1 Finansdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2010 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen
Tabell 1 (tall i mill. kroner)*
Overført fra forrige år
Bevilgning 2010 (nysaldert budsjett)
Samlet bevilgning
Regnskap Overført til neste år Utgifter
1261 318 120 319 381 320 559 595
Inntekter
989 724 994 364
Utgiftsbevilgning 2010 (nysaldert budsjett)
Inntektsbevilgning 2010 (nysaldert budsjett)
Statens egne driftsutgifter Nybygg, anlegg mv.
Overføringer til andre Utlån, statsgjeld mv.
Tilbakebetalinger mv.
e Annet d Merverdiavgift
c Skatt og avgift på utvinning av petroleum
b Skatt på inntekt og formue a Folketrygdens inntekter a
b c d
e
Overføringer fra andre, herunder:
Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.
Salg av varer og tjenester
1.2 Budsjett – regnskap
Det er merutgifter eller mindreinntekter under noen kapitler og poster, men disse er enten av mindre betydning, eller det er tilfredsstillende redegjort for dem i forklaringene til statsregnskapet.
1.3 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet 1.3.1 Finansdepartementets styring, kontroll og oppfølging av Statens pensjonsfond
I henhold til lov om Statens pensjonsfond (SPF) skal fondet forvaltes av Finansdepartementet.
Fondet består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).
Finansdepartementet har det overordnede ansvaret for forvaltning og oppfølging av SPU og SPN, og er tillagt eieransvar. Dette innebærer at departe-mentet utreder spørsmål knyttet til SPFs lang-siktige investeringsstrategi som valg av aksje-andel, investeringer i nye aktivaklasser og valg av referanseindekser. Videre følger departementet opp Norges Banks og Folketrygdfondets løpende forvaltning, samt arbeidet med SPFs rolle som ansvarlig investor, herunder oppfølgingen av retningslinjene for observasjon og uttrekk. SPU og SPN er ikke egne rettssubjekter, og inngår i stats-regnskapet. Resultatet fra fondenes forvaltning påvirker statens balanse og egenkapital.
Etter § 1 i forskrift om forvaltningen av SPU skal Norges Bank forvalte SPU på vegne av departementet. Det er Finansdepartementet som bærer all økonomisk risiko i tilknytning til for-valtningen selv om den operative forfor-valtningen er delegert videre til Norges Bank.1 Ifølge stats-regnskapet for 2010 var SPUs markedsverdi 3081 mrd. kroner og utgjør ca. 70 prosent av statens balanse. SPUs regnskapsrapportering har status som noteopplysninger til Norges Banks regnskap.
Det følger videre av forskrift om forvaltningen av SPN § 1 at Folketrygdfondet skal forvalte SPN på vegne av departementet. SPN er anbrakt som kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Selv om Folketrygdfondet forvalter midlene i eget navn, bærer det ingen økonomisk risiko knyttet til verdi-utviklingen i SPN.2 Det er Finansdepartementet som bærer all økonomisk risiko. Ved utgangen av 2010 utgjorde konto for SPN ca. 135 mrd. kroner.
Dette framgår også av statens balanse i stats-regnskapet på tilsvarende måte som for SPU.
1) Det framgår av Norges Banks årsrapport 2010 prinsippnote punkt 1.3.1.
at Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i Statens pensjonsfond utland og oppnådd resultat for SPU påvirker derfor ikke resultatet eller Norges Banks egenkapital.
2) Folketrygdfondets årsrapport for 2010, Regnskap note 7a.
SPNs regnskapsrapportering har status som eget regnskap.3
Riksrevisjonen reviderer alle konti (inkl. kapitler og poster) som inngår i statsregnskapet, herunder det som vedrører SPU og SPN. SPU framkommer i statsregnskapet som innskudd på kronekonto i Norges Bank. Kontoen øker blant annet på grunn av årlige overføringer over statsbudsjettet. I 2010 ble det overført fra staten til kronekontoen/SPU 166,6 mrd. kroner og fra petroleumsforsikrings-fondet 19,2 mrd. kroner. I tillegg blir avkastnin-gen som følge av forvaltninavkastnin-gen i Norges Bank godskrevet kronekontoen ved utgangen av året.
Dette utgjorde 252,4 mrd. kroner for 2010. For at Riksrevisjonen skal kunne verifi sere saldoen på kronekontoen (SPU) i statsregnskapet på 3081 mrd. kroner pr. 31.12.2010 og Finansdeparte-mentets ansvarsområde, er det nødvendig å vurdere forhold og få innsyn, både hos Finans-departementet og i forvaltningen av SPU. Til-svarende gjelder for revisjonen av SPNs saldo i statsregnskapet på 135 mrd. kroner.
Revisjonen av statsregnskapet vedrørende SPF i 2010 er gjennomført i tråd med Riksrevisjonens oppgaver etter Grunnloven § 75 k, lov om Riks-revisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 (riksrevisjons-loven) § 9 første ledd og § 12 om Riksrevisjonens innsynsrett, bevilgningsreglementet vedtatt av Stortinget 26. mai 2005 (bevilgningsreglementet) og reglement for økonomistyring i staten fastsatt 12. desember 2003 med endringer senest 8. juni 2010 (økonomireglementet). Videre er revisjonen gjennomført med utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger, lov om Statens pen-sjonsfond av 21. desember 2005 nr. 123, Finans-departementets forskrift om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland av 22. desember 2005, retningslinjer som gir utfyllende bestemmelser til lov om Statens pensjonsfond og forskrift om forvaltningen av SPU, forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet og Norges Bank av 12.
februar 2001 og sist endret 22. desember 2005, og mandat for forvaltning av SPU av 1. mars 2010. Tilsvarende gjelder for SPN.
1.3.2 Riksrevisjonens innsynsrett
I forbindelse med revisjonen for 2010 ba Riks-revisjonen Finansdepartementet om dokumentasjon av forhold som har betydning for Riksrevisjonens kontroll av Stortingets vedtak og forutsetninger og kronekontoen i statsregnskapet.
3) Folketrygfondets årsrapport for 2010, SPNs note 1 Regnskapsprinsipper.
Dette vedrørte spesielt revisjon av forvaltnings-kostnader for SPU som ble belastet kronekontoen, revisjon av ikt-sikkerhet og brudd på Finans-departementets retningslinjer for SPU, herunder etikk og eierskapsutøvelse. Departementet har ikke oversendt den etterspurte dokumentasjonen, begrunnet blant annet med at fl ere av forholdene faller inn under Norges Banks representantskaps tilsyn. I henhold til Grunnlovens § 75 k og riks-revisjonsloven er det kun Riksrevisjonen som har ansvaret for revisjon og kontroll av stats-regnskapet og Finansdepartementets forvaltning, herunder departementets oppfølging av SPU.
Verken Norges Banks eksterne revisor eller Norges Banks representantskap har kontroll-oppgaver knyttet til statsregnskapet og departe-mentets forvaltning. Forvaltningskostnader, etikk og eierskapsutøvelse og ikt-sikkerhet er omtalt nærmere.
Forvaltningskostnader
Som et ledd i oppfølging av Dokument 1 for regnskapsåret 2009 om utbetaling av forvaltnings-honorar til et eksternt forvaltningsselskap ba Riksrevisjonen Finansdepartementet om en over-sikt over utbetalte honorarer til eksterne forval-tere i 2010. Totale forvaltningskostnader på 3 mrd. kroner i 2010 ble belastet SPU av Norges Bank Investment Management (NBIM). Av denne summen utgjorde forvaltningskostnadene til eksterne forvaltere 1,4 mrd. kroner, hvorav 986 mill. kroner var avkastningsavhengige honorarer.
Kronekontoen ble belastet med forvaltnings-kostnader på 3 mrd. kroner ved utgangen av 2010, jf. punkt 3.1.3.
Finansdepartementet har ikke lagt fram etterspurt dokumentasjon som har betydning for Riks-revisjonens revisjon av kronekontoen i stats-regnskapet. Departementet har i brev til Riks-revisjonen svart at SPU inngår i Norges Banks regnskap og balanse, og at dette er gjenstand for fi nansiell revisjon som godkjennes av Norges Banks representantskap. Departementet mener det derfor er naturlig at spørsmål knyttet til revisjon av enkeltposter i bankens regnskaper rettes til Norges Banks representantskap.
Finansdepartementet godkjente i brev til Norges Bank av 15. februar 2011 nevnte forvaltnings-kostnader for SPU på 3 mrd. kroner for 2010, men har ikke dokumentert for Riksrevisjonen hvem som har mottatt honorarer. Departementet har for 2010 ikke dokumentert opplysningen i Meld. St. 15 (2010–2011) fra Norges Bank om at de regner med at framtidige honorarer i enkelte år
ikke vil komme opp i tilsvarende nivåer som de høyeste utbetalingene i 2009. Riksrevisjonen har dermed ikke kunnet kontrollere at utbetalte honorarer i 2010 ikke har vært på tilsvarende nivå som de høyeste i 2009. Ifølge økonomireglementet punkt 4.4.4 skal bokførte opplysninger være dokumentert på en måte som gjør etterprøving og kontroll mulig.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst.
138 S (2010–2011) blant annet at komiteen var tilfreds med at Riksrevisjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen til de eksterne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen av SPU.
Etikk og eierskapsutøvelse
I forbindelse med gjennomgang av Finans-departe mentets oppfølgingsansvar med hensyn til retningslinjene for observasjon og utelukkelse, ba Riksrevisjonen blant annet om å få oversendt nærmere informasjon om de fem bruddene på departementets retningslinjer for SPU vedrørende etikk og eierskapsutøvelse som er omtalt i Meld.
St. 15 (2010–2011). Departementet har ikke over-sendt den etterspurte informa sjonen under hen-visning til omtalen av dette i nevnte stortings-melding. Riksrevisjonen har derfor ikke kunnet gjennomføre revisjonen.
Ikt-sikkerhet
Deler av informasjonen som fl yter mellom aktørene ved forvaltningen av SPU kan i perioder være sensitiv. Eventuell lekkasje av informasjon kan påvirke SPUs omdømme, og blant annet gi øko-nomiske konsekvenser. Et eventuelt tap vil bli belastet SPUs kronekonto i statsregnskapet og påvirker statens egenkapital. God beskyttelse av infrastruktur er grunnleggende for sikkerheten til elektronisk informasjon som overføres og lagres ved forvaltningen av SPU. Drift av infrastrukturen er outsourcet til ekstern leverandør, og det er blant annet viktig at sikkerheten hos drifts-leverandøren blir fulgt opp. Oppgaven til Norges Banks eksterne revisor er i hovedsak avgrenset til å bekrefte fi nansregnskapet, og det er opplyst at svakheter på ikt-området ikke har hatt betydning for ekstern revisors bekreftelse av regnskapet.
Norges Banks internrevisjon har hatt gjennom-ganger av ikt-området, men har ikke vurdert sikkerheten i infrastrukturen. Med bakgrunn i dette ønsket Riksrevisjonen i 2010 å gjennomgå sikkerheten i infrastruktur som vedrører SPU.
Mye av informasjonen Riksrevisjonen etterspurte i denne forbindelse er ikke mottatt, og det har derfor ikke vært mulig å gjennomføre revisjonen.
1.3.3 Presentasjon av overskudd i Statens pensjonsfond i statsregnskapet
Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelse i Innst. S. nr. 315 (2008–2009) om at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartementets forvaltning av SPU er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn, og at den rapportering som fi nner sted er korrekt, utfyllende og relevant. Revisjonen har sett nærmere på Finansdepartementets rapportering, blant annet stortingsmeldinger om forvaltning av SPF, statsregnskapet og budsjettdokumenter.
SPUs og SPNs resultater som er presentert i stats-regnskapets kapittel 3, henholdsvis i tabell 3.2 og 3.4, påvirker presentasjonen av overskuddet i SPF i tabell 1.2 i statsregnskapet. Finansdepartementet har i tabell 1.2 for 2010 valgt å presentere kun utbytte og renteinntekter for SPF. Dette er i tråd med tidligere praksis, men da framkommer ikke SPUs resultat korrekt slik det vises i tabell 3.2, jf. punkt 3.1.1.
Til sammen utgjør SPUs og SPNs resultater 270,2 mrd. kroner. Det inkluderer både rente-inntekter, utbytte og gevinst/tap. Overskuddet for SPF slik det framgår av tabell 1.2 viser rente-inntekter og utbytte på til sammen 90,5 mrd.
kroner. I tillegg utgjør gevinst og tap i SPF 179,7 mrd. kroner som ikke framkommer i presentasjonen. Gevinster og tap som utgjør en vesentlig del av resultatelementet i SPU og SPN, er utelatt i statsregnskapets framstilling av SPFs overskudd.
Finansdepartementet uttaler i brev til Riksrevisjonen at i statsregnskapet framgår samlet overskudd i statsbudsjettet og SPF etter samme oppsett som tidligere. Dette innebærer at det er de resultat-elementene som svarer til nasjonalregnskapets defi nisjon av nettofi nansinvesteringer som er tatt med for SPF. Ifølge Finansdepartementet er det ikke inkonsistens i rapportering mellom tabell 1.2 og 3.2, og det er sporbart mellom de to kapitlene og hvilke informasjonselementer som inngår i de to presentasjonsformene. Departe-mentet viser videre til at det er gitt en nærmere omtale av dette i Meld. St. 3 Statsrekneskapen 2010, blant annet i punkt 1.4.
1.3.4 Rapportering av Statens pensjonsfond utlands realavkastning i norske kroner
Avkastningen til SPU presenteres både av Finans-departementet og NBIM. Det legges betydelig vekt på rapportering i fondets internasjonale valuta. Det framgår av Meld. St. 15 (2010–2011)
Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2010 at nominell avkastning målt i internasjonal valuta for 2010 utgjorde 9,62 prosent, og for perioden 1998–2010 utgjorde det 5,04 prosent før forvalt-ningskostnader.
Departementet opplyser videre i Meld. St. 15 (2010–2011) at når avkastningen justeres for infl asjon og forvaltningskostnader, er SPUs netto realavkastning i perioden 1997–2010 målt til 3,33 prosent. Departementet omtaler realavkast-ning målt i SPUs internasjonale valuta, men ikke i norske kroner. Det framgår videre av NBIMs årsrapport for SPU 2010 at årlig netto realavkast-ning siden 1998 utgjorde 3,05 prosent målt i internasjonal valuta. Nominell avkastning for 2010 målt i norske kroner utgjorde 9,49 prosent.
Årlig realavkastning i norske kroner framgår således heller ikke av NBIMs rapportering.
Det framgår av Meld. St. 2 (2010–2011) at handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av SPU, anslått ti l fi re prosent av fondskapitalen.
Handlingsregelens fi re prosent beregnes ved å legge til grunn at fondets kapital i norske kroner ved inngangen til budsjettåret tilsvarer utgående balanse for foregående år i statsregnskapet.4 Statsregnskapet for 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 104,1 mrd. kroner.5 Finansdeparte-mentets rapportering av faktisk oppnådd real-avkastning rapporteres kun i internasjonal valuta og ikke i norske kroner.
Finansdepartementet viser til at rapportering av realisert realavkastning i SPU i de årlige melding-ene om SPF bygger på tall fra Norges Bank.
Realavkastningstall til banken er beregnet i inter-nasjonal valuta, der nominelle avkastningstall er justert for konsumprisutviklingen i de land SPU har investert i, sammenvektet i tråd med SPUs valutakurv. Departementet opplyser videre at det ikke foretar beregninger av SPUs realavkastning målt i norske kroner, og viser til at det må ses i sammenheng med målsettingen for fondets investeringsstrategi om å maksimere fondets internasjonale kjøpekraft innenfor moderat risiko.
4) St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken.
5) Oljekorrigert underskudd for 2010 utgjorde 104,1 mrd. kroner, mens det ble overført 109,4 mrd. kroner fra SPU til statskassen i 2010.
1.3.5 Overføringer til og fra Statens pensjons-fond utland og posteringene i statsregnskapet
Riksrevisjonen har i 2010/2011 undersøkt prosessen med overføringer av midler til og fra SPU og tilhørende posteringer i statsregnskapet.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i SPUs inntekter og utgifter slik de er defi nert i lov om Statens pensjonsfond.6 Revisjonen har undersøkt pengeoverføringene fra de betales av skatte- og avgiftspliktige til de er plassert i SPU. Under-søkelsen har dermed omfattet Finansdeparte-mentet, og energideparteFinansdeparte-mentet, Olje-direktoratet, Norges Bank, tollvesenet, skatte-etaten, Statoil og Petoro.
Resultatet av undersøkelsen er dokumentert i Riksrevisjonens rapport Overføringer av midler til Statens pensjonsfond utland og postering i statsregnskapet, som Finansdepartementet har hatt til uttalelse. Fastsettelsen av skatter og avgifter er ikke undersøkt, men Finansdepartementets beregning av overføringsbeløp fra SPU til stats-kassen er omfattet av undersøkelsen.
Overføringene og posteringene i statsregnskapet er undersøkt med tanke på åpenhet, eff ektivitet og sikkerhet. De sentrale revisjonskriteriene for undersøkelsen har vært lov om Statens pensjons-fond, bevilgningsreglementet, retningslinjene for budsjettpolitikken, EITI-prinsippene og Santiago-prinsippene.
Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilt samfunn med sikte på økt åpenhet rundt pengestrømmer fra olje-, gass- og bergverksektoren. Regjeringen har bestemt at Norge skal implementere EITI. Santiago- prinsippene er de internasjonale retningslinjene for statlige investeringsfond. Finansdeparte mentet har bidratt i arbeidet med å utvikle retnings linjene og Norge har valgt å støtte opp om prinsippene.
EITI- og Santiago-prinsippene er som revisjons-kriterier forankret i Stortingets vedtak og forut-setninger.
I forbindelse med overføringer fra SPU til stats-kassen viser revisjonen at Finansdepartementet i seks av de siste åtte årene, i nysaldert budsjett, har undervurdert det oljekorrigerte overskuddet i statsregnskapet. Undervurderingen har med dagens retningslinjer for budsjettpolitikken ført til at det er overført 33 mrd. 2010-kroner mindre til SPU i denne perioden. Pengene har blitt plassert på statens foliokonto. Etter Riksrevisjonens
6) Tabell 3.2, note 1–4 i Statsregnskapet 2010.
vurdering har dette gitt lavere avkastning på statens formue. Dagens retningslinjer for budsjettpolitikken innebærer at størrelsen på overføringen fra SPU bestemmes i forbindelse med nysaldert budsjett, mens overføringene til SPU bestemmes ved avleggelse av statsregnskapet.
Finansdepartementet er derfor bedt om å vurdere dette forholdet og spesielt om det har vurdert andre alternative føringsmåter enn de som er omtalt i rapporten.
Finansdepartementet uttaler at det bør ses utover den isolerte avkastningen på statens kontant-beholdning når de forhold Riksrevisjonen tar opp skal vurderes. Statens kontantbeholdning i Norges Bank har en motpost på Norges Banks balanse som gir økt avkastning til banken. Norges Banks overskudd skal i henhold til retningslinjene for Norges Banks årsoppgjørsdisposisjoner overføres til staten. Finansdepartementet mener derfor at staten og Norges Bank bør ses under ett i denne sammenhengen.
1.3.6 Finansdepartementets rapportering av netto meravkastning fra ekstern forvaltning av Statens pensjonsfond utland
Det framgår av Meld. St. 15 (2010–2011) at målsettingen i mandatet til Norges Bank er at banken skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader, og at dette er i tråd med ønsket om å utnytte stordriftsfordelen i forvaltningen.
Samtidig er det ikke lave kostnader i seg selv, men netto avkastning, som er målet. Av NBIMs årsrapport for SPU 2010 framgår følgende om eksternforvaltningens brutto meravkastning og honorar for perioden 1998–2010:
Tabell 2 Avkastning ekstern forvaltning
Tall i mill. kroner
Aksje-forvaltning
Rente-forvaltning Sum Brutto meravkastning 22 438 - 14 728 7 710
Honorarer - 6 864 - 1 011 - 7 875
Revisjonens beregninger basert på tallmaterialet i tabell 2 viser at ekstern forvaltning siden oppstart av SPU og fram til 2010, har gitt en netto mindre-avkastning eller et netto tap på 165 mill. kroner.
Dette er vurdert i lys av at departementets rappor-tering er korrekt, utfyllende og relevant, og at det gir et fullstendig og helhetlig bilde av oppnådd netto meravkastning fra ekstern forvaltning for perioden 1998–2010.
Det framgår videre av Meld. St. 15 (2010–2011) at departementet tidligere har varslet at det vil bli gitt en bred omtale av bruken av eksterne forvaltere i forvaltningen av SPU. Det vil gi Stortinget anledning til å drøfte spørsmålet om bruk av eksterne forvaltere og honorarer til disse i en bredere sammenheng. Under punktet om verdi-skapingen i den eksterne forvaltningen har departe mentet omtalt det positive resultatet i aksje forvaltningen og opplyst at erfaringene med renteforvaltningen er mer blandet. Departementet har ikke rapportert oppnådd samlet netto mer-avkastning for både aksje- og rentesiden for ekstern forvaltning for perioden 1998–2010.
Finansdepartementet mener at det er gjort rede for verdiskapingen i den eksterne forvaltningen i SPU i Meld. St. 15 (2010–2011), og viser til at ved vurderingen av resultatene i forvaltningen av SPU vektlegger departementet utviklingen i fondets samlede avkastning og kostnader. Videre at det alltid vil kunne være enkeltbeslutninger som i ettertid framstår som mindre fordelaktige, og at resultatene i den aktive forvaltningen må vurderes samlet og over tid. Departementet viser videre til at den eksterne renteforvaltningen i SPU er blitt trappet vesentlig ned og omstrukturert de senere årene. Endringene innebærer ifølge departe-mentet at fondets eksterne renteforvaltning nå i all hovedsak er avsluttet og overført til intern for-valtning. Dersom de eksterne porte føljene ikke hadde blitt avsluttet og overført til den interne forvaltningen, ville de gode resultatene i disse porteføljene vært regnet med som en del av verdi-skapingen i den eksterne renteforvaltningen.
Departementet mener derfor at Riks revisjonens oppdeling av forvaltningsresultater gir et lite hensiktsmessig grunnlag for å vurdere verdi-skapingen, særlig for renteporteføljen.
1.3.7 Kompensasjonsordningen for merverdiavgift
Ved lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. av 12. desember 2003 ble det innført en generell kompensasjons-ordning for merverdiavgift. Formålet med loven er å motvirke konkurransevridninger som kan oppstå mellom kommunal egenproduksjon og kommunenes kjøp av varer og tjenester fra privat sektor som følge av merverdiavgiftssystemet.
Gjennom kompensasjon av merverdiavgiften ved kjøp av varer og tjenester blir merverdiavgiften nøytralisert. Kompensasjon kan også ytes til private eller ideelle organisasjoner som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen
er pålagt ved lov å utføre. Grunnlaget for kompensasjonskravet skal i henhold til loven kontrolleres og attesteres av registrert revisor, statsautorisert revisor eller kommunerevisor.
Dokumentasjonskravet i forbindelse med inn-sending av kompensasjonskrav ble forenklet ved ovennevnte lovendring ved at kravene på kom-pensasjon kun skal vedlegges revisorbekreftelse.
Ordningen administreres av skatteetaten, og de kompensasjonsberettigede sender oppgaver til skattemyndighetene annenhver måned eller på årsbasis. Utbetalingen skjer fortløpende og innen tre uker. Det er i 2010 utbetalt over 16 mrd. kroner i merverdiavgiftskompensasjon til kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner.
Riksrevisjonens kontroll viser at skatteetaten har påvist at private og ideelle virksomheter krever kompensasjon av merverdiavgift på tjenester som kommunen/fylkeskommunen ikke er lovpålagt å yte, eller etter feiltolking av regelverket og etter foreldelse. Dette til tross for krav om revisorattest med erklæring om at enheten omfattes av
kompensasjonsordningen og at oppgitt beløp er kompensasjonsberettiget. Regelverket synes også å være komplekst og vanskelig å følge. Skatte-etaten har opplyst at det kreves kjennskap til ca.
20 særlover for å kunne vurdere om oppgaven er lovpålagt kommuner eller fylkeskommuner.
Skatteetatens kontroll har for 2010 omfattet 3,3 prosent av kompensasjonsoppgavene. Dette er målrettede kontroller som gjennomføres der det erfaringsmessig kan forekomme feil. Skatte-regionenes treff prosenter (dvs. prosent av
kontrollerte oppgaver der kontrollen har medført beløpsmessige endringer) varierer fra 39 prosent til 91 prosent. Treff prosenten på kontroller av kompensasjonsoppgaver er høyere enn treff -prosenten på ordinære oppgavekontroller. Skatte-etatens kontroll for 2010 har totalt avdekket ca. 60 mill. kroner i urettmessige krav om kompensasjon.
Riksrevisjonen har bedt om departementets vurdering av om forenklingen av dokumenta-sjonskravene fungerer etter hensikten, sett i lys av de erfaringer skatteetaten har med feilaktige revisorattestasjoner og mangelfull dokumentasjon.
Finansdepartementet opplyser at departementet vil følge opp problemstillingene som tas opp av Riksrevisjonen og vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket. I første omgang vil departementet be Skattedirektoratet om å foreta en vurdering av om det er behov for å endre