3,94 4,04
4,35
1 2 3 4 5
VGS Ungdomstrinn Mellomtrinn
Felles regler
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi: d / ES = 0,27 / 0,13.
Figur 15.3 Felles regler fordelt på utdanningsprogram (VGS, gjennomsnitt).
Når det gjelder utdanningsprogram viser figur 15.3 at elever på Elektrofag skårer høyest på Felles regler, mens elever på Medier og kommunikasjon (MK) og skårer lavest. Denne forskjellen er svak, men av betydning.
3,83 3,84 3,89
3,91 3,91 3,92 3,93 3,94 3,94 3,95 3,97 3,97 3,99 4,03 4,04
1 2 3 4 5
Medier og kommunikasjon (MK) Påbygging Musikk, dans og drama Naturbruk Service og samferdsel Medier og kommunikasjon (ME) Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Design og håndverk Bygg‐ og anleggsteknikk Restaurant‐ og matfag Teknikk og industriell produksjon Helse‐ og oppvekstfag Elektrofag
Felles regler
15.2 Kjønn
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele utvalget: d / ES = IS. Mellomtrinn: d / ES = IS. Ungdomstrinn: d / ES = IS. Videregående: d / ES = IS.
Figur 15.4 Felles regler på mellom- og ungdomstrinn og i VGS fordelt på kjønn (gjennomsnitt).
Figur 15.4 viser ingen kjønnsforskjeller i elevers vurdering av Felles regler.
4,10 3,96
4,03 4,32
4,12 3,93
4,06 4,38
1 2 3 4 5
Hele utvalget VGS Ungdomstrinn Mellomtrinn
Felles regler
Jente Gutt
15.3 Andel minoritetsspråklige elever
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele grunnskolen: d / ES = IS. Mellomtrinn: d / ES = IS.
Ungdomstrinn: d / ES = IS.
Figur 15.5 Felles regler på mellom- og ungdomstrinn fordelt på andel minoritetsspråklige elever (gjennomsnitt).
Figur 15.5 viser at det er ingen forskjell i Felles regler mellom skoler med ulik andel minoritetsspråklige elever.
4,27 4,10
4,39
4,23 4,01
4,35
4,21 4,04
4,36
4,17 4,04
4,35
4,16 4,04
4,34
1 2 3 4 5
Hele grunnskolen Ungdomstrinn Mellomtrinn
Andel minoritetsspråklige elever
Felles regler
Under 2 % 2‐5 % 5.01‐10 % 10.01‐25 % over 25 %
15.4 Skolestørrelse og lærertetthet
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele utvalget: d / ES = IS. Mellomtrinn: d / ES = IS. Ungdomstrinn: d / ES = IS. Videregående: d / ES = IS.
Figur 15.6 Feller regler på mellom- og ungdomstrinn og i VGS fordelt på antall elever ved skolen (gjennomsnitt).
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele grunnskolen: d / ES = IS. Mellomtrinn: d / ES = IS.
Ungdomstrinn: d / ES = IS.
Figur 15.7 Felles regler på mellom- og ungdomstrinn fordelt på antall undervisningsårsverk ved skolen (gjennomsnitt).
Ut fra figur 15.6 og 15.7 kan vi lese at skolestørrelse målt i antall elever og undervisningsårsverk har ikke innvirkning på hvordan elevene ved skolen vurderer Felles regler.
Figur 15.8 Felles regler på mellom- og ungdomstrinn fordelt på antall elever per undervisningsårsverk ved skolen (gjennomsnitt).
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele grunnskolen: d / ES = 0,25 / 0,12. Mellomtrinn: d / ES = IS.
Ungdomstrinn: d / ES = IS.
Figur 15.8 indikerer at det er ingen forskjell i rapportering på indeksen Felles regler sett i lys av lærertetthet på skolen. Vi får et utslag sett grunnskolen under ett om at elever i skoler med lav lærertetthet – over 15 elever per undervisningsårsverk – skårer høyere på Felles regler enn elever i skoler med færre enn 11 elever per undervisningsårsverk. Dette funnet er et resultat av at det flere elever på mellomtrinnet enn i ungdomstrinnet som er i skoler med lav lærertetthet. Det betyr at det er trinn som gir utslaget og ikke lærertettheten i seg selv.
4,28 4,03
4,35
4,21 4,03
4,37
4,18 4,06
4,36
4,11 4,03
4,31
1 2 3 4 5
Hele grunnskolen Ungdomstrinn Mellomtrinn
Antall elever per undervisningsårsverk
Felles regler
Færre enn 11 11.01 til 13 13.01 til 15 Over 15
15.5 Kommunestørrelse
Forskjell minimumsverdi og maksimumsverdi. Hele grunnskolen: d / ES = IS. Mellomtrinn: d / ES= 0,22/ 0,11.
Ungdomstrinn: d / ES = IS.
Figur 15.9 Felles regler på mellom- og ungdomstrinn fordelt på innbyggertall i kommunen (gjennomsnitt).
Figur 15.9 viser at elever på mellomtrinnet som går på skoler i kommuner med mellom 10000 og 50000 innbyggere skårer signifikant høyere på indeksen Felles regler enn elever som går på skoler i kommuner med under 2500 innbyggere.
Tilsvarende funn finnes for indeksene Mestring og Motivasjon. Dette skyldes som tidligere pekt på sannsynligvis ikke innbyggertall alene, men heller forhold som eksempelvis at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og utdanningsnivå, som er høyere i store enn i små kommuner.
4,20 4,04
4,35
4,20 4,04
4,37
4,20 4,06
4,36
4,18 4,04
4,33
4,15 4,01
4,30
4,08 3,96
4,23
1 2 3 4 5
Hele grunnskolen Ungdomstrinn Mellomtrinn
Antall innbyggere i kommunen
Felles regler
Under 2500 2500 til 4999 5000 til 9999 10000 til 19999 20000‐50000 Over 50000
15.6 Bakgrunnsvariablenes forklaringsverdi
Tabell 15.3 Multivariat lineær regresjon: Felles regler på mellom- og ungdomstrinn. Kontrollert for ulike bakgrunnsvariabler.
Hele grunnskolen Mellomtrinn Ungdomstrinn
B Beta Sig. B Beta Sig. B Beta Sig.
Trinn -0,108 -0,259 0,000 -0,075 -0,101 0,000 -0,165 -0,176 0,000 Kjønn 0,041 0,029 0,000 0,058 0,048 0,000 0,027 0,017 0,000 Andel minoritet 0,003 0,005 0,010 0,010 0,019 0,000 -0,002 -0,002 0,403 Antall elever 0,024 0,019 0,000 0,008 0,008 0,099 0,024 0,017 0,000 Antall årsverk -0,019 -0,030 0,000 -0,022 -0,040 0,000 -0,012 -0,017 0,000 Antall elever per
årsverk
-0,011 -0,017 0,000 0,003 0,005 0,188 -0,012 -0,016 0,000
Folketall 0,012 0,023 0,000 0,010 0,023 0,000 0,008 0,014 0,000
R2 0,068 0,014 0,032
B = ustandardisert regresjonskoeffisient. Beta = standardisert regresjonskoeffisient.
Tabell 15.3 viser at sett hele grunnskolen under ett så forklarer bakgrunnsvariablene som er med i analysen i underkant av 7 prosent av variasjonen i Felles regler (R2=0,068). Det meste av den forklaringskraften må tilskrives Trinn som har en betaverdi på -0,259. Vi finner det samme mønsteret på ungdomstrinnet og mellomtrinnet, men der er forklaringskraften svakere.
16. Mobbing på skolen
I dette kapittelet skal vi se på andelen som er mobbet i lys av de samme bakgrunnsvariabler som øvrige indekser i denne rapporten.
Tabell 16.1 Oversikt over spørsmål og svaralternativ som inngår i indeksen Mobbing på skolen i Elevundersøkelsen 2016.
Mobbing på skolen
Spørsmål Svaralternativ (1 – 5) Q11811 Er du blitt mobbet av andre elever på
skolen de siste månedene?
Ikke i det hele tatt – En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden - Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken
Tabell 16.2 Svarfordeling, snitt, standardavvik for spørsmålet som omhandler Mobbing i Elevundersøkelsen 2016.
Mobbing
1 2 3 4 5 Gj.skåre St.avvik Q11811 Er du blitt mobbet av andre elever på
skolen de siste månedene? 82,6 12,7 2,0 1,2 1,4 1,26 0,69 Andel som oppgir at de er mobbet 2 til 3 ganger i
måneden eller mer 4,8
Variabelen er snudd og useriøse svar er tatt ut.
Tabell 15.2 viser svarfordeling, gjennomsnitt og standardavvik for mobbespørsmålet.
Andelen som oppgir at de er mobbet 2 til tre ganger i måneden eller mer er 4,8 prosent.
I de neste underkapitlene vil andelen som er mobbet sees i lys av ulike bakgrunnsfaktorer. Merk at vi nå ser på prosentvis andel og ikke gjennomsnittsverdier slik som foregående kapitler. Derfor regnes heller ikke Cohens d eller effektstørrelse.
16.1 Trinn, skoleslag og utdanningsprogram
Figur 16.1 Andel mobbet fordelt på trinn.
Figur 16.1 viser en klar sammenheng mellom andelen som er mobbet og klassetrinn.
Andelen som er mobbet reduseres med økende klassetrinn, med en økning i 9. trinn hvor den igjen reduseres.
Figur 16.2 Andel mobbet fordelt på skoleslag (andel).
I tråd med forrige figur viser Figur 16.2 at det er høyest andel mobbet på mellomtrinnet, dernest på ungdomstrinnet og færrest i VGS.
7,9
6,5
5,51 4,5
5,22 4,75
3,09 2,95
2,06
0 1 2 3 4 5 6 7 8
5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 Vg2 Vg3