• Litteraturstudiene er omfattende, og inkluderer bl.a. faglig adekvat litteratur og offentlige dokumenter.
• Det er anvendt statistisk materiale fra ulike instanser. Forskerne har også produsert egne statistikker.
• Dialogisk refleksjonsprosess: Det er foretatt intervjuer og samtaler med de ulike aktørene – både deltakerne, TOG-konsulentene og samarbeidspartnere. I tillegg har forskerne hatt samtaler med TOGs ledelse, arbeidsgruppas representanter og andre fagpersoner TOG-tiltaket har aktualisert som viktige innspillere i evalueringen.
• Særlig i den første fase av tiltaket ble det gjennomført studier i form av deltakende observa-sjon. (Ødegaardshaugen deltok på ulike typer møter mellom aktørene - ansvarsgruppemøter, møter på sosialkontor, møter mellom TOG-konsulentene og TOG-deltakerne m.m.).
• TOG-konsulentene har etter ønske fra forskerne skrevet ukerapporter og arbeidsdagbøker 8. Erfaringene som er blitt gjort i hele prosessen er kontinuerlig blitt diskutert med forskerne.
Forskerne har ved hjelp av denne metoden kunnet følge tiltaket inngående under hele prosessen.
• Det er brukt flere forskjellige evalueringsmetoder/evalueringsformer. Disse er tilpasset de ulike evalueringsoppgavene. (Jf. vedlegg 1).
• Aktør og brukerperspektivet står sentralt i TOG. Så også i evalueringen og de evaluerings-metodene som er valgt. I evalueringsmetodikken har forskerne bl.a. brukt Hammerlins &
Larsens (1997) seks analytiske komponenter – «menneskesyn», «etikk/moral», «ideologi»,
«metode», «teori» og «praksis» - som er avgjørende for å synliggjøre og avdekke eventuelle problemområder, eller omvendt, for å framheve de virksomheter, anordninger og menneske-lige handlinger som bruker disse komponentene. Virksomhetsteorien har vært et grunn-leggende analyse- og forståelsesverktøy i dette arbeidet.
• Forskningen har tatt utgangspunkt i en rekke foreliggende kunnskap omkring tilbakfalls-problematikk.
TOG har i perioden fra oppstart og fram til i dag gjennomgått større og mindre endringer.
Evalueringen har vært prosessuell, dvs. at forskningsprosessen har hatt ulike faser; idéfasen, startfasen, gjennomføringsfasen og avslutningsfase. Prosessevaluering gir muligheten for å avdekke, eventuelt drøfte, problemstillinger og målsettinger underveis. Den innebærer å studere, evaluere og kritisk forholde seg til forskningsgjenstanden over tid - og forskerne har vært tett på tiltaket og samarbeidet med konsulentene gjennom hele prosessen. Forsknings-gjenstand(ene) bestemmer eller påvirker metodene/teknikkene som velges, noe som er særdeles viktig i en prosessevaluering, der selve utviklingen krever nye måter å angripe fenomenene på.
Prosessevaluering kjennetegnes videre ved at kunnskaps- og erfaringsproduksjonen som ut-vikles, også må analyseres over tid. Sentralt er pågående diskusjoner omkring arbeidsmetode, teori og praksis. Vi har tatt i bruk en rekke tilnærminger og metoder for å kunne følge TOG over tid og evaluere tiltakets ulike sider i prosessen (på både individ-, gruppe-, institusjons/
organisasjons- og samfunnsnivå). På samme måte har TOG som tiltak gjennomgått en prosess, hvor metode, teori og praksis over tid har utviklet seg. Evalueringen har på en grundig måte analysert denne utviklingen. I tillegg til å konsentrere seg om de på forhånd fastsatte mål-settingene, åpner TOG-arbeidet opp for nye måter å arbeide på. Særlig gjelder dette den helhetlige arbeidsmetodikken og den kontinuitet som gjenspeiles i TOGs struktur og i tiltakets
8 Dette er en metode som ble utviklet av Hammerlin og Larsen i forbindelse med evalueringen av tungtsoningsprosjektet i Oslo fengsel. Se Hammerlin & Larsen (2000).
fem ulike faser: 1) Inntaksfasen, 2) Soningsfasen, 3) Løslatelsesfasen, 4) Møtepliktsfasen, og 5) Avslutningsfasen.
Forskerne har tatt hensyn til denne oppdelingen og viser til problematiske forhold rundt hver av dem, men også hvordan arbeidet i TOG binder disse sammen.
Vi skal i det følgende si noe om hovedfunnene. (Vi henviser forøvrig til en grundigere gjennom-gåelse i de andre evalueringsrapportene og Hovedfagsoppgaven.)
4.1 Noen innledende kommentarer
Undersøkelsesgruppa er på 16 personer og er svært liten statistisk sett. Små tilfeldige endringer kan derfor slå sterkt ut i tallmaterialet, og de statistiske informasjonene må derfor anvendes med varsomhet. Funnene må ikke generaliseres. Følgelig er denne evalueringen å betrakte som et forarbeid, eller ansatser til videre studier, og en senere undersøkelse er nødvendig.
For å få svar på visse problemstillinger har vi både i enkelte analysesammenhenger og metodisk sett delt gruppa i to: Den første bestående av syv deltakere fulgt opp i perioden 2000-2002, den andre på ni deltakere som var i TOG i perioden 2001-2003. Vi har valgt å skille disse hoved-sakelig av to grunner: Logisk i forhold til tidsperspektivet og metodisk fordi TOG har endret måten å arbeide på underveis. Det har også skjedd enkelte organisatoriske endringer 9.
Vi vil i denne framstillingen presentere hele fangegruppa, og i forlengelsen av dette se nærmere på eventuelle ulikheter mellom gruppe 1 (fase 1) og gruppe 2 (fase 2).
Forskerne stilte TOG-konsulentene spørsmål om hvem som ble definert aktuelle for TOG. Vi fikk følgende svar, presentert som sitat i kursiv:
•
Eksempler på deltakere som ikke har fått deltagelse i TOG:• Innsatte som ikke har bostedsadresse, eller ikke skal bo i Oslo etter løslatelsen.
• Skal ha møteplikt hos friomsorgen i Oslo
• Varetektsinnsatte
• Har uoppgjorte saker
• Venter nye dommer
• Noen blir av ulike grunner plutselig løslatt
• Flyttinger til andre anstalter
• Har for kort tid til 2/3-tid
• Innsatte som har alvorlige psykiske lidelser har vi erfart bør vurderes nøye
• Uteblivelser fra permisjon kan gjøre det vanskelig å få permisjon
• Ny kriminalitet enten i fengsel eller under permisjon
• Innsatte som sitter på utvisningsvedtak
• Innsatte som bare ønsker å bruke TOG for og få innvilget prøveløslatelse
• Det mest brukte argumentet for ikke å ta inn nye deltakere er vår kapasitet.
•
Hvem blir tatt opp som deltakere i TOG?Mange kvalifiserer for deltakelse. Men vi ser at vår største begrensning er kapasitet. Vi har også eksempler hvor vi har klart å ordne opp i utfordringer som nevnt ovenfor og gitt deltagelse til