Tall fra KOSTRA viser at kommunene øker antallet kommunalt disponerte boliger fra år til år.15 Siden 2012 har antallet på landsbasis økt med 12 400 boliger til totalt 109 000. I perioden 2014 – 2016 har kommunene skaffet 3 300 nye kommunalt disponerte boliger. Drøye to av tre kommuner svarer i surveyen at de har skaffet flere kommunalt disponerte boliger til bosetting av flyktninger. Fordelingen var relativt lik mellom små, mellomstore og store kommuner. Fra storbyene var det imidlertid bare i underkant av en av tre av respondentene som svarte bekreftende på dette.
Vi har benyttet i mye større grad kommunale boliger til flyktninger enn hva som var praksis før.
Hovedgrunnen til dette er at disse boligene ble tilgjengelige i denne perioden. Behovet for boliger blant andre grupper var mye mindre. (Liten kommune) Figuren nedenfor viser kommunale framgangsmåter for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger.
15 https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/kombolig_kostra/aar
Figur 4.1: Har kommunen benyttet seg av følgende framgangsmåter for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger i perioden 2015-2017? Svarfordeling i prosent. N = 161
I surveyen svarer tre av fire kommuner at de har brukt det private leiemarkedet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger.
Halvparten har gjort det i ganske stor og stor grad. Det er det mest brukte virkemiddelet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger. Bare 20 prosent har gjort dette i svært liten grad. Alle storbyene og rundt halvparten i hver av de andre kommunetypene har brukt det private leiemarkedet for å skaffe flere kommunalt disponerte boliger.
Ganske mange kommuner til sammen har benyttet muligheten til å kjøpe boliger til bruk for flyktninger i større eller mindre grad. I underkant av en tredel av kommunene har kjøpt boliger i ganske stor og svært stor grad, mens i underkant av en firedel har gjort dette i noen grad.
Når vi splitter opp på kommunetyper, kommer det fram at rundt halvparten av de store kommunene har benyttet muligheten til å kjøpe boliger til flyktningene i ganske stor grad, mens en av tre av storbyene har gjort dette i stor grad. En av respondentene fra en kommune med årlig økning på over 200 prosent i bosetting, skriver i surveyen:
Det har blitt satt av betydelige midler i budsjettet til innkjøp av flere kommunale boliger. (Stor kommune) Det er nytt at kommunen kjøper boliger selv, jf. at det også ble etablert boligkontor i kommunen (en ny tjeneste ble bygget opp i kommunen). (Stor kommune) En liten kommune som bosatte veldig få personer i 2012 og som har økt til 20 personer i 2017, benytter de mulighetene til å skaffe boliger som dukker opp.
Vi må hele tiden være på hugget. Vi har kjøpt 2 hus for å bosette flyktninger. 1 somalisk familie med 7 barn og en syrisk familie med 5 voksne. Det ene huset har en sokkelbolig hvor det nå bor en enslig. Han har det fint, romslig for en person. (Liten kommune)
Rundt en av fire kommuner svarer at de har bygget nye boliger. En av fire av de store kommunene og litt over en tredel av de minste kommunene svarer i surveyen at de har bygget nye boliger. I oppfølgingskommunene var det flere eksempler på nybygging, oftest leilighetsbygg, for å håndtere bosetting av flyktningene. Det var også noen eksempler på sanering av eldre kommunal
bebyggelse for å fornye den boligkommunale bygningsmassen.
Noen ganger har denne aktiviteten medført at folk har kritisert at flyktninger skal få de nyeste boligene og den fineste standarden.
Men informanten mener at "vi kan ikke tenke sånn at de ikke skal få bo der fordi de er flyktninger". Så noen av flyktningene bor i de nyeste leilighetene.
De siste årene har vi bygd ganske mange nye. Så vi begynte å tenke litt nytt når vi begynte å bosette flyktninger. Enten bygget kommunen selv, eller de kjøpte nye boliger bygd ut av private. Det var lurt å kvitte seg med noen av de eldste boligene og heller bygge nye. Det var gode ordninger i Husbanken. I noen tilfeller har kommunen også selv pusset opp eldre boliger. (Liten kommune)
Figur 4.2: Eksempler på nybygde kommunale utleieboliger, i en mellomstor og en liten kommune.
Foto: Eli Støa
Noen av kommunene kommenterer at nybygging er en ny praksis for denne kommunen. Rundt halvparten av kommunene svarer at de ikke har bygd nye boliger til flyktninger.
På samme måte som nybygg er tilvisningsavtaler et langsiktig prosjekt fordi det normalt innebærer at en privat utbygger bygger nye boliger. En av fire av de minste kommunene oppgir at de har benyttet dette i ganske stor og stor grad, mens dette gjelder for en av fem i de mellomstore og store kommunene. Storbyene oppgir ikke at de har inngått nye tilvisningsavtaler for gjeldende periode, men det er under planlegging. For en del av de små kommunene er tilvisningsavtaler ny praksis.
Vi er i en fase der vi skal inngå avtale om
tilvisningsrett med private utleiere, de første byggene vil tas i bruk i 2019. (Storby)
Det er ikke en ny praksis, men det er inngått svært mange nye avtaler med private utleiere for å dekke boligbehov ved økt bosetting. Kommunen planlegger for bygging av nye familieboliger. (Mellomstor kommune)
Kommentarene i surveyen viser at kommunene kan samarbeide med det private markedet på flere måter. En mellomstor kommune skriver:
Kommunen leaser moduler gjennom et firma. Usikker på om dette er finansiert med tilskudd fra Husbanken.
Dette er nytt i perioden 2015-2017.
Noen kommuner har tidligere inngåtte tilvisningsavtaler som inngår i kommunenes verktøykasse ved bosetting av flyktningene.
Når kommunene kjøper, bygger eller inngår tilvisningsavtaler med private utleiere om leieboliger til flyktninger, kan de benytte tilskudd og/eller lån fra Husbanken.
Siden 2014 har det vært stor økning i antall søknader og tilsagn fra Husbanken om tilskudd og grunnlån til kjøp av utleieboliger. Langt færre har fått innvilget tilskudd og/eller lån. Innvilgete tilsagn til tilskudd til kjøp av utleiebolig økte fra 1166 til 1994 boliger i perioden 2014-2016. Tilsvarende tall for grunnlån til kjøp av bolig var 317 tilsagn i 2014 og 569 tilsagn i 2016 (Husbanken, 2016).
Søknadene til Husbanken viser en økt interesse i kommunene for økonomisk bistand til å skaffe flere utleieboliger. Kommunene kan også kjøpe utleieboliger uten lån fra Husbanken. Se vedlegg 2.
Som en del av samarbeidsavtalen mellom flere av partiene på Stortinget i 2015 om økt innsats i forbindelse med den humanitære krisen i Syria, ble Husbankens ramme for tilskudd til utleieboliger til flyktninger økt med 30 millioner til nesten 750 millioner.16 Vi finner at kommuner som har kjøpt boliger til bruk for
vanskeligstilte, inkludert flyktninger, sjeldnere har benyttet seg av annen innleie eller kommunal disposisjonsrett over private utleieboliger. Det kan skyldes et valg kommunen har gjort etter hva som oppleves som mulig, eller hva som oppfattes som mest hensiktsmessig.