Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2002–2006

(1)

Fafo-rapport 2007:39 ISBN 978-82-7422-606-7 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20039 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen

N-0608 Oslo www.fafo.no

Christer Hyggen

Tidligpensjonering og AFP

Rapporten gir en oversikt over tidligpensjonering blant 50–67-åringer innen KS’ tariffområde for 2002–2006. Den bygger på registerdata fra KLP og SPK. Det beskrives endringer i forventet pensjoneringsalder, endringer i pensjoneringsrater etter alder og bruk av de ulike

tidlipensjoneringsordningene uførepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), særaldersgrense og 85-årsregelen. Det presenteres også forskjeller i tidligpensjoneringsmønster mellom kommuner, fylkeskommuner, helseforetak, bedrifter og skoler med hensyn til alder, kjønn og yrke.

Rapporten presenterer egne analyser av forventet pensjoneringsalder og bruk av ulike tidligpensjonsordninger for energiverksansatte forsikret i KLP.

Tidligpensjonering og AFP

Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2002–2006

Tidligpensjonering og AFP

Fafo

(2)

(3)

Christer Hyggen

Tidligpensjonering og AFP

Pensjonering før fylte 67 år innen

KS’ tariffområde 2002–2006

(4)

ISBN 978-82-7422-606-7 ISSN 0801-6143

Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

(5)

Innhold

Forord �� 5 Sammendrag �� 7 Kapittel 1 Innledning �� 1 1�1 Tidligpensjonsordningene i KS’ tariffområde �� 14 1�2 Data �� 15 1�3 Organiseringen av notatet �� 16 Kapittel 2 Tidligpensjonering i KS’ tariffområde og

i helseforetakene �� 17 2�1 Forventet pensjoneringsalder 2002–2006 �� 17 2�2 Forskjeller mellom menn og kvinner �� 22 Kapittel Forskjeller mellom ulike yrkesgrupper �� 27 3�1 Helserelaterte yrker: leger, sykepleiere og

hjelpepleiere/barnepleiere �� 28 3�2 Omsorgsrelaterte yrker: hjemmehjelpere, sosionomer,

barnehageassistenter, førskolelærere og renholdere �� 31 3�3 Teknisk personell – ingeniører og teknikere, fagarbeidere

og sjåfører �� 35 3�4 Administrativt ansatte: Kontoransatte, saksbehandlere og ledere �� 37 Kapittel 4 Bruk av ulike tidligpensjonsordninger �� 41 4�1 Kommunene �� 41 4�2 Helseforetakene �� 46 4�3 Fylkeskommunene �� 51 4�4 Skolesektoren �� 55 4�5 Variasjon mellom ulike yrkesgrupper �� 59 4�6 Bruk av delpensjon �� 61 Kapittel 5 Pensjonering i energiverket �� 69 5�1 Forventet pensjoneringsalder �� 69 5�2 Pensjoneringskurve �� 70 5�3 Bruk av ulike tidligpensjonsordninger �� 70

(6)

Kapittel 6 Forklaringer på variasjoner i kommunesektoren �� 7 6�1 Forklaringsmodell �� 73 6�2 Drøfting av resultatene fra regresjonsanalysene �� 74 Referanser �� 81 Vedlegg Bakgrunnsdata �� 83

(7)

Forord

I denne rapporten presenteres det en enkel analyse av bruken av ulike tidligpensjonsordninger over tid og mellom ulike arbeidstakergrupper i ulike sektorer innenfor tariffområdet til KS. Rapporten skal kunne leses sammen med Fafo-rapport 509 (Midtsundstad 2006) og følger derfor stort sett samme oppbygning. Det er lagt vekt på å videreføre analysene som ble gjort i denne rapporten for perioden 2002 til 2004 fram til 2006, slik at man kan fange noen av de mulige større trendene og utviklingen i tidligpensjoneringen. Det er også lagt vekt på at den foreliggende rapporten skal kunne leses alene. Dette er gjort ved at en del av resultatene som ble presentert i den forrige rapporten også gjengis her. For grundigere analyser av endringene i perioden 2002–2004 henvises leseren allikevel til Fafo-rapport 509.

Da det er foretatt noen endringer innenfor KS’ tariffområde av registrering av yrker, er ikke alle resultatene direkte sammenlignbare. I 2006 har vi for eksempel ikke informasjon om ulike undervisningsstillinger. Vi har bare hatt mulighet til å analysere skolesektoren som et hele og derfor ikke kunnet gjøre separate analyser av lærere, adjunkter, rektorer etc.

Det har også skjedd en endring i registrering av ulike assistenter innenfor KS’ tariff- område. De vi tidligere kunne identifisere som Sfo-assistenter etc., kan ikke lenger enkelt identifiseres med utgangspunkt i yrkeskode. Disse er dermed tatt ut av analysene for 2005 og 2006. Det er gjort nærmere rede for dette i rapporten.

Vi har også økt detaljnivået på analysene hva gjelder bruk av ulike typer pensjonsordninger. I Fafo-rapport 509 skilte man bare mellom uførepensjon, AFP og 85-årsregelen/

særaldersgrensen. For 2005 og 2006 har vi hatt mulighet til å bryte disse ned på et noe høyere detaljnivå. Uførepensjon er i denne rapporten inndelt i både uførepensjon og attføring.

I Fafo-rapport 509 ble det også benyttet data fra kommuner med pensjonsforsikringer i Vital og Storebrand. I rapporten benytter vi kun registerdata fra pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK).

Prosjektet er utarbeidet på oppdrag fra Partssammensatt utvalg for pensjon og er finansiert av Pensjonskontoret. Rapporten er ført i pennen av undertegnede, mens Tove Midtsundstad har ledet prosjektet med kyndig hånd og vært en uvurderlig kilde til kunnskap om det norske pensjonssystemet. Vi retter en stor takk til Partssammensatt utvalg for pensjon for innspill underveis og til informasjonsavdelingen i Fafo for ferdigstilling av rapporten.

Oslo, november 2007

(8)

(9)

Sammendrag

1 Problemstillinger og datamateriale

I rapporten har vi:

1. Beskrevet tidligpensjoneringsmønsteret innen KS’ tariffområde ved hjelp av tidlig

pensjoneringsrater, som viser andelen som tidligpensjoneres av dem som har mulighet til det på et bestemt alderstrinn i et gitt år, pensjoneringskurver, som viser andelen av et kull (her: 50-åringene) som kan forventes å gå av på ulike alderstrinn i et gitt år, og forventet pensjoneringsalder, som viser ved hvilken alder et kull 50-åringer kan forventes å pensjoneres, i et gitt år.

2. Sett på variasjonen i tidligpensjoneringsmønsteret og bruken av ulike pensjonsordninger (AFP, uførepensjon, særaldersgrensene og 85-årsregelen) og delpensjon, over tid (2002 til 2006) og mellom grupper etter yrkeskategori, kjønn og alder.

3. Sett på tidligpensjonering for de energiverksansatte forsikret i KLP ved hjelp av tidlig

pensjoneringsrater.

4. Gjennomført en enkel analyse av sammenhengen mellom tidligpensjonering og et utvalg individuelle bakgrunnsvariabler; henholdsvis alder, kjønn, stillingsprosent, yrkeskategori og sektor – ved hjelp av logistisk regresjon.

Beregningene og analysene i rapporten er basert på et omfattende registermate- riale fra forsikringsleverandører innen KS’ tariffområde; henholdsvis Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for perioden 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006 og Statens Pensjonskasse (SPK) for 2002, 2003, 2005 og 2006. Siden registerdataene fra KLP også inneholdt informasjon om ansatte innen helseforetakene, har vi inkludert disse, da de sysselsetter mange av de samme yrkesgruppene som kommunene, blant annet hjelpepleiere, sykepleiere og leger.

(10)

2 Hovedresultater

Når vi i analysene tar hensyn til alle tidligpensjonsordninger – uførepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjon med særaldersgrense og 85-årsregelen, finner vi at en kommunalt ansatt 50-åring i 2006 kunne forventes å stå i jobb til han eller hun var 60,8 år. Dette gjelder også for ansatte i helseforetakene dette året. Den forventede pensjoneringsalderen for en 50-åring ansatt i fylkeskommunene var på 60,7 år, mens den var 61,1 for ansatte i fylkeskommunene. Disse tallene viser ingen dramatiske endringer med hensyn til forventet pensjonsalder sammenlignet med tall fra 2004. Den forventede pensjonsalderen er stabil for ansatte i kommunene. Vi observerer en svak nedgang i forventet pensjonsalder fra 2004 til 2006 for ansatte i fylkeskommunene og helseforetakene. For skolesektoren har vi ikke sammenlignbare tall fra 2004. Vi finner en svak økning i forventet pensjonsalder i skolesektoren når vi sammenligner med tall fra 2003.

Ansatte i kommuner og helseforetak venter med pensjon til fylte 62 Forventet pensjoneringsalder beregnes på grunnlag av pensjoneringskurver. Disse pensjoneringskurvene gir oss et bilde av hvordan tidlipensjonering varierer etter alder.

Vi kan observere hvor stor andel av en kohort 50-åringer som fortsatt er i arbeid ved ulike alderstrinn, forutsatt at medlemmene av kohorten over tid vil oppleve de samme pensjoneringsrater som er beregnet for de forskjellige alderstrinn i ett bestemt år.

Drøyt en femtedel av de yrkesaktive kommuneansatte medlemmene i KLP, når vi ser bort fra skolesektoren, vil være helt eller delvis pensjonert som 62-åringer hvis forutsetningene i pensjoneringskurvene holder for 2006. Tidligpensjonsratene er noe redusert for ansatte i aldersgruppene 55–62 år, særlig i perioden 2002–2004, men også noe fra 2004–2006. Dette kan tyde på at en del av medlemmene utsetter pensjoneringen og venter med å pensjonere seg til fylte 62, det året da AFP-rettigheter utløses for mange.

Tendensen er lignende innenfor helseforetakene. I 2006 stod omtrent åtte av ti i jobb fram til fylte 62 år. Reduksjonen i tidligpensjonering har imidlertid avtatt en del fra 2004–2006 sammenlignet med perioden 2002–2006.

I skolesektoren foregår det en svak reduksjon i tidligpensjonering for arbeidstakere under 62 år og en svak økning for de over 62 år i perioden fra 2003 til 2006. Både i 2003 og 2006 var fire av fem arbeidstakere fortsatt i arbeid ved fylte 62, og en av fire ved fylte 67.

I fylkeskommunene (minus skolesektoren) vil drøyt 20 prosent av de yrkesaktive 50-åringene være pensjonert før fylte 62 år. Fire av fem vil ha gått av ved fylte 67 år på bakgrunn av beregningene fra 2006. Det tilsvarende tallet for 2004 var tre av fire. Her

(11)

ser vi likevel ikke det samme mønsteret med redusert pensjonering før fylte 62 år og økt pensjonering fra fylte 62 år som i kommunene og helsesektoren.

Kvinner går av tidligere enn menn

Det er betydelige forskjeller i menns og kvinners forventede pensjoneringsalder.

Samtidig er det ulikheter i menns og kvinners forventede pensjoneringsmønster. I befolkningen sett under ett var forventet pensjoneringsalder for en sysselsatt 50-åring 64 år for menn og 63,2 for kvinner. Reell pensjonsalder i befolkningen er altså høy- ere enn for alle sektorene vi undersøker. Kjønnsforskjellene med hensyn til forventet pensjonsalder er også større innenfor kommunene, fylkeskommunene, skolesektoren og helseforetakene enn i befolkningen for øvrig.

De største kjønnsforskjellene finner vi i fylkeskommunene. Her forventes menn i 2006 å stå 2,4 år lenger i arbeid enn kvinner. Forskjellen mellom menn og kvinner i fylkeskommunene har økt noe de siste årene. De minste kjønnsforskjellene finner vi i kommunene (minus skolesektoren), der forventet pensjoneringsalder er på henholdsvis 61,5 år for menn og 60,6 år for kvinner. I skolesektoren forventes menn å stå omtrent 14 måneder lenger enn kvinner, mens forskjellen i forventet pensjoneringsalder i helse

sektoren er på omtrent halvannet år.

I alle sektorene vi undersøker ser vi at menn i større grad enn kvinner venter med å pensjonere seg til de har potensiell rett til å ta ut AFP. I kommunene var forventet andel som pensjonerte som 62-åringer på 18 prosent blant menn og 24 prosent for kvinner i 2006. Mellom fylte 62 år og 65 år utjevnes kjønnsforskjellene noe. Da andelene som går av etter fylte 62 år er langt høyere blant menn enn blant kvinner, utjevnes disse forskjellene etter få år. Menn har også hatt en sterkere økning i tidligpensjoneringsratene enn kvinner etter fylte 62 år fra 2004 til 2006. I fylkeskommunene er nesten 30 prosent av kvinnene gått av med pensjon ved fylte 62, mens dette gjelder omtrent 10 prosent av mennene. Etter fylte 62 år har mennene en noe høyere pensjoneringsrate enn kvinnene, slik at kjønnsforskjellene også der utjevnes noe. Også innen helseforetakene forventes kvinner i større grad enn menn å pensjonere seg før fylte 62. I perioden fra fylte 62 til 67 år er likevel pensjoneringsratene ganske like for kvinner og menn innen denne sektoren, slik at de relative forskjellene opprettholdes. Innenfor skolesektoren finner vi en ganske sterk økning i pensjoneringsrater fra 62 år fram til fylte 67. Dette gjelder både for menn og kvinner.

Fortsatt forskjeller mellom ulike yrkesgrupper

Blant de største yrkesgrupperingene innenfor KS’ tariffområde finner vi jevnt over de høyeste forventede pensjoneringsaldrene blant administrativt ansatte, fulgt av de

(12)

pensjoneringsaldrene – med unntak av legene. Leger har for eksempel en forventet pensjoneringsalder på omtrent 62,5 år, mens en 50 år gammel førskolelærer kan forventes å stå i arbeid fram til han eller hun er 58,3 år.

Yrker innen helse og omsorg kjennetegnes altså av forholdsvis lav forventet pensjoneringsalder. Vi ser også en del endringer fra 2004. For sykepleiere ser vi en ganske klar endring i pensjoneringsatferd fra 2004 til 2006. I denne perioden er det en sterk økning av sykepleiere som kan forventes å pensjonere seg i løpet av det året de fyller 62 år. En tilsvarende utvikling identifiseres for gruppen hjelpepleiere og barnepleiere, der tidligpensjonering før fylte 62 år reduseres noe, mens pensjoneringsraten det året de fyller 62 år øker sammenlignet med raten to år tidligere. I perioden har det vært en økning i bruk av tidligpensjonering blant leger. Økningen har særlig skjedd før fylte 62 år.

Også førskolelærere og hjemmehjelpere opplever en økning i pensjoneringsratene fra fylte 62 år. Det er altså en tendens til at disse gruppene i større grad venter med pensjonering til de har rett til å ta ut AFP.

I 2006 kunne man forvente at en 50 år gammel ingeniør eller tekniker ville stå elleve måneder lenger i arbeid enn fagarbeidere og transportarbeidere. Ingeniører og teknikere har høyere pensjoneringsrater etter fylte 62 i 2006 enn de hadde i 2004, mens fagarbeidere og transportarbeidere viser liten endring i pensjonsmønster i samme periode. Forskjellen mellom gruppene er derfor redusert de to siste årene.

Blant administrativt ansatte er det ledere som kan forventes å stå lengst i arbeid, med en forventet pensjoneringsalder på 62 år. Ledere i helseforetakene har omtrent like høy forventet pensjoneringsalder som legene, 62,4 år. Det er relativt få som tidligpensjo- nerer seg før fylte 62 år både blant ledere, saksbehandlere, rådgivere og konsulenter og kontoransatte, sekretærer og fullmektiger innenfor KLP-området, mens pensjonsratene fra fylte 62 er relativt høye. Kontoransatte, sekretærer og fullmektiger er den gruppen av administrativt ansatte som har den laveste gjennomsnittlige forventede pensjoneringsalderen for 50-åringer. De er også den gruppen som i størst grad benytter seg av tidligpensjonering før fylte 62 år.

AFP mer populær blant 62-åringer

I kommunene, fylkeskommunene og i helsesektoren er det en økning av tidligpensjonerte som går av med avtalefestet pensjon som 62-åringer, i perioden fra 2004 til 2006.

Denne tendensen gjenfinnes også, om enn noe svakere, hos ansatte i skolesektoren.

Sammenlignet med 2004 er det i 2006 en større andel av de totale kohortene som går av i løpet av det året de fyller 62 i både kommunene og helsesektoren – og da med AFP heller enn uførepensjon. Det er altså en økning i andelen pensjonerte som går av med AFP, og en nedgang i andelen som går av med uførepensjon i perioden vi ser på her. Dette gjelder særlig for aldersgruppene fra 62 år til 64 år. Det er likevel fortsatt

(13)

mange som går av med uførepensjon i aldersgruppene fra 50–67 i alle sektorene, både blant kvinner og menn. De høyeste uføreratene finner vi blant 62–66-åringene. I aldersgruppene 50–61 år er de aller fleste nye tidligpensjonistene på attføring. Etter 62 år er derimot andelene som uførepensjoneres jevnt over større enn andelene som går på attføring. Det er også en markant nedgang i andelen pensjonerte som går av for særaldersgrense eller benytter 85-årsregelen i kommunene, fylkeskommunene og helsesektoren i 2006 sammenlignet med 2004.

Flere kvinner uførepensjoneres enn menn

Jevnt over er det flere kvinner som tidligpensjoneres med attføring eller uførepensjon enn menn. I kommunene er det omtrent dobbelt så stor andel kvinner som går av med attføring eller uførepensjon i aldersgruppene 50–66 år som andelen menn. Mellom 1,4 prosent og 4,5 prosent av alle kvinnene i de enkelte årsklassene går av med attføring eller uførepensjon. For menn i kommunene gjelder dette mellom 0,8 prosent og 2,6 prosent.

I helseforetakene er det også mer utbredt med attføring eller uførepensjon blant kvinner enn blant menn. Kjønnsforskjellene er likevel redusert noe fra 2004 til 2006.

Denne reduksjonen er størst for dem som er yngre enn 62 år. For aldersgruppene fra 62 til 64 år var andelen av de KLP-forsikrede som gikk av med attføring eller uførepensjon innen helseforetakene omtrent dobbelt så stor blant kvinner som blant menn i 2006.

Også kvinner ansatt i fylkeskommunene (minus skolesektoren) har til dels langt høyere uførepensjoneringsrater enn sine mannlige kollegaer. I nesten alle aldersgruppene har kvinnene mer enn dobbelt så høye uføreandeler som mennene – noe som blant annet har sammenheng med at de innehar ganske ulike yrker.

Vi finner de høyeste uføreandelene innenfor skolesektoren. Det er en høyere andel kvinner som går av med uførepensjon enn menn også blant de ansatte i skolesektoren, men kjønnsforskjellene er mindre enn innenfor de andre sektorene, særlig etter fylte 62. Det skyldes nok at de her i langt større grad er å finne i samme typen yrker.

Lite tidligpensjonering før fylte 62 år for ansatte i energiverkene

Forventet pensjonsalder for en 50-åring ansatt i energiverkene forsikret i KLP, var i 2006 61,6 år. Dette tilsvarer omtrent den forventede pensjoneringsalderen til yrkesgrupper som ingeniører og saksbehandlere. Basert på tallene fra KLP fra 2006 er tidligpensjonering før fylte 62 år lite utbredt i denne gruppen. De energiverksansatte er en mannsdominert yrkesgruppe. Gruppen som helhet ligner derfor sine mannlige kollegaer i resten av KS’ tariffområde hva gjelder pensjoneringsmønster. Bruk av avtalefestet pensjon etter fylte 62 er utbredt. Drøyt åtte av ti av de som pensjonerer

(14)

seg i aldersgruppene 50–67 år blant de energiverksansatte tar ut full pensjon. Dette gjelder både de som tar ut uførepensjon og de som tar ut AFP.

AFP mest sannsynlig blant kvinnelige sykepleiere

De multivariate analyser viser at 62-åringer har en høyere sannsynlighet for å gå av med AFP enn både 63- og 64-åringer, og kvinner større sannsynlighet enn menn. Sammenlig- net med leger og andre universitetsutdannede har ansatte i alle de andre yrkeskategori- ene vi undersøker høyere sannsynlighet for AFP-pensjonering. Dette gjelder også når vi kontrollerer for andre relevante faktorer som kjønn, alder, stillingsprosent og sektor. De høyeste sannsynlighetene finner vi blant sykepleiere, jordmødre og helsesøstre, hjemmehjelpere, renholdere og assistenter samt blant hjelpepleiere og barnepleiere. Ansatte i full stilling har høyere sannsynlighet for å gå av med AFP på alderstrinnene 62–64 år enn ansatte i mindre stillingsbrøker. At heltidsansatte har større sannsynlighet for å benytte AFP enn personer med kortere deltid, kan trolig knyttes til de individuelle kravene for uttak av AFP. At sannsynligheten for AFP-pensjonering er høyere i de nevnte yrkene, kan antas å skyldes yrkenes ulike arbeids- og helsebelastninger.

(15)

Kapittel 1 Innledning

Hovedformålet med rapporten er å gi en bred oversikt over tidligpensjoneringen blant eldre arbeidstakere innen KS’ tariffområde. Rapporten gir derfor en detaljert beskrivelse av henholdsvis AFP-pensjoneringen, uførepensjoneringen og avgang på særaldersgrense, herunder pensjonering i henhold til 85-årsregelen for arbeidstakere 50–67 år, etter hovedarbeidssted, kjønn og yrke. Nærmere bestemt har vi:

• Beskrevet tidligpensjoneringsmønsteret ved hjelp av tidligpensjoneringsrater og pensjoneringskurver. Førstnevnte viser andelen som har blitt tidligpensjonert på de ulike alderstrinnene av dem som var yrkesaktive ved inngangen til det aktuelle året, mens pensjoneringskurvene viser forventet pensjoneringsalder for en 50-åring i et gitt år, beregnet på bakgrunn av faktiske avgangsrater for hvert alderstrinn fra 50 til 67 år. Kurven viser dermed hvor mange i et gitt kull yrkesaktive 50-åringer som kan forventes å pensjonere seg på hvert alderstrinn, om vi forutsetter at deres pensjoneringsmønster tilsvarer tidligpensjoneringen hos 50–70-åringene et gitt år.

Beregningene er gjort på samme måte som ved beregning av forventet levealder.¹

1 Beregningen av forventet pensjoneringsalder er parallell til den beregningsteknikk som anvendes innen demografien ved beregning av forventet levealder. Beregningene tar utgangspunkt i de aldersbestemte pensjoneringsratene som måler sannsynligheten for å gå av med pensjon ved en gitt alder, for personer som fortsatt er i arbeid ved inngangen til et år. Trekkes disse pensjoneringsratene fra 1, får vi fortsettelsesraten. Denne raten er uttrykk for sannsynligheten for at personer ved et bestemt alderstrinn, som var yrkesaktive ved inngangen til året, fortsatt er yrkesaktive når året er omme. For hvert alderstrinn beregnes en slik fortsettelsesrate, og gjennom suksessivt å gange disse fortsettelsesratene med hverandre får man fram en såkalt overlevelseskurve – her kalt pensjoneringskurve, som viser hvor stor andel av en kohort av 50-åringer som vil være igjen i aktivt arbeid ved ulike alderstrinn, forutsatt at medlemmene av kohorten over tid vil oppleve de samme pensjoneringsrater som er beregnet for de forskjellige alderstrinn i ett bestemt år. Pensjoneringskurven kan så i sin tur brukes som basis for beregning av en gjennomsnittlig (eller eventuelt median) forventet pensjoneringsalder for personer som var i aktivt arbeid ved inngangen til det året de fyller 50 år.

I likhet med tidligere Fafo-notater (Enjolras og Pedersen 1997 og Midtsundstad 1999, 2001 og 2002) hvor denne beregningsteknikken har vært benyttet, må vi også her understreke at verken overlevelseskurvene eller de beregninger av en forventet pensjoneringsalder som kan utledes av pensjoneringskurvene, repre- senterer noen realistisk prognose av hvordan det vil gå med medlemmene av en bestemt fødselskohort.

Men beregningene gir likevel både en relevant og konsis oppsummering av pensjoneringsmønstrene i et gitt år, gjennom et tankeeksperiment: Hvis de aldersbestemte pensjoneringsratene som man finner i et gitt år

(16)

• Sett på variasjonen i tidligpensjoneringsmønsteret (tidligpensjoneringsratene og pensjoneringskurvene), samt bruken av ulike pensjonsordninger (AFP, uførepen- sjon, særaldersgrensene og 85-årsregelen) – over tid, og mellom ulike sektorer, yrkesgrupper/stillingskategorier, og etter kjønn og alder.

• Sett på tidligpensjonering for de energiverksansatte forsikret i KLP ved hjelp av tidligpensjoneringsrater.

• Gjennomført en enkel analyse av sammenhengen mellom tidligpensjonering og et utvalg individuelle bakgrunnsvariabler; henholdsvis alder, kjønn, stillingsprosent, yrkeskategori og sektor – ved hjelp av logistisk regresjon.

1.1 Tidligpensjonsordningene i KS’ tariffområde

Tilgjengelige tidligpensjonsordninger for arbeidstakere innen KS’ tariffområde og SPK er uførepensjon og den avtalefestede pensjonen (AFP). Uttak av AFP kan skje fra fylte 62 år og er i utgangspunktet frivillig. Pensjonsytelsen fra AFP tilsvarer den pensjonen en ville fått fra folketrygden fra fylte 67 år. I tillegg får de utbetalt et årlig AFP-tillegg på 20 400 kroner. Samlet pensjon kan likevel ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt. Om arbeidsgiver godtar det, kan arbeidstakerne også velge å ta ut del-AFP fra fylte 62 år, forutsatt at de i utgangspunktet har minst 60 prosent stilling.

Del-AFP gjør det mulig å kombinere for eksempel 60 prosent arbeid med 40 prosent AFP-pensjon eller 80 prosent arbeid med 20 prosent pensjon. Ved deltid og kortere

opptjeningstid blir det en forholdsmessig avkortning i pensjonen.

Uttak av uførepensjon stiller derimot krav om medisinsk uførhet. Det er likevel ikke krav om 50 prosent uførhet, slik som folketrygden krever. I tillegg beregnes antall pensjonspoeng med utgangspunkt i mulige opptjeningsår fram til aldersgrensen på 70 år, og ikke 67 år, som i folketrygdens uførepensjonsordning og i AFP-ordningen.

Kommuneansattes uførepensjon gir, som alderspensjonen, rett til en ytelse tilsvarende 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (pluss en kvart G).²

Ut over AFP og uførepensjon har en rekke kommunale yrkesgrupper rett til, og i mange tilfeller også plikt til, å gå av før fylte 67 år, i henhold til yrkets særaldersgrense.

Særaldersgrensene varierer, fra 60 år for branntjenestemenn, til 65 år for blant anestesi- sykepleiere, jordmødre, helsesøstere, fysioterapeuter, tannleger, vernepleiere, miljø-

en kohort av 50-åringer? Forventet pensjoneringsalder er også et langt mer presist mål enn for eksempel gjennomsnittlig pensjoneringsalder (se for eksempel Pedersen 2003 og RTV 2002).

2 G er folketrygdens grunnbeløp, som fra 1.5.2007 er 66 812 kroner.

(17)

arbeidere og miljøterapeuter, hjelpepleiere, barnepleiere, hjemmehjelpere, renholdere, sjåfører, feiere og enkelte grupper av fagarbeidere/arbeidere. De som har særaldersgrense kan også, som følge av 85-årsregelen, velge å gå av inntil tre år før stillingens aldersgrense, om summen av alder og antall opptjeningsår utgjør 85 år eller mer.

Selv om alle de kommunalt ansatte har de samme pensjonsrettighetene, har kommunene valgt å sikre pensjonsforpliktelsene hos ulike pensjonsleverandører. De fleste kommuner har forsikret sine ansatte i KLP. Alle lærere er imidlertid forsikret i Statens Pensjonskasse (SPK). Om lag 100 kommuner hadde også ved utgangen av 2006 forsikret sine ansatte i et av livselskapene, Storebrand (ca. 40) eller Vital (ca. 60). En del kommuner har også sine egne pensjonskasser.

1.2 Data

Vår hovedbeskrivelse av avgangsmønsteret og bruk av AFP blant ansatte i KS’ tariff- område baserer seg på registerdata fra henholdsvis KLP og SPK. Vi har fått data fra KLP for årene 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006 og fra SPK (for lærerne) for 2001, 2002, 2003, 2005 og 2006. Dataene omfatter alle aktive medlemmer i ordningen fra 50 år til og med 70 år.

For alle registrerte medlemmer fikk vi tilgang til følgende informasjon:

• om vedkommende ble pensjonert i løpet av den tidsperioden vi har data for

• tidspunkt for pensjonering (ddmmaa)

• hvilke pensjonsordninger vedkommende benyttet (AFP 62–64 år, AFP 65–66 år, uførepensjon, alderspensjon eller 85-årsregelen)

• pensjonsgrad (prosentandel)

• alder (ddmmaa)

• kjønn

• stillingskode

• stillingsprosent

• type virksomhet (helseforetak, kommunal, fylkeskommunal og bedrifter)

(18)

1.3 Organiseringen av notatet

I andre kapittel beskriver vi uttak eller bruk av AFP i KS’ tariffområde. Det gis en oversikt over andel som har valgt å gå av med AFP og andre tidligpensjonsordninger på de ulike alderstrinnene i henholdsvis 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006. I kapittel 3 ser vi på forskjellene i tidligpensjoneringsmønster etter fylte 50 år mellom et mindre utvalg yrkesgrupper/stillingskoder og mellom menn og kvinner. I kapittel 4 beskriver vi nærmere hvilke pensjonsordninger som benyttes for de ulike gruppene forsikrede ved ulike aldre. Her ser vi på uttak av ulike pensjonsordninger og utbredelse av hel- og del-pensjon blant forsikrede både i KLP og SPK. I det femte kapittelet presenteres beskrivelser og analyser av pensjonering blant ansatte innenfor energiverkene i kommu- nen. I det siste kapittelet er det beskrevet, ved hjelp av enkel logistisk regresjonsanalyse, hvordan faktorer som alder, kjønn, yrkeskategori, deltid og type virksomhet påvirker sannsynlighet for å gå av med henholdsvis avtalefestet pensjon og uførepensjon. I vedleggene gjengis oversiktstabeller som gir en mer detaljert beskrivelse av utvalget.

(19)

Kapittel 2 Tidligpensjonering i KS’

tariffområde og i helseforetakene

I dette kapittelet ser vi på utviklingen i pensjoneringsmønsteret i KS’ tariffområde i perioden fra 2002 til 2006. Utviklingen i perioden 2002 til 2004 er tidligere beskrevet i større detalj i Midtsundstad (2006). I det følgende viderefører vi disse analysene til 2006. Vi ser på utviklingen over perioden som helhet, mens vi fokuserer særlig på det som har skjedd i perioden 2004 til 2006. Vi gir en oversikt over endringene i pensjoneringsratene, variasjonen i pensjoneringsmønster generelt innenfor kommuner, fylkeskommuner og helseforetakene innen KS’ tariffområde fra 2002–2006 og skolesektoren for perioden 2001–2004. Videre ser vi grundigere på mulige forskjeller og likheter i pensjoneringsmønstre mellom menn og kvinner i de ulike sektorene.

2.1 Forventet pensjoneringsalder 2002–2006

Forventet pensjoneringsalder

Beregningen av forventet pensjoneringsalder er parallell til den beregningsteknikken som anvendes innen demografien ved beregning av forventet levealder. Beregningene tar utgangspunkt i de aldersbestemte pensjoneringsratene som måler sannsynligheten for å gå av med pensjon ved en gitt alder, for personer som fortsatt er i arbeid ved inngangen til et år. Beregningene gir en relevant og konsis oppsummering av pensjoneringsmønstrene i et gitt år, gjennom et tankeeksperiment: Hvis de aldersbestemte pensjoneringsratene som man finner i et gitt år hadde vært stabile over tid, hvilke implikasjoner ville de hatt for det typiske pensjoneringstidspunktet til en kohort av 50-åringer? Denne måten å regne ut forventet pensjoneringsalder på, står i kontrast til tidligere offentlige mål på gjennomsnittlig pensjoneringsalder og bygger blant annet på en kritikk formulert av Enjolras og Pedersen i 1997. Hovedpoengene i deres kritikk var at den tidligere brukte metoden ofte ikke fanget opp alle alternative ordninger for tidlig yrkesavgang som finnes tilgjengelig. Videre er det slik at en enkel beregning av pensjoneringsalder også trekker inn de som blir uførepensjonert i ung alder, metoden er svært følsom for alderssammensetningen i befolkningen, gir helt villedende utslag ved større endringer i avgangsmønstrene og er lite anvendelig for analytiske formål, siden målet vanskelig

(20)

kan brytes ned på sektorer og næringsgrener (Enjolras og Pedersen 1997, s. 7). Deres løsning var en alternativ beregningsmåte der man for hvert alderstrinn, eller årgang av ansatte over en viss alder (her: 50 år), beregner avgangsrater for det aktuelle året.

Altså at man finner antall personer som gikk av i dette året og dele på antall personer i årgangen som var i jobb ved inngangen til året. På basis av disse avgangsratene beregnes koordinatene til det vi her kaller pensjoneringskurven for en hypotetisk fødselskohort av kommunalt ansatte som er i jobb ved fylte 50. Denne kan brukes til å beregne det typiske forventede avgangstidspunktet for en yrkesaktiv 50-åring.

Når vi ser på utviklingen i forventet pensjoneringsalder for en 50-åring for årene 2002 til 2006, finner vi et relativt stabilt mønster. Det er likevel noe variasjon fra år til år,

og noe som ser ut til å kunne være mer langsiktige trender. Innenfor kommunene har den forventede pensjoneringsalderen økt noe i løpet av perioden – fra 60,4 i 2002 til 60,8 i 2006. Dette betyr at forventet pensjonsalder har økt med snaue fem måneder.

Innenfor både fylkeskommunene og helseforetakene ser det ut som om pila peker den andre veien. I fylkeskommunene har forventet pensjonsalder sunket fra 61,5 til 60,7, mens det innenfor helseforetakene har skjedd en reduksjon i forventet pensjonsalder, fra 61 til 60,8. Dette betyr at forventet pensjonsalder er snaue ni måneder og drøye to måneder tidligere i 2006 enn den var i 2002 innenfor henholdsvis fylkeskommunene og helseforetakene. Innenfor skolesektoren ser vi av tabell 2.1 at forventet pensjonsalder i 2006 er en god del høyere enn i 2002 og også enn i 2005. I 2006 var forventet pensjoneringsalder omtrent to måneder høyere enn i 2003, men hele åtte og en halv måned høyere enn i 2002.

Tidligpensjoneringsrater og pensjoneringskurver

I dette kapittelet undersøker vi tidligpensjoneringsrater og viser pensjoneringskurver basert på de observerte pensjoneringsmønstrene for de enkelte årene vi har data for.

Beregningene av pensjoneringskurvene vi bygger på tar utgangspunkt i de aldersbes-

Tabell 2�1 Forventet pensjoneringsalder for en 50-åring for årene 2002 til og med 2006� Omfatter all tidligpensjonering fram til fylte 67 år: uførepensjonering, AFP-pensjonering, særaldersgrense og 85-årsregel�

2002 2003 2004 2005 2006

Kommunene (med unntak av

skolene) 60,4 60,9 60,8 61,0 60,8

Fylkeskommunene (med unn-

tak av skolene) 61,5 61,6 61,0 61,2 60,7

Skolesektoren 60,3 60,9 - 60,4 61,1

Helseforetakene 61,0 61,5 61,0 60,9 60,8

(21)

temte pensjoneringsratene. De aldersbestemte pensjoneringsratene måler sannsynligheten for å gå av med pensjon ved en gitt alder, gitt at personen fortsatt er i arbeid ved inngangen til det aktuelle året. Ved å trekke denne raten fra 1, finner vi fortsettelsesraten.

Denne raten er et uttrykk for sannsynligheten for at personer ved et bestemt alderstrinn, som var yrkesaktive ved inngangen til året, fortsatt er yrkesaktive ved årets slutt.

Ved hvert alderstrinn beregner vi en slik fortsettelsesrate. Videre multipliseres disse suksessivt med hverandre. Resultatet av denne prosessen er en såkalt overlevelseskurve.

Her kaller vi denne pensjoneringskurve. Pensjoneringskurven viser hvor stor andel av en kohort 50-åringer som fortsatt vil være i aktivt lønnet arbeid ved ulike alderstrinn, forutsatt at medlemmene av kohorten over tid vil oppleve de samme pensjoneringsrater som er beregnet for de forskjellige alderstrinn i et bestemt år.

Ved å se på pensjoneringskurvene for kommunene (minus skolesektoren) for 2006 (figur 2.1), ser vi at drøyt en fjerdedel av de yrkesaktive 50-åringene i kommunesektoren dette året ville være helt eller delvis pensjonert som 62-åringer, og at omtrent en av fem yrkesaktive ville stå i jobb fram til fylte 67 år. Disse resultatene forutsetter at deres pensjoneringsmønster tilsvarte pensjoneringsratene for 50–67-åringene dette året. Resultatene viser en reduksjon i tidligpensjonering mellom 50–62 år. Dette er en tendens vi også ser av sammenligningen med tallene fra 2002. Vi ser en økning i tidligpensjoneringen fra fylte 62 år fra 2004 til 2006 innenfor kommunene. Dette kan tyde på at noen flere venter med å pensjonere seg til de fyller 62, noe som særlig ser ut til å gjelde for de mellom 58 og 62 år.

Figur 2.2 viser tilsvarende utvikling for helseforetakene, med en økning av tidligpensjoneringen fra fylte 62 år fra 2004 til 2006. I 2006 kunne vi forvente at nesten åtte av ti sto i jobb fram til fylte 62 år, og at omtrent 84 prosent ville være helt eller delvis pensjonert innen fylte 67 år. I 2004 var de tilsvarende tallene henholdsvis åtte av ti og 72 prosent. Også innenfor helseforetakene ser det ut til at en større andel venter med pensjon til de blir 62.

I fylkeskommunene (minus skolesektoren) (figur 2.3) er økningen i tidligpensjonering fra 2004 til 2006 svakere. Både i 2004 og i 2006 ser vi at drøyt 20 prosent av arbeidstakerne ville være helt eller delvis pensjonert ved fylte 62 år. I 2004 var en av fire fortsatt i arbeid ved fylte 67 år, mens det tilsvarende tallet for 2006 var en av fem.

I skolesektoren (figur 2.4) finner vi en svak reduksjon i tidligpensjonering for arbeidstakere i aldersgruppen 54 til 62, og en svak økning for dem over 62, fra 2003 til 2006. Sammenlignet med 2002 er reduksjonen i tidlig hel- eller delpensjonering for arbeidstakere mellom 50 og 62 noe større. Både i 2003 og 2006 var omtrent hver femte arbeidstaker fortsatt i arbeid i skolesektoren, mens dette i 2002 gjaldt omtrent hver fjerde arbeidstaker. Ved inngangen til fylte 67 år er det ingen endring i antall tidligpensjonerte i perioden. Det er fortsatt slik i 2006, som det var både i 2002 og 2003, at hver fjerde arbeidstaker fortsatt er i arbeid.

(22)

Figur 2�1 Kurve for forventet pensjonering for 50-åringer i kommunene (minus skolene) i hhv�

2002, 2004 og 2006� Basert på faktiske pensjoneringsrater for 50–67-åringene de respektive år�

��

�

��

Figur 2�2 Kurve for forventet pensjonering for 50-åringer i helseforetakene i hhv� 2002, 2004 og 2006� Basert på faktiske pensjoneringsrater for 50–67-åringene de respektive år�

�

��

(23)

Figur 2�3 Kurve for forventet pensjonering for 50-åringer i fylkeskommunene (minus skolene) i hhv� 2002, 2004 og 2006� Basert på faktiske pensjoneringsrater for 50–67-åringene de respektive år�

��

�

��

Figur 2�4 Kurve for forventet pensjonering for 50-åringer i skolesektoren i hhv� 2002, og 2006�

Basert på faktiske pensjoneringsrater for 50–67-åringene de respektive år�

�

��

(24)

2.2 Forskjeller mellom menn og kvinner

Det er relativt store forskjeller i forventet pensjoneringsalder mellom menn og kvinner i alle sektorene vi ser på innenfor KS’ tariffområde (jf. tabell 2.2). Jevnt over er faktisk forskjellene mellom kjønnene større innenfor kommunene, fylkeskommunene, skolesektoren og helseforetakene enn forskjellene i befolkningen sett under ett. De gjennomgående funnene er at kvinner har en lavere forventet pensjoneringsalder enn menn. I kommunene (minus skolene) utgjør forskjellen i forventet pensjoneringsalder mellom menn og kvinner snaut elleve måneder i 2006. Dette er en reduksjon i ulik- het sammenlignet med tall fra 2002 og 2004, der forskjellen mellom kjønnene var på henholdsvis drøyt 21 og 19 måneder. I 2006 finner vi de største kjønnsforskjellene i forventet pensjoneringsalder i fylkeskommunene (minus skolene). Her forventes kvinner å pensjonere seg hele to år og fem måneder tidligere enn mennene. Dette er en økning fra både 2002 og 2004, der forskjellen i forventet pensjoneringsalder for en 50-åring var på henholdsvis 17 og 10 måneder. Det bør nevnes her at fylkeskommunene sysselsetter relativt få personer, og de små gruppene kan gi mer eller mindre tilfeldige utslag på analyser av denne formen, avhengig av antallet som pensjoneres det enkelte år. Vi tar allikevel den relative stabiliteten i kjønnsforskjeller over tid til inntekt for analysens pålitelighet. Forskjellene skyldes trolig at menn og kvinner i stor grad innehar svært ulike yrker. Innenfor skolesektoren finner vi at kvinner kan forventes å pensjoneres drøyt 14 måneder før sine mannlige kollegaer, om vi baserer oss på tallene fra 2006. I 2002 og

Tabell 2�2 Forventet pensjoneringsalder for en 50-åring for årene 2002 til og med 2006� Omfatter all tidligpensjonering fram til fylte 67 år: uførepensjonering, AFP-pensjonering, særaldersgrense og 85-årsregel� Fordelt etter kjønn

2002 2003 2004 2005 2006

Kommunene Menn 61,8 - 62,1 61,5 61,5

Kvinner 60,0 - 60,5 60,9 60,6

Fylkeskommunene Menn 62,4 - 62,5 61,2 62,4

Kvinner 61,0 - 61,7 61,2 60,0

Skolesektoren Menn 60,1 61,2 - 61,0 60,9

Kvinner 59,6 60,7 - 60,0 59,7

Helseforetakene Menn 62,2 - 62,3 61,9 61,9

Kvinner 60,6 - 60,7 60,5 60,4

Hele befolkningen* Menn 63,7 63,6 63,6 63,9 64,0

kvinner 63,3 63,1 63,1 63,2 63,2

*Kilde: NAV, (i Haga 2007)

(25)

2003 var forskjellene i forventet pensjoneringsalder innenfor skolesektoren på omtrent et halvt år. Vi finner altså en fordobling av ulikhetene i forventet pensjoneringsalder i perioden. Også innenfor helseforetakene finner vi betydelige kjønnsforskjeller i forventet pensjoneringsalder. I 2006 utgjør disse forskjellene omtrent halvannet år. Av tabellen (2.2) ser vi at forskjellen er ganske stabil over tid. Både i 2002 og 2003 var forskjellene i forventet pensjoneringsalder på drøye 19 måneder.

Vi ser altså at det er betydelige forskjeller i menns og kvinners gjennomsnittlige forventede pensjoneringsalder. I det følgende benyttes pensjoneringskurver for å undersøke, i større detalj, eventuelle forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelder forventet pensjoneringsmønster. Ved å forutsette at en 50-åring har samme avgangsmønster som det vi observerer for 50–67-åringene, undersøker vi altså pensjoneringskurvene for å få et bilde av mulige ulikheter i forventet pensjoneringsmønster mellom menn og kvinner. Et viktig skille å ta hensyn til i lesingen av pensjoneringskurvene er alderen 62 år.

Fra fylte 62 år har de fleste rett til å gå av med AFP. I alle sektorene vi undersøker her finner vi at menn i større grad venter med å pensjonere seg til de har rett til AFP enn det kvinner gjør. Innenfor kommunesektoren (minus skolene) er dette også tilfellet (jf.

figur 2.5). I 2006 var forventet andel pensjonerte som 62-åringer på 18 prosent for menn og 24 prosent for kvinner. For kvinner ser vi at det har vært en svak reduksjon i andel pensjonerte fra 2004 til 2006, mens det har vært en svak økning av tidligpensjonerte under 62 år for menn. Mellom fylte 62 og 65 år utjevnes kjønnsforskjellene noe ved at pensjoneringsratene er noe høyere for menn enn for kvinner, slik at drøyt 30 prosent av både de mannlige og kvinnelige sysselsatte i kommunene som fortsatt var yrkesaktive som 50-åringer, var pensjonert når de rundet 65 år.

Innenfor fylkeskommunene (minus skolene) (jf. figur 2.6) gjenfinner vi de samme kjønnsforskjellene i pensjoneringsmønstre som vi fant i kommunene. Kvinner pensjonerer seg i større grad før fylte 62 år enn menn: I 2006 var nesten 30 prosent av kvinnene på dette alderstrinnet pensjonert, mens dette bare gjaldt drøyt 10 prosent av mennene. Innenfor fylkeskommunene synes det derfor å være slik at menn i større grad enn kvinner venter med å pensjonere seg til de når AFP-alder. Etter fylte 62 år har menn derimot en noe høyere pensjoneringsrate enn kvinner, slik at andelen som fortsatt er i arbeid nærmer seg hverandre. For menn ser vi en svak reduksjon i pensjonering før oppnådd AFP-alder fra 2004 til 2006. For kvinner derimot finner vi en økning av pensjonering før fylte 62 år i perioden. For menn ansatt i fylkeskommunene finner vi videre en økning i pensjonering i perioden fra fylte 62 år fram til 65 sammenlignet med 2004. For kvinner finner vi også en økning i pensjonering for disse aldersgruppene i denne perioden.

(26)

Også innenfor helseforetakene (figur 2.7) finner vi at kvinner i større grad enn menn kan forventes å pensjonere seg før fylte 62. Ved oppnådd AFP-alder kunne henholdsvis 15 prosent av mennene og 25 prosent av kvinnene forventes å være pensjonert, om vi baserer oss på faktiske pensjonsrater i 2006. I perioden fra fylte 62 til 67 år er pensjoneringsratene ganske like for kvinner og menn, slik at de relative forskjellene opprettholdes. Innenfor helseforetakene finner vi dessuten en klar økning av AFP- pensjonering fra 2004 til 2006. Dette gjelder både blant menn og blant kvinner. Det er særlig i aldersgruppen 62–64 vi finner en økning av pensjoneringsratene.

I skolesektoren kunne vi i 2006 forvente at en fjerdedel av kvinnene og 15 prosent av mennene som var i arbeid som 50-åringer, pensjonerte seg før fylte 62 år (jf. figur 2.8).

For kvinner har det ikke vært noen endring fra 2004 til 2006 med hensyn til forventet pensjonseringsmønster før fylte 62 år, mens vi ser en svak reduksjon i pensjoneringen for menn i dette aldersspennet. For de over 62 finner vi en ganske sterk økning i pensone- ringsrater fram til fylte 67 år. Dette gjelder både for menn og kvinner. Vi ser av figuren at bare rundt 5 prosent av de ansatte kunne forventes å fortsatt være i arbeid i 2006 sammenlignet med mellom 20 prosent av kvinner og 30 prosent av menn i 2006.

Figur 2�5 Kurve som viser forventet pensjonering for 50-årige menn og kvinner i hhv� 2004 og 2006, i kommuner (minus skolene) som var forsikret i KLP� Kurvene er beregnet på bakgrunn av tall for faktisk pensjonering for 50–67-åringene i samme tidsrom�

�

��

(27)

Figur 2�6 Avgangsrater for menn og kvinner i fylkeskommunene (forsikret i KLP) i hhv� 2004 og 2006�

�

��

Figur 2�7 Pensjoneringskurver for menn og kvinner i helseforetakene i hhv� 2004 og 2006�

�

��

(28)

Figur 2�8 Pensjoneringskurver for henholdsvis menn og kvinner i skolesektoren (SPK-området) i hhv� 2003 og 2006�

�

��

(29)

Kapittel Forskjeller mellom ulike yrkesgrupper

Tidligere studier viser at utdanningsnivå og type yrke har stor betydning for avgangs- mønsteret: Desto høyere utdanning du har, jo senere går du gjerne av med pensjon.

Jobber du i et tradisjonelt arbeideryrke, forlater du også arbeidslivet tidligere enn om du er akademiker/høgskoleutdannet eller har en ledende stilling (se bl.a. Midtsundstad 1999, 2001, 2002a, 2002b, 2005a og b og 2006 ). I det etterfølgende redegjør vi for variasjonen i pensjoneringsmønster mellom et utvalg ulike yrkesgrupper ved å beregne forventet pensjoneringsalder og såkalte pensjoneringskurver (se definisjon under kapittel 2.1). Vi har sett på tidligpensjoneringen i de største yrkesgruppene innen helserelaterte yrker, omsorgsrelaterte yrker, blant teknisk personell, blant administrativt ansatte på ulikt nivå og blant ansatte innen skolesektoren. Selv om det hadde vært interessant, har vi ikke skilt alle yrkene etter arbeidssted, da dette ville gitt for få ansatte i enkelte undergrupper. Kapittelet er inndelt slik at yrker med ansatte som har relativt lik utdanningslengde, like arbeidsoppgaver eller likt arbeidssted finnes i samme avsnitt.

Først har vi sett på det vi her kaller helserelaterte yrker. Dette avsnittet inneholder analyser av leger, sykepleiere og hjelpepleiere/ barnepleiere. Det neste avsnittet er kalt omsorgsrelaterte yrker. Dette består av analyser på hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, renholdere, sosionomer, barnevernpedagoger, barnehageassistenter og førskolelærere.

Videre ser vi på grupper av det vi kaller teknisk personell, som her består av ingeniører, teknikere, fagarbeidere og sjåfører. I det siste avsnittet i dette kapittelet ser vi nærmere på administrativt ansatte som kontoransatte, saksbehandlere og ledere på ulike nivåer.

I rapporten fra 2006 (Midtsundstad) ble det også skilt mellom ulike stillinger i skolesektoren, som lærere, adjunkter, lektorer, rektorer og inspektører. Dette har vi ikke hatt mulighet til i denne rapporten, da slike data ikke var tilgjengelige.

Vi har inndelt de ulike registrerte stillingene i KLPs og SPKs registere i 19 ulike yrkeskategorier. Blant disse er hjelpepleiere/barnepleiere, fagarbeidere som sjåfører og lignende og sykepleiere de tallmessig største gruppene, med henholdsvis om lag 17 800, 14 400 og drøyt 12 200 yrkesaktive over 50 år i 2006. Andre tallmessig store yrkesgrup-

per blant eldre arbeidstakere i KS-tariffområdet er assistenter av ulikt slag (ca. 12 200), sekretærer/kontoransatte (ca. 7600), saksbehandlere (ca. 7600) og ledere på ulikt nivå (ca. 10 100). En fullstendig oversikt over yrkesfordelingen finnes i vedlegg 1.

(30)

3.1 Helserelaterte yrker: leger, sykepleiere og hjelpepleiere/barnepleiere

I dette avsnittet ser vi på de tre følgende store yrkesgruppene sykepleiere, hjelpepleiere/

barnepleiere og leger. Disse gruppene utgjør snaut 30 prosent av alle yrkesaktive i KS’

tariffområde forsikret i KLP. Den største gruppen ansatte innenfor disse yrkene finnes innenfor helseforetakene, men en stor andel jobber også i kommunesektoren.

Vi finner relativt store forskjeller i forventet pensjoneringsalder mellom leger, sykepleiere og hjelpepleiere/ barnepleiere (jf. tabell 3.1). Forventet pensjoneringsalder for en 50 år gammel sykepleier var i 2006 60 år, mens den var henholdsvis 59,9 år for hjelpepleiere/barnepleiere og 62,5 år for leger. Dette vil si at en lege kunne forventes å stå omtrent to og et halvt år lenger i arbeid enn henholdsvis en sykepleier og en hjelpepleier.

Når vi sammenligner med den forventede pensjoneringsalderen i 2004, finner vi en klar reduksjon i reell pensjoneringsalder både blant sykepleiere og leger. Basert på de faktiske pensjoneringsratene i 2004 og 2006 finner vi at en 50 år gammel sykepleier kan forventes å stå et år og drøye tre måneder kortere i 2006, mens en 50-årig lege kan forventes å stå hele to år og drøye to måneder kortere enn i 2004.

Når vi sammenligner på tvers av de ulike arbeidsområdene, finner vi at sykepleiere i helseforetakene kan forventes å stå noe lenger i arbeid enn sykepleiere i kommunene.

Hjelpepleiere forventes også å stå lengst hvis de arbeider i kommunene. For sykepleiere finner vi at den største reduksjonen i forventet pensjoneringsalder fra 2004 til 2006 har skjedd i kommunene. Her er forventet pensjoneringsalder nesten to år lavere i 2006 enn den var to år tidligere. Av tabell 3.1 ser vi at forventet pensjoneringsalder har økt for hjelpepleiere innenfor kommunenes arbeidsområde, mens den har sunket med et år innenfor helseforetakene i perioden fra 2004 til 2006.

Tabell 3�1 Forventet pensjoneringsalder for en 50-åring i perioden 2002 til og med 2006� Inklu- derer all pensjonering fram til fylte 67 år: uførepensjon, AFP, særaldersgrenser og 85-årsregelen�

Omfatter bare leger, sykepleiere og hjelpepleiere/barnepleiere som er forsikret i KLP�

2002 2004 2005 2006 Endring 04–06

Sykepleiere 61,4 61,3 60,1 60,0 - 1,3

– i kommunene 60,8 61,4 60,4 59,5 - 1,9

– i helseforetakene 61,4 61,1 59,9 60,3 - 0,8

Hjelpepleiere, barnepleiere mfl� 59,2 59,6 60,8 59,9 + 0,3

– i kommunene 59,2 59,5 60,9 60,2 + 0,7

– i helseforetakene 59,4 59,8 60,5 58,8 - 1,0

Leger 64,8 64,7 63,5 62,5 - 2,2

(31)

På tilsvarende måte som i kapittel 2 benytter vi i figur 3.1–3.3 pensjoneringskurver for å undersøke pensjoneringsmønstre for sykepleiere, hjelpepleiere/ barnepleiere og leger innenfor KLP-området. Vi benytter tall fra både 2004 og 2006 for å undersøke om endringene i forventet pensjonering slår ut forskjellig for de ulike yrkesgruppene på ulike alderstrinn.

For sykepleiere ser vi en ganske klar endring i pensjoneringsatferd fra 2004 til 2006 (jf. figur 3.1). Endringen har for en stor del skjedd fra fylte 62 år og fram til 66 år, der de største endringene finnes for 62- og 63-åringene. Det er en sterk økning fra 2004 til 2006 av sykepleiere som kan forventes å pensjonere seg i løpet av det året de fyller 62 og inn i deres 63. år. Mens halvparten av sykepleierne kunne forventes å være i arbeid som 64-åringer i 2004, ser vi at dette kun gjaldt en av fire i 2006.

Blant gruppen som omfatter hjelpepleiere, barnepleiere og lignende yrker finner vi at tidligpensjonering før fylte 62 år reduseres noe fra 2004 til 2006 (jf. figur 3.2), mens pensjoneringsraten i løpet av det året de fyller 62 er høyere i 2006 enn i 2004, slik at andelen som forventes å være pensjonert i løpet av det året de fyller 63 er like stor i 2006 som to år før. Halvparten av hjelpepleierne/barnepleierne som fortsatt var i arbeid som 50-åringer kunne forventes å være pensjonert som 63-åringer både i 2004 og i 2006.

Av figur 3.3 ser vi at det har vært en økning i bruk av tidligpensjonering blant leger i perioden fra 2004. Vi ser også at pensjoneringsratene i årene etter fylte 62 år er høy- ere i 2006 enn i 2004. Pensjoneringskurvene har dessuten en ganske annen profil enn kurvene presentert for de to andre store yrkesgruppene innenfor helsesektoren. Legene

Figur 3�1 Pensjoneringskurver for sykepleiere i hhv� 2004 og 2006�

��

�

��

(32)

står jevnt over lenger i arbeid, og de gjør mindre bruk av tidlipensjonsordningene. Vi finner heller ikke en like klar knekk ved fylte 62 år for legene som for sykepleiere og hjelpepleiere. Dette skyldes nok i stor grad den relativt lavere kompensasjonsraten ved uttak av avtalefestet pensjon for dem med høy lønn.

Figur 3�2 Pensjoneringskurver for hjelpepleiere/barnepleiere o�l� i KLP-området i hhv� 2004 og 2006�

�

��

Figur 3�3 Pensjoneringskurver for leger i KLP-området i hhv� 2004 og 2006�

��

�

��

(33)

3.2 Omsorgsrelaterte yrker: hjemmehjelpere, sosionomer, barnehageassistenter, førskolelærere og renholdere

Her ser vi nærmere på de største yrkesgruppene som jobber i sosial- og omsorgstjenes- tene eller i beslektede yrker som er forsikret i KLP. De gruppene vi har valgt å ta med her omfatter hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, renholdere, sosionomer og barnevernpedagoger samt førskolelærere. I analysene som presenteres av Midtsundstad i 2006 er også barnehageassistenter og assistenter i skolefritidsordningene (SFO) inkludert som en stor yrkesgruppe. I lønnsoppgjøret i 2005 ble disse gitt en ny yrkeskode, og de befinner seg nå i gruppering med andre assistenter i kommunene. Dette er en så stor og heterogen gruppe at det ikke lenger gir mening å gjøre analyser på den innenfor omsorgssektoren. Tallene presenteres derfor ikke for denne gruppen for 2005 eller 2006. Med unntak av renholderne er de aller fleste som jobber i disse yrkesgruppene vi her tar for oss, ansatt i kommunene. Vi gjør derfor ikke separate analyser avhengig av arbeidssted for andre enn renholderne.

Når vi ser på forventet pensjoneringsalder for en 50-åring ansatt i omsorgsrelaterte yrker, finner vi en viss variasjon mellom de ulike yrkesgruppene. Den forventede pensjoneringsalderen i 2006 varierer fra 58,3 blant førskolelærere til 59,9 blant renholderne. I 2006 kunne vi altså forvente at en førskolelærer pensjonerte seg 19 måneder tidligere enn en renholder. Når vi ser på endringene i forventet pensjoneringsalder fra 2004 til 2006, finner vi den største økningen i forventet pensjoneringsalder blant nettopp renholderne. En 50 år gammel renholder kunne forventes å stå drøye åtte måneder lenger i jobb i 2006 enn i 2004. Samtidig finner vi en reduksjon i forventet pensjoneringsalder for hjemmehjelperne og omsorgsarbeiderne i samme periode på drøye åtte måneder. Når det gjelder renholderne, varierer også forventet pensjoneringsalder med arbeidssted. Renholdere i helseforetakene kan i 2006 forventes å starte pensjonering ett år senere enn renholdere i fylkeskommunene (minus skolene).

Hvis vi betrakter de ulike yrkesgruppene innenfor omsorgssektoren som grupper med ulike utdanningskrav, kan disse resultatene virke noe overraskende på bakgrunn av tidligere forskning og kunnskap om pensjoneringsatferd. Her ser vi at det ikke er store forskjeller mellom høgskolegruppene og de yrkene som har krav om utdanning på videregåendeskole-nivå eller lavere. Når vi ser på perioden under ett for disse yrkene, ser vi at forventet pensjonsalder er relativt ustabil, noe som kan skyldes de relativt små gruppene som pensjonerer seg hvert år. Resultatene er altså sannsynligvis delvis påvirket av tilfeldige variasjoner.