Den største delen av POTs materiale om fredsbevegelsen på 1950-tallet omhandler de to sentrale organisasjonene i Freds-fronten i Norge: Fredens Forkjempere i Norge og den norske avdelingen av Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund (Norsk Kvinneforbund fra 1954). Dessuten førte POT notater om Verdensfredsrådet. Foruten stoff om og fra de tre organisasjon-ene, foreligger en rekke interne brev fra NKP i arkivenhet~ne
som inneholder POTs dokumentasjon om Fredsfronten. Disse brevene er stort sett kopier, og antakeligvis resultater av POTs
overvåking av NKP og NKU. . · .
Det tidligst daterte dokumentet i POTs matenale er et avis-utklipp fra Friheten for 30. mars 1949.44 Artikkelen_ omt~lt~ det forberedende arbeidet frem mot Paris-kongressen 1 april 1 be-geistrede vendinger. Frihetens arti~kel ~a en • ~kepinn, men neppe noe mer, på at fredsspørsmalet ville s~a- ~ sentru~ for kommunistene i tiden fremover. Det som defmmvt klargJorde kommunistenes interesse for Fredsfronten, var et brev fra organisasjonsutvalget i NKP til distriktslagene. POT hadde kopi
41 OVS, p. 32: 02, brev fra Tønsbeig Politimesterembe~ til Bry~ 28.3. 1952.
42 OVS, P. 32: 02, brev fra Trondheim og S~da Pobtikamm<7 ~l Bryhn, 19.8. 1958.
43 QVS, p. 32: 02, brev fra Bryim til Troodbeim og Sttioda Politikammer, 20.10. 1958.
44 OVS, P- 0730..
,
r' l·j l' 'i
i
194 FORSVARSSTUDIER 112002
av brevet, som ikke etterlot tvil om at NKP ville prioritere saken høyt. NKPs organisasjonsutvalg ga beskjed om at freds-saken generelt, og Paris-kongressen spesielt, skulle bli gjort til diskusjonstema på alle nivåer i partiet. Partimedlemmene ble og-så bedt om å ta opp fredssaken i andre organisasjoner de deltok i." NKPs satsing på fredssaken ble ytterligere bekreftet i Frihet-en for den 9. april 1949. Igjen var Paris-kongressen tema." Ut-over våren og sommeren 194 9 registrerte POT aktiviteten i og utviklingen av Fredsfronten. Tjenesten innhentet rapporter om komiteer som ble dannet, en rekke av de møtene som ble av-holdt, og hvilke personer som var involvert i Fredsfronten.
Omfanget av POTs materiale om Fredsfronten var imidlertid ikke stort. Frem til årsskiftet 1950/1951, omtrent ett og et halvt år etter Paris-kongressen, ble det samlet minst 16 forskjellige dokumenter som hadde tilknytning til FredsfrontenY Av disse var syv avisutklipp (fem fra Friheten, ett fra Dagbladet og ett fra Aftenposten). POT hadde kopi av fem brev, hvorav to kom fra NKPs korrespondanse og tre som kom fra FFiNs korrespon-danse. Endelig hadde POT fem egenproduserte notater om for-skjellige aktiviteter i Fredsfronten;"
POT var dermed innforstått med at NKP satset stort på Fredsfronten." Denne erkjennelsen var en sentral forutsetning for tjenestens forståelse av informasjonen som ble samlet om fredsarbeidet. POT fikk bekreftet sine mistanker om at
kom-45 DVS, P- 0740 ·~kopi av brev fra organisasjonsutvalget i NKP til distriktslagene, 8.4.
1949.
46 Friheten, 9. april1949.
47 Dette er ikke det fullstendige antallet dokumenter om Fredsfronten som POT rådet over.
For eksempel er det tvilsomt at alle de kopiene av brev fra NKPs korrespondanse som omhandlet Fredsoffensiven fikk sin plass i arkivet. Dette vises blant annet i et POT-notat om Fredsfronten av 24. januar 1951. I notatet henvises det til og siteres fra et sirkulære fra NKPs sentralstyre med tittelen "Kampen for freden". A1tså må notatforfatteren ha hatt en kopi av rundskrivet i sine hender. Skrivet finnes imidlertid ikke blant POTs dokumenter om Fredsfronten. At sitatet er korrekt, har jeg underøkt i originalen i NKPs arkiver (ref.:
AAB 1110 (NKP), D- 016, 1.10, sirkulæret "kampen fur freden", 17.3. 1950). Dermed er det nødvendig å ta visse forbehold med hensyn til at enkelte deler av POTs dokumentasjon ikke har blitt undersøkt. Helheten i bildet av POTs overvåking av Fredsfronten som kommer frem i det følgende, mener jeg likevel er riktig. Dokumentasjonen er rikholdig nok, særlig med tanke på at den fremdeles inneholder POTs vurderinger av Fredsfronten, basert på den samlede overvåkingen som hadde foregått.
48 Opptellingen av dokumentene er gjort i følgende tre arkivenheter i Overvåkings-sentralen: P- 50: 0731; P- 50: 0740 ·I; P o 50: 0730a.
"AAB 1110 (NKP), Do 016, 1.10, Sirkulæret "Kampen fur freden", 17.3. 1950.
"NYTTIGE IDIOTER"? 195 munistiske fredsforkjempere forsøkte å skape en Fredsfront som omfattet mange ikke-kommunistiske organisasjoner. Man fikk for eksempel inn rapporter om hvordan to personer, en viss Øistein Johnsen og NKP-eren Jette Danielsen, som innehavere av strategisk viktige posisjoner i til sammen seks organisasjoner ifølge POTs kilde forsøkte å vinne tilslutning til Fredsfronten i Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU), IKFF og Norges Fredsråd.'0 Nettopp denne typen virksomhet, der få personer ved hjelp av doble og tredoble medlemskap var i stand til å legge føringer på et stort apparat, ble oppfattet som typisk kom-munistisk infiltrasjonsvirksomhet, noe som POT, som vi vet, hadde tatt mål av seg å bekjempe.
POT sammenfattet i januar 1951 den informasjonen den inn-til da hadde samlet om fredsoffensiven. Man gikk kort gjennom FFiNs tilblivelseshistorie, og hvilke personer som satt i de sen-trale vervene i Hovedkomiteen i Oslo. I POTs øyne var det ingen tvil om hvilke krefter som sto bak FFiN:
Det er denne organisasjonen som sammen med KDV, NKP og NKU har organisert innsamling av underskrifter på Stockhohns-appellen. Videre har organisasJonen sendt delegasjoner til freds-kongressene og holdt l?ropagandamøter. OrganisasJonen trer klart frem som en kommurustisk organisasjon som mottar direktiver fra Kominform."
POT hadde også en egen oppsummering av "NKPs og NKUs aktivisering i fredspropagandaen". Der redegjorde man kort for NKPs oppfordringer til sine medlemmer om å "ta aktivt del i fredspropagandaen". NKP-medlemmers virksomhet for å danne lokale fredskomiteer ble nevnt, og dessuten at kommunistene hadde forsøkt å få dannet tilsvarende komiteer innenfor IOGT og NGU. NKUs innsats ble ytterligere bemerket: "NKU har drevet storstilt innsamling av underskrifter på Stockholms-appellen og har deltatt aktivt i fredsmøter. "52
Man kan sammenfatte POTs informasjon om Fredsfronten ved årsskiftet 1950/1951 som følger: For det første kjente POT
50 OVS, P- 50: 0731, notat ang. "kommunistenes fredskampanje", 24.1. 1951. Danielsen og Johnsens forsøk på å "infiltrere .. fredsorganisasjonene er beskrevet i Rowe, "Forsvaret av freden ... ", ss. 273-274. Jette Danielsen var i en periode sekretær i KDV. Etter beslutning i NKPs sentralstyre ble hun avsatt i 1952. SeAAB 1110 (NKP),D o 025, 6.51, brev fra
Jetre
Danielsen til NKPs sentralstyre, 19.12. 19521 OVS, P- 32: 00, notat "Oversikt over fredsorganisasjonene", 25.1. 1951.
Sl Ibid.
196 FORSVARSSTUDIER 1/2002
til organisasjonskomplekset som dannet kjernen i Fredsfronten.
Verdensfredsrådet var den internasjonale spydspissen. Verdens-fredsrådet ble av den borgerlige pressen, så vel som av A-pressen, tidlig ansett å være et underbruk av Moskva." I Norge var FFiN den sentrale organisasjonen. KDV var ifølge POT Fredsfrontens viktigste støtteorganisasjon både internasjonalt og i Norge. Overvåkingssjef Asbjørn Bryhn skrev til landets politi-mestere i 1949 at "[m]an anser på det rene at KDV er en dekk-organisasjon for Kominform"." For det andre må man gå ut fra at POT kjente til at alle disse organisasjonene hadde et sterkt kommunistisk innslag blant sine medlemmer. POTs politiske registrering hadde pågått fra sommeren 1947," og tjenesten hadde opparbeidet en fyldig oversikt over NKP og NKU og de som sympatiserte med den kommunistiske bevegelsen." POT var i stand til, når tjenesten utarbeidet lister over personer som deltok i Fredsfrontens forskjellige aktiviteter, å sammenholde navnene med lister over registrerte kommunister og kommunist-sympatisører. For det tredje var POT kjent med at FFiN for-søkte å samarbeide med de ikke-kommunistiske fredsorganisa-sjonene i Norge. I POTs terminologi var slike samarbeidsforsøk definert som "kommunistisk infiltrasjon". For det fjerde kjente POT til NKPs og NKUs rolle i Fredsfronten. Gjennom over-våkingen av kommunistpartiet og det kommunistiske ungdoms-forbundet var det åpenbart at begge organisasjoner la stor vekt på å utbre en folkelig opposisjon til det de anså for å være krigs-politikk fra DNA-regjeringens side.
En vurdering basert på denne informasjonen kunne dermed lyde omtrent slik: En internasjonal oppbygget kommunistisk Fredsfront representert ved Verdensfredsrådet internasjonalt og
53 Se for eksempel Aftenpasten, 13.11. 1950 og Arbeiderbladet, 24.5. og 26.5. 1950.
54 OVS, P- 30: 202, Bryhn til landets politimesrere, 24.3. 1949. POTs stadige heovisninger til K.ominfonn som en direktivgivende organisasjon antyder den oppfatning at Kominfonn var et organ med reell direktivgivende makt. Dette var en ganske utbredt misforståelse.
Kominform tjente først og fremst som et forum der Sovjetunionen kunne spille ut sin kon-flikt med Jugoslavia, og var ikke en arvtaker til Komintem, slik mange i vest oppfattet den.
Det var derimot VKP(b)s internasjonale avdeling (lA) som overtok Komintems virke-område i 1943. Kominform fungerte som en infonnasjonskanal som formidlet strategier utformet av JA, og begrenset seg hovedsakelig til å gi ut organet For a 1..4sting Peace, For a
P~le's Democracy/ etter at den siste konferansen ble holdt i november 1949.
55 Lund-rapporten, s. 291.
"Ibid., s. 169.
FFiN i Norge har, med assistanse fra de andre dekkorganisa-sjonene {i første rekke KDV), forsøkt å infiltrere den øvrige fredsbevegelsen. I denne virksomheten har de kommunistiske partiorganisasjonene i Norge {NKP og NKU) engasjert seg, og gjort fredssaken til sin fremste oppgave. Dekkorganisasjonene, FFiN inkludert, har både kommunister og ikke-kommunister i sine rekker. Det sterke innslaget av kommunister muliggjør imidlertid at Fredsfrontens virksomhet er i full overensstemmelse med Kominforms og Moskvas ønsker.
Dette ga grunnlag for fortsatt overvåking av Fredsfronten. I perioden fra januar 1951 til høsten 1956 {da FFiN la ned sin virksomhet) samlet POT minst 36 dokumenter om Verdens-fredsrådet, FFiN og KDV." Dokumentene fordeler seg på følg-ende kategorier: 14 egenproduserte notater, tre egenproduserte rapporter {sammenfattende fremstillinger), åtte NKP-dokument-er, seks avisutklipp {fire fra Friheten, ett fra Aftenposten og ett fra det danske kommunistpartiets avis Land og Folk), en ut-skrift fra Moskva Radio og fire eksterne notater: et fra Stedfor-trederrådet i NATO, et fra norsk UD, et fra charge d'affairs ved den norske ambassaden i Wien og et fra fremmed etterretning."
POTs overvåking resulterte i at tjenesten tidlig fikk informa-sjon om både Fredsfronten og NKPs planer i fredsoffensiven.
Man kunne ved hjelp av innhentet korrespondanse fra og til NKP dokumentere at partiet så fredskampen som et instrument til å oppnå partipolitiske mål. Informasjonen som ble innhentet var også detaljert. I forbindelse med Berlin-appellen ble det dannet et eget utvalg som skulle konsentrere seg utelukkende
57 Antakeligvis var det flere, både dokumenter som lå i andre arkivenheter og dokumenter som senere har blitt forflyttet av forskjellige årsaker. Videre må det bemerkes at min undersøkelse av arkivene har konsentrert seg om de dokumentene som var av interesse.
Enkelte dokumenter kan ha unnsloppet min interesse, og dermed også mine notater. Det viktige i denne sammenhengen er imidlertid at POT samlet minst 36 dokumenter om Fredsfronten i perioden 1951-1956.
58 Opptellingen av dokumentene er gjort i følgende tre arkivenheter i Overvåkings-senttalen: P- 50: 0731; P- 50: 0740-~P-50: 0730.. Det hører med til dette bildet at andre arkivenheter, som dokumentsamlingene om NKP og NKU, antakelig inneholder stoff om Fredsfronten som ikke har fått sin plass i arkivene om Fredsfronten. Verken NKPs eller NKUs mapper hos POT er undersøkt i forbindelse med denne fremstillingen. Utover dette finnes sannsynligvis også en del materiale om Fredsfronten i fredsaktivisters personmapper. Bare en slik personmappe er gjennomgått av meg. I den finnes tre
dokumenrer som har direkte tilknytning til Fredsfronren.
198 FORSVARSSTUDIER 1/2002
om den ene kampanjen." Kopier av enkelte av dokumentene fra dette såkalte "Fredspaktens Landsutvalg" ble ervervet av POT.
De had~e dermed innsyn i interne forhold i utvalget. Blant annet hadde tjenesten kjennskap til en konflikt mellom utvalgets for-mann Anders Ekanger og resten av utvalget som resulterte i at Anders Ekanger ttakk seg. 60
Tjenestemenn ved politikamre i andre deler av landet var blant POTs viktigste informanter om Fredsfrontens utbredelse POT fikk rapporter fra distriktene om møter i lokale freds~
k_?mi;eer og eventu~lle dannelser av nye fredskomiteer. Typisk i sa mate er et møte 1 Bergen fredskomite den 17. desember 1951 som ble referert av en POT-kilde. De viktigste kampsakene t~lere o~ gjenkjente møtedeltakere ble notert av POT-kilden.
j
tillegg til dette ble en av talernes opplysninger om dannelsen av en ny fredskomite i Stavanger referert. 61
Det vites ikke om opplysningene fra dette møtet om fredskomiteen i Stavanger var bakgrunnen, men den 27. desem-ber skrev Stavanger politikammer et notat til overvåkingssjef Bryhn der den nye "Stavanger-ungdommens Midlertidige Freds-ko~te" ble on:tai~." Politikammeret i Stavanger foretok en politisk. kategomermg av komitemedlemmene der følgende 5 kategoner ble benyttet: "kommunistisk interessert" "ivrig med-lem av NKP", "hele familien medmed-lem av NKP" "ukjent politisk far " ge og venstremann . uø ge ta vanger-politiet var det tung " " 63 T.c I S , overvekt av p~rsoner med kommunistisk orientering med i den nye fredskormteen. Blant komiteens arbeidsutvalgs 5 med-lemmer var samtlige kategorisert i de tre første kategoriene og av komitemedlemmene hørte elleve av de 21 medle~ene hjemme i en av de første tre kategoriene. Det fantes 8 personer av ukjent politisk orientering, og bare to "venstremenn". Denne
59 PAX 0008, b. 02, m. 01, o. 05, brev fra AU i kampanjen for femmaktsrnøte til Øivind Bolstad, 18.4. 1951
60
OVS, P- 50: 0731, utkast til sirkulære fra "Landsutvalget for f~pakten", 13.6. 1951;
l'/øterelerat (høyesrerettsdommer K. F. Dahl) fra møre i AU for landsutvalge~ 19 6 1951
" OVS. p. 50: 0731, rappon fra møre i Bergen fredskomill!, 17.12. 1951. . • .
63 OVS ·P· 50: 0731, notat fra Stavanger politikammer til fuyhn, 27.12. 1951.
Det fremgår ikke av notatet om den siste kategorien innebar medlemskap i partiet Vens;re eller~. et yenstreorienrert politisk ståsted. Sammenholdt med andre kategorier so?l komm.~tisk m~~rt" .og "ukjent politisk farge", der usikker eller venstre-onentert pohttsk holdnmg stgnaliseres, anser jeg det som mest sannsynlig at man he
snakket om medlemmer av partiet Venstre, c
"NYTTIGE IDIOTER"? 199 kommunistiske dominansen ble da også påpekt av Stavanger-politiet: "En har merket seg at der både i arbe!d~urv_alget og i komiteen er innvalgt påfallende mange kommumstisk Interesser-te ungdommer."" Omkring ti måneder senere, i oktober 1952, kom det en tilsvarende politisk kategorisering. Denne gangen var det Ungdommens Fredskomite i Kristiansand det handlet om. I et notat ble det meddelt, at av arbeidsutvalgets fire med-lemmer var to kategorisert som "K", og to som "ikke K". At det var de to som ble kategorisert som "K" som ble sett på som interessante, viser det faktum at det var bare deres fødselsdatoer som ble oppgitt fra Kristiansand. 65 POT var altså klar over den kommunistiske dominansen, og forholdt seg til bevegelsen der-etter.
Rapporter som kom inn fra POT-kilder som hadde vært tilstede ved møter i Fredsfrontens regi inneholdt fra tid til annen kildens egne vurderinger av fremtredende møtedeltakere. En særlig markert karakteristikk fikk to medlemmer av FFiN, Gun-nar Brøvig og Ivan Rosenquist, etter et møte i Oslo fredskomite i desember 1953 der POT hadde en observatør." Gunnar Brøvig ble av POT-kilden, i dette tilfellet arbeiderblad-journalist Arne Hjelm Nilsen, karakterisert som farlig. Hjelm Nilsen mente at Brøvig hadde "i lengre tid vært kommunistenes beste støttepilar i fredsagitasjonen", og at han anså ham som "et av de aller far-ligste redskap kommunistene nytter på dette området"." Som vi har sett tidligere, ble Gunnar Brøvig i 1954 ekskludert fra DNA.
Det er som nevnt høyst sannsynlig at denne rapporten var med-virkende til at Brøvigs medlemskap ikke ble av lengre varighet enn et drøyt år. Også dr. philos Ivan Rosenqnist ble beskrevet i notatet. Hjelm Nilsen gjorde først oppmerksom på at han ikke tidligere hadde sett ham, men han hadde fått følgende inntrykk av Rosenquist etter et innlegg på dette møtet: "Han virket ky-nisk og[ ... ] som en kritikkløs tilhenger av alt som knytter seg til Sovjet-Samveldet. På meg virket han troende til litt av hvert.""
64 OVS. P. 50: 0731, notat fra Stavanger politikammer til Bryhn, 27.12. 1951.
65 OVS. p. 50: 0731, notat fra KristiansandS til OVS, 25.10. 1952. Fødselsdatoer var nvttige opplysninger hvis POT besluttet å oppretre overvåkingssak. . G& POTs referat fra møtet sier ikke noe om hvordan det ble overvåket. Møtet ble holdt 1 Folkets Hus, og dermed er det store muligheter. ~r at romavlytting fant sted.
67 OVS, 8896, notat om møre i Oslo fredskomu>:, 2.12. 1953, daren4.12. 1953.
68 Ibid.
200 FORSVARSSTIJDIER 1/2002
Antakelig var vurderingen av Rosenquist et uttrykk for at Hjelm Nilsens tolkning var forankret i hypotesen om at Fredsfronten var å betrakte som et farlig propagandainstrument for sovjetiske interesser.
Hjelm Nilsen konkluderte med at det var "grunn til å tro at kommunistenes særegne arbeidsmetode på detre området vil bli mer aktivt i tiden framover"." Han mente at FFiN i den nær-meste tiden ville henvende seg til andre deler av organisasjons-livet med forespørsler om deltakelse i og støtre til Verdensfreds-rådets arrangementer og aksjoner. Det skulle vise seg at Hjelm Nilsens vurderinger av FFiNs fremtidige aktivitetsnivå slo feil. I januar 1954, bare en måned etter møtet i Oslo fredskomite, måtte Svart på Hvitt gå inn som følge av svak økonomi.
lllustrerende for det lave aktivitetsnivået er et POT-notat om et fredsmøte som ble arrangert i 1955 på Tofte i Hurum med Adam Egede Nissen jr. som foredragsholder.: "Det var meget dårlig tilslutning til møtet idet det bare var 12 av stedets kom-munister som hørte på dr. Egede Nissen. På dansen etterpå var det omttent bare komiteen - 8 stykker."70
POT-materialet tyder på at tjenesten lenge var usikker på om FFiN eksisterte etter 1956, selv om bevegelsen ikke lenger arran-gerte møter. Først i 1962 konstaterte POT at FFiN hadde lagt ned sin virksomhet: "Organisasjonen er opp-løst [sic] og utøver ikke lenger noen virksomhet. Det har ikke vært holdt møter de siste 6 til 7 årene. Det er i steden opprettet en kontaktkomite med Verdensfredsrådet hvor Pastor Ragnar Forbech er for-mann. "71 Kontaktkomiteen besto stort sett av de norske per-sonene som var medlemmer i Verdensfredsrådet, som i 1954, og antakelig også i 1956, var følgende fire personer: Kirsten Han-steen, Hermann Tønnesen, Knut Løfsnes og Ragnar Forbech.72 Høyst sannsynlig holdt POT oversikt over de nordmennene som var medlemmer av Verdensfredsrådet.
69 Ibid.
70 OVS, 8896, notat om fredsmøte på Tofn; 6.6. 1955.
71 OVS,P -50:0731, notat av 19.3 • .1962.
7~ OVS, P-50: 0730a, "oversikt over årene 1954-1961 ".
"NYTTIGE IDIOTER"? 201