Drøfting av resultatene fra regresjonsanalysene

Kapittel Forskjeller mellom ulike yrkesgrupper

Kapittel 6 Forklaringer på variasjoner i kommunesektoren

6.2 Drøfting av resultatene fra regresjonsanalysene

I dette avsnittet har vi laget analyser av sannsynligheten for henholdsvis AFP eller uførepensjonering for de KLP-forsikrede. Dette er gjort ved logistisk regresjon. I tabellene presenteres oddsratioer og hvorvidt disse er statistisk signifikante. Referan-sekategoriene, altså de kategoriene det sammenlignes med, er oppgitt i tabellene. Vi presenterer også her de logistiske regresjonene i grafisk form, da som økning i oddsrater (jf. figur 6.1–6.3).

Vi ser av tabell 6.1 at sannsynligheten for å gå av med avtalefestet pensjon avhen-ger av kjønn, alder, yrkeskategori og stillingsprosent. I denne analysen finner vi ingen effekt av arbeidssted, med hensyn til om man arbeider i henholdsvis fylkeskommunene (med unntak av skolene), helseforetakene, kommunene eller bedriftene. Det er større sannsynlighet for å gå av med AFP i KLP-området om en er kvinne enn om en er mann.

Det er også slik at 62-åringene og 63-åringene i større grad benytter AFP enn 64-årin-gene. Når vi sammenligner ulike yrkeskategorier, benytter vi de yrkene med de høyeste utdanningskravene som sammenligningsgrunnlag. Sammenlignet med leger og andre universitetsutdannede, er sannsynligheten for AFP-pensjonering i tidsrommet fra 62 til og med 64 år høyere for alle andre yrkesgrupper. Vi ser at det særlig er sykepleiere, hjelpepleiere, hjemmehjelpere osv. som har høy sannsynlighet for AFP-pensjonering.

På neste nivå finner vi fagarbeidere og diverse høgskoleutdannede som for eksempel ingeniører, sosionomer etc. De yrkesgruppene som skiller seg minst fra de høyest ut-dannede med hensyn til AFP-pensjonering, er saksbehandlere, ledere og kontoransatte.

Når det gjelder stillingsprosent er det de som i 2005 hadde 100 prosent stilling som har høyest sannsynlighet for AFP-pensjonering i 2006. At heltidsansatte har større sannsynlighet for å benytte AFP enn personer med kort deltid, kan trolig knyttes til de individuelle kravene for uttak av AFP. At sannsynligheten for AFP-pensjonering er høyere i yrker som sykepleiere, hjelpepleiere og hjemmehjelpere, må delvis antas å skyldes disse yrkenes organisering, helse- og arbeidsbelastning.

Når vi ser på sannsynligheten for uførepensjonering etter fylte 62 år, er det særlig yrke som spiller en viktig rolle (jf. tabell 6.2). Vi finner tilsvarende størrelse på kjønnseffekten som i AFP-analysen, men i denne analysen er den ikke statistisk signifikant. Vi kan altså ikke identifisere en ren kjønnseffekt i sannsynligheten for uførepensjon i perioden for aldersgruppene fra 62 til 64 år. Vi ser klare effekter av yrke på sannsynligheten for uførepensjonering. Sammenlignet med leger og andre universitetsutdannede, finner vi at alle andre grupper har høyere sannsynlighet for uførepensjonering. De yrkesgruppene som i minst grad skiller seg fra leger og andre universitetsutdannede er saksbehandlere, lederstillinger og samlegruppen med diverse høgskoleutdannede.

Tabell 6�1 Analyse av AFP-pensjonering fra 62 t�o�m 64 år i 2006 i KLP-området samlet� Odds-ratio�

Exp(B) Sig�

Kjønn (1=kvinne) 1,4 *

Alder (ref = 64 år)

62 år 2,1 *

63 år 1,5 *

Yrkeskategori (ref�: leger og andre universitetsutdannede)

Diverse stillinger 1,6 *

Sykepleiere, jordmødre og helsesøstere 3,6 *

Hjelpepleiere, barnepleiere og lignende 3,0 *

Hjemmehjelpere, renholdere, assistenter o�l 3,1 *

Diverse høgskoleutdannede 2,0 *

Lederstillinger 1,6 *

Fagarbeidere 2,3 *

Saksbehandlere 1,5 *

Kontoransatte 1,7 *

Stillingsprosent (ref�: 100 %)

Under 50 % 0,2 *

50 - 80 % 0,0 *

80 - 100 % 0,0 *

Arbeidssted (ref�: Fylkeskommune)

Helseforetakene 1,0

Kommunene 1,1

Bedriftene 0,6

N 10557,0

* Signifikant på 5 % - nivå

Figur 6�1 Uførepensjonering fra 50–65 år i 2006 i KLP-området samlet� Logistisk regresjon, prosentvis økning i oddsrater�

��

I den siste analysen ser vi på risiko for uførepensjonering i 2006 for alle de KLP-for-sikrede i aldersgruppen 50–65 år. Vi finner en signifikant lavere sannsynlighet for uførepensjon etter fylte 62 sammenlignet med de i aldersgruppene 50–62. Videre ser vi også her at yrkeskategorier i stor grad påvirker sannsynlighet for uførepensjonering.

Av tabellen ser vi at sammenlignet med legene, har hjemmehjelpere, renholdere o.l omtrent dobbelt så stor sannsynlighet for å bli uføretrygdede. Dette gjelder altså også når vi har kontrollert for kjønn og alder. Gruppene med kommunalt ansatte innenfor yrkesgruppene fagarbeidere, hjelpepleiere og sykepleiere har til dels betydelig høyere sannsynlighet for å gå av med uførepensjon enn legene. Videre ser vi at arbeidssted påvirker sannsynligheten for uførepensjonering. Vi finner at bedriftene opplever den høyeste sannsynligheten for uførepensjon blant de ansatte i aldersgruppene 50–65 år, mens de som jobber i kommunene har en lavere sannsynlighet for uførepensjonering

Tabell 6�2 Analyse av uførepensjonering fra 62–64 år i 2006 i KLP-området samlet� Oddsratio�

Exp(B) Sig�

Kjønn (1=kvinne) 1,4

Alder (ref = 64 år)

62 år 0,6 *

63 år 1,0

Yrkeskategori (ref�: leger og andre universitetsutdannede)

Diverse stillinger 2,3

Sykepleiere, jordmødre og helsesøstere 5,3 *

Hjelpepleiere, barnepleiere og lignende 5,3 *

Hjemmehjelpere, renholdere, assistenter o�l 4,8 *

Diverse høgskoleutdannede 3,3

Lederstillinger 3,3

Fagarbeidere 5,1 *

Saksbehandlere 3,0

Kontoransatte 5,2 *

Stillingsprosent (ref�: 100 %)

Under 50 % 1,0

50 - 80 % 1,3

80 - 100 % 0,9

Arbeidssted (ref�: Fylkeskommune)

Helseforetakene 0,9

Kommunene 0,8

Bedriftene 1,1

N 10557,0

sammenlignet med fylkeskommunene. Når det gjelder stillingsprosenten finner vi at det er statistisk signifikante effekter når det gjelder de av de ansatte som jobbet i høy deltid (80–100 prosent stillinger). Disse har en lavere sannsynlighet for uførepensjon enn både de som var i full jobb og de med lavere stillingsprosenter.

Figur 6�2 Uførepensjonering fra 50–65 år i 2006 i KLP-området samlet� Logistisk regresjon, prosentvis økning i oddsrater�

��

Figur 6.3 viser det samme som tabell 6.3, men med prosentvis økning i oddsrater heller enn oddsratene i seg selv. Søylene viser hvor mange prosent økning oddsen øker når vi går fra én verdi til en annen på variablene. I dette tilfellet betyr dette for eksempel at fagarbeidere har dobbelt så stor sannsynlighet (100 prosent) for å uførepensjonere seg før fylte 65 år enn leger og andre universitetsutdannede. Når vi ser på aldersvariabelen, ser vi også at sjansen for å uførepensjonere seg reduseres med omtrent 75 prosent sam-menlignet med gruppene under 62.

Tabell 6�3 Analyse av uførepensjonering fra 50–65 år i 2006 i KLP-området samlet�

Exp(B) Sig�

Kjønn (1=kvinne) 1,2

Alder (ref = 64 år) 0,2 *

Yrkeskategori (ref�: leger og andre universitetsutdannede) *

Diverse stillinger 0,7

Sykepleiere, jordmødre og helsesøstere 1,7 *

Hjelpepleiere, barnepleiere og lignende 1,8 *

Hjemmehjelpere, renholdere, assistenter o�l 2,4 *

Diverse høgskoleutdannede 1,6

Lederstillinger 1,0

Fagarbeidere 2,0 *

Saksbehandlere 1,2

Kontoransatte 1,6

Stillingsprosent (ref�: 100 %)

Under 50 % 1,1

50 - 80 % 1,0

80 - 100 % 0,6 *

Arbeidssted (ref�: Fylkeskommune) *

Helseforetakene 0,8

Kommunene 0,7 *

Bedriftene 2,0 *

N 98143,0

Figur 6�3 Uførepensjonering fra 50–65 år i 2006 i KLP-området samlet� Logistisk regresjon, prosentvis økning i oddsrater�

��

Referanser

Dahl, Grete (2005), Uførepensjonisters bakgrunn. Notater 2005/16. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Drøpping, J.A. og T. Midtsundstad (2003), Forskning og utredning med relevans for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Fafo-rapport 417. Oslo:

Fafo.

Enjolras, B. og A.W. Pedersen (1997), Forventet pensjoneringsalder og pensjonerings

mønstre blant seniorene i staten. Fafo-notat 1997:20. Oslo: Fafo.

Haga, Oddbjørn (2007), ”Forventet pensjoneringsalder 1986 – 2006: Unge uførepen-sjonister trekker pensjonsalderen ned.” Arbeid og Velferd, 2.

Midtsundstad, T. (2005a), ”Ikke nødvendigvis sliten. En analyse av AFP-pensjonering i staten.” Søkelys på arbeidsmarkedet, 2.

Midtsundstad, T. (2005b), Ikke nødvendigvis sliten … En analyse av tidligpensjonering og seniorpolitikk i staten. Fafo-rapport 482. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2004), En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster i 2003 med utgangspunkt i registerdata fra KLP. Tabellnotat. Fafo-notat 2004:17.

Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2002a), Pensjonering i staten og skolen. Analyse av registerdata fra SPK i 2000. Fafo-notat 2002:12. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2002b), AFPpensjonisten: Sliten – eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidligpensjonering og bruk av AFP i privat sektor. Fafo-rapport 385.

Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2002c), Vi har ikke bruk for deg lenger. Tidligpensjonering og bruk av AFP blant ingeniører i privat sektor. Fafo-notat 2002:13. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (2001), Pensjonering i stat og skoleverk. Analyse av registerdata fra SPK 1996 og 1999. Fafo-notat 2001:1. Oslo: Fafo.

Midtsundstad, T. (1999), Forventet pensjoneringsalder og pensjoneringsmønstre blant kommunalt ansatte seniorer. Fafo-notat 1999:4. Oslo: Fafo.

Pedersen, A.W. (1997), Mellom arbeid og pensjon. Fafo-rapport 223. Oslo: Fafo.

NOU 2004:1, Modernisert folketrygd.

RTV (2002), Gjennomsnittlig pensjoneringsalder i Norge 1970–2001. Rapport 06/02.

Oslo: Rikstrygdeverket.

RTV (2004), Forventet pensjoneringsalder 1995–2004. Oslo: Rikstrygdeverket.

Solem, P. E. og R. Mykletun (1996), Arbeidsmiljø og yrkesavgang. Effekter av arbeidsmiljø på sannsynligheten for tidlig avgang fra yrkeslivet. NGI Rapport nr. 2/1996.

Oslo: Norges Gerontologiske Institutt.

Veland, G., T. Midtsundstad og J.M. Hippe (2005), Utviklingen av tjenestepensjoner i offentlig sektor. En gjennomgang av sentral utviklingstrekk. Fafo-rapport 492.

Oslo: Fafo.

In document Pensjonering før fylte 67 år innen KS’ tariffområde 2002–2006 (sider 76-85)