FISKET ETTER LODDE I 013

2.1 TAC OG NORSK KVOTE 1999 til 2013

Fisket etter lodde i Barentshavet var forbudt i periodene 1994 – 1998 og 2004 – 2008.

Tabell 1 er en oversikt over TAC, norsk kvote og fangst i årene 1999 – 2003 og 2009 -2013.

Tabell 1. Oversikt over TAC, norsk kvote og norsk totalfangst i 1999–2003 og 2009 - 2013

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister/Norges Sildesalgslag per 18. oktober 2013

1 Norge fikk overført 30 000 tonn lodde fra Russland i bytte mot 10 000 tonn norsk vårgytende sild.

2 Norge fikk overført 48 000 tonn lodde fra Russland i bytte mot 15 000 tonn norsk vårgytende sild.

3 Norge fikk overført 30 000 tonn lodde fra Russland i bytte mot 10 000 tonn norsk vårgytende sild.

Tabell 2 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2012 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet i 2012.

Tabell 2: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2012

Fartøygrupper Kvote

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister per 18. oktober 2013

1Antall benyttede rettigheter. For kyst, forsknings og undervisning – antall deltagende fartøy

2.2 DELTAGERREGULERING I 2013 Følgende fartøygrupper kunne delta i 2013:

1. Konsesjonspliktige ringnotfartøy 2. Trålgruppen

3. Fartøy i kystfartøygruppen som oppfylte vilkårene for deltakelse i åpen gruppe

2.3 AVTALESITUASJONEN

Under den 42. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble Norge og Russland enige om å åpne for fiske etter lodde i Barentshavet i 2013 med en TAC på 200 000 tonn.

Det var enighet om å trekke fra 10 000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål før fordeling. I henhold til etablerte fordelingsnøkler fikk Norge 114 000 tonn (60 %), mens Russland fikk 76 000 tonn lodde (40 %). I tillegg kommer 5 000 tonn øremerket forsknings- og forvaltningsformål.

De siste år har Norge og Russland inngått avtale om å bytte lodde fra den russiske kvoten mot norsk vårgytende sild. Det ble ikke avtalt et slikt bytte for 2013.

2.4 TOTALKVOTER, GRUPPEKVOTER OG OPPFISKET KVANTUM Fiskeri- og kystdepartementet bestemte at 1 000 tonn av kvoten til forsknings- og forvaltningsformål skulle tilfalle fiskerne. Norsk kvote ble da 115 000 tonn og fordelt i samsvar med Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07, dvs. 72 % til ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og 16 % til kystgruppen.

Tabell 3 gir en oversikt over kvoter, oppfisket kvantum og førstehåndsverdi i 2013 fordelt på de ulike fartøygruppene i fisket etter lodde i Barentshavet i 2013.

Tabell 3: Fangst og førstehåndsverdi i fisket etter lodde i Barentshavet i 2013

Fartøygrupper Kvote

Kilde: Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister per 18. oktober 2013//Norges Sildesalgslag per 18. oktober 2013

1Antall benyttede rettigheter. For kyst, forsknings og undervisning – antall deltagende fartøy

I 2013 har Norge fisket totalt 120 809 tonn lodde i Barentshavet. Av dette har ringnotgruppen fisket 83 262 tonn lodde, trålgruppen 13 912 tonn lodde og kystgruppen 19 684 tonn lodde.

Norsk kvote ble overfisket med totalt 1 809 tonn. I 2012 ble norsk kvote underfisket med 2 512 tonn.

2.5 FISKETS UTVIKLING

For å kunne delta i loddefisket måtte fartøy i trål- og kystgruppen være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag innen 6. januar 2013. 21 trålfartøy (22 rettigheter) og 141 kystfartøy meldte seg på til å delta i loddefisket i 2013. Flere kystfartøy hadde imidlertid meldt seg på dobbelt i den tro at kystgruppen hadde adgang til å benytte seg av dispensasjonsadgangen med hjemmel i §3 Kvoteutnyttelse.

Kvotefaktoren for ringnotfartøy ble fra starten av året fastsatt til 1,92, da ble det tatt høyde for et gjennomsnittlig overfiske per fartøy på ca. 31 tonn, dvs. totalt 2 500 tonn lodde. Ifølge tall fra Norges Sildesalgslag fisket ringnotgruppen totalt 462 tonn over sin gruppekvote.

Kvotefaktoren for trålfartøyene ble fastsatt til 1,28, dvs. en underregulering på totalt 304 tonn.

Trålgruppen ønsket heller ikke i år en siste utseilingsdato. Et fartøy trakk seg senere fra fisket mens man 7. mars ble kjent med at to av de påmeldte fartøyene (rettighetene) ikke ville bli brukt. Da hadde de fleste deltagende fartøyene avsluttet fisket og gått over i annet fiskeri.

Fiskeridirektoratet fant da grunnlag for å øke faktoren til 1,78 for å få fisket det siste

gjenstående kvantumet. Ett fartøy fisket på den nye faktoren. Man ser at det fremdeles knytter seg usikkerhet om faktisk deltagelse i denne gruppen. Man bør derfor neste år fastsette en siste utseilingsdato for denne gruppen for å kunne fange opp frafall på et tidligere tidspunkt.

Kystgruppen ble regulert med like maksimalkvoter, med garantert kvantum i bunn.

Maksimalkvoten ble fastsatt til 190 tonn, noe som innebar en overregulering på 46 %, dvs.

8 390 tonn. Man tok da som utgangspunkt at 97 av 141 påmeldte fartøy ville delta i loddefisket i 2013. Den garanterte kvoten ble fastsatt til 130 tonn.

Fisket ble åpnet 21. januar. Ringnotgruppen meldte inn første fangst 27. januar. Kystgruppen meldte inn første fangst 2. februar mens trålgruppen meldte inn første fangst dagen etter, 3. februar.

Fiskeridirektoratet sendte 21. februar ut melding om siste frist for utseiling for fartøy i kystgruppen. Fristen ble satt til 28. februar 2013 klokken 24.00. Fartøyene måtte sende melding om utseiling til Norges Sildesalgslag. Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede hadde fisket og levert lodde, måtte ha avsluttet annet fiske, eventuelt landet annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet siste utseilingsdato. Fartøyet måtte i tillegg være utrustet for loddefisket.

88 kystfartøy meldte utseiling innen fristen og ett fartøy fikk utsatt utseilingsfrist på grunn av havari. Basert på antall utseilte fartøy og innspill fra Norges Fiskarlag fant Fiskeridirektoratet grunnlag for å justere maksimalkvoten. Maksimalkvoten ble økt fra 190 til 220 tonn med virkning fra 1. mars 2013 kl. 15.00. Med utgangspunkt i 89 deltagende fartøy gav dette en overreguleringsgrad på 6,4 %. På grunn av fiskets utvikling, loddas kvalitet og anmodning fra Norges Fiskarlag, ble maksimalkvoten økt til 370 tonn 7. mars. Den garanterte kvoten ble opphevet samme dag.

Fisket ble stoppet for trål- og kystgruppen den 11. mars 2013. 15. mars var de siste ringnotfartøyene ferdige med kvotene sine.

2.6 OVERVÅKNING

Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste hadde også i 2013 hjemmel i reguleringsforskriften til å stenge og åpne områder.

Fisket ble åpnet 21. januar 2013 sør for 74°N og vest for 32°Ø. Datoen ble fastsatt på bakgrunn av erfaringer om at stor lodde på dette tidspunkt hadde skilt seg fra små lodde og startet gytevandringen mot land. Det var nødvendig å fastsette en østlig grense for å sikre at

det ikke ble fisket på småsild. Erfaringene fra tidligere år har vist at det periodevis i enkelte områder øst for denne grensen kan være relativt mye småsild oppblandet i fangstene etter lodde. Dersom fartøy ønsket å lete etter lodde øst for 32°Ø måtte dette være avklart med Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste.

De første fartøyene var i fiske den 25. januar på Tiddlybanken. I begynnelsen var det lite innblanding av torsk. Etter hvert som fartøyene beveget seg mot vest og nærmere land økte innblanding av torsk betraktelig. Dette resulterte i 7 stengninger/endringer av stengt område, se figur 1. På mange av feltene har torskeinnblandingen vært svært høy.

Det ble i 2013 avsatt 600 tonn torsk for å dekke innblanding av torsk i loddefisket.

Overvåkningstjenesten har estimert en foreløpig torskeinnblanding på 350 tonn i 2013.

Gjennom prosjektet vedrørende kvantifisering av utkast og uregistrert bifangst vil man komme med et endelig estimat for 2013. Dette estimatet vil sannsynligvis ligge på et noe høyere anslag enn det foreløpige.

Figur 2 viser stengninger og åpninger i årets loddefiske i Barentshavet.

Figur 2: Stengninger og åpninger av områder i loddefisket i Barentshavet i 2013.

Kilde: Overvåkningstjenesten

Fartøy som ønsket å gå øst for 32°Ø måtte avtale dette med Fiskeridirektoratets

Overvåkningstjeneste, som kunne bestemme at det skulle være kontrollør om bord. Fisket startet på Tiddlybanken. 2-3 fartøy var øst for 32°Ø og hadde da kontrollører om bord.

Fiskeriaktiviteten flyttet seg raskt vest for 32°Ø. På grunn av loddas tilgjengelighet har det de siste to årene vært lite fangsaktivitet øst for 32°Ø sammenlignet med tidligere år.

6. Stenging av område på

Fugløybanken i Troms 19. februar.

4. Stenging av

2. Endring/utvidelse av stengt område 7. februar.

3. Endring/utvidelse av

stengt område 10. februar. 5. Endring/åpning av stengt

område 16. februar.

3 RAMMEVILKÅR FOR REGULERING AV FISKET ETTER LODDE I