6. Analyse
6.6. Fotkar
Fotkaret er også hankeløst, men ligner ellers ikke i form på noen av de tidligere typene.
Av Bøes eksempler på fotkar, er det fig. 181, 183 og 184 som er lik type som karet i mitt materiale. Man finner igjen denne formen i Danmark og Nord-Tyskland. Bøe (1931, s.
129) sammenligner karet fra Geite (#24) med samtidige tyske kar og mener det er en
93
klassisk, gammel form i Middelhavsområdene. Marstrander (1983, s. 76) finner også paralleller i Tyskland, ved Hannover. Av det danske materialet er karet av lik type som Müller 170, men halsen er kortere og foten er smalere. Disse kar finnes på Jylland og Fyn (Müller, 1895, s. 23) Det finnes også fotbegre fra Århus, der «Fotbæger Type 3» er de som er likest vårt kar (Norling-Christensen, 1954). En annen mulighet for inspirasjon ligger i sølvbegre. Bøe fig. 183 og 184 kan minne om sølvbegeret Müller 313 (Müller, 1895; Rødsrud, 2012, s. 222). Selv om Geitekaret ikke ligner direkte, kan det blitt hentet inspirasjon herfra og.Figur 122: Fotbegre fra Århus. Fra «Katalog over ældre romersk jærnalders grave i Århus amt» av H. Norling-Christensen, 1954, Nordiske Fortidsminner IV. Bind 2. Hefte, København: Det Kgl. Nordiske Oldskriftselskab, PL. 51.
Geitekaret er ganske kraftig restaurert, spesielt i foten og det er dermed vanskelig å si noe om jevnhet her. I buk, skulder og hals/rand virker karet og være jevnt og likt i formen. Overflaten og innsiden er jevn og glatt.
Hva angår karets funksjon har vi vært innpå i presentasjonen. Geitekaret anses av Bøe (1931, s. 129) og Rødsrud (2012, s. 222) til å være en kombinasjon av lokk og tallerken.
Marstrander hevder imidlertid at dette er usannsynlig, og vil sette karet som et bordkar, grunnet at kar som ligner i form er bordkar (Jonsson & Marstrander, 1973, s. 135). Ut ifra formen og karene det sammenlignes med er her mest logisk å plassere det under bordkar.
94 6.6.2. Dekor
Fotkar har ofte dekoren plassert på undersiden av karets buk, i tillegg til dekor på skulderen. De er også gjerne svartpolert (Rødsrud, 2012, s. 223). Geitekaret viser ikke likheter i dekor til Bøes andre fotkar, men både fig. 183 fra Vestfold og fig. 184 fra Østfold har dekor på skulderen, men i form av sikksakk-mønster. Geitekaret har et bånd av korte vertikale linjer. Den eneste parallellen vi kan finne til de små gropene er på fig.
149 fra Vest-Agder, et fotkar med en punktrekke under skulderen. Vårt kar skiller seg ganske langt fra dette, ved at gropene er over hele buken. Flere av fotbegrene i Århus har dekor på skulderen, likest er 5a (se figur 122), som også har korte vertikale linjer.
Ingen av disse har groper eller dekor på buken.
Geitekaret er svartpolert og har
omfattende dekor. Dekoren er jevn og lik rundt hele karet og virker ikke ha noen avvik. Foten og deler av buken er
restaurert og dekoren er derfor ikke synlig, men det er sannsynlig at dekoren har vært lik her.
Som nevn under presentasjonen av fotkar, kan grunnen til at dekoren forekommer undersiden av karet være at det er har blitt brukt som lokk. At dekoren er på undersiden er logisk hvis det har blitt brukt som lokk, fordi det da vil snus opp ned og dekoren kommer opp. Ingen av de andre Bøe sine fotkar har dekor på buken, og det er dermed mulig Geitekaret kan ha hatt en annen funksjon. Hvis karet har stått på bordet med foten ned, som en tallerken, vil fremdeles dekoren på buken være synlig, så det er grunnlag for begge deler.
6.6.3. Godskvalitet
Geitekaret er restaurert og står på utstilling, så det er vanskelig å undersøke fullt ut.
Restaureringen er kraftig, og veldig tydelig i overflaten. Det er dermed ikke mulig å avgjøre om man kan tyde magring i overflaten eller om det er flekker fra restaurering.
Overflaten er ellers mørkegrå, sannsynligvis polert, og veldig jevn i de områder som ikke har restaurering. Brenning har sannsynligvis foregått med tildekket ild. Karet er ganske skadet i bunn, men det ser ikke ut til å ha vært flakete. Karets rolle som bordkar styrkes gjennom jevn og polert overflate, uansett hvilken eksakt funksjon det har hatt.
6.7. Små kokekar 6.7.1. Form
De små kokekar er i form ganske lik de bolleformede kar, men har hank. Karet fra Ørlandet (#25) som tilhører denne gruppen forekommer bare i et enkelt skår, og formen kan dermed ikke bestemmes. Kartypen vil derfor ikke bli analysert på bakgrunn av form.
Figur 123: Dekor på Geitekaret #24. T465. Fotograf:
Anne Petersen Kalleklev.
95 6.7.2. Dekor
Små kokekar kan være både dekorert og udekorert. Typen skiller seg fra andre kar ved at man finner dekoren på nederdelen, og skulderen er udekorert (Rødsrud, 2017, s.
230). Ørlandskar #25 har negledekor. Ettersom det bare forekommer et skår av karet kan man ikke si så mye om det. Negledekor forekommer på flere av Bøe sine små kokekar, fig. 246-252. Av disse virker vårt kar å være nærmest fig. 249 fra Aust-Agder.
Dette er et kar uten profilering, altså at ingen furer eller ribber som rammer inn neglehakkene. De fleste av de uprofilerte karene er fra Sørlandet. Vårt kar har ikke profilering, og det ser ut som negleinntrykkene er trykket rett inn med en finger. Én rekke med negleinntrykk fra bukovergangen er synlig på Ørlandskaret, men Solvold (2019, s. 281) hevder det skal være minst en rad til under.
Det er vanskelig å analysere jevnhet og omfatting for dette karet. Overflaten virker ikke tilgjort på noen måte.
Negleinntrykkene som er synlig er
sannsynligvis på en rekke, så vi kan anta en viss likhet rundt hele karet.
6.7.3. Godskvalitet
Som nevnt i presentasjonen har små kokekar grovt gods og er ofte magret med mye sand for å tåle høye temperaturer. Karene har også sjeldent bevart overflate og er røde eller gule grunnet direkte kontakt med ild (Rødsrud, 2012, s. 229). Ørlandskaret er magret med mye sand og godset er grovt. Det er gråbrunt, med røde flekker både inni og i utenpå. Ettersom det bare forekommer et skår og skåret er rødbrent kan det ikke sies noe om jevnhet eller brenningsteknikk. Karets funksjon ut ifra godskvalitet er helt klart kokekar. Grovt og flekkete gods med høy andel sand har egnet seg godt til koking.