Boligtype
Vi har bedt husholdningene om å krysse av boligtype blant ni ulike alternativer. Un-der analysene er det imidlertid hensiktsmessig å omkode boligtypen i færre kategori-er, både av praktiske hensyn (mer oversiktlig) og fordi det teorietisk kan begrunnes å gjøre en slik reduksjon. Når det gjelder analysene av energibruk til oppvarming og drift av boligen, har vi slått sammen de ni boligtypene til fire hovedkategorier av boligtyper. Bakgrunnen for inndelingen er å redusere antallet boligtyper i grupper som teoretisk sett kunne forsvares å bli plassert sammen. Vi tar her utgangspunkt i karakteristiske forskjeller mellom boligtypene når det gjelder forholdet mellom byg-ningsoverflate (vegger og tak) og gulvareal, siden dette forholdet er av særlig interes-se for energibehovet til oppvarming (Næss 1997). Også når det gjelder analyinteres-sene av materielt boligforbruk og transport har vi benyttet den samme inndelingen.
Inndelingen av boligtyper er som følger (spørreskjemaets kategorier står i parentes):
• Våningshus (våningshus)
• Enebolig (frittliggende eneboliger)
• Rekkehus mv. (rekkehus, terrassehus, vertikaldelt- og horisontaldelt tomannsbo-lig)
• Blokk mv. (boligblokker, bygård i sammenhengende kvartalsbebyggelse, annet) N
Efritidstransport,individ=Efritidstransport,hush.
Avstander
Vi opererer med to ulike avstandsvariabler i analysene:
Sentrumsavstand: Avstand i kilometer fra husholdningens bolig til sentrum på de tre undersøkelsesområdene. I Førde er sentrum lokalisert til kommuneadministrasjonens lokaler, i Stor-Oslo er sentrum Oslo Rådhus og i Stavanger er sentrum satt til Sta-vanger Domkirke.33 Vi har to ulike mål på denne avstanden. For det første har vi avstanden målt i luftlinje. For det andre har vi målt avstanden langs korteste offentlig vei. Begge disse avstandsmålingene er utført av Statens kartverk. 34
Sentrumsavstand (ordinalnivå): I enkelte sammenhenger har vi funnet det hensikts-messig å kategorisere avstanden fra sentrum på de tre stedene til de respektive boli-gene i tre avstandskategorier: ”nært”, ”middels” og ”fjernt” (Med andre ord en om-koding fra avstand på forholdstallsnivå til ordinalnivå). Hva som er nært, middels eller fjernt varierer nemlig sterkt på de tre områdene. Begrunnelsen for å gjøre en slik inndeling i tillegg til de nøyaktige målingene knyttet til hver enkelt bolig er todelt.
For det første er det mulig å gjøre en analyse av avstand som er ”uavhengig” av sted (noe som selvfølgelig skal gjøres med varsomhet). En slik analyse vil ikke erstatte en analyse av de mer nøyaktige målingene på hvert sted, snarere supplere dem. Den andre begrunnelsen er knyttet til beregningen av økologisk fotavtrykk for ulike kom-binasjoner av boligtype og boliglokalisering. Når alle de uavhengige variablene (dvs.
boligtype, sted, avstand og tetthet er på samme målenivå – enten ordinal eller nomi-nalnivå – er det mulig å beregne fotavtrykket til en klart avgrenset bosituasjon. Dette ville vært umulig så lenge avstandsvariabelen er på forholdstallsnivå og de andre uavhengige variablene på ordinal eller nominalnivå.
I figur 5.3 fremkommer hvilken avstand som faller inn i de ulike sentrumsavstandene på ordinalnivå på de tre stedene.
Figur 5.3
Inndeling av beliggenhet i forhold til sentrum i Førde, Storhaug og Stor-Oslo basert på en inndeling i avstandskategoriene ”nært”, ”middels” og ”fjernt”.
Undersøkel-sessted
Avstands-kategori
Sentrums-avstand i km
Merknader
Førde Nært Opp til 1 km Omfatter boliger som ligger i sentrum Middels Mellom 1 og 4
km
Omfatter bolig som ligger innenfor tettstedsavgrensningen til Førde Fjernt Større enn 4 km Omfatter boliger som ligger utenfor
tettstedsavgrensningen til Førde
Storhaug
Fjernt Mer enn 1,5 km Den ”perifere” delen av Storhaug (ikke inkludert øyene). Områdene er her preget av større grønne innslag (parker og andre friluftsområder) i boligområdene.
Stor-Oslo Nært Opp til 2,5 km Oslo sentrum eller ”indre by”. Områ-det innefor Ring 2.
Middels Mellom 2,5 og 7,5 km
Oslo kommune eller ”ytre by”. Om-rådet utenfor sentrum men innenfor markagrensen.
Alle husholdningene er kodet etter bostedsstrøk. Vi skiller her mellom husholdninger som bor i tettbygde strøk (”tett”) og husholdninger som bor i spredtbygd strøk (”spredt”). Som definisjon på ”tett” og ”spredt” benyttes Statistisk sentralbyrå sin definisjon av tettstedsbebyggelse: ”For at en hussamling skal reknas som tettstad, må det bu minst 200 personar der, og avstanden mellom husa må normalt ikke overstige 50 meter (SSB 1990).” Kodingen av bostedsstrøk for våre husholdninger er hentet fra GAB-registeret. Koding av eksisterende boligadresser ajourføres årlig av Statistisk sentralbyrå.
Man kan spørre seg om bostedsstrøk er en relevant variabel i vår sammenheng. For det første kan man spørre seg om det ikke bare er bønder som bor spredt etter denne inndelingen i ulike bostedsstrøk. I så fall vil variabelen skille mellom bønder og and-re, og ikke være særlig interessant som fysisk planfaktor. Forskjellene i forbruks-mønster som eventuelt måtte finnes mellom de som bor spredt og de som bor tett vil i så fall vanskelig kunne løsrives fra ulikheter i levemåte mellom bønder og andre, og ikke nødvendigvis selve bostedsstrøket. Til dette kan jeg si at mindre enn 30 prosent av de som bor spredt i de to områdene bor i våningshus på gård. De resterende 70 prosentene består av eneboliger, rekkehus og faktisk også noen boligblokker.35 For
det andre kan man spørre om ikke andre beregningsmåter ville gitt bedre mål på tett-het enn bostedsstrøk. Man kunne for eksempel tenke seg at vi beregnet befolknings-tetthet eller utbyggingsbefolknings-tetthet for den enkelte bolig, boligområde eller bydel. Det ville imidlertid vært en svært tidkrevende jobb å gjennomføre slike beregninger for alle husholdningene som inngår i analysene. Bostedsstrøk derimot ligger inne i GAB-registeret og lar seg relativt lett hente ut for den enkelte bolig.
Jeg mener derfor at det både er relevant og godt nok å anvende bostedsstrøk som et mål for tetthet i mine analyser.