Generelle tilbakemeldinger

De fleste synes spørsmålene i Elevundersøkelsen viktige. Mye vet vi allerede, sier lærerne, men gjennom denne undersøkelsen blir det satt ord på. Tilbakemeldingene

om hvordan undersøkelsen kan dekke enda bedre det som er hensikten med den, er på rekkefølgen på spørsmålene, spørsmålsformueringene, spørsmål som skaper uklarheter og uklare begreper. En generell tilbakemelding er at de synes mange begreper er svært «vanskelige og diffuse», også for de eldste elevene. Språket er for akademisk, mener de, og opplever at undersøkelsen er lite tilpasset målgruppa. Mange ønsker mer «barnlige» spørsmål. Noen mener undersøkelsen er for lang og de tror elevene kan «falle litt ut» innimellom.

De ønsker seg påstander i stedet for spørsmål. Det vises til at det for eksempel under

«Motivasjon» er en blanding av påstander og spørsmål, og skalaene i svaralternativene er ulik hver gang. De mener de ulike spørsmålsformuleringene og skalaene kan forvirre elevene:

 Første spørsmål er Er du interessert i å lære på skolen? I alle fag – i mange fag osv.

 Andre spørsmål er Hvor godt liker du skolearbeidet? Svært godt – godt – nokså godt osv.

 Tredje spørsmål er: Jeg gleder meg til å gå på skolen. Helt enig – litt enig – verken enig eller uenig – litt enig – helt uenig.

Dette gjelder også spørsmålene om «Hjem - skole» der svaralternativene er nesten like, men ikke helt. Her er svaralternativene:

 Svært ofte eller alltid – ofte – av og til – sjelden – aldri

 Alltid – ofte – noen ganger – sjelden – aldri

 Helt enig – litt enig – verken enig eller uenig – litt uenig – helt uenig

Når det gjelder det ene spørsmålet under «Hjem – skole» Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme, er kommentaren fra lærerne ved en av skolene at det bør stå når jeg trenger det, får jeg god hjelp til leksene mine hjemme. Det er ikke alle elevene som trenger at foreldrene bistår med lekser.

Når det gjelder begrepet «Halvårsvurdering», sier lærerne ved den ene skolen: «Vi er ikke kjent med det. Vi har terminkarakter og vurdering underveis». Det betyr at begrepet ikke brukes på deres skole, og at vurderingen for dem er en kontinuerlig prosess. Dette stemmer godt med fokus på kontinuerlig vurdering og tilbakemelding, jamfør Vurdering for læring¹⁶.

16 Vurdering for læring springer ut fra Kunnskapsløftet og er en nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet fra 2010.

Den ene skolen har laget en liste over ord de ikke forstår, listet her med deres kommentarer:

 Medelever: «Det er et begrep de ikke bruker, de bruker venner eller klassekamerater».

 Trives du? «Hva er trivsel? Elever har ikke begrepet helt klart for seg».

 Prioriterer du å bruke tid på skolearbeidet: De sier: «Åttende trinn visste ikke hva det betyr».

 Forventer: «Eleven vet ikke hva det betyr».

 Arbeidsro: «Vi må her poengterer for elevene at det ikke betyr at det er stille, men at de kan jobbe».

 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Lærerne sier: «Hva betyr det? Det er et viktig begrep, men da må man bevisstgjøre på forkant».

 Jeg gleder meg til å gå på skolen: Lærerne sier: «Skulle spurt foreldrene om de gleder seg til å gå på jobben, det er jo ikke helt sånn». De sier at særlig gjennom elevsamtalen får de informasjon om hvordan elevene har det. De har det stort sett bra, men noen dager er tunge. Og det må være lov.

 Når jeg arbeider med skolefag: «I denne regionen skjønner ikke elevene hva det betyr, burde heller stått jobbe».

 Spørsmål om «Støtte fra lærerne» og «Arbeidsforhold og læring»: «Elevene syns det er vanskelig å svare fordi de jobber så forskjellig med forskjellige lærere og forskjellige fag. Vi sier til elevene da at de må trykke midt på…».

 Andre generelle formuleringer som «legge til rette for», «legges vekt på»,

«høre på» eller «jeg får hjelp av læreren til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget» (under «Vurdering for læring»). Slike begreper og formueringer er vanskelig da de ikke skjønner nyansene, sier lærerne. Lærerne gir eksempler der elevene tror de har sagt fra til læreren, men hvis de ikke får det som de vil mener de at de ikke blir hørt. En positiv kommentar fra en lærer var: «Jeg syns det er fint at det står at de er med og foreslå, ikke bestemme»

(under «Medvirkning»).

Ved en av skolene bruker de begrepet skolehelsetjenesten når de snakker om helsesøster, og da forstår elevene spørsmålet om helsetjenestene ved skolen. Men ved andre skoler bruker de ikke det begrepet, og da vet ikke elevene hva det betyr.

Et annet eksempel på ord som kan skape misforståelser er ifølge lærerne på barnetrinn

«miljøarbeider». Det kan forstås som en som ikke kaster søppel i miljøet, sier de.

Noen elever syns det var vanskelig å svare på «De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene» (under «Regler på skolen»). Lærerne bekrefter at elevene syns dette spørsmålet er vanskelig og de sier: «Det går jo ikke, dere er jo forskjellige, sier elevene til oss».

En del lærere uttrykker at de tviler på om Elevundersøkelsen klarer å fange alt det den ønsker gjennom spørsmålene: En sier:

Det er ganske mange faguttrykk elevene ikke har sett i denne sammenhengen før.

Rullegardina går litt ned. Bruker en skoletime som regel. Noen blir rett og slett ikke ferdige.

En annen lærer sier:

Jeg syns det er en avstand mellom faktisk målgruppe og undersøkelsen. Det må man jo jobbe med. Derfor veldig bra at dere reiser rundt og spør oss.

Lærerne ønsker sterkt at deres tilbakemeldinger om spørsmålene i Elevundersøkelsen videreformidles, og de sier: «Mange kjenner på den avstanden. Blir det mer nærhet til målgruppa, blir den brukt bedre også».

Det er ulik praksis ved skolene i forhold til forberedelser til utfyllingen. En skole ønsker ikke for mye forberedelser av frykt for å påvirke svarene. Ved caseskole III var rektor svært tydelig på viktigheten av å ta undersøkelser alvorlig, gjennomføre dem ordentlig, og jobbe systematisk med resultane etterpå. Samtidig bruker de ikke tid på begreper med elevene på forhånd, da hun er redd for å påvirke svarene. Hun savner veiledere eller manualer som sier hvordan skolene skal snakke med elevene og forberede dem på forhånd. Dette er for så vidt noe andre skoler også savner. Men de har en motsatt måte å gripe det an. De bruker heller mye tid på å gå gjennom begreper på forhånd og mener at skoler som ikke forbereder elevene sine godt før gjennomføring «sliter». Dette er også i tråd med de fleste skolenes praksis (Caspersen, Røe et al. 2017).

Utdanningsdirektoratet anbefaler skolene å gå gjennom spørsmålene med elevene, slik at eventuelle misforståelse blir rettet opp før elevene svarer. For eksempel bør begreper som mobbing og elevmedvirkning bli drøftet og klargjort¹⁷.

En mulig fremgangsmåte som ofte er brukt i revidering av spørreskjema er å la en mindre gruppe respondenter (i dette tilfeller elever på ulike trinn) gå gjennom skjemaet og markere ulike begreper og ord som er vanskelige og kompliserte for dem, for så å gjennomføre en kort diskusjon rundt disse begrepene gruppevis eller enkeltvis etterpå. På bakgrunn av gjennomgangen i denne rapporten er dette noe vi foreslår at Utdanningsdirektoratet vurderer i det videre arbeidet med Elevundersøkelsen.

17 https://www.udir.no/tall-og-forskning/brukerundersokelser/elevundersokelsen/