4.1 Fangstrate basert på merking og gjenfangst
4.1.2 Fangstrater og beskatningsrater
Tabell 4.1. Antall fisk merket i Altafjorden 2007-2009, og antall og andel (%) av disse som vandret opp Altaelva, ble gjenfanget i sjøen, gjenfanget i andre elver eller aldri ble regist-rert etter merking.
År
Antall merket
Vandret opp
Altaelva Gjenfanget
Gjenfanget i andre elver
Aldri registrert i elv eller gjenfanget
2007 74 55 (74 %) 1 (1 %) 2 (3 %) 16 (22 %)
2008 117 95 (81 %) 14 (12 %) 1 (1 %) 7 (6 %)
2009 100 78 (78 %) 11 (11 %) 1 (1 %) 10 (10 %)
4.1.2 Fangstrater og beskatningsrater
Totalt ble 10 merkede fisk fanget etter oppvandring i Altaelva i 2007, 19 i 2008 og 9 i 2009.
Dette gir fangstrater på henholdsvis 18 %, 19 % og 11 % (tabell 4.2). Tre fisker i 2007, elleve fisker i 2008 og én fisk i 2009 ble sluppet ut etter fangst, det vil si fang og slipp fiske.
Fire av fiskerne som slapp merket fisk fri i 2008 oppga ved innrapportering at de hadde drept fisken om det ikke hadde vært høy dusør for å sette den ut igjen. Disse fiskene er derfor tatt med under beskatning (tabell 4.2 og figur 4.1). Fire andre fiskere sa at de had-de satt ut fisken uansett. Motivasjonen for å sette ut fisken ble oppgitt til at fisken var farget hunnfisk fanget seint i sesongen. De resterende tre fiskene i 2008 og den ene fang og slipp fisken i 2009 ble tatt under organisert eksklusivt fiske i regi av ALI, der fang og slipp fiske normalt blir praktisert. Antall avlivede merkete fisk som følge av sportsfiske ville
der-2009, hvis det ikke hadde vært for vår oppfordring om å gjenutsette merket fisk mot en høy dusør. Ingen av fiskene som ble sluppet fri etter fangst døde av påkjenningen, men én fisk i 2008 så ut til å ha forlatt elva to uker etter fang og slipp (fisk #111, figur 4.3). De reste-rende fiskene oppholdt seg på kjente gyteområder i gytetiden.
Tabell 4.2. Andel fisk som ble fanget (avlivet eller fang og slipp), beskattet (avlivet) og ut-satt for fang og slipp (F&S) av de merkete laksene som vandret opp Altaelva 2007-2009.
Usikker skjebne = sendere som forsvant fra studiet uten forklaring (se kapittel 3.4).
År
Antall
opp elva Fangst Beskatning F&S
Usikker skjebne
2007 55 18 % (10 fisk) 13 % (7 fisk) 6 % (3 fisk) 11 % (6 fisk)
2008 100 19 % (19 fisk) 12 % (12 fisk) 7 % (7 fisk) ---
2009 83 11 % (9 fisk) 10 % (8 fisk) 1 % (1 fisk) ---
Figur 4.1. Skjebnen til fiskene merket i 2007 (øverst), 2008 (midten) og 2009 (nederst), der fangst representeres av beskatning (innrapporterte gjenfangster) og fang og slipp (F&S). Usikker skjebne i 2007 innebærer at merkete fisk forsvant fra studiet uten forkla-ring, etter å ha blitt registrert opp i elva (se kapittel 3.4).
0 10 20 30 40 50 60 70 80
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Tot. merket
Gjenfanget sjø og andre elver Ant. opp elva
Usikker skjebne F & S
Innrapportert gjenfanget
0 20 40 60 80 100 120
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Tot. merket
Gjenfanget sjø & andre elver
Ant. opp elva F & S
Innrapportert gjenfanget
2007
2008
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Dato (fiskesesong) Tot. merket
Gjenfanget sjø & andre elver
Ant. opp elva F & S
Innrapportert gjenfanget
2009 0
10 20 30 40 50 60 70 80
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Tot. merket
Gjenfanget sjø og andre elver Ant. opp elva
Usikker skjebne F & S
Innrapportert gjenfanget
0 20 40 60 80 100 120
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Tot. merket
Gjenfanget sjø & andre elver
Ant. opp elva F & S
Innrapportert gjenfanget
2007
2008
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1-Jun 1-Jul 1-Aug 1-Sep
Dato (fiskesesong) Tot. merket
Gjenfanget sjø & andre elver
Ant. opp elva F & S
Innrapportert gjenfanget
2009
I et tilfelle av fang og slipp i 2008 glemte fiskeren å registrere nummeret på fisken, og vide-re analyser av fangstplass og tidspunkt var således ikke mulig for denne fisken. De vide- reste-rende merkede fiskene ble gjenfanget i hele den lakseføreste-rende strekningen av Altaelva (fi-gur 4.2, 4.3 og 4.4). Gjennomsnittlig avstand fra tidevannssonen til fangstplass var 19 km i 2007 (median 13, variasjonsbredde 4 – 41 km), 14 km i 2008 (median 11, variasjonsbred-de 3 – 40 km) og 14 km i 2009 (median 15, variasjonsbredvariasjonsbred-de 3 – 19 km).
Figur 4.2. Vandringsmønsteret til merket fisk gjenfanget i Altaelva 2007, der lyseblå stre-ker i grafene viser antatt tid for gyting. For beskattet fisk er den siste registreringen tids-punkt og plass der fisken ble gjenfanget. F&S = fang og slipp.
Des
Avstand fra tidevannssonen (km)
Jul
Vandringsmønster fanget fisk 2007
=Gjenfangsttidspunkt
Jul
= Beskatning = F & S
Beskatning #1 Hunn L. 98 cm
0
Beskatning #2 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #3 Hann L. 84 cm
0
Beskatning #4 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #5 Hunn L. 80 cm
0
Beskatning #6 Hunn L. 90 cm
0 Hunn L. 94 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hann L. 88,5 cm
0
Beskatning #7 Hann L. 108 cm
0
Avstand fra tidevannssonen (km)
Jul
Vandringsmønster fanget fisk 2007
=Gjenfangsttidspunkt
Jul
= Beskatning = F & S
Beskatning #1 Hunn L. 98 cm
0
Beskatning #2 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #3 Hann L. 84 cm
0
Beskatning #4 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #5 Hunn L. 80 cm
0
Beskatning #6 Hunn L. 90 cm
0 Hunn L. 94 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hann L. 88,5 cm
0
Beskatning #7 Hann L. 108 cm
0
Avstand fra tidevannssonen (km)
Jul
Vandringsmønster fanget fisk 2007
=Gjenfangsttidspunkt
Jul
= Beskatning = F & S
Beskatning #1 Hunn L. 98 cm
0
Beskatning #2 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #3 Hann L. 84 cm
0
Beskatning #4 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #5 Hunn L. 80 cm
0
Beskatning #6 Hunn L. 90 cm
0 Hunn L. 94 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hann L. 88,5 cm
0
Beskatning #7 Hann L. 108 cm
0
Figur 4.3. Vandringsmønsteret til merket fisk gjenfanget i Altaelva 2008, der lyseblå stre-ker i grafene viser antatt tid for gyting. For beskattet fisk er den siste registreringen tids-punkt og sted der fisken ble gjenfanget. Fang og slipp (F&S) er her inndelt i ■ = fisk som fiskeren oppga at han/hun ville sluppet fri uavhengig om den var merket eller ei (normalt sluppet fri) og ■ = fisk som fiskeren oppga å normalt ville ha avlivet (normalt beskattet), men som ble gjenutsatt på grunn av oppfordring til å sette ut merket fisk mot høy dusør.
Des
Jun Aug O
kt Nov
Mai Jul Sep
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #105 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstand fra tidevannssonen (km)
Des
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #105 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #105 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstandfratidevannssonen(km)
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2008
Avstand fra tidevannssonen (km)
Des
= Beskatning = F & S, normalt beskattet = F & S, normalt sluppet fri
=Gjenfangsttidspunkt Beskatning #101
Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #102 Hann L. 94,5 cm
0
Beskatning #103 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #104 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #105 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #106 Hunn L. 91 cm
0
Beskatning #107 Hunn L. 89 cm
0
Beskatning #108 Hann L. 86 cm
0 Hunn L. 92 cm
0 Hunn L. 86 cm
0 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 95 cm
0 Hunn L. 97 cm
0 Hann L. 102 cm
0 Hunn L. 93 cm
0
F&S #117 Hunn L. 86 cm
0
F&S #118 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 90,5 cm
0 10 20 30 40
50 F & S #114 Hunn L. 90,5 cm
0 10 20 30 40
50 F & S #114 Hunn L. 90,5 cm
0
Figur 4.4. Vandringsmønsteret til merket fisk gjenfanget i Altaelva 2009, der lyseblå stre-ker i grafene viser antatt tid for gyting. For beskattet fisk er den siste registreringen tids-punkt og plass der fisken ble gjenfanget. F&S = fang og slipp.
Des
Jun Aug O
kt Nov
Mai Jul Sep
Vandringsmønster fanget fisk 2009
Avstand fra tidevannssonen (km)
=Gjenfangsttidspunkt = Beskatning = F & S
Beskatning #201 Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #202 Hann L. 94,5 cm
0 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #204 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #205 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #206 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 92 cm
0
Vandringsmønster fanget fisk 2009
Avstand fra tidevannssonen (km)
=Gjenfangsttidspunkt = Beskatning = F & S
Beskatning #201 Hunn L. 99 cm
0
Beskatning #202 Hann L. 94,5 cm
0 Hunn L. 96 cm
0
Beskatning #204 Hunn L. 84 cm
0
Beskatning #205 Hunn L. 93 cm
0
Beskatning #206 Hunn L. 91 cm
0 Hunn L. 92 cm
0
I 2007 ble fiskene fanget i gjennomsnitt 16 døgn etter oppvandring i elva (median 16 døgn, variasjonsbredde 0 til 43 døgn). De fleste fiskene (8 av 10 individer, 80 %) ble fanget i lø-pet av de tre første ukene etter oppvandring (figur 4.2 og 4.5). I 2008 ble fiskene fanget i gjennomsnitt 21 døgn etter oppvandring (median 14 døgn, variasjonsbredde 3 til 65 døgn), og de fleste fiskene (12 av 18, 67 %) ble fanget i løpet av de tre første ukene etter vandring (figur 4.3 og 4.5). I 2009 ble fiskene fanget i gjennomsnitt 24 døgn etter opp-vandring (median 15 døgn, variasjonsbredde 16 til 30 døgn). Kun tre av de elleve (33 %) fiskene ble fanget i løpet av de tre første ukene etter oppvandring dette året (figur 4.4 og 4.5).
Laksen oppholdt seg i gjennomsnitt 45 dager (variasjonsbredde (27 – 57 dager) i elva i fiskesesongen 2007, 60 dager (variasjonsbredde 24 – 79 dager) i 2008 og 55 dager (vari-asjonsbredde 20 – 82 dager) i 2009. Det var ingen forskjeller i fangbarhet mellom hunner og hanner, storlaks og mellomlaks, tidlige (før 1. juli) og seine oppvandere, eller mellom de tre årene (kji-kvadrat tester, alle p > 0,13).
Figur 4.5. Antall dager fra oppvandring i Altaelva til fangst for radio- og akustisk merket fisk som ble gjenfanget under sportsfisket (svarte stolper), samt antall dager de som ikke ble gjenfanget oppholdt seg i Altaelva fra datoen de gikk opp til fiskesesongens slutt (grå stolper) i 2007 (øverst), 2008 (midten) og 2009 (nederst).
2007
0 2 4 6 8 10 12 14 16
2008
0 2 4 6 8 10 12 14 16
2009
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Antall fisk
Antall dager 1-5 6-1011
-1516 -2021
-2526 -3031
-3536 -4041
-4546 -5051
-5556 -6061
-6566 -7071
-7576 -8081
-85 2007
0 2 4 6 8 10 12 14 16
2008
0 2 4 6 8 10 12 14 16
2009
0 2 4 6 8 10 12 14 16
Antall fisk
Antall dager 1-5 6-1011
-1516 -2021
-2526 -3031
-3536 -4041
-4546 -5051
-5556 -6061
-6566 -7071
-7576 -8081
-85
For hele Altaelva sett under ett var det en positiv sammenheng mellom antall storlaks (≥ 4 kg) fanget i fiskesesongen og antall gytegroper registrert om høsten i perioden 1996-2009 (figur 4.6). Siden mesteparten av storlaksen som fanges er hunnfisk (ca 77 % av fler-sjø-vinter fisk) og nesten all smålaks som fanges er hannlaks (ca 91 % av én-sjø-fler-sjø-vinter fisk), gir antall gytegroper en indikasjon på variasjon i størrelsen på gytebestanden av hunner mellom ulike år.
Figur 4.6. Sammenhengen mellom antall storlaks (≥ 4 kg) fanget i fiskesesongen og antall gytegroper registrert i Altaelva i perioden 1996-2009, angitt med regresjonslinje for denne sammenhengen (p < 0,001).
De beregnede fangstratene av hunnlaks basert på gytegropregistreringer for hele Altaelva varierte til dels mye mellom år i perioden 1996 – 2009 (tabell 4.3). For diskusjon av forut-setningene for beregningene, se kapittel 3.5. Hvis det forutsettes at hver hunn lagde kun én gytegrop, varierte fangstraten mellom 20 og 45 %. Fangstraten i 2007, 2008 og 2009 var henholdsvis 23, 29 og 20 %. Hvis det istedenfor forutsettes at hver hunn lagde to gyte-groper vil den beregnete fangstraten øke betydelig, og varierte da mellom 35 og 62 % i hele den undersøkte perioden.
Tabell 4.3. Antall talte gytegroper, beregnet totalt antall gytegroper som tilsvarer antall gy-tende hunnlaks hvis hver hunn lager én gytegrop, antall gygy-tende hunnlaks hvis hver hunn lager to gytegroper, fangst av hunnlaks (> 4 kg og < 4 kg) under sportsfisket, antall hunn-fisk (> 4 kg og < 4 kg) avlivet under hunn-fisket (fangst minus fang og slipp hunn-fisk) og fangstrater hvis hver hunn lager én eller to gytegroper i hele Altaelva i perioden 1996 – 2009. Bereg-ningene er gjort under følgende forutsetninger: antall talte gytegroper utgjorde 80 % av det totale antallet, 77 % av storlaksen (> 4 kg) som ble fanget var hunner, 8 % av smålaksen (< 4 kg) som ble fanget var hunner, gytegroper laget av sjøørret og sjørøye påvirker ikke totalestimatet av gytegroper, og laks gjenutsatt ved fang og slipp fiske deltar normalt under gyting.
FLER‐SJØ‐VINTER ÉN‐SJØ‐VINTER FANGSTRATER (%)
År Talte gyte‐
groper
Totalt antall gyte‐
groper
Hunnlaks hvis 2 groper per
hunn
Fangst hunner
> 4 kg
Hunner
> 4 kg avlivet
Fangst hunner
< 4 kg
Hunner
<4kg avli‐
vet
1 grop per hunn
2 gro‐
per per hunn
1996 727 909 454 572 572 180 180 45 62
1997 1010 1263 631 679 618 140 104 41 61
1999 1592 1990 995 549 440 120 79 26 44
2000 1450 1813 906 647 548 195 131 33 53
2001 1421 1776 888 971 738 121 81 42 64
2002 3581 4476 2238 1012 634 165 106 22 40
2003 2709 3386 1693 898 634 146 96 25 43
2004 1720 2150 1075 638 434 186 121 30 51
2005 3811 4764 2382 986 687 307 201 23 40
2006 5166 6458 3229 1525 1029 314 212 24 41
2007 4238 5298 2649 1406 995 66 45 23 40
2008 4052 5065 2533 1787 1323 109 73 29 48
2009 2951 3689 1844 773 586 116 77 20 35
rådet telles det gytegroper. Hvis vi antar at 80 % av laksens gytegroper telles og at hver hunnlaks lager en gytegrop, varierte fangstraten av hunnlaks i Sautso i perioden 1999-2009 mellom 14 og 43 % (tabell 4.4). Fangstraten i 2007, 2008 og 1999-2009 var henholdsvis 22, 22, og 14 %. Hvis hver hunnlaks gytte to groper varierte fangstraten mellom 27 og 87
% i hele perioden, og var henholdsvis 44, 44 og 27 % i 2007, 2008 og 2009.
Tabell. 4.4. Beregnet minimum fangstrater for hunnlaks i Sautso basert på fang og slipp av nær alle fangete laks og under forutsetning at alle hunner lager én eller to gytegroper.
Totalt antall gytegroper er estimert ut fra antakelsen om at 80 % av laksens gytegroper i elva telles.
Fangst Gytegroper Fangstrate
År Fler-sjø-vinter hunner
Én-sjø-vinter hunner
Totalt antall gytegroper
En grop per hunn
To groper per hunn
1999 24 6 158 19 38
2000 32 9 161 25 50
2001 67 7 169 43 87
2002 84 15 521 19 38
2003 37 5 284 15 30
2004 56 12 253 27 54
2005 80 15 266 36 71
2006 122 14 476 29 57
2007 85 3 400 22 44
2008 73 6 359 22 44
2009 26 10 264 14 27
Fangstrater basert på gytegroptellinger er avhengig av antagelser om hvor mange gytegroper som lages av hver hunn. Undersøkelser i Sautso, hvor det telles både gytefisk og gytegroper, tyder på at antall gytegroper per hunn er avhengig av antall fisk som gyter det respektive året. Hvis det er mange gytende hunner lages det færre gytegroper sammenlignet med år når det er forholdsvis få gytende hunner (figur 4.7). Dette gjør at antagelsen om at hver hunnlaks lager en til to gytegroper er mer sannsynlig for år når det er en stor bestand av gytende hunnfisk sammenlignet med år når det er forholdsvis færre gytefisk.
Figur 4.7. Forholdet mellom antall hunnlaks talt under dykking i Sautso i gyteperioden (an-tall hunner er 8,9 % av alle én-sjø-vinter talte, og alle fler-sjø-vinter hunnlakser talte) og antall gytegroper per hunn talt i perioden 2002-2009 (etter Næsje mfl. upublisert).
4.3.1 Oppvandring og fordeling i elva
Merket fisk som vandret opp Altaelva fordelte seg over hele den tilgjengelige elvestrek-ningen, fra Elliliaholmen (den nederste kulpen som ikke er påvirket av høyt tidevann) til Toppen (den øverste kulpen før kraftstasjonsutløpet). I 2007 hadde fisken en forholdsvis direkte oppvandring til dens endelige gyteområde (se eksempler i figur 4.8, øvre tre gra-fer), mens cirka halvparten av fisken i 2008 og 2009 (henholdsvis 55 % og 45 %) vandret et stykke opp i elva for så å være i ro over en lengre periode (minst tre uker) eller beveget seg opp og ned over store områder i elva før de ankom gyteområdet og slo seg til ro (se eksempler i figur 4.8 nedre tre grafer). Størrelse på fisken påvirket ikke oppvandringstids-punkt eller hvor langt opp i elva fisken vandret for å gyte (lineære regresjoner, alle r2 <
0,05, alle p > 0,05). Det var heller ingen sammenheng mellom kjønn og oppvandringstids-punkt i 2009 (t-test, p > 0,05), men hunner i 2008 vandret opp i elva gjennomsnittlig 8 da-ger før hannene (t-test, p = 0,006). Størrelse og kjønn påvirket heller ikke hvor lang tid det tok før fisken nådde sitt gyteområde i 2008 (lineære regresjoner for størrelse, alle r2 <
0,05, alle p > 0,05, t-tester for kjønn, alle p > 0,05). Figurer som viser oppvandringsmønst-ret til alle individuelle fisk finnes i vedlegg 1.
Figur 4.8. Eksempel på typiske vandringsmønster hos tilbakevandrende laks i Altaelva med direkte oppvandring til området i elva der individet oppholdt seg under gyting (øvre tre grafer), og mer atypisk vandringsmønster i Altaelva 2008 og 2009 der fisken oppholdt seg over lang tid langt nedstrøms for gyteområdet eller hadde lange oppstrøms og nedstrøms vandringer før fisken nådde gyteområdet (nedre tre grafer).
Avstand fra tidevannssonen (km)
Des
Jun Aug O
kt Nov
Mai Jul Sep Jun Aug O Des
kt Nov
Mai Jul Sep Jun Aug O Des
kt Nov
Mai Jul Sep
# 171 L. 109 cm
0 10 20 30 40
50 #180 L. 92 cm
0 10 20 30 40
50 #189 L. 122 cm
0 10 20 30 40 50
#132 L. 91 cm
0 10 20 30 40
50 #186 L. 95 cm
0 10 20 30 40
50 #191 L. 104 cm
0 10 20 30 40 50
Avstand fra tidevannssonen (km)
Des
Jun Aug O
kt Nov Mai Jun Jul Aug Sep O Des
kt Nov
Mai Jul Sep Jun Aug O Des
kt Nov Mai Jun Jul Aug Sep O Des
kt Nov
Mai Jul Sep Jun Aug O Des
kt Nov Mai Jun Jul Aug Sep O Des
kt Nov
Mai Jul Sep
# 171 L. 109 cm
0 10 20 30 40
50 #180 L. 92 cm
0 10 20 30 40
50 #189 L. 122 cm
0 10 20 30 40 50
#132 L. 91 cm
0 10 20 30 40
50 #186 L. 95 cm
0 10 20 30 40
50 #191 L. 104 cm
0 10 20 30 40 50
4.3.2 Oppholdstider i forskjellige deler av elva
I 2007 oppholdt laksen seg gjennomsnittlig 75 dager (variasjonsbredde 57 – 87 dager), i 2008 gjennomsnittlig 90 dager (variasjonsbredde 54 – 109 dager) og i 2009 gjennomsnitt-lig 85 dager (variasjonsbredde 50 – 112 dager) i elva før gyteperioden startet (her definert som 1. oktober). I 2008 ble fisken peilet hyppig (hver uke i fiskesesongen), og resultatene kan derfor benyttes til å dokumentere vandringsmønstret til fisken i elva. I gjennomsnitt oppholdt fisken seg mest i sonen der de senere hadde sitt gyteområde, men mange fisk oppholdt seg over lang tid i sonene lenger ned i elva før de vandret videre opp til gyteom-rådet (figur 4.9). Noen individer oppholdt seg dessuten i omgyteom-rådet ovenfor det endelige gy-teområdet. Dette gjaldt spesielt fisk med gyteområde i Sandia, som oppholdt seg i Sautso gjennomsnittlig 10 dager før gyting (figur 4.9 D). Imidlertid er antallet fisk i denne gyteso-nen lavt (n = 6).
Figur 4.9. Gjennomsnittlig oppholdstid (antall dager ± standardfeil) før gyting i de forskjel-lige sonene i Altaelva 2008 for fisk med gyteområde i A = Raipas (n = 17), B = Jøra (n = 22), C = Vina (n = 21), D = Sandia (n = 6) og E = Sautso (n = 7).
0 20 40 60 80 100
Raipas Jøra Vina Sandia Sautso
0 20 40 60 80
Raipas Jøra Vina Sandia Sautso
0 10 20 30 40 50 60
Raipas Jøra Vina Sandia Sautso 0 10 20 30 40 50 60 70
Raipas Jøra Vina Sandia Sautso
0 10 20 30 40 50
Raipas Jøra Vina Sandia Sautso A
B
D
C
E
Antall dager
Fiskesone
Oppvandringsmønstret dokumentert i 2008, der fisk oppholdt seg i lengre perioder i de nedre delene av elva før de vandret opp til gyteområdet, gjorde fisken tilgjengelig for fiske i andre soner enn i gytesonen. I Raipas oppholdt flesteparten av fiskene seg i samme om-råde som de seinere gytte i, men individer ble også registrert i sonen ovenfor gytesonen (figur 4.10 A). Det samme vandringsmønstret, med fisk som oppholdt seg oppstrøms fra gyteområdet, fantes også hos fisk med gyteområde i de to sonene ovenfor Raipas (Jøra og Vina), og noen av disse fiskene oppholdt seg i tillegg i sonene nedenfor gyteområdet (figur 4.10 B og C). Det var generelt få av de oppvandrende, ikke gjenfangete, laksene (13 av 73, 18 %) som endte opp på gyteområder i de to øvre sonene av elva (Sandia og Sautso), og flesteparten av disse fiskene (9 av 13, 70 %) oppholdt seg i andre soner enn gytesonen i fiskesesongen (figur 4.10 D og E). Et stort antall individer var derfor tilgjenge-lige for fiske i andre områder av elva enn det området de senere benyttet som gyteområ-de.
Figur 4.10. Fordeling av oppholdssted i Altaelva fra oppvandring frem til begynnelsen av oktober (gyteperioden), sortert etter hvor fisken til slutt oppholdt seg i gyteperioden (figur A: fisk med gyteområde i Raipas, B Jøra, C Vina, D Sandia og E Sautso). Oppholdssted er angitt som hvilken av de fem fiskesonene i Altaelva fisken oppholdt seg i ved peiletids-punktene. Hvit stiplet linje viser slutten av fiskesesongen.
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22
0 3 6 9 12 15 18 21
0 1 2 3 4 5 6 7
0 1 2 3 4 5 6
0 0
1 2 4 4
3 4 8 8
5 6 12 12
16 16 18
20 22
6
1 2 3 4 5 7 0 3 6 9 12 15 18 21
Juni Juli Augu
st Sept
embe r
Juni Juli Au
gust
Sept ember
Gyting Gy
ting Sautso
Sandia Vina Jøra Raipas A
B C
D E
0 0
Antall fisk
5 Diskusjon
5.1 Fangstrate
I de tre årene det elektroniske merkestudiet pågikk i Altaelva, ble fangstraten (avlivet og fang og slipp) for mellom- og storlaks estimert til 11-19 %. Fangstraten for fleregangsgy-tende laks i 2008 og 2009 var på 12 % (2 av 17 fisk gjenfanget, merket året før som støing), og var i samme størrelsesorden som fangstraten estimert for fisk merket i sjøen samme år som de vandret opp i elva. Samtidlig ble minimum fangstrater basert på gyte-groptellinger relatert til innrapporterte fangster estimert til 20-29 % i de tre årene. Beskat-ningsraten (avlivede fisk), var 10-13 % basert på resultater fra den elektroniske merkingen.
For 2007 og 2008 betyr dette at omtrent en tredjedel av fangstene ble satt ut, hvilket stemmer overens med fangststatistikken (Ugedal mfl. 2009). I 2009 ble 11 % av de gjen-fangede radiomerkede fiskene satt ut, men antallet gjenfangster var veldig lavt i dette året og tallet trenger således ikke å være representativt.
Fangstratene som her presenteres er kun gjeldende for mellom- og storlaks, blant annet på grunn av at smålaks ikke lot seg fange uskadet i kilenot. Vi kan derfor ikke si noe om den totale fangstraten for all oppvandrende laks i Altaelva, og det er derfor et behov for at også smålaks inkluderes i senere undersøkelser.
På nasjonal basis varierer estimerte fangstrater betydelig mellom vassdrag, år og størrel-sesgrupper av laks. Oftest rapporteres beskatning mellom 20 og 60 %, men estimater fra 5 opp til nærmere 85 % er anslått for enkelte elver og år (Næsje mfl. 1998, NOU 1999, Hvidsten mfl. 2004a, Jensen 2004, Hindar mfl. 2007, Hansen mfl. 2008). En gjennomgang av tilgjengelige estimater av fangstrater i norske elver viste en gjennomsnittlig beskat-ningsrate på 50 %, med noe høyere gjennomsnittlig beskatning for smålaks (64 %) enn for mellom- og storlaks (43 %) (Anon 2009). Den gjennomsnittlige beskatningen synes gene-relt å være noe større i små og mellomstore elver (57 %, vannføring under 30 m3s-1) enn i store elver (45 %, vannføring større enn 30 m3s-1). Fangstratene fra de tre årene i vår un-dersøkelse ligger relativt lavt i forhold til mange andre elver i Norge, men skiller seg ikke markant fra studier i enkelte andre store norske elver. For eksempel er det estimert mini-mum fangstrater rundt 20 % i Numedalslågen (Thorstad mfl. 2004, 2008b), Målselva
På nasjonal basis varierer estimerte fangstrater betydelig mellom vassdrag, år og størrel-sesgrupper av laks. Oftest rapporteres beskatning mellom 20 og 60 %, men estimater fra 5 opp til nærmere 85 % er anslått for enkelte elver og år (Næsje mfl. 1998, NOU 1999, Hvidsten mfl. 2004a, Jensen 2004, Hindar mfl. 2007, Hansen mfl. 2008). En gjennomgang av tilgjengelige estimater av fangstrater i norske elver viste en gjennomsnittlig beskat-ningsrate på 50 %, med noe høyere gjennomsnittlig beskatning for smålaks (64 %) enn for mellom- og storlaks (43 %) (Anon 2009). Den gjennomsnittlige beskatningen synes gene-relt å være noe større i små og mellomstore elver (57 %, vannføring under 30 m3s-1) enn i store elver (45 %, vannføring større enn 30 m3s-1). Fangstratene fra de tre årene i vår un-dersøkelse ligger relativt lavt i forhold til mange andre elver i Norge, men skiller seg ikke markant fra studier i enkelte andre store norske elver. For eksempel er det estimert mini-mum fangstrater rundt 20 % i Numedalslågen (Thorstad mfl. 2004, 2008b), Målselva