Eit sentralt tema for samtalen med kvinnene var kva dei gjorde på når dei var ute i naturen og i nærområda. Hovudinntrykket er at kvinnene nyttar nærområda aktivt. Gåturar er svært vanleg, men sykkelturar er også ein viktig aktivitet for nokre av dei. Dei første sitata er frå kvinner i småbarnsfasen. For dei som har små barn vil nok kvardagen medføre at dei innrettar seg etter barna sine behov. Dette utdraget kan vere eit døme på det:
Intervjuar: Er du mye ute?
Informant: Ja!
Intervjuar: Hva gjør du mest når du er ute? Kan du fortelle, litt sånn, til hverdags?
Informant: Jeg går på tur. De siste årene, har jeg vært ute hele tida, nesten. Jeg har en liten baby, som ikke vil være inne (ler). Vi er ute hele tida. Jeg går på tur med
venninnene mine og… vi treffes og snakker. Vi går sammen (…). Jeg jobber ikke heller de siste årene, jeg har mye tid til å være ute. (Intervju 4)
Kvinna har eit lite barn som helst vil vere ute. Dermed så vert naturen og nærområda ei sentral side ved kvardagen. Det er nok mange småbarnsforeldre som kan kjenne seg att i dette. Motivasjonen for å vere aktiv er kanskje først og fremst barnet sitt behov, men det er også å vere sosial med venninner.
Informantane som har små barn tek gjerne ein tur til område der barna kan utfalde seg i meir aktiv leik. I ein samtale med ein annan informant kjem vi også inn på vinteraktivitetar:
Intervjuar: Er det sånn om vinteren at du må bli med ut og ake i akebakken?
Informant: Ja! (…)Vi tar med akebrett ut på turer… Jeg sitter og barna aker. Ved Akerselva, på den sida… det ligger ved Storo (…) jeg går dit med barna (…) Jeg sitter og barna leker med snøen… barna er veldig glad i snø. (Intervju 14)
Den same informanten blir også spurt om dei meir nærliggande grøntområda vert fine akebakkar om vinteren: ”Ja! Det er spesielt to plasser oppe, på skolen, i nærheten av skolen (…) vi går dit, og så barna leker og aker.” (Intervju 14)
53 I småbarnsperioden er det barna det er mest viktig å ta omsyn til. Naturen og nærområda er til for å vere saman med barn, familie og venner. Det neste sitatet er også frå denne kvinna. Her kjem ho inn på at sykkelturar er noko som ho likar å drive med ute:
Intervjuar: Er det sammen med familien da kanskje?
Informant: Ja! Sammen med barna mine fordi barna mine liker å dra på sykkeltur…
om sommeren.
Intervjuar: Sykler dere alle sammen da?
Informant: Ja! På sommeren (…) Jeg er veldig glad i sykkelturer, men spesielt på sommeren, ikke på vinteren…(Intervju 14)
Motivasjonen er knytt til at barna skal verte aktiviserte, og sykkelturen er ein fin måte å samle familien på. Det er alltid fleire sider ved tilvere som er fletta saman med dei aktivitetane informantane gjer. Dette viser seg også for dei av informantane som er ferdige med
småbarnsperioden, og har meir tid til seg sjølv. Denne kvinna uttrykkjer at det å kome seg ut å gå er ein viktig del av hennar kvardag: ”Om sommeren går vi også ut fra klokka seks til klokka åtte. Vi må ha to timer, jeg går ut sammen med en venn. Hver dag på tur. Fra klokka seks til klokka åtte.” (Intervju 1)
”Vi må ha to timer”, seier kvinna. Når ho går ein slik lang tur tek ho med seg ei venninne.
Kanskje både for trimmen sin del og for det sosiale? Mange som har barn opplever nok at når barna vert litt større så har dei betre tid til å treffe venner på ettermiddagen, for å til dømes gå på tur. Dermed så får dei høve til å både vere sosiale, og få rørt på seg. Nett slik som sitatet ovanfor viser.
I ein samtale med to kvinner snakkar vi om kva aktivitetar dei gjer i løpet av ein dag. Den eine kvinna har barn i tenåra, og arbeider utanfor heimen. Ho fortel at ho brukar sykkelen mykje:
Intervjuar: Hvis du tar en helt vanlig hverdag. Kan du si noe om hvilke steder du går, og er, når du er utenfor hjemmet, her i området?
Informant1: Egentlig..hvis jeg skal på jobb, sykler jeg til jobben (…) jeg liker å sykle.
Til byen, rundt her, til Lørenskog. Jeg gjør alt med sykkelen, handler.. jeg gjør nesten alt med den sykkelen! …Jeg er så glad i sykkelen min! (ler).
Informant2: Hvis hun ikke har syklet en dag, så føler hun seg ikke bra. Hun sier: Å, i dag har jeg ikke syklet!
54
Informant1: …Jeg liker å trene..(...). Jeg synes det er altfor dyrt.
Intervjuar: Å ta offentlig transport?
Informant1: Nei, ikke bare transport, men treningsstudio… det er så dyrt (...). (Intervju 2)
Sykkelen er både eit middel for å kome seg til ulike stader, men også eit medvite val for å få trening. Ho treng ikkje lenger å ta omsyn til små barn, men kan nytte naturen slik det passar for henne. For denne kvinna er det å bruke naturen knytt til å vare på seg sjølv og helsa gjennom trening. Slik uttrykkjer ein annan informant kva som er fint med å gå tur:
Mange ting… helse og… hva skal vi gjøre hjemme hvis vi ikke går ut? (…) det er en rutine, der er min rutine, hver dag, å gå ut. En halvtime, en time, sammen med barna eller bare alene, eller sammen med mannen min (...). (Intervju 1)
Ei utsegn som kan tyde på at det er lettare å vere inne, når ein har fått kome seg ut. Det handlar om å vere saman med familie og venner, om helse og om korleis gåturar kan representere gode rutinar i livet.
Informantane opplever dei fleste omgjevnadane dei bur i som fine turområde. På ulike måtar klarer informantane å kople det å vere ute i naturen med andre sider ved deira tilvere. Det kan vere jobb, å ta vare på barna, å vere sosial eller å trene. Turane i naturen kostar ingenting.
Turområda ligg like utanfor dørstokken, klare til bruk, når det måtte passe. Det er ein type aktivitet som lett let seg flette inn i dei pliktene kvinnene har i kvardagen. Dei kan sjølve avgjere korleis, og kor lenge dei skal vere ute i naturen. Dermed vert det eit nærliggande val å fylle dagane og fritida med turar, både for småbarnsmødrene og dei som er ferdige med den perioden i livet. Turane er også kopla til ei anna side ved livet, nemleg god helse:
Intervjuar: Tenker du at det er noe typisk norsk, å gå så mye ute?
Informant: Nei! (ler) Egentlig er det riktig, for helsa. Hele verden vet, at man skal gå.
Man skal ikke prøve slankekurer, eller andre ting, man skal gå og spise lite eller spise sunt. Da tenker man ikke typisk norsk…Det er riktig! (Intervju 4)
Nettopp ”godt for helsa” er noko som går att i samtalane med kvinnene. Eg vil i det neste avsnittet kome nærmare inn på kva rolle kvinnene meiner gåturen spesielt, og naturen generelt, spelar for å betre helsa og livskvaliteten.
55