Hvert år fra 2006 til 2010 har det blitt anlagt fem forsøksfelt hos enhetene i Norsk Landbruksrådgiving i Nord- og sør-Trøndelag og ett felt ved Bioforsk Midt-Norge kvithamar. De tre første årene var det kun ulike havresorter med i forsøkene, ni sorter per år. I 2009 ble imidlertid forsøksplanen endret noe for å få til en bedre sammenligning av havre- og byggproduk-sjon, og de to siste årene har feltene inneholdt hhv.
åtte og seks havresorter, og fire byggsorter. I 2010 ble det også lagt inn stråforkorting i havre ved BBCH 13-14 (130 ml CCC/daa), og én gangs soppsprøyting i bygg (80 ml Proline/daa) ved BBCH 37-39 for at den økonomiske sammenligningen mellom de to artene skulle bli mer realistisk. I tillegg ble bygget gjødslet med 1 kg N/daa mer enn havren.
resultat
utvalget av kornsorter i forsøkene har variert noe mellom år ut fra hvilke sorter såkornbransjen mest sannsynlig kom til å satse videre på framover. På grunn av vekstsesongens lengde er det i hovedsak tidlige havresorter som er mest aktuelle for dyrking i Midt-Norge. De siste årene har det kommet flere tidlige havresorter på markedet som kan gi både god avling og kornkvalitet. Tabell 1 viser noen av resulta-tene fra forsøkene i 2010. Havresorresulta-tene Gere, Ringsa-ker og Haga er karakterisert som tidlige/ halv-tidlige sorter, mens Belinda, Nes, og odal er seine/ halv-sei-ne sorter. Dette gjenspeiles også i bereghalv-sei-net vannpro-sent ved høsting. I årets forsøk var det Ringsaker som i gjennomsnitt for fire forsøksfelt gav høyest avling av havresortene. også i de tidligere forsøksårene har Ringsaker gjort det bra avlingsmessig (tabell 2), og den vil nok sannsynligvis konkurrere ut Gere som hovedsort i Midt-Norge. Haga ble godkjent i 2010, og også den har gitt høye avlinger i forsøkene. Den har imidlertid vist seg å ha et lavere protein- og fettinn-hold enn Gere og Ringsaker.
seine sorter vil normalt ofte gi høyere avling enn tid-lige, men når vekstsesongen blir den begrensende faktoren blir bildet gjerne litt annerledes. Årets felt ble sådd relativt seint på grunn av sein vår i Midt- Norge, og det forklarer nok et noe lavere avlingsnivå for de tre seine sortene i år. I flere av de tidligere forsøksårene har sorten Nes, som krever ca. seks dager lenger veksttid enn Gere, vært en av de mest yterike (tabell 2). Både Nes, odal, og Belinda har imidlertid litt høy skallprosent, og de havner derfor i en lavere prisklasse en Gere, Ringsaker, og Haga. Nes har i tillegg også litt lavt innhold av protein og fett.
Alle de seks havresortene i 2010-forsøket har god stråstyrke, og det var lite eller ingen legde i feltene (tabell 1). Heller ikke i de foregående forsøksårene har det vært problemer med ledge.
korn
Tabell 1. sammendrag av resultater fra fire forsøksfelt i 2010 avling
Ringsaker 545 107 19,1 89 3 56,8 37,2 10,7 5,5
Haga 513 101 19,9 81 6 55,0 37,9 9,4 4,9
-P % 0,002 <0,0001 <0,0001 i.s <0,0001 <0,0001 <0,0001 <0,0001
LsD 5 % 38 1,4 3 - 1,8 1,8 0,5 0,2
For at bygget ikke skulle bli overmodent og brytes ned i påvente av at havren skulle bli treskeklar, ble byggrutene høstet noe tidligere enn havren. Blant de fire byggsortene i forsøket, Tiril, Heder, Edel, og Tyra, var det Edel som gav høyest avling i 2010 (tabell 1). Avlingsmengden til Edel lå også ca. 10 % over de fleste av havresortene i forsøket. Det var imidlertid ingen statistisk sikker forskjell i avling mellom Edel og Ringsaker, den mest yterike av havre-sortene. Proteininnholdet i kornet var relativt lavt i årets forsøk. Tap av nitrogen ved utvasking og/eller denitrifikasjon på grunn av en fuktig forsommer er
nok en del av forklaringen til den lave protein- prosenten.
Det var de samme byggsortene som var med i for-søkene både i 2009 og 2010, men i 2009 fikk bygget samme nitrogengjødsling som havren og ingen sopp-sprøyting. soppangrep reduserte nok derfor avlings-nivået noe i 2009, og som tabell 2 viser, var bygg- avlingene generelt lavere enn avlingen til de aller fleste havresortene dette året. I gjennomsnitt over felt ble det registrert totalt 20-25 % angrep av blad-flekksoppene grå øyeflekk, byggbrunflekk, og spragle-flekk rundt utviklingstrinn BBCH 75 i 2009.
Tabell 2. Avlingsoversikt for forsøksårene 2006-2010
Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år
2006 2007 2008 2009 2010
Ant.felt 5 4 5 5 4
havre
Gere 519 452 615 558 508
Biri 108 99 - -
-Lena 103 84 - -
-Bessin 107 84 - -
-Eidsvoll 111 100 - -
-Hurdal 105 100 106 101
-Ringsaker 112 104 102 105 107
Belinda 101 110 104 99 97
Nes 113 111 106 105 99
62 Bergjord, a. K. & Weiseth, l. / Bioforsk FOKUS 6 (1)
Havre tåler bedre enn bygg å bli dyrket på dårlig jord, og den har nok derfor ofte blitt plassert på de dårligste skiftene på gården. Avlingsmessig gir den imidlertid mye igjen hvis den får gode jord- og vekstforhold. Gjennomsnittlig avlingsnivå for de ulike havresortene i denne forsøksserien har variert fra 448 kg/daa i 2007, som var et generelt dårlig kornår i Midt-Norge, til 640 kg/daa i 2008, som var et veldig bra kornår.
Målprisen for havre (1,95 kr/kg) er lavere enn målpri-sen for bygg (2,14 kr/kg). For å stimulere til økt hav-redyrking i Trøndelag, har imidlertid ”trønder-havre”
fått et pristillegg på 8 øre/kg. I 2009, da bygget ikke fikk noen ekstra nitrogentilførsel og heller ikke ble soppsprøytet, ble avlingene av havre såpass mye høy-ere enn byggavlingene at havren til tross for lavhøy-ere kornpris gav en høyere inntjening i kr/daa enn bygget (figur 1). I 2010 var bildet motsatt, og det var bygget som gav høyest inntjening. En må imidlertid ta med i betraktningen at utgiftene pr. kg produsert bygg var høyere enn pr. kg produsert havre dette året på grunn av soppsprøytingen og en noe sterkere vårgjødsling.
De direkte merutgiftene til plantevernmiddel og ek-stra gjødsel kom på ca. 52 kr/daa. I tillegg kommer tidsforbruk og nedkjøring av åker ved soppsprøyting.
Byggrutene i forsøksfeltene ble sprøytet med for-søkssprøyte og dermed uten avlingstap på grunn av nedkjøring. I beregningene som ligger bak søyledia-grammet i figur 1 er kornprisen satt til målpris + kva-litetstillegg/trekk + trøndertillegg for havren. Dersom en har en arealer fri for floghavre er det imidlertid også mulig å inngå kontrakter for dyrking av kvalitets-havre til mat eller hestefôr og faktisk få en høyere kilopris for havre enn for bygg. Da blir bildet fort litt annerledes.
Figur 1. Gjennomsnittlig inntjening (avling x kornpris) for seks havresorter og fire byggsorter i 2009 (5 felt) og 2010 (4 felt). kornpris = målpris + kvalitetstillegg/trekk + 8 øre/
kg i trøndertillegg for havre.
Havresorter: Gere, Ringsaker, Haga, Belinda, Nes, og odal.
Byggsorter: Tiril, Heder, Edel, og Tyra.
Konklusjon
Havre kan gi bra avling selv om den dyrkes på litt dårlig jord. Den gir imidlertid mye igjen avlingsmes-sig hvis den får gode jord- og vekstforhold, og kravet til innsatsmidler for å oppnå høye avlinger er mindre for havre enn for bygg. Havren er sånn sett en gan-ske ”miljøvennlig” vekst som kan gi høyt utbytte pr.
enhet innsatsmiddel. De siste årene har det kommet flere gode havresorter på markedet som er tidlige nok til å kunne dyrkes i Midt-Norge. Til tross for at det de siste to årene har vært mye snakk om å redusere havrearealet i Norge på grunn av problemer med fusarium, er det fremdeles ønskelig å øke andelen havreproduksjon i Midt-Norge for å unngå overproduk-sjon av bygg i denne regionen. Resultater fra disse forsøkene viser at havren kan gi et økonomisk slutt- resultat på linje med, eller også over, det en kan oppnå med bygg. For å lykkes med havredyrking i Midt-Norge er det imidlertid viktig å få såkornet i jorda så tidlig som mulig for å unngå for sein modning og påfølgende økt risiko for at nedbørsperioder bryter ned kornet før det har kommet i hus.
500
Foto: unni Abrahamsen
Plantevern
64 Ficke, a. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1)