Bernt hoel & hans tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll
bernt.hoel@bioforsk.no
Innledning
Delt gjødsling er vanlig gjødslingsstrategi i hvete.
Forsøksaktiviteten på dette området økte på slut-ten av 1980- tallet, i forbindelse med innføring av betaling etter proteininnhold. også de seinere årene er det gjennomført undersøkelser der gjødslings-strategier i hvete har vært tema. Riktig gjødsling skal gi grunnlag for gode avlinger, både i mengde og kvalitet, produsert på en måte som gir minst mulig tap av næringsstoff til omgivelsene. Denne artikkelen presenterer resultater fra forsøksserien ”Vårhvete – Delgjødslingstidspunkt og -mengde” (2008 - 2010), samt serien ”Høsthvete- Delgjødsling, tidspunkt og mengde” (2007 - 2009). Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med enheter innen Norsk Landbruksrådgi-ving. undersøkelsen ble delfinansiert av statens Land-bruksforvaltning og Yara Norge.
Materiale og metoder
Vårhvete
Dominerende gjødslingsstrategi i vårhvete var lenge vårgjødsling ved såing kombinert med ei delgjødsling
utført ved aksskyting. Forskning viste etter hvert at meget høyt proteininnhold er mindre viktig enn tidligere antatt for bakeegenskapene, noe som igjen medførte at betalingen til hvetedyrkeren ble endret i retning av lavere bonus for høyt proteininnhold.
Gjødslinga ved aksskyting var hovedsakelig tenkt som ei proteingjødsling, og justeringa av prisene medførte at det ble interessant å vurdere andre delgjødslings-tidspunkt.
Tidligere forsøksmateriale var begrenset med hensyn til prøving av flere N- trinn ved alternative delgjøds-lingstidspunkt. På bakgrunn av dette ble forsøks- serien ”Vårhvete – Delgjødslingstidspunkt og -meng-de” startet våren 2008. Alle forsøksledd fikk samme grunngjødsling ved såing: 9 kg N pr. daa i Fullgjødsel®. Delgjødsling med henholdsvis 2, 4, 6 og 8 kg N pr. daa i oPTI-Ns™ 27-0-0 (4s) ble utført ved tre ulike utvi-klingsstadier: Begynnende stråstrekning (BBCH 30-31), flaggbladutvikling (BBCH 37-39) og begynnende aks-skyting (BBCH 49-51) (tabell 1). I tillegg var det med ett kontrolledd som ikke ble delgjødslet (ledd 1).
Totalt ble det gjennomført 23 godkjente felt i vår-hvete i perioden 2008-2010.
Tabell 1. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i vårhvete, 2008-2010. som grunngjødsling ved såing på våren ble det gitt 9 kg N pr. daa i Fullgjødsel®
delgjødsling med OPtI-nS™ 27-0-0 (4S), kg n pr. daa
total n-mengde
ledd BBCh 30-31 BBCh 37-39 BBCh 49-51 kg pr. daa
1 9
korn
høsthvete
Dominerende gjødslingsstrategi i høsthvete var i mange år vårgjødsling ved vekststart kombinert med to delgjødslinger. Den første delgjødslinga ble oftest gitt ved stråstrekning, mens den andre ble utført i tida omkring aksskyting med formål om å sikre høyt proteininnhold. Forskning viste etter hvert at meget høyt proteininnhold er mindre viktig enn tidligere antatt for bakeegenskapene. En forsøksserie i årene 2004-2006 konkluderte med at ei delgjødsling i stedet for to er et meget interessant alternativ.
Avling og kvalitet opprettholdes, næringsstoffene utnyttes minst like effektivt og dyrkeren sparer kostnader. For å få mer kunnskap om denne strate-gien, ble det i 2007 startet nye forsøk som var
basert på en videreutvikling av tidligere forsøks-planer.
Tabell 2 viser forsøksplanen for feltene i høsthvete.
Delgjødsling med henholdsvis 4, 6 og 8 kg N pr. daa i kalksalpeter™ ble gitt ved tre ulike utviklingsstadier:
Begynnende stråstrekning (BBCH 30-31), stråstrekning (BBCH 32-33) og flaggbladutvikling (BBCH 37-39). I til-legg var det med tre ledd med to ganger delgjødsling, henholdsvis 2+2, 3+3 og 4+4 kg N pr. daa, gitt ved BBCH 30-31 og aksskyting (BBCH 49-55). Feltene ble anlagt i åker som hadde fått en grunngjødsling ved vekststart på våren med 9 kg N pr. daa i Fullgjødsel®. Totalt ble det gjennomført 25 godkjente felt i høst-hvete i perioden 2007-2009.
Tabell 2. Forsøksplan for felt med ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, 2007-2009. som grunngjødsling ved vekststart på våren ble det gitt 9 kg N pr. daa i Fullgjødsel®
delgjødsling med Kalksalpeter™, kg n pr. daa
total n-mengde
ledd BBCh 30-31 BBCh 32-33 BBCh 37-39 BBCh 49-55 kg pr. daa
1 4 13
2 6 15
3 8 17
4 4 13
5 6 15
6 8 17
7 4 13
8 6 15
9 8 17
10 2 2 13
11 3 3 15
12 4 4 17
resultater
Vårhvete
Resultatene i sammendrag for 23 felt i perioden 2008-2010 viser et høyt avlingsnivå (tabell 3). Alle delgjødslingsledd (ledd 2-13) ga økt avling, prote-ininnhold og N-opptak i kornet sammenlignet med der det ikke ble delgjødslet (ledd 1). De aller fleste delgjødslingsstrategier medførte også statistisk sikker økning i vannprosent ved høsting, hektolitervekt og tusenkornvekt. Det ble ikke funnet sikre forskjeller i falltall (data ikke vist).
108 hoel, B. & tandsæther, h. / Bioforsk FOKUS 6 (1)
Tabell 3. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i vårhvete, sammendrag for 23 felt, 2008-2010 delgjødsling med OPtI-nS™
27-0-0 (4S),
P % <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01
LsD 5 % 0,3 14 0,4 0,9 0,2 0,4
1Tkv = tusenkornvekt
Dersom en ser bort fra ledd 1, har vi en faktoriell forsøksplan med fire N-mengder som faktor A og tre delgjødslingstidspunkt som faktor B (tabell 4). Be-regningene viser da at det ikke er sikre samspill mel-lom N-mengder og delgjødslingstidspunkt for noen av parameterne. Det betyr at det ikke er statistisk
sikkert grunnlag for å påstå at økende N-mengde virker forskjellig avhengig av hvilket delgjødslings-tidspunkt som velges. Fordi det ikke ble funnet sikre samspillseffekter, presenteres resultater bare for hovedeffektene.
Tabell 4. Hovedeffekter av N-mengder ved delgjødsling (faktor A) og tidspunkt for delgjødsling (faktor B). sammendrag for 23 felt i vårhvete, 2008-2010
avling og kvalitet Faktor a. N-mengde ved delgj.
2 kg N pr. daa 19,6 582 100 78,8 37,5 12,5 10,7 2
Faktor B. Tidspkt. for delgj.
BBCH 30-31 20,0 610 100 78,7 37,2 13,5 12,1 17
BBCH 37-39 19,8 606 99 79,2 37,9 13,7 12,2 8
BBCH 49-51 19,9 598 98 79,5 38,9 14,1 12,4 5
P % i.s i.s i.s 0,7 0,9 i.s 1,1
LsD 5 % 1,1 0,4 8
1Tkv = tusenkornvekt
korn Tabell 4 viser at proteininnhold og N-opptak økte
signifikant med stigende N-mengder gitt ved delgjøds-ling. Legde av betydning var det bare på fire felt. På disse var det som forventet økende legde med sti-gende N-mengder. Det er videre en tydelig tendens til meravling for økende N-mengder.
sein delgjødsling ga høyere tusenkornvekt og protein-innhold enn det tidlig delgjødsling gjorde. På feltene med legde ble det registrert noe mer legde etter tid-lig enn etter sein delgjødsling. Avlingsmengde er bygd opp av komponentene antall aks, antall korn pr. aks og kornvekt. kornvekt er eneste avlingkomponent som kan påvirkes i særlig grad ved seineste delgjødsling.
Det å vente med delgjødsling til begynnende akssky-ting har ikke gitt noen statistisk sikker avlingsreduk-sjon. Den høyere kornvekta ved sein delgjødsling, som resultatene for tusenkornvekt viser, har dermed kompensert for mindre respons på de to andre av-lingskomponentene.
Verken N-mengder eller tidspunkt for delgjødsling har hatt noen sikker effekt på vannprosent ved høsting eller hektolitervekt.
høsthvete
Totalt i perioden 2007-2009 ble det utført 25 godkjen-te felt i denne serien. oppsummert viser resultagodkjen-tene at ei delgjødsling ga minst like høy avling og kvalitet
som det to delgjødslinger gjorde (tabell 5). og med ei delgjødsling sparer man både arbeid, energi og dermed kostnader knyttet til gjødselhåndtering. Det var ikke sikre forskjeller i avlingsrespons mellom ulike valg av tidspunkt for denne ene delgjødslinga. Begyn-nende stråstrekning (BBCH 30-31), to-tre leddknuter kjennbare (BBCH 32-33) og flaggbladutvikling (BBCH 37-39) var tidspunktene som ble sammenlignet.
strategiene som ble prøvd medførte ikke sikre for-skjeller i vanninnhold i kornet ved høsting. Ved alle delgjødslingstidspunkt var det statistisk sikker økning i proteininnholdet med økende N-mengde. Ved samme N-mengde gitt ved delgjødsling var det sikker økning i proteininnholdet for å gjødsle ved flaggbladutvikling sammenlignet med de andre tidspunktene som ble prøvd. To delgjødslinger ga ikke høyere proteininn-hold enn ei delgjødsling, dersom total N-mengde var den samme. De ulike gjødslingsstrategiene medførte ingen sikre forskjeller i falltall (data ikke vist).
Hektolitervekt og tusenkornvekt økte noe dersom en delgjødslet ved flaggbladutvikling sammenlignet med ved begynnende stråstrekning. Ved to delgjødslinger sammenlignet med ei delgjødsling, når denne ble utført ved begynnende stråstrekning, var det statis-tisk sikker økning i hektolitervekt og tusenkornvekt.
N-opptaket i kornet var høyere der en delgjødslet ved flaggbladutvikling i forhold til der delgjødslinga ble utført ved begynnende stråstrekning, denne
for-Tabell 5. Avling og kvalitet ved ulike gjødslingsstrategier i høsthvete, sammendrag for 25 felt, 2007-2009 delgjødsling med Kalksalpeter™,
kg n pr. daa avling og kvalitet
ledd BBCh
1Tkv = tusenkornvekt
110 hoel, B. & tandsæther, h. / Bioforsk FOKUS 6 (1)
skjellen er statistisk sikker. På seks av de 25 feltene var det legde. Det var ingen sikre forskjeller i legde mellom de ulike strategiene, men en tendens til litt mer legde med stigende N-gjødsling, særlig ved den tidligste delgjødslinga.
Oppsummering
Delt gjødsling er en fornuftig og helt dominerende strategi ved dyrking av hvete. Ved delgjødslingstids-punktet kan bestandets potensial vurderes og gjødsel-mengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell økonomisk og miljømessig gevinst. undersøkelsene dokumenterer at vårgjødsling kombinert med ei delgjødsling kan anbefales både til
vår- og høsthvete. Resultatene for avling og kvalitet viser at man kan være fleksibel med hensyn til valg av tidspunkt for delgjødsling innenfor intervallet begyn-nende stråstrekning til nærmere aksskyting.
Nedbørsforholdene har betydning for responsen på delgjødsling. Det kan skje at gjødsla blir liggende uoppløst på overflaten, mens plantene utvikler seg forbi stadier der responsen på tilført gjødsel er størst.
Dette taler for å delgjødsle relativt tidlig i nevnte intervall. Fordeler med sein delgjødsling er at en har mer informasjon om avlingspotensialet og dermed gjødslingsbehovet, samt at en stimulerer mer til økt proteininnhold dersom det er ønskelig.
korn