Bokompetanse og bo-oppfølging

Nesten halvparten av kommunene har svart at de tilbyr bokurs til flyktningene. Bokurs, boveiledning og styrking av flyktningens bokompetanse går også igjen i mange av intervjuene. Beboernes bokompetanse kan bidra til å opprettholde standarden på boligene, noe som er viktig både for flyktningenes trivsel og for utleierne.

Bokompetanse tilpasset boliger i Norge kan læres, derfor er ulike former for boveiledning og oppfølging sentralt.

Det er flere måter å organisere slik kompetansebygging. Eksempler er bokurs rettet mot flere, individuell oppfølging, veiledning ved behov, kontaktperson, beredskapsleilighet og bofellesskap og åpen time for boligspørsmål. Beredskapsleilighet er et eksempel fra en storby hvor en leilighet i en kommunal eiendom ble brukt til midlertidig miljøleilighet med bomiljøarbeidere. Her fikk flyktningene praktisk veiledning knyttet til boligen, informasjon

om hvordan man forholder seg til naboer og annen praktisk hjelp.

Etter en periode ble leiligheten leid ut på vanlig måte. I en annen storbykommune er det etablert bofellesskap der eldre, lengeboende flyktninger og yngre, nyankomne beboere bor sammen for at de nyankomne skal lære å bo av de som har vært her en stund. Et siste eksempel er fra en storby som har åpen time hver dag hvor folk kan komme med boligspørsmål. Dette kan være viktig tiltak for å bistå flyktninger når de skal ta hånd om egen boligkarriere.

Utfordringene kommunene trekker fram som håndteres i tiltakene nevnt over, er praktiske ting som bruk av tekniske systemer;

lufting, tetting, oppvarming, koking/ steking, og søppel,

kildesortering og hva som kan kastes i toalettet. Muggsopp blir fort et problem når beboerne er redde for trekk, stenger vinduer og har det fuktig og varmt inne. Beboerne må lære seg hva som trekker strøm, hva temperaturen i stua bør ligge på, og hva slags type klær det er vanlig å gå med innendørs. Det kan bli vannlekkasjer hvis rørene fryser, om beboerne er så redde for å bruke strøm at de slår av varmen når de ikke er hjemme på dagtid om vinteren. Brann på kjøkkenet nevnes også som en risiko, selv om det ikke gis konkrete eksempler på at det har skjedd i de kommunene vi besøkte.

Flyktningenes antatte manglende bokompetanse tilpasset norske boliger kan enkelte ganger føre til at kommunene vegrer seg for å leie boliger med høy standard:

En gang takket jeg nei til en (bolig) som var veldig fint opp-pusset. Var redd for at de ikke skulle bruke boligene ordentlig. Mange kan ikke det å bo i en norsk bolig. Jeg ville ha et godt forhold til utleier, kjente ikke familien godt nok (Stor kommune)

Bokompetanse handler også om hvordan boligene framstår, sett utenfra, og hvordan uteområdene tas vare på. I

oppfølgingskommunene nevner flere at flyktningenes boliger kjennetegnes ved at de har gardinene trukket for, noe som kan gjøre naboer skeptiske. Det er synspunkter som kan informeres om på for eksempel bokurs.

Figur 5.3: Mange flyktninger foretrekker å ha fortrukne gardiner.

Foto: Eli Støa

I kommunale boliger kan det være et problem at beboere setter fra seg ting ute som de forventer at kommunens folk kommer og kaster. I en liten kommune fortelles det at flyktningene tar godt vare på boligene sine, men at de som andre beboere i kommunale boliger, bryr seg mindre om utearealene. På den annen side kommer det også fram at flyktninger i kommunale boliger i flere tilfeller tar bedre vare på uteområdene enn nordmenn gjør:

Så du kan ikke se hvor det bor flyktninger. Absolutt ikke. Det er i hvert fall ikke noe verre der, kanskje heller bedre. Noen flyktninger har laget

grønnsakhager, de som er vant til litt andre grønnsaker enn det vi har. Noen har laget seg en liten hageflekk, og det blir jo lagt merke til. Det er ikke mange nordmenn i kommunale boliger som gjør det. (Liten kommune)

Fra kommunene er det gjennomgående at boveiledning og

oppfølging letter arbeidet med å få flyktningene til å fungere godt i egen bolig og i bomiljøet. Det bidrar blant annet til å redusere misforståelser om bruk av boligen og det reduserer klager fra utleier. Dette kan igjen mobilisere private utleiere til å leie ut til flyktninger fordi den antatte risikoen blir redusert.

5.4 Oppsummering

Det sentrale spørsmålet i dette kapitlet er kommunenes utadrettede virksomhet for å lykkes med å få inngrep med det private

leiemarkedet.

Fra surveyen kommer det fram at kommuner som har bosatt 100 prosent eller flere enn tidligere, har vært mer proaktive enn andre.

Vi finner en positiv sammenheng mellom å ha tatt i bruk en rekke ulike virkemidler samtidig og endring i antall bosatte flyktninger.

Kommunene har aktivt henvendt seg til private utleiere, de har pleiet utleierne og tatt skritt for å redusere utleieres antatte risiko ved å leie ut til flyktninger.

Parallelt har kommunene tatt skritt for å styrke flyktningene til å håndtere det private leiemarkedet. Det har handlet om å styrke dem økonomisk til å klare betingelsene, bidra til å styrke bokompetansen for å ivareta bokvaliteten. Særlig kunnskap om tekniske systemer, normal innetemperatur og ventilasjon i kaldt klima, har stor betydning for om man klarer å ta vare på boligen på en god måte. Bokompetanse omfatter også forholdet til utleier og naboer, og opplæring i hvordan man går fram for å skaffe bolig i det private leiemarkedet. Bokompetanse gir mestring og trivsel, og vil være lønnsomt over tid.

Mens støtte til depositum er et lenge brukt økonomisk virkemiddel, er pleie og oppfølging av utleiere og styrking av flyktningene til å håndtere det private leiemarkedet nyere

virkemidler som det ser ut til har blitt mer utbredt de siste årene.

6 Kommunen som aktør i bosettingsarbeidet

Vi har hatt 3-års vedtak i kommunestyret om bosettingsantallet. Etablerte rutiner og ansvar rundt bosettingsarbeidet. Det er kommunens ansvar i fellesskap! (Mellomstor kommune)

I forrige kapitel så vi på kommunenes utadrettede virksomhet for å lykkes med å bosette et høyt antall flyktninger i det private

leiemarkedet. I dette kapitelet skal vi se på hvordan det økte volumet i bosettingsarbeidet har påvirket det innadrettede arbeidet i

kommunen. Vi er opptatt av å belyse om kommunenes innretning av arbeidet kan ha påvirket resultatoppnåelsen. Det dreier seg blant annet om organisering, forankring, internt samarbeid, retningslinjer og betydningen av ansattes engasjement.

Kommunepolitikerne har vedtatt et antall flyktninger som skal bosettes, og forvaltningen har i oppgave å få det til i sitt lokale boligmarked. Helt sentralt i bosetting av flyktninger er at de skal bosettes innenfor de geografiske, romlige og sosiale betingelsene i den enkelte kommune. Det betyr at lokale holdninger til bosetting, lokale mål om tilfredsstillende boforhold for flyktninger sammen med lokal tilrettelegging av boligarbeidet, påvirker hva man får til.

6.1 Kommunal organisering for bosetting av