Folkehelseinstituttets årsrapport for 2016

I kapittelet «leders beretning» omhandler kategorien «strategi» Folkehelseinstituttets identitet, samfunnsoppdrag og verdigrunnlag. I sammenheng med beskrivelsen av organisasjonens visjon, «Bedre helse for alle», har innlemmelsen av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) medført et utvidet oppdrag for Folkehelseinstituttet. Utvidelsen beskrives som ansvar for kunnskap for og med helsetjenestene i tillegg til det eksisterende folkehelsearbeidet i instituttet. Det påpekes at årene fremover ble forventet å medføre budsjettmessige utfordringer på bakgrunn av organisatoriske endringer i kombinasjon med «evne til å levere over forventning på alle våre kjerneoppgaver» (Folkehelseinstituttet 2017: 3, 6). Tekst om utvidelse av kompetansegrunnlaget i instituttet i forbindelse med omorganiseringen i 2016 signaliserer den teknisk-profesjonelle kategorien for omdømme (Carpenter 2010: 46). Instituttets visjon

er en representasjon av moralsk omdømme i form av symbolet «bedre helse for alle», og antyder i retning av sosialt ansvar for utvikling av helseområdet (Carpenter og Krause 2012:

27). Folkehelseinstituttet beskrives som faglig uavhengig med verdiene faglig solid, nyskapende, åpen, respektfull og samarbeidende. Samfunnsoppdraget er å produsere kunnskap for å bidra til gode helse- og omsorgstjenester og et godt folkehelsearbeid nasjonalt og globalt. Etableringen av ny virksomhetsstruktur under Helse- og omsorgsdepartementet i 2016 med resultat om en tydeliggjøring av arbeidsdelingen mellom myndighetsutøvelse, kunnskapsproduksjon og tilsyn sammenliknet med omorganiseringen i 2002, er et eksempel på utdyping innen kategorien «strategi» (Folkehelseinstituttet 2017:7). Det tidligere Kunnskapssenteret ble innlemmet i Folkehelseinstituttet i 2016, og på bakgrunn av innlemmelsen har også helsetjenesteanalyser blitt en del av organisasjonens samfunnsoppdrag (Folkehelseinstituttet 2017:23). Denne teksten eksemplifiserer den pragmatiske kategorien «strategi» og dimensjonen for et prestasjonsorientert omdømme gjennom informasjon om kjerneoppgaver og resultater, samt symboler om at Folkehelseinstituttet har faglig tyngde og kapasitet til å gjennomføre oppgaver (Carpenter 2010: 46).

Instituttets samfunnsoppdrag, visjon og verdigrunnlag som uttrykk for «strategi», fremhever symboler for det moralske-, teknisk-profesjonelle- og det prestasjonsorienterte omdømme. Symboler for et moralsk omdømme er omtale av organisasjonen som «åpen, respektfull», og kan gi inntrykk av en fleksibel og transparent organisasjon overfor omgivelsene (Carpenter og Krause 2012:27). Det teknisk-profesjonelle finnes i ordlyden

«faglig solid», mens det prestasjonsorienterte omdømmet finnes i målsettingen i instituttets samfunnsoppdrag og kjerneoppgaven kunnskapsproduksjon (Carpenter 2010:46).

Folkehelseinstituttets målsetting innen kjernefunksjonen kommunikasjon er å etablere tillit i befolkningen, hos brukere, oppdragsgivere og samarbeidspartnere. Andre målsettinger er at Folkehelseinstituttet skal være transparent, synlig og tilgjengelig for beslutningstakere, befolkningen og helsetjenesten, hvor den kunnskap instituttet produserer skal brukes av beslutningstakere, befolkningen og samarbeidspartnere (Folkehelseinstituttet 2017: 10).

Symboler for det prestasjonsorienterte omdømmet uttrykkes ved at instituttets kunnskapsproduksjon skal anvendes av ulike aktørgrupper. Det moralske omdømmet gjenspeiles av målsettingen om å fremstå som transparent og tilgjengelig overfor ulike aktører (Carpenter og Krause 2012: 27).

Samarbeid

Råd og vurderinger innen akutte smittevernsituasjoner, miljøhelseutfordringer og vaksine er sentrale områder i Folkehelseinstituttets årsrapport, og forskning innen hele folkehelseområdet skal danne grunnlag for andres beslutninger (Folkehelseinstituttet 2017:

29). Folkehelseinstituttet skal gi kunnskapsgrunnlag om effekt, sikkerhet og helseøkonomiske konsekvenser knyttet til metoder i helsemyndigheter og helse- og omsorgstjenesten. Den teknisk-profesjonelle kategorien for omdømme er svært fremtredende ettersom organisasjonen fremstår med kompetanse til å gi kunnskapsgrunnlag overfor helsemyndigheter (Carpenter 2010: 46). Hovedmål 1, «Beredskap» er forankret i den pragmatiske kategorien «samarbeid», og omtales i tilknytning til omorganiseringsarbeidet i 2016. Omorganiseringen beskrives som årsaken til en mer helhetlig tilnærming til beredskapsarbeidet på tvers av ulike fagområder og beredskapssituasjoner, orientert mot smittevern-, miljø- og kjemikalieområdet. Instituttets arbeid med antimikrobiell resistens (AMR) har hatt høy prioritet i 2016, og prosesser for å etablere et senter for dette arbeidet er iverksatt (Folkehelseinstituttet 2017: 19). En ny ordning for å støtte vannverk i beredskapssituasjoner ble etablert for oppstart i 2017 sammen med Norsk Vann, Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helse- og omsorgsdepartementet, hvor instituttet er sekretariat for ordningen. Denne teksten fremhever det prestasjonsorienterte omdømmet med symboler om resultater innen kjerneoppgavene på bakgrunn av samarbeid (Carpenter 2010:46).

Tekst innen «samarbeid» representeres videre av instituttets samarbeid og bistand overfor kommunene knyttet til asylsøkere og helseforhold i mottak, overvåking og rådgivning innen drikkevannskvaliteten i samarbeid med Mattilsynet, Helse- og omsorgsdepartementet og kommunene (Folkehelseinstituttet 2017: 29, 30). Kategorien for et prestasjonsorientert omdømme synliggjøres i teksten om Folkehelseinstituttets kjerneoppgaver som kunnskapsproduksjon for å danne grunnlag for andres beslutninger og resultater av samarbeid (Carpenter 2010: 46). Hovedmål 4, Tjenester og infrastruktur, inneholder informasjon om tjenester innen rettsmedisin, vaksineforsyning og beredskap, Giftinformasjonen og analyser innen medisinske mikrobiologiske prøver. Den biomedisinske kunnskapen og sakkyndigheten anvendes i rettsvesenet, hos påtalemyndigheten, kriminalomsorgen, NAV og helsevesenet, og parallelt med disse tjenestene samarbeider Folkehelseinstituttet med Oslo universitetssykehus om virksomhetsoverdragelse av rettsmedisinske fag som gjennomføres i 2017. Den teknisk-profesjonelle kategorien

synliggjøres i eksempelet om biomedisinsk kunnskap som anvendes av andre aktører som grunnlag for beslutninger (Carpenter 2010: 46)

Tjenester

Tekst innen kategorien «tjenester» er et gjennomgående trekk i Folkehelseinstituttets årsrapport. Hovedtendensen er at tekst innen «tjenester» også henviser til «samarbeid», og illustrerer en tvetydighet i hvilke pragmatiske kategorier som er mest fremtredende.

Folkehelseinstituttets arbeid som mottaker og formidler av varsler fra norsk helsetjeneste og fra internasjonale varslingssystemer og rådgiver og formidler om vaksinebruk, smittevern og immunglobuliner overfor til landets kommuneleger og helsepersonell utgjør et sentralt tema innen «tjenester», og kan attpåtil forstås som «samarbeid» (Folkehelseinstituttet 2017:4). I fremstillingen om instituttets kjernefunksjoner er hovedsakelig den prestasjonsorienterte kategorien for omdømme sentralt, der resultater angående organisasjonens kjerneoppgaver gir inntrykk av at organisasjonen har beslutningskapasitet og leverer på kjernefunksjoner (Carpenter 2010: 46).

Kjernefunksjonen «forskning og helseanalyse» beskriver tiltak som gir kvalitet i forskning og helseanalyse knyttet til helse, trivsel, død og sykdom i befolkningen, og kan gjenspeile symboler for det teknisk-profesjonelle omdømmet som faglig kapasitet til å utføre oppgaver (Carpenter 2010:46). Kjerneoppgaven beredskap har som formål å verne om liv og helse og bidra til nødvendig medisinsk behandling, pleie og omsorg i kriser i fredstid og krig overfor befolkningen (Folkehelseinstituttet 2017:9). Formål som begrunnes i hensynet til ulike aktører, eksemplifisert som befolkningen, peker i retning av et moralsk omdømme (Carpenter og Krause 2012.27). Når det gjelder kjerneoppgaven «tjenester og infrastruktur», nevnes spesifikke tjenester som vaksineinnkjøp- og distribusjon, labaratorieanalyser, Giftinformasjonen og utlevering av data fra nasjonale helseregistre og helseundersøkelser.

Disse tjenestene beskrives som sentrale komponenter i den nasjonale infrastrukturen for kunnskap, for å nå målet om å utvikle og levere tjenester som møter brukerens behov.

Teksten har innslag av moralsk omdømme i ordlyden «brukerens behov», og proseduralt omdømme representert av instituttets forvaltnings- og utleveringsansvar for helseregistre (Carpenter 2010:47, Carpenter og Krause 2012: 27, Folkehelseinstituttet 2017: 10).

Hovedmål 2, Forskning og helseanalyse plasseres hovedsakelig i den pragmatiske kategorien

«tjenester» ettersom teksten inneholder informasjon om kjerneoppgaven

forekommer i betydelig grad gjennom tekst om vitenskapelig fundament for de råd og vurderinger som gis i omtalen av «vurderinger og råd» (Carpenter 2010: 46). Råd og vurderinger om forhold som har innvirkning på helsetilstanden i befolkningen skal forankres i åpenhet om datagrunnlag, usikkerhet og risiko. Symboler som peker i retning av den prosedurale kategorien for omdømme er etableringen av et instituttovergripende utvalg med formål å gjennomgå prosessen frem til et råd, inkludert datainnsamling, analyse og beslutning (Folkehelseinstituttet 2017: 29). Dette tiltaket uttrykker at Folkehelseinstituttets råd og funksjoner forankres i aksepterte prosedyrer og retningslinjer, eksempelvis standarder for forskning (Carpenter 2010: 47).

Interne trekk

Årsrapportens innhold om årsverk og utvikling i ansatte fra 2012-2016 illustrerer utelukkende kategorien «interne trekk», sammen med oversikt over nøkkeltall fra årsregnskapet 2014-2016 (Folkehelseinstituttet 2017:13). Informasjonen i årsregnskapet henviser til den prosedurale kategorien for omdømme, hvor regnskapet er forankret i aksepterte prosedyrer gitt i føringer fra regjeringen (Carpenter 2010:47). Virksomhetsstrukturen for underliggende etater etablert i 2015 av Helse- og omsorgsdepartementet medførte innlemmelse av nye etater med underfinansiering i tillegg til kutt i forbindelse med regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform. Folkehelseinstituttet fikk et utvidet mandat til å utføre kunnskapsproduksjon for hele helsetjenesten, med ressurser som ikke var tilgjengelige for å utføre oppdraget (Folkehelseinstituttet 2017: 45, 46). Den prestasjonsorienterte kategorien for omdømme synliggjøres i tekst om Folkehelseinstituttets utvidede mandat og oppgaveportefølje (Carpenter 2010: 46).

Årsrapportens kapittel fem, «vurdering av fremtidsutsikter», er sammenfallende med andre deler av årsrapporten ettersom temaene angående omstilling og innlemmelse av nye enheter i 2016 behandles (Folkehelseinstituttet 2017: 53, 54). Medarbeiderne oppfordres til å delta i samfunnsdebatten med formidling av kunnskapen de besitter for å bidra til en åpen fagdebatt (Folkehelseinstituttet 2017: 53). Samtidig finnes utfordringer når det gjelder balansen mellom faglige uenigheter internt og Folkehelseinstituttets evne til å gi tydelige budskap (Folkehelseinstituttet 2017: 53). Teksten om medarbeidernes kunnskapsformidling i samfunnsdebatten representerer et teknisk-profesjonelt omdømme og formidler at organisasjonen vektlegger faglig kompetanse og uavhengighet innen kjernefunksjonen kunnskapsformidling (Carpenter 2010: 46). Den prosedurale kategorien gjenspeiler i all hovedsak innholdet i årsregnskapet som er forankret i prosedyrer og standarder for regnskap

utført i henhold til statens retningslinjer (Carpenter 2010: 47). Folkehelseinstituttet har for første gang vurdert en risiko i sammenheng med måloppnåelse og levere på kravene til kvalitet som «både vi og våre omgivelser forventer av instituttet» (Folkehelseinstituttet 2017:

54). Denne risikoen har oppstått på bakgrunn av daværende budsjettsituasjon, nedbemanning og manglende administrative ressurser. Organisasjonsstrukturen og kompetansen som finnes i organisasjonen står som forutsetning til ivaretakelse og utvikling av kvaliteten i tjenester (Folkehelseinstituttet 2017: 54). Folkehelseinstituttets kompetanse som forutsetning til kvalitet i tjenester i forbindelse med reduserte ressurser er et uttrykk for det teknisk-profesjonelle omdømmet (Carpenter 2010: 46).

Regulering

Kapittelet «årets aktiviteter og resultater» inneholder vurdering av måloppnåelse i sammenheng med tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet (Folkehelseinstituttet 2017:18). Denne delen av årsrapporten bærer tydelig preg av den pragmatiske kategorien

«regulering» ettersom innholdet henviser til vurdering av mål fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet som overordnet myndighet. Innen kategorien «regulering» er tekst om organisasjonens databehandlingsansvar for ti sentrale, lovbestemte helseregistre, flere helseundersøkelser og biobanker sentralt. Helseregistrene reguleres av helseregisterloven § 3 (Folkehelseinstituttet 2017: 34). Oppgaver og beslutninger som forankres i sentrale rettskilder og aksepterte prosedyrer representerer den prosedurale kategorien for omdømme (Carpenter 2010: 47). Årsrapportens innhold om øremerkede tildelinger, tilskuddsordninger og ressursbruk for 2016 representeres av de pragmatiske kategoriene «interne trekk» og

«regulering». Når det gjelder øremerkede bevilgninger er arbeid med kosthold, antimikrobiell resistens, Nasjonal HIV-strategi, fysisk aktivitet, vaksinasjon, HPV-vaksine for kvinner og helseforhold blant asylsøkere eksempler på områder organisasjonen ble tildelt midler (Folkehelseinstituttet 2017: 42-44). Informasjonen er orientert mot den prestasjonsorienterte og den prosedurale kategorien for omdømme på bakgrunn av tildelinger som virkemidler til måloppnåelse på ulike prioriteringsområder og kjernefunksjoner (Carpenter 2010: 46).

Tabell 1: Omdømmedimensjoner fordelt på pragmatiske kategorier – Folkehelseinstituttets årsrapport for 2016

Pragmatiske kategorier

Prestasjon Prosedural Tek.prof. Moralsk Sum