FORSKNINGSDESIGN

Valg av hensiktsmessig design

Design innebærer prosedyrer som benyttes for å innhente ønskede data, og må ta utgangspunkt i hva som skal studeres (Grønhaug, 1985). Hvilken tilnærming som velges for et konkret forskningsopplegg vil derfor i første rekke avhenge av den konkrete problemstillingen som skal bli belyst. Ved noen forskningsopplegg vil man ikke ha en klart definert problemstilling. Denne blir heller formet og omformet underveis, under inntrykk av materialet som er og blir tilgjengelig. Dette er ofte vanlig ved kvalitative studier, og er dessuten en av fordelene med denne. Kvantitative forskningsopplegg som ofte har et deduktivt design, vil derimot kunne ha fordelen av en klarere struktur og et mer stringent design (Almås, 1990). Tilnærmingen som er valgt for å studere problemet kan beskrives som eksplorerende. I og med at det finnes få studier av læring i team anses det for hensiktsmessig å ha en relativt åpen tilnærming, og studie vil derfor få en eksplorerende form i første fase hvor problemformuleringene blir mer eksakte underveis.

Den relativt åpne tilnærmingen til problemfeltet ble gitt en viss grad av struktur gjennom det som Patton (1990) kaller «sensitizing concepts». Slike retningsgivende begreper vil være en hjelp til å rette oppmerksomhet mot visse aspekter ved teamene, men de er ikke så nøye definert at de reduserer åpenheten slik at man bare oppfatter forutbestemte aspekter. I forhold til induksjonsbegrepet legger Strauss (1987) vekt på at forskerens tidligere erfaringer og kjennskap til teorier har betydning for å skape ideer og å utvikle hypoteser når det gjelder å forstå observasjoner og relasjoner mellom iakttatte fenomen. Den teoretiske referanserammen inneholder en slik kjennskap til relevante teorier. Glaser (1992) mener at man i minst mulig grad skal være påvirket av tidligere erfaringer i datainnsamlingen, slik at forutinntatte meninger i minst mulig grad påvirker dataene. For å redusere slike forutinntatte meninger er det en fordel å være bevisst rundt det å ha en åpen og søkende holdning, og en sensitivitet for det overraskende.

Det finnes flere måter å nærme seg den empiriske virkeligheten. Deduksjon betegner at man går fra teori til empiri, mens induksjon går motsatt vei. I tillegg kan man ha en tilnærming som kan betegnes som den gyldene middelvei, ved at man har en vekselsvirkning mellom teori og empiri. Dette studiet kan betegnes som å ha en slik vekselsvirkning med en

hermeneutisk orientering, noe som innebærer at studiet går fra teori via empiri til teorien igjen. Det teoretiske utgangspunktet for studien fungerer ikke som en a`priori teori som skal testes, men vil heller fungere som en teoretisk referanseramme for å kunne nærme seg den empiriske virkeligheten. Det som blir viktig i en slik sammenheng er at man forholder seg åpen og lar de empiriske iaktagelsene fylle og/eller omformulere perspektiver i den teoretiske referanserammen. En fare er likevel at man lar teorien få styre og at man ikke klarer å ha en åpen nok holdning til det empiriske materialet. Fremgangsmåten vil i hovedsak ha induktivt utgangspunkt, i den forstand at det fokuserer på prosess, forståelse og tolkning, og vil dermed ikke bygge på sikre teorier om hvordan ting henger sammen. Fremgangsmåten starter med mer vage antagelser og spørsmål, som gjøres sikrere etter som en skaffer seg innsikt i det som undersøkes (Almås, 1990). Hele forskningsprosessen og søkingen mot teoriutvikling forutsetter likevel både en induktiv og en deduktiv tenkning. Strauss (1987) legger vekt på at grounded theory ikke bare består av en induktiv tenkning. Forskningsprosessen utgjør induksjon, deduksjon og verifisering som tre sammenhengende prosesser. Gjennom induksjonen oppdager man en hypotese. Gjennom deduksjonen klargjøres hypotesens implikasjoner og deretter testes hypotesen gjennom verifiseringen som resulterer i en akseptering eller forkasting av denne hypotesen. En slik prosess forutsetter en tenkning og et arbeidssett som overskrider induksjonen (Starrin m.fl., 1991), hvor man også inndrar en form for logikk som betegnes som abduksjon. Abduktiv logikk er opptatt av resonering som starter fra data og beveger seg mot hypoteser. Det sentrale er likevel ikke selve teorigenerering, men heller muligheten for å oppdage egenskaper i virkeligheten. Abduksjon innebærer fremfor alt en åpenhet til situasjonen og for den empiriske virkeligheten.

Fremgangsmåten blir altså at man stiller spørsmål, forsøker å tolke og forstå materialet, får ideer om hvordan ting henger sammen og tester dette igjen mot materialet. Kvalitativ analyse beskrives ofte ved at man pendler slik mellom empiri og teori (Repstad, 1993, Patton, 1990).

En slik analyse vil skje gjennom en bevegelse fra det konkrete til det abstrakte og tilbake til det konkrete. Teori fungerer som et redskap for å trekke informasjon ut av situasjonen som undersøkes. Det innebærer at det observerte gjøres begripelig gjennom relasjon til teori og tidligere erfaringer. En slik pendling mellom empiri og teori vil generelt kjennetegne forskningsprosessen i prosjektet.

Case-studier

For å gjennomføre studiet benyttes et case-basert forskningsdesign. Å benytte case anses å være særlig anvendbart når formålet er teoriutvikling fremfor teoritesting (Eisenhardt, 1989).

Case- studier kan enten være kvalitative, kvantitative eller ha en kombinasjon (Yin, 1994). I dette studiet vil et kvalitativt opplegg egne seg for å fange opp hvordan læring skjer gjennom teammedlemmenes perspektiver, tenkning, interaksjon, kommunikasjon og handlinger i arbeidet.

Såkalte case studier hvor man går inn i en eller noen få enheter, tillater dybde som kan gi verdifull innsikt. Ved å benytte få enheter får en muligheten til å fange opp prosesser over tid, avdekke og beskrive hendelsesforløp. Slike detaljerte beskrivelser øker også sjansen for å oppdage og finne interessante og kanskje uventede sammenhenger (Mintzberg, 1989). Et problem som er nevnt i forbindelse med case studier er at det man fanger opp er veldig avhengig av hva slags teori man bruker og hvordan man anvender teorien i studiet. Dette studiet har ikke et bestemt teoretisk utgangspunkt, men forener elementer fra flere teorier og kan dermed gi en større forklaringskraft enn rendyrkede teorier. Rendyrkede teorier innebærer avgrensning, noe som igjen innebærer at man velger ut en eller flere teorier som videreutvikles. Den teoretiske referanserammen kan på den andre siden beskrives som en multidisiplinær teoriforankring som benyttes som et utgangspunkt og for å ha en forankring under datainnsamlingen, samt gjennom den suksessive analysen og teorigenereringen. I tillegg til dataene, kan analysen og den fremvoksende teorien konfronteres med den teoretiske referanserammen. En konflikt som oppstår gjennom konfrontering vil kunne skape muligheter for ideer og kreative tanker. Hvis slike konflikter derimot ignoreres vil tilliten til funnene reduseres (Eisenhardt, 1989).

Grounded theory

Forskningsarbeidet er også inspirert av en teorigenererende fremgangsmåte utviklet av Glaser

& Strauss på 1960-tallet, og som de begge har videreutviklet i noe forskjellige retninger (bl.a.Glaser 1978, 1992, Strauss 1987, Corbin & Strauss 1990). Hovedtanken i grounded theory er å utvikle teori i en nær sammenheng med empiriske data, hvor teori bygges opp fra data og ikke motsatt. Grounded theory er en analyseform basert på en antagelse om at teori på

ulike nivåer av generalitet er nødvendig for å oppnå en dypere kunnskap av sosiale fenomen.

Grounded theory har en fremgangsmåte som inneholder alle steg fra datainnsamling til den avsluttende teoretiske skrivingen. Både Strauss og Glaser har utviklet en rekke tommelfingerregler, som ikke er faste regler, men som har fungert som en hjelp for å styre og få struktur på forskningsarbeidet.