rana og Fredrikstad, jf.
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1996–97). Det ble forut-satt at driften skulle være brukerfinansiert og ikke medføre utgifter over statsbudsjettet. Tillatelsene opphører etter 5 år med mindre de uttrykkelig for-nyes av Finansdepartementet.
I Mo i Rana er driftsselskapet Mo i Rana Free-port AS etablert. Frihavnen er inngjerdet, men det er ikke søkt om godkjenning av sikringstiltakene.
Det er heller ikke anlagt kai innenfor området. Til nå er det ingen virksomheter som har søkt om etableringstillatelse i frihavnen. I Fredrikstad er det heller ingen aktivitet i frisonen og det er ikke noen planer om dette i nær framtid. Det er ikke igangsatt fysisk tilrettelegging av området.
Kirkenes har en beliggenhet som kan være sær-skilt egnet for opprettelse av en frihavn. Nærheten til grensen mot Nordvest-Russland kan få en positiv effekt på næringssamarbeidet med Nordvest-Russ-land. Det foreslås å opprette en frihavn i Kirkenes på samme vilkår som for Fredrikstad og Mo i Rana.
Fisk som vareslag vil imidlertid i sin helhet unntas fra tillatelsen om opprettelse av frihavnen. Det vises til forslag til vedtak III.
4.10 Regelverksendringer
4.10.1 Tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 32
Departementet foreslår en presisering i tolltariffens innledende bestemmelse § 11 nr. 32 av hva som
menes med maskiner, i samsvar med dagens prak-tisering. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.
4.10.2 Tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 33
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999–2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak ble det vedtatt å oppheve ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer.
Ordningen med administrative tollnedsettelser for landbruksvarer til teknisk bruk ble opprett-holdt. Retningslinjene for slike tollnedsettelser ble imidlertid endret slik at det nå ikke er andre vilkår enn at varen anvendes til teknisk bruk. Tollnedset-telser som nevnt gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 12. Reglene om admi-nistrative tollnedsettelser for landbruksvarer som gis med hjemmel i tolltariffens innledende bestem-melser § 5 er ikke endret.
For å forbedre oversikten og tilgjengeligheten i regelverket foreslår departementet at det innføres en særskilt hjemmel om tollfritak for landbruksva-rer til teknisk bruk og som gir departementet full-makt til å gi nærmere forskrift. Departementet fore-slår at bestemmelsen inntas som nytt punkt 33 i tolltariffens innledende bestemmelser § 11. Det vi-ses til forslag til vedtak I bokstav A.
4.11 Tekniske endringer i tolltariffen
I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for bud-sjetterminen 2000 er Finansdepartementet gitt full-makt til å innarbeide nye tekniske endringer i
toll-tariffen. Også for budsjetterminen 2001 kan det væ-re behov for endringer blant annet som en følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske origi-nalteksten. Felles for de aller fleste tekniske en-dringene er at de ikke, eller i helt ubetydelig grad, vil innvirke på varenes tollbelastning. For å imøte-komme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak IV.
Det er kun endringer i tolltariffen og de innle-dende bestemmelser som Stortinget innbys til å fat-te vedtak om i forbindelse med behandlingen av den årlige St. prp. nr. 1 Skatte-, avgifts- og tollved-tak. Bakgrunnen for at ikke konsoliderte vedtak vedtas hvert år, er særlig at tolltariffen er en detalj-ert og svært omfattende gruppering og angivelse av tollavgift for varer med varebeskrivelse og tilhøren-de nummerinntilhøren-deling. Også tolltariffens innletilhøren-dentilhøren-de bestemmelser er et omfattende regelverk. En kon-solidert utgave av tolltariffen i sin helhet foreligger imidlertid på internett, og er på denne måte tilgjen-gelig for brukerne. Departementet foreslår at det også for budsjetterminen 2001 kun er endringene i tolltariffen som vedtas, men en vil gå gjennom toll-tariffens innledende bestemmelser for å bedre til-gjengeligheten av regelverket for brukerne. Arbei-det vil bli sett i sammenheng med den igangsatte utredningen av den struktur og lovteknikk som fram til i dag er valgt i norsk tollregelverk – det vil si det innbyrdes forholdet mellom henholdsvis ple-narvedtaket om toll, formell lov og de forskriftene som er hjemlet i disse. Departementet vil komme tilbake til saken i et senere budsjett.
5 Inntekter ved tildeling av konsesjoner
5.1 Innledning
Regjeringen har i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2001 vurdert mulighetene for inn-tekter til statskassen ved tildeling av enkelte konse-sjoner. Tradisjonelt har konsesjoner blitt tildelt uten et vederlag til statskassen som gjenspeiler knappheten (knapphetsrenten) som finnes for en del av disse. Konsesjonærene har på denne måten fått overført en økonomisk verdi fra fellesskapet, i den grad knapphetsrenten ikke er tatt ut ved at sta-ten har satt særskilte vilkår som har vært bedrifts-økonomisk ulønnsomme. Konsesjonærene har i til-felle generelt fått en økonomisk fordel i forhold til aktører som ikke har vunnet fram med sine ønsker om konsesjon. I siste instans er det eierne av bedrif-tene som har fått konsesjon, som kan ta ut økono-miske verdier som følge av tildelingen.
Uansett tildelingsmåte for konsesjoner kan sta-ten sette særskilte krav ved tildelingen. Slike krav vil imidlertid normalt redusere verdien av konsesjo-nen for de aktuelle aktørene, og dermed redusere også de beløpene som ved knapphet kan innhentes til statskassen i forbindelse med konsesjonene.
Innhenting av inntekter til statskassen ved tilde-lingen av konsesjoner kan enten skje ved å kreve en forhåndsfastsatt tildelingsavgift for konsesjone-ne, eller ved å auksjonere disse ut. Ved bruk av for-håndsfastsatt tildelingsavgift kan det være flere som ønsker konsesjon enn det er tilgjengelige kon-sesjoner, og fordelingen av konsesjonene skjer ad-ministrativt etter offentliggjorte kriterier (ofte kalt
«skjønnhetskonkurranse»). For eksempel skal det ved tildelingen av fire konsesjoner for tredje gene-rasjons mobilsystem senere i år, betales en en-gangsavgift på til sammen 800 mill. kroner, samt en årlig avgift som i 2001 er foreslått på til sammen 80 mill. kroner.
Ved auksjon konkurrerer søkerne med hvor mye de er villige til å betale for konsesjonene, gitt de særskilte krav myndighetene har satt i utlysnin-gen. Konsesjonene tildeles de av søkerne som har høyest betalingsvillighet, under forutsetning av at kravene er oppfylt. Myndighetene slipper da å angi størrelsen på en tildelingsavgift før tildelingen fore-tas og den økonomiske verdien av konsesjonene vi-ser seg. En fordel sett fra søkernes side ved
auk-sjon er at tildelingsprosessen vanligvis vil være mer åpen enn ved en administrativ tildeling delvis ba-sert på skjønn, hvor den nærmere presiseringen og veiingen av kriteriene ikke nødvendigvis er klar-gjort.
Auksjoner kan utformes på ulike måter, og erfa-ringer internasjonalt viser at valg av auksjonsform kan være viktig. Generelt er det nødvendig for et vellykket resultat at auksjonen utformes og gjen-nomføres slik at det blir reell konkurranse mellom et tilstrekkelig antall aktører. En aktuell auksjons-form som kan passe på flere områder er auksjon med budrunder, jf. omtale i boks 5.1.
Auksjoner er vanlige i mange sammenhenger, f.eks. i boligmarkedet. Norske myndigheter benyt-ter i dag auksjon bl.a. ved tildeling av tollkvobenyt-ter, jf.
kap. 4.
Departementet anser tildeling av konsesjoner ved auksjon hvor inntektene går til statskassen uten noen form for øremerking, som en form for skattlegging som bør følge prosedyrene i Grunnlo-ven § 75a. Det foreslås derfor at auksjonsordnin-gene hjemles i et eget plenarvedtak for budsjetter-minen. I plenarvedtaket tas det også inn en fullmakt om å fastsette nærmere bestemmelser om gjen-nomføringen av auksjonene. Det vil i denne forbin-delse dessuten bli tatt stilling til hvem som skal ha ansvaret for den konkrete utformingen og den praktiske gjennomføringen av selve auksjonene.
Hjemmel for å utlyse og tildele konsesjonene på de ulike områdene vil fremgå av særlovgivningen.
Nødvendige endringer i de respektive særlovgiv-ninger vil bli nærmere vurdert av fagdepartemente-ne. Dette gjelder lov 14. juni 1985 nr. 68 om opp-drett av fisk, skalldyr mv. §§ 3 til 6 under Fiskeride-partementet, lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 2–1 under Kulturdepartementet og lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon
§§ 2–1 til 2–3 under Samferdselsdepartementet.
Regjeringen legger opp til å auksjonere ut nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, andre ge-nerasjons mobilfrekvenser og landsdekkende re-klamefjernsyn. Auksjonen for konsesjon for lands-dekkende reklamefjernsyn vil bli gjennomført etter en prekvalifiseringsrunde. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 5.2 – 5.4. Auksjonene vil bli gjen-nomført i 2001 og vil gi påløpte og bokførte
inntek-ter dette året. Det er budsjetinntek-tert med 2 mrd. kroner i samlede inntekter fra auksjonene og inntekter fra salg av Oslo Børs under kap. 5309 Ymse inntekter.
Det vises også til omtale i Fiskeridepartementets, Samferdselsdepartementets og Kulturdepartemen-tets fagproposisjoner.