Sudan er det største, og kanskje et av de land i Afrika med størst variasjon i topografi. I Sudan finnes det både ørkener, fjellkjeder, sumper og regnskoger.
Bortsett fra en periode på elleve år med fred, har landet mer eller mindre hatt
borgerkrigsliknende tilstander mellom det hovedsakelig muslimske nord og animister og kristne i sør. Dette har pågått siden landets uavhengighet fra Egypt/Storbritannia i 1956.
Regjeringen og opprørerne har lovet å sluttføre en fredsavtale med sikte på å få slutt på konflikten.
I 2003, mens regjeringen og opprørere fra den sørlige delen av landet nærmet seg en fredsavtale, brøt det ut opprør i den vestlige regionen Darfur. Opprørerne ønsket større selvstyre i den vestlige regionen. Mer enn 1,5 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine og titusener av mennesker har blitt drept. Pro-statlige arabiske militsgrupper blir anklaget for å gjennomføre en kampanje for etnisk rensing mot ikke-arabiske grupper i regionen.
Sudan betyr på arabisk landet for de svarte. Arabisk er det offisielle språket og islam er statsreligionen. Landet har også en stor ikke-arabisk talende og ikke-muslimske befolkning som er bosatt sør i landet. Denne delen av befolkningen er kristne og animistiske, og de avviser å bli underlagt islamsk Sharia lov. Sudan har store områder med dyrkbar jord, samt gull og bomull. Oljereserver er moden for videre utnyttelse.
I borgerkrigen som har herjet landet har flere stater i regionen vært involvert, blant annet Uganda, Libya og Egypt. Borgerkrigene har kostet landet omkring 1,5 millioner menneskeliv.
Og den vedvarende konflikten i den vestlige regionen Darfur har drevet to millioner mennesker på flukt. Etter to år med forhandlinger, undertegnet opprørerne en omfattende fredsavtale med regjeringen for å avslutte borgerkrigen i januar 2005 (BBC).
Det var på dette tidspunktet at den norske stat ønsket å bidra med norske styrker i regi av FN.
Det må tillegges at Norge i denne perioden hadde FN-observatører i Sudan. Senere ble et sykehus deployert til nabolandet Tsjad. Diskusjonene om dette styrkebidraget foregikk på
begge strategiske nivå. Trussel og helserisikovurderingene var også gjenstand for oppslag i dagspressen. Det ble brukt betegnelser som krisemaksimering om helsevurderingene (R3).
Strategisk nivå fikk presentert rådata av trusler og risikoer. Det er operativt nivå som i hovedsak beskriver tiltak som kan iverksettes for å redusere trusler og risikoer. Medisinsk styrkebeskyttelse har som formål å omforme trusselen til risiko.
Risiko vil finnes men den kan reguleres fra høy til lav sannsynlighet for at hendelsen
inntreffer. I noen situasjoner forefinnes det en vilje til å ta en stor risiko og i andre situasjoner er det ikke like stor villighet. Og eksempelet som er nevnt tidligere i forhold til type
styrkebidrag er også av betydning for helserisiko og helsetrussel. Ved at styrken må operere inne i konfliktområdet er trusselen mot styrken hva gjelder helsemessige utfordringer. Styrken som befinner i Sudan vil ha en mye høyere risiko for å pådra seg endemiske sykdommer.
Sanitetsetterretninger hadde predikert at å benytte vann og næringsmidler fra området ville medføre høy risiko for sykdom. Med andre ord vann og alle næringsmidler måtte fraktes til operasjonsområdet. Om det er vilje, kunnskap og økonomiske kapasitet er de fleste
operasjoner mulig å gjennomføre. I tillegg må det på politisk nivå gjøres en vurdering av hvor stor risiko man er villig til å utsette styrker for, og hvor store tap av menneskers liv som kan regnes som forsvarlige i en operasjon av denne type. For å kunne utvikle gode medisinske styrkeforebyggende tiltak er det avgjørende at planleggerne har inngående kjennskap til krisens natur. Det må også bringes på det rene hvilke helsemessige risikoer styrken kan bli utsatt for. Kjente risikoer er det mulig å analysere slik at det fremkommer hvilke risikoer som kan reduseres og risikoer som ikke kan reduseres. Videre kan det utøves en helhetlig
vurdering av situasjonen, hvorpå det kan tas en beslutning. En av respondentene uttrykte dette på følgende måte: «Hva er det vi faktisk ser, hva sier analysene og hvordan beslutter vi oss for å handle, og med hva skal vi handle» (R3).
Forståelse av krisens natur er også viktig sett opp mot medisinsk styrkebeskyttelse. I Sudan var det på dette tidspunktet 1,5 millioner mennesker på flukt. Flyktningeproblematikken omfattet både interne og eksterne fordrevne. Sudan var også på dette tidspunkt et land hvor kampen om vann og næringsmidler var stor. Ved at antallet mennesker i form av flyktninger øker i et område hvor resursene i utgangspunktet er minimale og vanntilgangen er liten fører ikke til at denne situasjonen blir bedre. Det er også en kjent sak at ved vannmangel og underernæring får sykdommer lettere fotfeste. I tillegg som nevnt tidligere er dette et land med stor naturlig forekomst av sykdom. Og i borgerkrigstilstander er vi også kjent med at infrastruktur som helse, vann, kloakk, transportsystem osv. kan være i svært dårlig forfatning
eller ikkeeksisterende. Ved å analysere operasjonsområdet kan faktorer som dette forstås og det kan sette inn tiltak mot disse faktorene.
Den Afrikanske Union hadde på dette tidspunkt militære styrker i Sudan. Rapporter tyder på at denne styrken til enhver tid hadde 20 % sykdom. Ved at en så stor del av styrken blir arbeidsudyktig og ikke er i stand til å skjøtte sine oppgaver, kan dette medføre store konsekvenser for operasjonen. Har denne styrken oppgaver som for eksempel vakthold for andre deltagende nasjoner kan dette også medføre en trussel for dette personellet (R3).
Det kan også tillegges at afrikanske styrker av naturlige årsaker har opparbeidet en bedre resistens mot mange av bakteriene som fantes, ville dette ført til at vestlige styrker ville hatt en enda høyere sykelighet?
I planlegging av styrkebidrag hvor disse skal deployeres til områder som Sudan er det avgjørende for utvikling av medisinsk styrkebeskyttelse at det forefinnes informasjoner som kan gi et så riktig bilde av situasjonen som mulig. Det kan da innebære utfordringer å skulle hente alle sine informasjoner fra åpne kilder. Og dette kan i slike tilfeller være en utfordring at det er kjent at land av mange årsaker kan ønske å holde tilbake eller skjule informasjon for verdenssamfunnet.
4.2.1 Sanitetsetterretningens betydning Sudan
I dette tilfelle hadde sanitetsetterretning stor betydning. Forholdet i landet var kartlagt,
sanitetsetterretninger var frembragt. Om disse opplysningene ikke umiddelbart ble ansett som konstruktive har vel strengt tatt ikke noe med sanitetsetterretningen å gjøre.
Sanitetsetterretning skal frembringe kunnskap. Det er andre instanser som skal utforme tiltak som skal medføre at truslene og risikoene reduseres. I denne situasjonen ble
sanitetsetterretning beskylt for å krisemaksimere sine funn.
Debatten om bidrag til FN operasjonen UNAMID foregikk over flere år, så det var rikelig med tid til å klargjøre styrker for utfordrende oppdrag. Men det må erkjennes at det finnes trusler og risikoer og disse må være med i den totale vurderingen. Det endte med at
styrkebidraget ble avvist av den Sudanske presidenten i 2008, han ønsker bare styrker fra den afrikanske union velkommen til Sudan for overvåkning av den skjøre våpenhvilen (Halstein, 2008).