Fenomenologi

Kjernen i denne studien handler om individers opplevelse av lavinntekt og ulikhet. Jeg søker å forstå hvilke konsekvenser lavinntekt og ulikhet har for individer på et sosial-psykologisk plan.

OBJEKTIVE FAKTORER:

Ulikhet og dårlige levekår

OBJEKTIVE STRUKTURER:

Arbeidsmarkedet, boligmarkedet og det ordinære lånemarkedet

SUBJEKTE FAKTORER:

Egenvurdert helse, vanskelig å få endene til å møtes

økonomisk.

FORTOLKNINGSBASERT TILNÆRMING: Teori om sosiale sammenligninger, stressteori og ressurs-arena

modell.

KRITISK REALISME

FENOMENOLOGI

KRITISK REALISME

HERMENEUTIKK

Jeg er interessert i individers subjektive opplevelse og erfaringer som har gjort at en av mine vitenskapsteoretiske retninger falt på fenomenologi.

Jeg har valgt å legge vekt på begreper og teori fra grunnleggeren av fenomenologien Edmund Husserl. Det er på grunn av at jeg er interessert i fundamentet til fenomenologien og dens

grunnleggende begreper. Dette teoretiske rammeverket inspirerte en en rekke sentrale tenkere som Alfred Schutz, Martin Heidegger, Maurice Merleau-Ponty og Hans Georg Gadamer. Av disse ble jeg spesielt trukket inn i Alfred Schutz siden har knyttet fenomenologien til sosiologi og en sosial kontekst. Jeg kommer til å ta for meg begrepene fenomenologisk reduksjon, epoché, livsverden, intersubjektivitet og synet på den objektive virkelighet.

3.1.2.1 Fenomenologis reduksjon og epoché

«Den fenomenologiske reduksjonen innebærer at interessen sentreres rundt fenomenverdenen slik de personer vi studerer, opplever den, mens den ytre verden kommer i bakgrunnen» (Thagaard, 2013, s. 40). En bærebjelke i fenomenologien er at realiteten er slik personer opplever at den er.

Et fenomen vil derfor være det som trer frem for personene. I forbindelse med dette viser Husserl til begrepet epoché som betyr å sette sine fordommer i parentes (referert i Juul, 2012, s. 70).

Nærmere bestemt handler dette om å ikke la forhåndsantakelser og teorier skygge over

erfaringsverden til menneskene vi studerer. Det skal sies at senere fenomenologer har nedtonet parentesen som et utslag av Heideggers hermeneutiske fenomenologi. Nyere fenomenologer og hermeneutikere har tolket det dit hen at begreper og teorier må være forankret i eller kunne føres tilbake til den førvitenskaplige livsverden til individene vi studerer (Juul, 2012, s. 72-73). I denne studien er jeg ute etter lavinntektspersoners opplevelse og erfaringer fra egen verden, og en slik tilnærming krever at jeg som forsker i størst mulig grad tilsidesetter egne oppfatning, i det skal tilstrebe og få tak i andres oppfatninger. For å få til dette må jeg som forsker lytte og spørre på en måte som ikke avstenger for nye oppdagelser. Jeg må være åpen for å få frem personers dype erfaringer og opplevelser.

3.1.2.2 Livsverden

Vi oppfatter verden både ubevisst og bevisst som inngår i menneskers forståelseshorisont. Her er det flere mentale operasjoner gående på en gang som omfatter: Tidligere erfaringer, minner, forventinger og kunnskap, som er styrende for atferd og hvordan vi tenker. Den bevisste delen handler i denne studien om de reflekterte tanker, meninger og holdninger til subjektet. Den ubevisste delen kalles livsverden som handler om den ubevisste oppfattelsen av verden.

Thornquist (2003) refererer til Husserl og Schutz som begge betrakter livsverden og tilstanden å være-i-verden som den hverdagslige verden mennesker lever i og erfarer. Dette er en verden som betraktes og forstås ut ifra subjektet sine erfaringer og i lys av kulturen og samfunnet subjektet er en del av. Dette handler om de dagligdagse tingene vi ikke har et reflektert forhold til. Husserl kaller dette for den naturlige innstilling (s. 90). Dette er den delen av verden vi ikke forholder oss undersøkende, reflekterende eller analytiske til.

Vitenskapsteori om livsverden er viktig i min studie, siden jeg ute etter aspekter som handler om hvordan lavinntektspersoner opplever strukturelle hindringer og hvordan dårlige levekår påvirker

livskvaliteten. Jeg lurer rett og slett på på hvordan dårlige levekår påvirker deres livsverden.

Videre er jeg interessert i hvordan disse fenomenene er fortolket i individers bevissthet som viser seg i det fenomenene beskrives og blir satt ord på. Jeg er opptatt av hvordan opplevelse av ulikhet har konsekvenser for hvordan lavinntektspersoner har det på et sosial-psykologisk plan. Videre skal jeg se på hvordan vi oppfatter verden i samspill med andre.

3.1.2.3 Intersubjektivitet

Intersubjektivitet er et viktig begrep i fenomenologien, og omfatter den verden som er tilgjengelig for flere enn oss selv. Intersubjektivitet er en verden et menneske ikke kan realisere på egen hånd, men som skapes sosialt. Gjennom sosialisering og interaksjon har personer felles forestillinger og fortolkningsskjema om verden. Ifølge Schutz (referert i Thornquist, 2003, s. 111) utvikles

intersubjektivitet i et dialektisk samspill mellom personers interaksjon, forestillingsevne og omgivelser.

Omgivelser i denne studien handler om sfæren rundt lavinntektspersoner. Å leve i lavinntekt vil påvirke hvordan personer ser og tolker verden. Dette kan knyttes til teorien til Payne om at lavinntektspersoner må ha en annen tilnærming til verden på grunn av lavinntekt og ulikhet³. Dette vil innvirke på hvordan lavinntektspersoner opplever og forestiller seg verden, i forhold til en som har god økonomi. Schutz sier dette i forbindelse med livsverden; «Særlig med hensyn til hverdagsverdenen stemmer det av vi engasjerer oss i den ved handling og endrer den ved våre handlinger» (sitert i Thornquist, 2003, s. 111). Han tolker individer som aktive handlende

subjekter og ikke som passive mottakere av omgivelsene. Dette er viktig siden det sier noe om det dialektiske samspillet mellom gitte realiteter vi handler ut ifra og hvordan vi kan endre disse realitetene gjennom våre handlinger. I min studie lurer jeg på hvilke hindringer

lavinntektspersoner støter på som gjør at de ikke får en bedre livssituasjon.

Thornquist (2003) referer til Alfred Schutz sin sosiologi som handler om hvordan mennesker sosialiseres inni verden av selvfølgeligheter og hva slags sannheter som blir tatt for gitt. Dette forklarer han igjennom begrepet intersubjektivitet og common-sense-viten. Common-sense-viten er en del av grunnlaget for personers handlinger og tolkninger som skapes i interaksjon med andre. Mennesker sosialiseres inni sin egen common-sense-viten, som vi tar for gitt og tillegger den en objektivitet som blir til en slags sannhet (s. 111). Sammen med denne common-sense-viten utvikler mennesker en rekke vaner og handlingsmønstre som utgjør en person atferd er i

overenstemmelse med omgivelsenes forventinger. Hva slags forventinger lavinntektsgrupper har til sitt eget liv, kan være noe helt annet enn hva en person med god økonomi forventer.

3.1.2.4 Synet på den objektive virkelighet

I fenomenologien er det viktig hvordan fenomener fremtrer for subjektet. Vi oppfatter verden gjennom vår ubevissthet og bevissthet og ikke bare direkte gjennom sanseinntrykk (Thornquist, 2003, s. 89). En del av fenomenologien er å redegjøre for og analysere hvordan verden fremstår for individer og hva slags mentale prosesser som er involvert. Både vår bevissthet og ubevissthet

3 Teorien til Payne står i kapittelet om teori

er bestemmende for hvordan vi oppfatter den objektive verden. I fenomenologien kan vi bare erkjenne den objektiv virkelighet gjennom den subjektive opplevelsesverden. Juul (2012)

refererer til Husserl som sier at den subjektive bevissthet er bærer av både meningen med verden og den virkelige verden som uadskillelige deler (Juul, 2012, s. 67).

Figur 3.2 Illustrasjon av hvordan vi betrakter virkeligheten.

Denne figuren viser at den objektive virkeligheten bare kan betraktes gjennom den subjektive bevissthet. Det vil si at det egentlig ikke er en objektiv virkelighet uten at subjektet betrakter den.

I denne studien er det både objektive (dårlige levekår og ulikhet) og subjektive mål (livskvalitet).

Det som blir problemet her er at ulikhet og dårlige levekår er objektive mål som går utenfor den subjektive meningen om den. Det som er poenget er at subjektiviteten ikke går over den objektive virkeligheten i denne studien, slik det gjør i fenomenologien. Likevel er de subjektive følelsene og meningene til individene et fundament i oppgaven. Videre skal jeg gå inn på hermeneutikk som handler om analysedelen i studien.