Forskjeller mellom menn og kvinner - Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2002

Forventet pensjoneringsalder

Det er relativt store forskjeller i forventet pensjoneringsalder mellom menn og kvin-ner i alle sektorene vi ser på innenfor KS’ tariffområde (jf. tabell 2.2). Jevnt over er faktisk forskjellene mellom kjønnene større innenfor kommunene, fylkeskommunene, skolesektoren og helseforetakene enn forskjellene i befolkningen sett under ett. De gjennomgående funnene er at kvinner har en lavere forventet pensjoneringsalder enn menn. I kommunene (minus skolene) utgjør forskjellen i forventet pensjoneringsalder mellom menn og kvinner snaut elleve måneder i 2006. Dette er en reduksjon i ulik-het sammenlignet med tall fra 2002 og 2004, der forskjellen mellom kjønnene var på henholdsvis drøyt 21 og 19 måneder. I 2006 finner vi de største kjønnsforskjellene i forventet pensjoneringsalder i fylkeskommunene (minus skolene). Her forventes kvinner å pensjonere seg hele to år og fem måneder tidligere enn mennene. Dette er en økning fra både 2002 og 2004, der forskjellen i forventet pensjoneringsalder for en 50-åring var på henholdsvis 17 og 10 måneder. Det bør nevnes her at fylkeskommunene sysselsetter relativt få personer, og de små gruppene kan gi mer eller mindre tilfeldige utslag på analyser av denne formen, avhengig av antallet som pensjoneres det enkelte år. Vi tar allikevel den relative stabiliteten i kjønnsforskjeller over tid til inntekt for analysens pålitelighet. Forskjellene skyldes trolig at menn og kvinner i stor grad innehar svært ulike yrker. Innenfor skolesektoren finner vi at kvinner kan forventes å pensjoneres drøyt 14 måneder før sine mannlige kollegaer, om vi baserer oss på tallene fra 2006. I 2002 og

Tabell 2�2 Forventet pensjoneringsalder for en 50-åring for årene 2002 til og med 2006� Omfatter all tidligpensjonering fram til fylte 67 år: uførepensjonering, AFP-pensjonering, særaldersgrense og 85-årsregel� Fordelt etter kjønn

2002 2003 2004 2005 2006

Kommunene Menn 61,8 - 62,1 61,5 61,5

Kvinner 60,0 - 60,5 60,9 60,6

Fylkeskommunene Menn 62,4 - 62,5 61,2 62,4

Kvinner 61,0 - 61,7 61,2 60,0

Skolesektoren Menn 60,1 61,2 - 61,0 60,9

Kvinner 59,6 60,7 - 60,0 59,7

Helseforetakene Menn 62,2 - 62,3 61,9 61,9

Kvinner 60,6 - 60,7 60,5 60,4

Hele befolkningen* Menn 63,7 63,6 63,6 63,9 64,0

kvinner 63,3 63,1 63,1 63,2 63,2

*Kilde: NAV, (i Haga 2007)

2003 var forskjellene i forventet pensjoneringsalder innenfor skolesektoren på omtrent et halvt år. Vi finner altså en fordobling av ulikhetene i forventet pensjoneringsalder i perioden. Også innenfor helseforetakene finner vi betydelige kjønnsforskjeller i forventet pensjoneringsalder. I 2006 utgjør disse forskjellene omtrent halvannet år. Av tabellen (2.2) ser vi at forskjellen er ganske stabil over tid. Både i 2002 og 2003 var forskjellene i forventet pensjoneringsalder på drøye 19 måneder.

Tidligpensjoneringsrater og pensjoneringskurver

Vi ser altså at det er betydelige forskjeller i menns og kvinners gjennomsnittlige forven-tede pensjoneringsalder. I det følgende benyttes pensjoneringskurver for å undersøke, i større detalj, eventuelle forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder forventet pensjoneringsmønster. Ved å forutsette at en 50-åring har samme avgangsmønster som det vi observerer for 50–67-åringene, undersøker vi altså pensjoneringskurvene for å få et bilde av mulige ulikheter i forventet pensjoneringsmønster mellom menn og kvin-ner. Et viktig skille å ta hensyn til i lesingen av pensjoneringskurvene er alderen 62 år.

Fra fylte 62 år har de fleste rett til å gå av med AFP. I alle sektorene vi undersøker her finner vi at menn i større grad venter med å pensjonere seg til de har rett til AFP enn det kvinner gjør. Innenfor kommunesektoren (minus skolene) er dette også tilfellet (jf.

figur 2.5). I 2006 var forventet andel pensjonerte som 62-åringer på 18 prosent for menn og 24 prosent for kvinner. For kvinner ser vi at det har vært en svak reduksjon i andel pensjonerte fra 2004 til 2006, mens det har vært en svak økning av tidligpen-sjonerte under 62 år for menn. Mellom fylte 62 og 65 år utjevnes kjønnsforskjellene noe ved at pensjoneringsratene er noe høyere for menn enn for kvinner, slik at drøyt 30 prosent av både de mannlige og kvinnelige sysselsatte i kommunene som fortsatt var yrkesaktive som 50-åringer, var pensjonert når de rundet 65 år.

Innenfor fylkeskommunene (minus skolene) (jf. figur 2.6) gjenfinner vi de samme kjønnsforskjellene i pensjoneringsmønstre som vi fant i kommunene. Kvinner pen-sjonerer seg i større grad før fylte 62 år enn menn: I 2006 var nesten 30 prosent av kvinnene på dette alderstrinnet pensjonert, mens dette bare gjaldt drøyt 10 prosent av mennene. Innenfor fylkeskommunene synes det derfor å være slik at menn i større grad enn kvinner venter med å pensjonere seg til de når AFP-alder. Etter fylte 62 år har menn derimot en noe høyere pensjoneringsrate enn kvinner, slik at andelen som fortsatt er i arbeid nærmer seg hverandre. For menn ser vi en svak reduksjon i pensjonering før oppnådd AFP-alder fra 2004 til 2006. For kvinner derimot finner vi en økning av pensjonering før fylte 62 år i perioden. For menn ansatt i fylkeskommunene finner vi videre en økning i pensjonering i perioden fra fylte 62 år fram til 65 sammenlignet med 2004. For kvinner finner vi også en økning i pensjonering for disse aldersgrup-pene i denne perioden.

Også innenfor helseforetakene (figur 2.7) finner vi at kvinner i større grad enn menn kan forventes å pensjonere seg før fylte 62. Ved oppnådd AFP-alder kunne henholds-vis 15 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene forventes å være pensjonert, om vi baserer oss på faktiske pensjonsrater i 2006. I perioden fra fylte 62 til 67 år er pensjoneringsratene ganske like for kvinner og menn, slik at de relative forskjellene opprettholdes. Innenfor helseforetakene finner vi dessuten en klar økning av AFP-pensjonering fra 2004 til 2006. Dette gjelder både blant menn og blant kvinner. Det er særlig i aldersgruppen 62–64 vi finner en økning av pensjoneringsratene.

I skolesektoren kunne vi i 2006 forvente at en fjerdedel av kvinnene og 15 prosent av mennene som var i arbeid som 50-åringer, pensjonerte seg før fylte 62 år (jf. figur 2.8).

For kvinner har det ikke vært noen endring fra 2004 til 2006 med hensyn til forventet pensjonseringsmønster før fylte 62 år, mens vi ser en svak reduksjon i pensjoneringen for menn i dette aldersspennet. For de over 62 finner vi en ganske sterk økning i pensone-ringsrater fram til fylte 67 år. Dette gjelder både for menn og kvinner. Vi ser av figuren at bare rundt 5 prosent av de ansatte kunne forventes å fortsatt være i arbeid i 2006 sammenlignet med mellom 20 prosent av kvinner og 30 prosent av menn i 2006.

Figur 2�5 Kurve som viser forventet pensjonering for 50-årige menn og kvinner i hhv� 2004 og 2006, i kommuner (minus skolene) som var forsikret i KLP� Kurvene er beregnet på bakgrunn av tall for faktisk pensjonering for 50–67-åringene i samme tidsrom�

�

��

Figur 2�6 Avgangsrater for menn og kvinner i fylkeskommunene (forsikret i KLP) i hhv� 2004 og 2006�

�

��

Figur 2�7 Pensjoneringskurver for menn og kvinner i helseforetakene i hhv� 2004 og 2006�

�

��

Figur 2�8 Pensjoneringskurver for henholdsvis menn og kvinner i skolesektoren (SPK-området) i hhv� 2003 og 2006�

�

��

Kapittel Forskjeller mellom

In document Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2002–2006 (sider 24-29)