I forskningens ”verktøykasse” er det flere verktøy for utvikling av kunnskap. Blant disse
”verktøyene” finner man forskningsdesign og metoder. Det er flere måter å designe en forskningsprosess på, og det vil derfor her bli redegjort for mulig fremgangsmetoder for å kunne besvare oppgavens problemstilling.
4.1.1 Mulige metodiske tilnærminger
Å besvare spørsmål om hvordan en populasjon oppfatter et fenomen som risiko på en valid og presis måte kan være krevende. Det stiller store krav til hvordan man gjennomfører innsamling av data, samt at det stilles krav til kvaliteten på og analyse av det innsamlede datagrunnlaget. For å påberope datagrunnlaget validitet kreves det normalt at utvalget av respondenter fra den aktuelle populasjonen er representativt. Å omtale utvalget som representativt vil det kreve svar fra et bredt spekter av respondenter, all den tid populasjonen består av flere personellkategorier fordelt på flere typer avdelinger og underavdelinger. I den forbindelse vil kvantitativ metodisk tilnærming til datainnsamling kunne være fordelaktig, eksempelvis ved bruk av spørreundersøkelser. Gjøres dette med moderne datateknologi vil man teoretisk sett kunne få svar fra hele populasjonen. Utarbeidelse av en spørreundersøkelse kan i seg selv by på utfordringer, som for eksempel: Hvor mange spørsmål kan man stille uten at respondentene går ”lei”? Hvordan påvirker formuleringene av spørsmålene respondentens svar? For å besvare problemstillinger presist er det viktig at man forstår nøyaktig hva respondentene mener. I den forbindelse vil det kunne være fordelaktig å ha en dialog med respondentene hvor man kan stille oppfølgingsspørsmål. Kvalitativ metodisk tilnærming gir blant annet ved intervju rom for nettopp en slik kvalitetssikring av forskerens forståelse av den enkelte respondents svar. Intervju kan være tid- og ressurskrevende; tidkrevende i den forstand at intervjueren må møte hver og en av respondentene og sammen bruke tid på intervjuet, noe som kan gjøre det krevende å
39
oppnå et representativ utvalg. Intervjusituasjonen påvirkes av mellommenneskelige forhold. Intervjueren kan for enkelte intervjuobjekt blant annet representere en autoritetsposisjon og / eller en konkurrerende underavdeling innenfor samme virksomhet. Dersom man benytter gruppeintervju kan den mellommenneskelige dynamikken mellom respondentene forme eller begrense svarene som gis.
Det er også mulig å kombinere både kvantitativ og kvalitativ metodisk tilnærming. En slik forskningsmessig tilnærming omtales gjerne som ”Mixed Methods research” eller
”Mixed Methods approach”. Noe man forenklet kan man beskrive som å kombinere både kvantitativ og kvalitativ datainnsamling i den hensikt å kompensere for svakhetene til hver enkelt datainnsamlingsmetode. Det er flere måter å legge opp en slik forskningsprosess. I kjernen av Mixed Methods finner man ”Det sammenfallende designet” (The Convergent Design), ”Det forklarende sekvensielle designet” (The Explanatory Sequential Design) og ”Det utforskende sekvensielle designet” (The Exploratory Sequential Design). Å gjennomføre en Mixed Methods forskningsprosess er vanligvis mer tid- og ressurskrevende enn å ”bare” gjennomføre kvantitativ eller kvalitativ datainnsamling. Det stiller også større krav til forskeren da kvaliteten på resultatet avhenger av at man behersker både kvantitativ og kvalitativ datainnsamling og analyse (Creswell 2017).
4.1.2 Valg av metodisk tilnærming
Som et tiltak for å øke sannsynligheten for å få et representativ utvalg, kan man benytte kvantitativ tilnærming i kombinasjon med en offensiv strategi for å rekruttere respondenter. Det kan gjøres ved å sende en spørreundersøkelse til hele populasjonen man ønsker å undersøke om det er praktisk gjennomførbart. Kvalitativ tilnærming kan redusere sannsynligheten for manglende presisjon i, eller feiltolkning av, datamaterialet. Samtidig vil man kunne redusere konsekvensene av et eventuelt svakt datagrunnlag med en sekvensiell kombinasjon av disse tilnærmingene. Der man eksempelvis benytter intervju som en oppfølging til en spørreundersøkelse, vil det kunne bidra til en dypere forståelse for resultatene fra undersøkelsen, eller man kan gjennomføre intervjuer i forkant av spørreundersøkelsen i den hensikt å erverve en dypere innsikt i hvordan representanter for populasjonen vil kunne tolke spørsmålene i en undersøkelse (Johannessen 2017, Creswell 2017).
For denne oppgaven er det valgt å benytte ” Det forklarende sekvensielle designet ” for nettopp å kunne øke sannsynligheten for å få inn et tilstrekkelig datagrunnlag samtidig som man får muligheten til å supplere dette kvantitative datagrunnlaget med en kvalitativ datainnsamling. På den måten vil en ideelt sett først etablere et grovmasket
40
bilde av hvordan Forsvarets spesialstyrker oppfatter risiko ved bruk av en spørreundersøkelse, for så å gjennomføre intervjuer relevante representanter for ulike deler av utvalget i den hensikt å tilføre nyanser, kontekst og forståelse for resultatet av spørreundersøkelsen.
Valget av dette forskningsdesignet var et ambisiøst forsøk på å sikre et best mulig sluttresultat. Dett var klart at det ville være krevende å gjennomføre en slik tilnærming med tilstrekkelig kvalitet i alle deler av prosessen, men med den støtten Forsvarets forskningsinstitutt har gitt i form av teknisk støtte til gjennomføring av kvantitativ datainnsamling, samt Forsvarets spesialstyrkers fleksibilitet for å tilrettelegge for intervjuer, ble ambisjonen for metodevalget ansett som gjennomførbar. I tillegg til ambisjonen om oppgavens sluttresultatet er det også ytterligere en ambisjon som lå bak valget: Studenttilværelsen handler om å tilta seg læring i form av nye kunnskap så vel som nye ferdigheter. Mixed Methods ble også vurdert som den tilnærmingen som
”tilbød” det største læringsutbytte fra prosessen med masteroppgaven. I form av å få benytte flere ”verktøy” fra ”forskningsverktøykassen” så vel som positive utfordringer i form av innhenting og analyse av to typer data, større krav til struktur av tid og arbeid så vel som evnen til å holde en rød tråd gjennom en mer omfattende forskningsprosess. Det er ikke urimelig å anta at de fleste studentene på erfaringsbaserte masterprogram opplever sin siste mulighet til å prøve seg som forsker når de skriver masteroppgaven sin. Det er derfor ikke urimelig å ha et sterkt ønske om å utnytte den muligheten maksimalt for egen læring.
4.1.3 Valgt metodisk tilnærming
Arbeidsprosessen som denne oppgaven er resultatet av bygger på Creswell og Plano Clarks flytskjema for det forklarende sekvensielle designet, så vel som deres omfattende beskrivelse av mixed methods forskningsdesign. Videre er den gjennomført på en måte som har til hensikt å være i tråd Johannessen, Tufte og Christoffersens (2017) budskap forskningsprosessen som en etterrettelig, grundig og metodisk prosess for å utvikle kunnskap. Forenklet består prosessen av fire steg visualisert med tilhørende underpunkter som en overfladisk beskrivelse.
Figur 10 – Den forklarende sekvensielle forskningsprosessen (Creswell 2017:79)
41