Fleraldret skog
4. Framtidige tilpasninger
gi noe avvikende resultater, og konklusjoner med hensyn på eksempelvis lønnsomhet i tynninger kan endres som følge av dette (Eid & Eriksson 1991, Pettersen 1997). At alt lauv forutsettes å utvikle seg som bjørk er også noe som bidrar til usikkerhet i prognoser, og som selvfølgelig forsterkes med økende innslag av andre lauvtreslag enn bjørk i det aktuelle området.
I den senere tid har det vært en del kritikk mot prognoser generelt, og mer spesielt, mot det balansekvantumet som ofte beregnes i slike prognoser. Denne kritikken har framkommet fordi en i nyere beregninger, basert på nyetakster, har kommet fram til balansekvanta som til dels har vært mye lavere enn i tilsvarende beregninger som ble gjennomført tidligere for samme området. Dette strider mot hovedprinsippet ved balansekvantumstankegangen, der målsettingen er å finne et høyest mulig avvirkningsnivågitt at en i framtida aldriskal måtte gå ned i avvirkning.
Det kan være mange årsaker til at en ser slike eksempler. At nedgangen i balansekvantum alene skyldes feil i selve metodikkenrundt prognoser og balansekvantumsberegninger er imidlertid tvilsomt. Selv med den usikkerhet som er knyttet til bestandsutviklingsmodellene er det lite som tyder på at disse modellene har hatt avgjørende betydning for problemene som har oppstått.
Eksempelvis konkluderer Braastad & Tveite (2000) med, på basis av forsøk med gran, at diametertilvekstmodellene og bonitets-funksjonene (høydeutvikling) som brukes i dagens prognoseverktøy stemmer "rimelig bra"
med det som ble observert i forsøket. I en del tilfeller kan nedgangen i balansekvantum skyldes at selve takstgrunnlaget har vært feil. Systema-tiske feil for volum, bonitet eller alder i størrelsesorden 10-20% på skognivå forekommer relativt ofte (Eid & Næsset 1998, Eid 2000). Slike feil vil selvfølgelig føre til en nedgang i balanse-kvantum når dette beregnes på et senere tidspunkt, og når det nye takstgrunnlaget ikke har slike systematiske feil.
I de fleste tilfeller er imidlertid den mest sannsynlige årsaken til nedgangen i balanse-kvantum at de forutsetningene som er gjort i beregningene ikke er fulgt opp i praksis. Dette kan være forutsetninger om hvilke arealer som skal være med prognosegrunnlaget, og det kan
være forutsetningen for selve skogbehandlingen i det enkelte bestand.
For det første er det antagelig tatt med for store arealer i selve prognosegrunnlaget. Dette kan gjelde arealer som egentlig er 0-områder på grunn av tilgjengelighet og bestokning. Når slike arealer er med i prognosegrunnlaget, mens en i praksis ikke avvirker på arealene, vil nødvendigvis kvantumet på sikt gå ned. At det i Norge eksisterer betydelige arealer som ikke er lønnsomme å avvirke, er blant annet dokumentert av Hoen et al. (1998). Et annet forhold som kan ha en tilsvarende effekt er en undervurdering av impedimentprosenten.
Dersom det er registrert en impedimentprosent for et bestand, vil dette bli fratrukket bestands-arealet, og prognosegrunnlaget blir «riktig».
Undersøkelser (Eid 1992, 1995) tyder imidlertid på at fastsettelsen av impedimentprosenten i en del tilfeller har blitt noe lettvint behandlet, og at en dermed har kjørt prognoser basert på et for stort produktivt areal.
Forutsetningene for skogbehandling som gjøres i en prognose er selvfølgelig helt avgjørende for resultatene en får av prognosen.
Videre er oppfølgingen av forutsetningene i praksis helt grunnleggende for om prognose og virkelighet over tid vil stemme over ens. Antagelig er mangelen på samsvar mellom forutsetninger og faktisk gjennomføring i mange tilfeller den viktigste årsaken til nedgangen i balansekvantum en har sett eksempler på. I prognoser som ble gjort for 20-30 år siden ble det forutsatt svært mange tynninger. I praksis har en i denne perioden gjennomført lite tynninger, og det aller meste av kvantumet er tatt ut som sluttavvirkninger. Gjennomført over tid vil dette selvfølgelig føre til at avvirkningskvantumet må gå ned.
diskusjonen som har vært omkring prognoser og usikkerhet vil en slik testing og videreutvikling være viktig for alle faser i bestandets liv. Dette gjelder selvsagt tilvekstfasen, men også både rekrutteringsfasen og i avgangsfasen. For rekrut-teringsfasen mangler en helt modeller som beskriver sammenhenger mellom treantall, treslagsfordeling og ventetid på den ene side, og egenskaper ved det aktuelle voksestedet (bonitet, vegetasjon, osv.) på den andre side. Når det gjelder avgangen er det svært viktig å få mer kunnskap, og aller helst biologiske modeller, for tilfeller der en overholder skogen langt utover biologisk hogstmodenhet. Slik overholdelse av gammelskog er ikke bare aktuelt i tradisjonelle avvirkningsberegninger, der et jamt kvantum over tid (eksempelvis balansekvantum) er en del av målsettingen, men også for prognoser med fokus på biologisk mangfold, der målsettingene og tiltakene ofte er knyttet til gammelskog og overholdelse av denne.
De største utfordringene framover, både når det gjelder biologiske del-modeller og beregn-ingsverktøy, vil antagelig komme ved model-leringen av gjennomhogster. Med utgangspunkt i arbeidene omkring enkelttremodeller som er på gang (se avsnitt 2.3), har en nå et utgangspunkt for det modellapparatet som kreves for å gjøre biologiske framskrivninger basert på enkelttrær.
Det vil også være naturlig å følge opp biologiske framskrivninger basert på enkelttrær med tilsvarende økonomiske beregninger. For bruttoverdiberegninger er det utviklet enkelt-tremodeller for gran, furu og bjørk i ensaldret skog (Blingsmo & Veidahl 1992, Gobakken 2000).
Dersom det er store forskjeller i kvalitet mellom ensaldret og fleraldret skog vil det også være behov for modeller som fanger opp dette. Når det gjelder driftskostnader er det utviklet og testet et sett med modeller for enkelttrær tilpasset ulike hogstformer med mekanisert drift (Brunberg et al. 1989, Dale et al. 1993, Dale & Stamm 1994, Dale & Kjøstelsen 1995, Eid 1998).
Det ligger altså til rette for å lage et simuler-ingsprogram basert på biologiske modeller for enkelttrær. En slikt verktøy vil både være nyttig for å lære noe om de mer grunnleggende biolo-giske prosessene ved gjennomhogster, og den vil være nødvendig for å lage realistiske prognoser,
og dermed for å kartlegge konsekvenser for avvirkning og lønnsomhet for en skogbehandling der gjennomhogster antagelig kommer til å få økt betydning.
Det er mange og store utfordringer i vente ved utviklingen av et slikt verktøy. Ikke minst gjelder dette beskrivelsen av skogtilstanden i utgangs-punktet. En verktøy basert på biologiske og økonomiske del-modeller for enkelttrær krever også informasjon på enkelttrenivå. Både metodiske og kostnadsmessige spørsmål omkring hvordan en skal skaffe slik informasjon til veie må løses for at en slik beregningsmodell skal kunne få større praktisk betydning.
Litteratur
Agestam, E. 1985. En produktionsmodell för blandings-bestånd av tall, gran ock björk i Sverige. Rapport nr. 15. Institutionen för skogsproduktion, Sveriges lantbruksuniversitet. 150 s.
Blingsmo, K. 1984. Diametertilvekstfunksjoner for bjørk-,furu-granbestand.Rapp.Nor. inst.skogforsk.
7/84:1-22.
Blingsmo, K. 1988. Volumtilvekstfunksjoner for gran, furu og bjørk. Notat, Norsk Institutt for skogforsk-ning. 4 s + Vedlegg.
Blingsmo, K. & Veidahl, A. 1992. Funksjoner for brutto-pris av gran- og furutrær på rot. Rapp. Skogforsk.
8/92:1-23.
Blingsmo, K. & Veidahl, A. 1994. Bestprog. Et beslut-nings verktøy for bestandsbehandling. Notat, Institutt for skogfag, Norges landbrukshøgskole. 35 s.
Braastad, H. 1966. Volumtabeller for bjørk. Meddr norske SkogforsVes. 21: 23-78.
Braastad, H. 1974. Diametertilvekstfunksjoner for gran.
Medd.Nor.-inst.skogforsk. 31:1-76.
Braastad, H. 1975. Produksjonstabeller og tilvekst modeller for gran. Medd.Nor. inst.skogforsk. 31:
357-540.
Braastad, H. 1977. Tilvekstmodellprogram for bjørk.
Rapp.Nor.inst.skogforsk. 1/77:1-17.
Braastad, H. 1980. Tilvekstmodellprogram f or furu.
Medd.Nor.inst.skogforsk. 35:265-360.
Braastad, H. 1982. Naturlig avgang i granbestand. Rapp.
Nor.inst.skogforsk. 12/82:1-46.
Braastad, H. 1983. Produksjonsnivået i glissen og ujamn granskog. Rapp.Nor.inst.skogforsk. 7/83:1-42.
Braastad, H. & Tveite, B. 2000. Tynning i granbestand.
Effekten på tilvekst, dimensjons fordeling og økonomi. Rapport fra skogforskningen 4/00:1-30.
Bruk av modeller for å simulere utvikling i skog
Brantseg, A. 1967. Furu sønnafjells. Kubering av stående skog. Funksjoner og tabeller. Meddr norske SkogforsVes. 22: 695-739.
Brunberg, R., Thelin, A. & Westerling, S. 1989. Underlag för prestationsnormer för engreppsskördare i gall-ring. Forskningsstiftelsen Skogsarbeten. Redo-görelse nr. 3. 25 s.
Dale, Ø. & Stamm, J. 1994. Grunnlagsdata for kostnads-analyse av alternative hogstformer. Rapp.Skogforsk 7/94:1-37.
Dale, Ø. & Kjøstelsen, L. 1995. Beregning av tidsfor-bruket ved frøtrehogst. Internt notat. Norsk Institutt for skogforskning. 1 s.
Dale, Ø., Kjøstelsen, L. & Aamodt, H.E. 1993. Mekani-serte lukkede hogster. Side 3-23 1: Aamodt, H.E.
(ed.). Flerbruksrettet driftsteknikk.Rapp. Skogforsk 20/93:1-40.
Davis, L., Johnson, K., Bettinger, P. & Howard, T. 2001.
Forest management. Fourth Edition, McGraw-Hill, Inc, 804 s.
Delbeck, K. 1965. Metoder for tilvekstberegning i glissen skog. Tidsskr. Skogbr. 73 (1):5-45.
Eid, T. 1992. Bestandsvis kontroll av skogbruksplan-data i hogstklasse III-V. Medd.Skogforsk 45(7):1-78.
Eid, T. 1995. Bestemmelse av andel impediment i bestand. Rapp. Skogforsk 17/95:1-28.
Eid, T. 1998. Langsiktige prognoser og bruk av presta-sjonsfunksjoner for å estimere kostnader ved meka-nisert drift. Rapport fra skogforskningen 7/98:1-31.
Eid, T. 2000. Use of uncertain inventory data in forestry scenario models and consequential incorrect har-vest decisions. Silva Fennica. 34:89-100.
Eid, T. 2001. Models for prediction of basal area mean diameter and number of trees for forest stands in south-eastern Norway. Scand. J. For. Res. 16 :467-479.
Eid, T. & Eriksson, L.O. 1991. Noen norske og svenske tilvekst-, -pris- og kostnadsfunksjoners effekt på lønnsomheten av tynning. Rapp.Skogforsk. 7/91:1-17.
Eid, T & Hobbelstad, K. 1999. AVVIRK-2000 – et Edb-program for langsiktige investerings-, avvirknings-og inntekeksanalyser i skavvirknings-og. Rapport fra skavvirknings-ogforsk- ingen – Supplement 8/99: 1-63.
Eid, T. & Hobbelstad, K. 2000. AVVIRK-2000 - a large scale f orestry scenario model for long-term invest-ment, income and harvest analyses. Scand. J. For.
Res. 15:472-482.
Eid, T. & Næsset, E. 1998. Determination of stand volume in practical forest inventories based on field measurements and photo-interpretation:
The Norwegian experience. Scand. J. For. Res.
13, 246-254.
Eid, T. & Tuhus, E. 2001. Models for individual tree mortality in Norway. Forest Ecology and Manage-ment 154:69-84.
Eid, T. & Øyen, B.H. 2002. Models for prediction of mortality in even-aged forest. Scand. J. For. Res. Sub-mitted.
Gobakken, T. 2000. Models for assessing timber grade distribution and economic value of standing birch trees. Scand. J. For. Res. 15:570-578.
Hobbelstad, K. 1979. Edb-program for beregning av balansekvantum. Side 190-198 1: Bruaset, A.
(Red.). Landbrukets årbok. Tanum-Norli. Oslo.
Hobbelstad, K. 1981. Edb-program for avvirknings-beregninger. Institutt for skogtaksasjon, Norges landbrukshøgskole. Melding 29:1-27.
Hobbelstad, K.1988. Planleggingsprogrammet AVVIRK3. Institutt for Skogtaksasjon, Norges landbrukshøgskole. Melding 42:1-38.
Hoen, H.F. & Eid, T. 1990. En modell foranalyse av behandlingsstrategier for en skog ved bestands-simulering og lineær programmering. Rapp. Nor.
inst-.skogforsk. 9/90:1-35.
Hoen, H.F. & Gobakken, T. 1997. Brukermanual for bestandssimulatoren GAYA v1. 20. Manuskript, Institutt for skogfag, NLH.
Hoen, H.F., Eid, T. & Økseter, P. 1998. Økonomiske konsekvenser av tiltak for et bærekraftig skogbruk.
Resultater på landbasis. Rapport fra skogforskningen 8/98: 1-72.
Holte, A. 1993. Diameter distribution functions for even-aged (Picea abies) stands. Medd. Skogforsk 46 (1): 1-46.
Holte, A. & Solberg, B. 1989. A test of accuracy of two individual tree growth functions for Picea abies.
Scand. J. For. Res., 4, 247-257.
Hynynen, J. 1995. Modelling tree growth for managed stands. Väitöskirja. Finnish Forest Research Institute.
Research Papers 576, 59 s.
Kimmins, J. P. 1997. Forest ecology. A foundation for sustainable management. Prentice-Hall, New Jersey, 2nd Edition, 596 s.
Langsæter, A. 1944. Skogen i Østfold, Akershus og Hedmark. Det norske Skogselskap, Oslo. 82 s.
Lappi, J. 1992. JLP. A linear programming package for management planning. The Finnish Forest Research Institute. Research Papers 414:1-134.
Lundström, A. & Söderberg, U. 1996. Outline of the HUGIN system for long-term forecasts of timber yields and possible cut. In Päivinnen, R, Roihuvuo, L & Siitonen, M. (Eds.). Large-scale forestry scenario models experience and require-ments. EFI Proceedings No. 5, pp. 63-77.
Mønness, E. 1982. Diameter distributions and height curves in even-aged stands of Pinus sylvestrisL.
Medd. Nor. Inst. Skogforsk 36 (15):1-43.
Nersten, S. 1965. Avkastningsprognoser i skogbruket II.
Tidsskr. for Skogbr. 73 (1):141-172.
Nersten, S. & Delbeck, K. 1965. Avkastningsprognoser i skogbruket I. Tidsskr. for Skogbr. 73 (1): 47-140.
Nilsen, P. 2001. Modellering av tilvekst etter fjellhogst. I: Øyen, B.-H. (Red.). Modellering av skog-produksjon for økologisk og økonomisk forvalt-ning av skog. Aktuelt fra Skogforsk 3/01:4-5.
Opdahl, H. 1992. Bonitet, vekst og produksjon av osp (Populus tremulaL.) i Sør-Norge. Medd. Skogforsk.
44(11):1-44.
Persson, O. 1992. En produktionsmodell för tallskog i Sverige. Rapport nr. 31. Institutionen för skogspro-duktion, Sveriges lantbruksuniversitet. 206 s.
Pettersen, J. 1997. Sammenligning av norske og svenske tilvekstfunksjoner for gran og furu. Side 311-328. 1 Eid, T., Hoen, H.F. & Solberg, B. (Red.) 1997. Fest-skrift til professorene John Eid, Sveinung Nersten og Asbjørn Svendsrud. Medd. Skogforsk 48(1-28).
Siitonen, M. 1993. Experiences in the use of forest management planning models. Silva Fennica 27(2):
167-178.
Strand, L. 1967. Høydekurver for bjørk. Side 291-296 i Braastad, H. Produksjonstabeller for bjørk Meddr norske SkogforsVes. 22:265-365.
Söderberg, U. 1986. Functions for forecasting of timber yields. Increment and form height for individual trees of native species in Sweden. Sect. of Forest Mensuration and Management, Swedish Univ. of Agri. Sciences, Umeå, Report 14, 143 pp.
Tveite, B. 1967. Sambandet mellom grunnflateveid middelhøyde (HL) og noen andre bestandshøyder i gran- og furuskog. Meddr norske SkogforsVes.
22:483-538.
Tveite, B. 1976. Bonitetskurver for furu. Intern rapport.
[Upublisert].
Tveite, B. 1977. Bonitetskurver for gran. Medd.Nor.
inst.skogforsk. 33:1-84.
Vanclay, J. 1994. Modelling forest growth and yield.
Applications to mixed tropical forests. CAB Inter national, Wallingford, UK. 312 s.
Vestjordet, E. 1967. Funksjoner og tabeller for kubering av stående gran. Meddr norske Skogfors Ves.
22:543-574.
Øyen, B.-H. 2000. Naturlig avgang i gran- og furuskog.
Rapport fra skogforskningen 3/00:1-24.
Øyen, B.-H. & Andreassen, K. 2001. Enkelttretilvekst-modeller - fleksible Enkelttretilvekst-modeller for simulering av skogens utvikling. I: Øyen, B.- H. (Red.).
Modellering av skogproduksjon for økologisk og økonomisk forvaltning av skog. Aktuelt fra Skogforsk 3/01:13-15.
Øyen, B.-H. & Øen, S. 2001. Volumtilvekstfunksjoner for bruk i kystskogbruket. I : Øyen, B.-H. (Red.).
Modellering av skogproduksjon for økologisk og økonomisk forvaltning av skog. Aktuelt fra Skog-forsk 3/01:20-21.
Bruk av modeller for å simulere utvikling i skog
1. Innledning
Målet med denne artikkelen er å gi et innblikk i prosessen frem til dagens krav til skogbruket og vise hvordan nye retningslinjer og ønsker kan påvirke forvaltning av skog. I dag legges stor vekt på å drive et bærekraftig skogbruk. Dette gjelder ikke bare virkesproduksjon, men også verdier som kulturminner, biologisk mangfold og andre miljøgoder, landskapets utseende, samt muligheter for rekreasjon, fysisk trening, natur-opplevelse, turisme, jakt og fiske. Skog skal beskytte mot klimatiske påvirkninger og foruren-sninger av forskjellige slag, stabilisere og bevare kvaliteten av grunnvann og binde karbondioksid.
En bærekraftig utvikling ble definert, av Verden-skommisjonen for miljø og utvikling i 1987 (Brundtland-kommisjonen), som en utvikling som sikrer behovene til dagens befolkning uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners behov (les; behovsdekning).
Gjennom flere hundre år har det vært truffet politiske vedtak med tanke på å beskytte produk-sjonen av tømmer og enkelte viltarter. Siktemålet var en bærekraftig bruk av disse ressurser. I dag har skogbruket faglig ansvar også for andre kommersielle og ikke-kommersielle verdier i skog. Skogbruksbetegnelsene har derfor variert det siste tiåret mellom flerbruk, flerbruk av skog, flersidig skogbruk, skogbruk med flerbruk-shensyn, bærekraftig skogbruk og bærekraftig bruk av skog. Den sistnevnte dekker best i dagens situasjon, fordi uttrykket «bærekraftig» stemmer med de overordnede politiske mål, samtidig som
«bruk av skog» omfatter alle de funksjonene vi ønsker å forvalte. Uttrykket "skogbruk" kan lett
tolkes som ren tømmerproduksjon. Det har lenge vært en synkende realavkastning av tømmer samtidig med et økende marked for andre natur-produkter. Alle salgbare og ikke-salgbare verdier i utmark må tas med i vurderingen av om en utvikling er bærekraftig.