Forsvaret har siden starten av den kalde krigen støttet seg på totalforsvaret, hvor tanken er at Forsvaret skal kunne rekvirere ressurser fra det sivile i krise og krig. Etter den kalde krigen har dette konseptet blitt forandret og blir kaldt “Det moderniserte totalforsvarskonseptet”.
FD kom i 2007 ut med en publikasjon “Støtte og samarbeid. Det moderniserte
totalforsvarskonseptet, en oversikt over viktige ordninger og retningslinjer”, som beskriver det moderniserte totalforsvarskonseptet slik: “Forsvaret skal som en av sine oppgaver bidra til samfunnssikkerhet i forbindelse med alvorlige hendelser hvor det sivile samfunn har behov for støtte. Det moderniserte totalforsvarskonseptet vektlegger i større grad enn tidligere Forsvarets støtte til det sivile samfunn. Forsvaret skal som en av sine oppgaver bidra til samfunnssikkerhet i forbindelse med alvorlige hendelser hvor det sivile samfunn har behov for støtte”.
Forsvaret har også under den kalde krigen bidratt med ressurser til redningstjenesten.
Den moderniserte totalforsvars-konseptbeskrivelsen er derfor, sett opp mot redningstjenesten, en svak skjerping og tydeliggjøring av den støtten Forsvaret også tidligere har bidratt med.
I april 2015 har FD fått med seg JD til å utgi revidert utgave av 2007 publikasjonen som i dag heter; “Støtte og samarbeid. En beskrivelse av totalforsvaret i dag”. Den nye utgaven legger økt vekt på forebygging, beredskapsplanlegging, krisehåndtering og konsekvenshåndtering.
Redningshelikopteret Sea King, og i fremtiden AW101 Merlin, er den eneste offentlige dedikerte redningsressursen som er stilt til direkte disposisjon til redningstjenesten.
“Forsvaret kan i tillegg utføre redningstjeneste med alle sine helikoptre, fartøy og maritime overvåkingsfly, og øvrige ressurser, når dette er påkrevet” (FD & JD, 2015).
2.3.1 Hovedkvarteret
Organiseringen av Forsvaret har vært gjennom flere omorganiseringer. Frem til 2009 hadde Forsvaret en egen krisestyringskommando for nordområdene, Landsdelskommando Nord- Norge (LDKN) ved Reitan, som var underlagt Fellesoperativt Hovedkvarter (FOHK) ved Jåtta. Disse ble slått sammen til Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) ved Reitan som ble åpnet i 2009 (Regjeringen, 2009).
Figur 2 - Organisering og plassering, HRS og Forsvaret, før og etter 2009.
HRS har behov for å vite hvilke egnede ressurser Forsvaret har som kan benyttes ved redningsaksjoner. FOHK hadde oversikt på alle militære ressurser som på anmodning kunne stilles til disposisjon til sivile aktører. I nord var det i LDKN som hadde ressursoversikten som HRS N i hovedsakelig støttet seg på (FD, 2007). Etter 2009 har FOH oversikten over militære ressurser som til enhver tid kan gjøres tilgjengelig for redningstjenesten (FD, JD 2015).
Figur 3 - Forsvarets Ressursoversikt ved FOHK og LDKN vs. FOH
2.3.2 Kystvakten
Kystvakten er en viktig aktør for redningstjenesten som bidrar i mange HRS ledede
redningsaksjoner. I 2010 besluttet Forsvarsministeren å legge ned Kystvaktskvadron Sør ved Bergen og Kystvaktskvadron Nord ved Sortland. I tillegg flyttet ministeren Sjef Kystvakten fra Oslo til Sortland og samlet hele kystvaktens ledelseselement i Vesterålen (FD, 2010).
Før 2009 brukte HRS N å ringe direkte til Kystvaktskvadron Nord ved Sortland.
2.3.3 Luftforsvaret
Fra 2009 har en integrert avdeling, J3 Luft ved FOH vært bemannet av personell fra Luftforsvaret for å lede å koordinere luftoperasjoner for Sjef FOH. Før 2009 var det en lignende avdeling og element i FOHK og LDKN.
Fra 1 aug. 2014 fikk Generalinspektøren i Luftforsvaret (GIL) overført avdelingen J3-Luft til Luftforsvaret, og i oppgave å opprette en lufttaktisk kommando. Dette er i dag National Air Operation Center ved Reitan. Luftforsvarets vaktoffiser som sitter i NAOC, satt fra 2009 i FOH sammen med Sjø- og Land-vakten. HRS kunne ringe direkte til Luft-vakten ved behov for luftressurser.
2.3.4 Kontaktflaten mot HRS
FOHK hadde representanter i kollektiv redningsledelse som skulle til HRS Sør, mens LDKN hadde det samme opp mot HRS Nord. I dag er det FOH ved Reitan som døgnet rundt planlegger og koordinerer sivil støtte og har full ressursoversikt. FOH har representanter som skal inn i kollektiv redningsledelse for både HRS nord og sør.
I aug. 2009 flyttet Forsvaret FOHK sin vaktstyrke til Reitan og slo den sammen med LDKN som er utgangspunktet til den vaktstyrken FOH har i dag. FOHK hadde delt nasjonalt og internasjonalt ansvar mens LDKN hadde nasjonalt nordområde ansvar. FOH har både internasjonalt og nasjonalt ansvar.
Standard vaktstyrke ved FOH i dag består av en overordnet vaktsjef (VS), en nasjonal vakt som har ansvaret for nasjonale operasjoner, og en internasjonal vakt med ansvar for de internasjonale operasjonene. FOH skal sitte på ressursoversikten i Forsvaret og melde inn ressurser til disposisjon for redningstjenesten. FOH ble erklært åpnet av Kong Harald 1. aug.
2009, men var først selverklært fullt operativ høsten 2014.
Midlertidig ble luftvakta igjen ved Jåtta i påvente av tilstrekkelig tilrettelegging.
Luftvakta kom til Reitan i 2010 og ble samlokalisert med resten av vaktstyrken. Landvakten hadde oversikt på landressursene, luft-vakten på luftressursene og sjøvakten på sjøressursene.
Disse skapte tilsammen total ressursoversikt til vaktsjefen (VS) i Joint Operation Center (JOC).
Figur 4 - FOH Vaktorganisering fom. 2009 og fom. 2014.
I forbindelse med opprettelsen av den nye vaktordningen i 2014, flyttet luft-vakten ned i organisasjon, til lufttaktisk kommando ved den nyopprettede National Air Operation Center (NAOC), samlokalisert med FOH på Reitan. Fysisk ligger dette i et eget operasjonsrom ved siden av JOC.
Nasjonalvakten (tidligere J3-Sjø) ble initialt bemannet med en miks av offiserer fra forskjellige forsvarsgrener. Men ble etterhvert bemannet med bare sjøoffiserer, da denne kompetansen ble anset som viktigst. Fra og med jan. 2015 er den gjenværende Nasjonalvakta igjen bemannet med blanding av Sjø-, Hær- og Luftforsvarsbakgrunn.
Heimevernet har både før og etter 2009 utpekte representanter til kollektiv
redningsledelse i LRS. Et unntak er LRS på Svalbard hvor det ikke er etablert heimevern og militære ressurser.