Jeg vil rette en stor takk til stipendiat Kjersti Holt-Hanssen for gjennomlesing av manuskriptet, og forslag til forbedringer.
Litteratur
Alekseev, V. I. 1973. Phytomass ofPicea abiesadvance growth in spruce-birch forest after different types of felling. Lesovedenie 3/73: 82-86.
Andersson, O. 1988. Granmarbuskar som innslag vid beståndsanläggning. Institutionen för skogsproduk-tion, Sveriges lantbruksuniversitet, Garpenberg.
Rapport nr 24. 48 s.
Andersson, O. & Fries, J. 1979. Orienterande försök rörande plantskador vid fröträdsavverkning. Sver.
Skogsvårdsförb. Tidskr. 77(2): 123-129.
Arnborg, T. 1947. Föryngringsundersökningar i meller-sta Norrland. Norrlands Skogsvårds Förb. Tidskr.:
247-293.
Barg, A. K. & Edmonds, R. L. 1999. Influence of partial cutting on site microclimate, soil nitrogen dyna-mics, and microbial biomass in Douglas-fir stands in western Washington. Can. J. For. Res. 29: 705-713.
Bergan, J. 1971. Skjermforyngelse av gran sammen lignet med planting i Grane i Nordland. Meddr norske SkogforsVes. 28: 191-211.
Bjor, K. 1971. Forstmeteorologiske, jordbunnsklima-tiske og spireøkologiske undersøkelser. Meddr norske SkogforsVes. 28: 433-526.
Björkman, O. 1981. Responses to different quantum flux densities. I: Lange, O. L., Nobel, P. S., Osmond, C. B., Ziegler, H. (red.) Encyclopedia of plant physiology, New Series. Physiological plant eco-logy. I. Responses to the physical environment, vol. 12A. Springer Verlag. Berlin, Heidelberg, New York. s. 57-107.
Björkman, O. & Powles, S. B. 1984. Inhibition of photo-synthetic reactions under water stress: interaction with light level. Planta 161: 490-504.
Cajander, A. K. 1934. Kuusen taimistojen vapaut-tamisen jälkeisestä pituuskasvusta (Über den Höhen-zuwachs der Fichtenpflanzenbestände nach Befrei-ung). Comm. Inst. For. Fenn. 19(5): 1-59.
Canham, C. D., Denslow, J. S., Platt, W. J., Runkle, J. R., Spies, T. A., & White, P. S. 1990. Light regimes beneath closed canopies and tree-fall gaps in tempe-rate and tropical forests. Can. J. For. Res. 20: 620-631.
Crossley, D. I. 1976. Growth response of spruce and fir to release from suppression. For. Chron. 52(4): 189-193.
Finzi, A. C. & Canham, C. D. 2000. Sapling growth in response to light and nitrogen availability in a southern New England Forest. For. Ecol. Manage. 131: 153-165.
Forhåndsgjenvekst - biologi og fristilling
Gingras, J. F. 1990. Harvesting methods favouring the protection of advance regeneration: Quebec experi-ence. Forest Engineering Research Institute of Canada, Wood Harvesting – Technical Note TN-144. 8 s.
Glöde, D. & Sikström, U. 2001. Two felling methods in final cutting of shelterwood, single-grip harvester productivity and damage to the regeneration. Silva Fennica 35(1): 71-83.
Gnojek, A. R. 1992. Changes in cholorophyll fluores-cence and chlorophyll content in suppressed Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in response to release cutting. Trees 6: 41-47.
Granhus, A. 2001. Lukkede hogster i granskog - effekter på forhåndsgjenvekst og restbestand. Doctor scien-tiarum theses 2001:13, Norges landbrukshøgskole.
34 s. + vedlegg.
Granhus, A. & Brække, F. H. 2001. Nutrient status of Norway spruce stands subjected to different levels of overstorey removal. Trees 15: 393-402.
Granhus, A. & Fjeld. D. 2001. Spatial distribution of injuries to Norway spruce advance growth after selection harvesting. Can. J. For. Res. 31: 1903-1913.
Grassi, G. & Minotta, G. 2000. Influence of nutrient supply on shade-sun acclimation of Picea abies seedlings: effects on foliar morphology, photosyn-thetic performance and growth. Tree Physiol. 20:
645-652.
Greis, I. & Kellomäki, S. 1981. Crown structure and stem growth of Norway spruce undergrowth under varying shading. Silva Fennica 15: 306-322.
Hagström, S. 1994. En studie av avverkningsskador på inväxningsbeståndet vid blädning. Skogsvetenskap-liga fakulteten, Sveriges lantbruksuniversitet, Garpen-berg. Studentuppsatser nr 2. 17 s.
Hartelius, H. 1944. Avverkning av överståndare i ung-skog. Skogsägaren 20: 33-35.
Isomäki, A. & Kallio, T. 1974. Consequences of injury caused by timber harvesting machines on the growth and decay of spruce (Picea abies(L.) Karst.). Acta For. Fenn. 136: 1-24.
Johansson, A. 1961. Uppkomst och utveckling av barrbland-bestånd. Svenska Skogsvårdsfören. Tidskr. 59: 23-49.
Keller, R. A. & Tregunna, E. B. 1976. Effects of exposure on water relations and photosynthesis of western hemlock in habitat forms. Can. J. For. Res. 6: 40-48.
Kneeshaw, D. D., Williams, H., Nikinmaa, E. & Messier, C. 2002. Patterns of above- and below-ground response of understory conifer release 6 years after partial cutting. Can. J. For. Res. 32: 255-265.
Korten, S. & Pausch, R. 2000. Schäden an Naturver-jüngung durch einzelstammweise Holzernte. Allge-meine Forst Zeitung/Der Wald 10: 508-509.
Leemans, R. 1991. Canopy gaps and establishment patterns of spruce (Picea abies(L.) Karst.) in two old-growth coniferous forests in central Sweden.
Vegetatio 93: 157-165.
Lesinski, J. A. & Sundqvist, H. 1992. Morphological diversity in advanced growth of conifers native to Sweden. I: Hagner, M. (red.) Silvicultural alterna-tives. Institutionen för skogsskötsel, Sveriges lant-bruksuniversitet, Umeå. Rapporter 35: 104-110.
Linder, S. & Rook, D. A. 1984. Effects of mineral nutri-tion on carbon dioxide exchange and partinutri-tioning of carbon in trees. I: Bowen, G. D. & Nambiar, E. K. S.
(red.) Nutrition of plantation forests. Academic Press, London, 211-236.
Lundqvist, L. 1989. Blädning i granskog - struktur-förändringar, volymtilväxt, inväxning och föryn-gring på försöksytor skötta med stamvis blädning.
Doktoravhandling, Institutionen för skogsskötsel, Sveriges lantbruksuniversitet, Umeå. 22 s. +vedlegg.
McCaughey, W. W. & Ferguson, D. E. 1988. Response of advance regeneration to release in the Inland Moun-tain West: A summary. USDA For. Serv. Gen. Tech.
Rep. INT-243: 255-266.
McCaughey, W. W. & Scmidt, W. C. 1982. Understorey tree release following harvest cutting in spruce-fir forests of the Internountain West. USDA For. Serv.
Res. Paper. INT-285: 1-19.
Messier, C., Parent, S. & Bergeron, Y. 1998. Effects of overstory and understory vegetation on the under-story light environment in mixed boreal forests. J.
Veg. Sci. 9: 511-520.
Messier, C., Doucet, R., Ruel, J-C., Claveau, Y., Kelly, C., Lechowitz, M. J. 1999. Functional ecology of ad-vance regeneration in relation to light in boreal forests. Can. J. For. Res. 29: 812-823.
Mohammed, G. H. & Parker, W. C. 1999. Photosyn-thetic acclimation in eastern hemlock (Tsuga canadensis (L.) Carr.) seedlings following transfer of shade-grown seedlings to high light. Trees 13: 117-124.
Mård, H. 1997. Damage and growth response in suppressed Picea abies after removal of overstorey birch (Betulaspp.). Scand. J. For. Res. 12: 248-255.
Niinemets, Ü. 1997. Role of foliar nitrogen in light harvesting and shade tolerance of four temperate deciduous woody species. Funct. Ecol. 11: 518-531.
Niinemets, Ü. & Kull, O. 1995. Effects of light avail-ability and tree size on the architecture of assimila-tive surface in the canopy ofPicea abies: variation in needle morphology. Tree Physiol. 15: 307-315.
Nilsen, P. 1988. Fjellskoghogst i granskog - gjenvekst og produksjon etter tidligere hogster. Rapp. Nor. inst.
skogforsk. 2/88. 26 s.
Nilson, K. 2001. Regeneration dynamics in uneven-aged Norway spruce forests with special emphasis on single-tree selection. Acta. Univ. Agric. Suec.
Silvestria 209. 24 s. + vedlegg.
Ottosson-Löfvenius, M. 1993. Temperature and radia-tion regimes in pine shelterwood and clear-cut area.
Doktoravhandling, Institutionen för skogsekologi, Sveriges lantbruksuniversitet, Umeå. 29 s. + vedlegg.
Preuhsler, T. & Jakobi, K-P. 1996. Auswirkungen eines Nachlichtungshiebes auf die Naturverjüngung. Forst und Holz 51: 205-211.
Reed, K. L., Shumway, J. S., Walker, R. B. & Bledsoe, C.
S. 1983. Evaluation of the interaction of two environ-mental factors affecting Douglas-fir seedling growth:
light and nitrogen. For. Sci. 29: 193-203.
Roll-Hansen, F. & Roll-Hansen, H. 1980. Microorga-nisms which invade Picea abies in seasonal stem wounds.I. Hymenomycetes. Eur. J. For. Path. 10: 321-339.
Ruel, J. C., Doucet, R. & Boily, J. 1995. Mortality of balsam fir and black spruce advance growth 3 years after clear-cutting. Can. J. For. Res. 25: 1528-1537.
Sauder, E. A. 1993. Techniques that protect understory in mixedwood stands: summary of harvesting trials.
FERIC, Wood Harvesting, Technical Note TN-198: 1-12.
Schütz, J-P. 1969. Etude des phénomènes de la crois-sance en hauteur et en diamètre du sapin (Abies alba Mill.) et de l'épicéa (Picea abies Karst.) dans deux peuplements jardinés et une forêt vierge. Beih. Z.
Schweiz. Forstver. 44: 1-115.
Sikström, U. & Glöde, D. 2000. Damage to Picea abies regeneration after final cutting of shelterwood with single- and double grip harvester systems. Scand. J.
For. Res. 15: 274-283.
Sirén, G. 1950. On the biology of undergrown spruce.
Acta For. Fenn. 58(2): 1-90.
Sirén, M. 1999. One-grip harvester operations, silvicul-tural results and possibilities to predict tree damage.
I: Kean, M. G. & Koffman, P. D. (red.) The thinning wood-chain. Proceeding fra en IUFRO-konferanse (Research unit 3.09.00), Ennis, Irland, 4-7 mai 1999.
Fellespublikasjon utgitt av IUFRO, Coillte, Forskn-ingssenteret for Skov og Landskab (Danmark) og
COFORD. s. 152-167.
Skoklefald, S. 1967. Fristilling av naturlig gjenvekst av gran. Meddr norske SkogforsVes. 23: 381-409.
Skoklefald, S. 1977. Hogstavfallet gir stor planteavgang.
Norsk Skogbruk 23(3): 37-38.
Skoklefald, S. 1989. Planting og naturlig foryngelse av gran under skjerm og på snauflate. Rapp. Nor. inst.
skogforsk. 6/89. 39 s.
Stenberg, P. 1996. Simulations of the effects of shoot structure and orientation on vertical gradients in intercepted light by conifer canopies. Tree Physiol.
16: 99-108.
Strand, M. & Lundmark, T. 1995. Recovery of photo-synthesis in 1-year-old needles of unfertilized and fertilized Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) during spring. Tree Physiol. 15: 151-158.
Tesch, S. D., Baker-Katz, K, Korpela, E. J. & Mann, J. W.
1993. Recovery of Douglas-fir seedlings and saplings wounded during overstory removal. Can. J. For. Res.
23: 1684-1694.
Tesch, S. D. & Korpela, E. J. 1993. Douglas-fir and white fir advance regeneration f or renewal of mixed-conifer forests. Can. J. For. Res. 23: 1427-1437.
Thesslund, O. 1976. On damages in young spruce stands due to removal of superior trees. Research note, Department of logging and utilization of forest products, University of Helsinki, Vol 32. 54 s.
TNC. 1969. Skogsordlista. Tekniska Nomenklaturcen-tralen, Stockholm. 476 s.
Tucker, G. F. & Emmingham, W. H. 1977. Morphologi-cal changes in leaves of residual western hemlock after clear and shelterwood cutting. For. Sci. 23: 195-203.
Tucker, G. F. & Hinckley, T. M. 1987. Adjustment of Foliar Morphology in the Acclimation of Under-tory Pacific Silver Fir Following Clearcutting. For.
Ecol. Manage. 21: 249-268.
Valkonen, S. & Valsta, L. 2001. Productivity and econo-mics of mixed two-storied spruce and birch stands in Southern Finland simulated with empirical models. For. Ecol. Manage. 21: 249-268.
Waring, R. H. 1987. Characteristics of trees predisposed to die. BioScience 37: 569-574.
Westerberg, D. & Berg, S. 1994. Avverkning av överstån- dare - forsöksmetod för att bestemma prestation, kostnad och skador på föryngringen. Redogörelse SkogForsk 10/94. 24 s.
Örlander, G. & Karlsson, C. 2000. Influence of shelterwood density on survival and height increment ofPicea abies advance growth. Scand. J. For. Res. 15: 20-29.
Forhåndsgjenvekst - biologi og fristilling
Innledning
Utvikling i urørt skog synes å få større og større aktualitet ettersom stadig flere skogeiere - mer eller mindre bevisst - velger bort tynning.
Tynning i gran- og furuskog har de siste årene både blitt vurdert som ulønnsomt og lønnsomt, ved sammenligning mot det tynningsfrie alter-nativ (f.eks. Eid & Erikson 1991; Braastad &
Tveite 2000a, 2000b; Nilsen 2001). Resultatene synes både å avhenge av hvilke forutsetninger man benytter i de økonomiske kalkylene og fortsatt usikkerhet rundt de biologiske vekstreak-sjoner tynningen forårsaker. Uansett hvordan man velger å stille seg til sprikende resultater:
Redusert tilgang på kvalifisert arbeidskraft, mindre praktisk skogfaglig kompetanse hos gardbrukere, svekkede tradisjoner, samt den alminnelige pris- og kostnadsutvikling, har i de siste årene medvirket til at tynningshogster i granskogen vestafjells har blitt vesentlig mindre vanlig. Man skal heller ikke se bort fra at frykt for ustabile bestand og for økt mengde med rotråte i skogen, medvirker til et relativt lavt tynningsvolum. I de fire Vestlandsfylkene er det frem til år 2000 tilplantet nærmere 200 000 hektar med gran. Tømmeret representerer etter-hvert betydelige verdier, hvorav mye kan realiseres innenfor et 20-30 års perspektiv. En stor andel av plantefeltene etablert på 1960- og 70-tallet må forventes å bli stående utynnet inntil høsting.
Med en slik bakgrunn er det sentralt å klarlegge vekstforløpet for granskog som ikke tynnes, og om mulig fremskaffe realistiske modeller som kan brukes til prediksjon av utviklingen i urørte plantefelt.