KM 17/16 Kirkelig vigsel for likekjønnede par
Saksdokument:
KM 17/16 Kirkelig vigsel for likekjønnede par
KM 17.1/16 Bispemøtets uttalelse BM 16/13 Ekteskapet i et evangelisk-luthersk perspektiv KM 17.2/16 Bispemøtets utredning SAMMEN. Samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv KM 17.3/16 Kirkelig vigsel for likekjønnede par – 1. innstilling
KM 17.4/16 Kirkelig vigsel for likekjønnede par – Endelig innstilling
Komiteens merknader
Komiteen er delt i et flertall på 15 og et mindretall på 8 personer.
Komiteens flertall
Flertallet (15) vil framholde at saken som legges fram for Kirkemøtet gjelder
ekteskapsinngåelse og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom to personer som forplikter seg på trofast og livsvarig samliv. Hver av partene tar på seg ansvaret for å ivareta den andre i gode og onde dager.
Flertallet mener at saksutredningen til Kirkemøtet gir et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre vedtak i saken. Nye utredninger vil ikke skape enighet. Ved å behandle denne saken nå, kan et nytt liturgiforslag vedtas på Kirkemøtet i 2017.
Komiteens flertall er takknemlig for det initiativ som Bispemøtet har tatt for å fremme et omforent vedtak som representanter med ulikt syn på likekjønnet ekteskap kan stemme for.
Kirkerådet har fremmet dette vedtaket som forslag til Kirkemøtet, og komiteen har valgt å legge dette forslaget til grunn.
Komiteen har foretatt noen endringer i forslaget til vedtak, og vil begrunne disse nedenfor.
I punkt 2 har komiteen valgt å presisere teksten slik at begge syn ikke bare kan komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, men også i kirkens undervisning og forkynnelse.
I punkt 3 foreslår komiteens flertall at de nye liturgiene for likekjønnede par også må kunne benyttes for ulikekjønnede par. De någjeldende liturgiene forutsetter et syn på ekteskapet som en ordning utelukkende for kvinne og mann. Komiteens flertall har da forståelse for at de som har et annet ekteskapssyn enn dette, ønsker å kunne benytte liturgier som inkluderer deres syn også ved vigsel av ulikekjønnede par. Endringen vil bedre få fram at de to syn på ekteskapet er legitime og at liturgiene er likeverdige.
Komiteens flertall har merket seg at punkt 3 i forslaget til vedtak omtaler de nye liturgiene som skal utarbeides, med ordet «tilsvarende». Den nye liturgien må derfor uttrykke denne intensjonen og i form og innhold ligge nært opptil någjeldende liturgi.
I punkt 6 har komiteens flertall presisert at muligheten for andre enn prester til ikke å medvirke ved vigsel eller forbønn for likekjønnede par bare bør omfatte ansatte som medvirker under selve handlingen. Det betyr at de som gjør forberedende og oppfølgende kontorarbeid eller lignende ikke vil ha denne muligheten.
Når de nye liturgiene vedtas av Kirkemøtet, bør Bispemøtet utarbeide en veiledning til prestene og prostene om hvordan praktiske utfordringer kan løses der prest og brudepar har ulike oppfatninger om valg av liturgi. Veiledningen bør også vise hvordan en kan legge til rette for gode ordninger når prester i menigheten ikke vil medvirke ved vigsel eller forbønn for likekjønnede. Tilsvarende veiledning bør også utarbeides av arbeidsgiverne for andre kirkelig ansatte som kan bli bedt om å medvirke.
I punkt 4 og 5 er det kun foretatt mindre språklige forenklinger.
Samtalen i komiteen har vist store meningsforskjeller i ekteskapsforståelse og i spørsmålet om hvilke samfunnsmessige konsekvenser en endring i kirkens lære og praksis vil kunne få.
Flere i komiteen har primærstandpunkt som ikke sammenfaller med vedtaksforslaget, men velger likevel å støtte dette. Noen ønsker primært bare liturgier for vigsel og forbønn for kvinne og mann. Andre ønsker primært kun én liturgi for både ulikekjønnede og likekjønnede par. For alle disse er det vesentlig å bevare kirkens enhet og samhold og å skape rom for standpunkt som er annerledes enn sitt eget.
Komiteens mindretall
Et mindretall (8) i komiteen påpeker at fram til 2008, da den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt, var kirkens forståelse av likekjønnet ekteskap, foreldreskap og barns rettigheter ikke et kontroversielt tema i homofilidebatten. Partnerskapsloven ga ikke likekjønnede par rett til barn, og de fleste kirkelige aktører var enige om at ekteskapet er for mann og kvinne, og at barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far.
Bispemøtet nedsatte Samlivsutvalget i 2009. Da utredningen Sammen kom i februar 2013, mener mindretallet at det var overraskende at utredningen sa svært lite om barn. Dette var et bevisst valg: Utvalget sier i klartekst (s. 11) at de «i begrenset grad» har valgt å gå inn på barns situasjon i likekjønnede forhold. I tillegg skriver utvalget: «Vi har heller ikke ønsket å gå særlig inn i spørsmål knyttet til barneloven og bioteknologiloven, altså adopsjon,
eggdonasjon, sæddonasjon, surrogati.»
Aktuelle temaer og konsekvenser relatert til den kjønnsnøytrale ideologien er altså forbigått i taushet i samlivsutredningen. Det samme gjelder saksutredningen til Kirkemøtet: Ord som
«familie», «mor og far» og «foreldre» finnes ikke i dokumentet. «Barn» nevnes én gang.
Mindretallet mener at å gjøre vedtak om ekteskapet på et så mangelfullt grunnlag, vil være uansvarlig. Det handler ikke om underkjennelse av homofiles og lesbiskes omsorgsevne. Men ved å etablere en ekteskapsliturgi for likekjønnede par, vil Den norske kirke vanskelig kunne unngå å legitimere at barn frakjennes retten til sin biologiske mor eller far.
Å innføre en kjønnsnøytral teologi uten å ha utredet barns situasjon og rettigheter, og uten å ha satt spørsmålet om likekjønnet tenkning inn i en større familieteologisk sammenheng, kan vise seg å bli et historisk feilgrep.
På bakgrunn av manglene i samlivsutredningen og i saksutredningen til Kirkemøtet 2016, mener derfor mindretallet at det er nødvendig å utrede saken nærmere.
Mindretallets forslag til vedtak
Kirkemøtet utsetter sak KM 17/16 om kirkelig vigsel for likekjønnede par.
Kirkemøtet ber om at det blir lagt fram en bredere utredning av saken, med særlig fokus på konsekvensene av likekjønnet vigsel for barns situasjon og rettigheter, og for kirkens helhetlige teologi om familien.
Forslag til vedtak
1. Kirkemøtet erkjenner at spørsmålet om homofilt samliv og vigsel av likekjønnede par er en sak som Den norske kirke etter lange samtaler og flere utredninger ikke har lykkes å enes om.
2. Kirkemøtet viser til tidligere vedtak som understreker at uenighet i dette spørsmålet teologisk bedømt ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Den norske kirke må brytes. Begge syn på likekjønnet ekteskap kan derfor gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse.
3. Et flertall i Kirkemøtet mener at det i tillegg til dagens liturgier for ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom kvinne og mann, må utarbeides tilsvarende liturgier som inkluderer likekjønnede par og som kan brukes overfor alle par.
4. Et mindretall i Kirkemøtet ønsker ikke kirkelig vigsel av likekjønnede par fordi det strider mot deres forståelse av ekteskapet. Disse tar likevel til etterretning Kirkemøtets
sammensetning, og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.
5. Kirkemøtet forutsetter at disse liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmene kan inngå ekteskap i sin lokale kirke.
6. Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen.
Plenumsbehandling 1 Dirigent: Dag Landmark Saksordfører: Harald Hauge
Saksordfører Harald Hauge presenterte saken.
Forslag
Øyvind Benestad: Ønsket skriftlig avstemning om forslaget fra mindretallets i komiteen om at saken utsettes.
Forslaget fikk 28 stemmer og falt.
Debatt om utsettelse av saken:
Gunnar Gjevre, Rønnaug Torvik, Rolf Reikvam, Jostein Ådna, Leif Christian Andersen, Øivind Benestad, Ivar Braut, Beate Husa, Kristin Gunleiksrud Raaum, Heidi Nordkvelde. (To voteringer.)
Forslag fra komiteens mindretall om at saken utsettes:
114 stemmeberettigede.
Debatt om saken:
Aud Kvalbein, Odd Einar Dørum, Marit Hermstad, Olav Øygard, Egil Morland, Kari Helene Skog, Stig Rune Lægdene, Øivind Benestad, Berit Haugland, Beate Husa, Helga Haugland Byfuglien, Ingeborg Midttømme, Stian Berg, Geir Ivar Bjerkestrand, Marit Sofie Teistedal Vikre, Therese Kristin Bønes Utgård, Jan Olav Olsen, Karin-Elin Berg, Kristin Gunleiksrud Raaum, Sølvi Kristin Lewin, Aud Valborg Tønnessen, Atle Sommerfeldt, Ingjerd Breian Hedberg, Gyrid Espeland, Gard Realf Sandaker-Nielsen, Jostein Ådna, Rikke Elisabeth Grevstad Kopperstad, Bergit Haugland, Kristina Bjåstad, Ivar Braut, Leif Johan Hvidsten, Finn Ragnvald Huseby, Halvor Nordhaug, Runar Godø, Marta Botne, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, Karl Johan Kirkebø, Olav Myklebust, Steinar Aanstad, Ole Christian Kvarme, Gunnar Gjevre, Kristin Skjøtskift, Harald Hegstad, Anne Berit Evang, Kai Krogh, Anne Brun
Andersen, Erling Johan Pettersen, Gro Bergrabb, Stein Reinertsen, Jørgen Foss, Axel Ramstad Døsvik, Nora Antonsen, Thomas Bratsberg, Tor Singsaas, Anne Enger, Lars-Tore Anda, Jon Høsøien, May Lisbeth Hovlid Aurdal, Sofie Braut, Per Eilert Orten.
Endringsforslag Egil Morland
Ekteskapet er innstifta av Gud for samlivet mellom éin mann og éi kvinne. Kjønnspolariteten har i heile kyrkja si historie vore eit konstituerande element i ei kristen ekteskapsforståing.
Skrift og vedkjenning gir oss ikkje mandat til å endra på dette.
Ekteskapslova av 2008 legg ei anna forståing til grunn. Dette er dessutan ei «koplingslov», ettersom reglar og rettar i adopsjonslov, barnelov og bioteknologilov gjeld for alle par som lever i ekteskap. Barnelova slår til dømes fast at eit barn ikkje kan ha ein far når det har ei
"medmor". Formuleringar som denne er svært normerande, og representerer eit radikalt brot med kyrkja si lære om tilhøvet mellom mor, far og barn.
Det meste av kyrkja si undervising er retta mot born og unge. Ei ordning som opnar for ekteskap mellom menneske av same kjønn, vil få til følge at kyrkja ikkje kan tala med autoritet på dette området, og at ein på lokalplanet anten vil tale med to tunger eller teia om desse fundamentale spørsmåla for ei kristen oppseding.
Dersom Kyrkjemøtet gjer vedtak om ein ekteskapsliturgi for likekjønna, må det skapast eit varig rom for kyrkjelydar og tilsette som vil halda fast på kyrkja si klassiske lære om ekteskapet.
Aud Kvalbein:
Endring i forslag til vedtak: Stryk pkt. 4.
Begrunnelse: Innstillingens forslag til vedtak gjelder ikke mindretallet av dem som stemmer på vedtaket, men et mindretall i Kirkemøtet som ikke ønsker kirkelig vigsel av likekjønnede.
Det framstår som at flertallet i Kirkemøtet uttrykker hva mindretallet mener, noe som selvsagt er udemokratisk. Hvis ikke forslag til vedtak strykes, må formuleringen endres.
Marit Sofie Teistedal Vikre:
Pkt. 6:
Kirkemøtet fastslår at prester har frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede.
Kirkemøtet legger til grunn at også andre kirkelige ansatte får tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen.
Geir Ivar Bjerkestrand:
Nytt vedtak:
Kirkemøtet mener at ekteskapet etter bibelsk lære er for én kvinne og én mann.
Kirkemøtet avviser forslaget om å innføre en ny ekteskapslære og liturgi for likekjønnede ekteskap i Den norske kirke.
Stian Berg:
4. punkt, siste setning. Ny tekst:
Disse tar likevel til etterretning både Kirkemøtets sammensetning og at slike liturgier derfor vil bli utarbeidet og implementert.
5. punkt, første setning. Ny tekst:
Kirkemøtet forutsetter at liturgi for inngåelse av ekteskap og forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede innføres som ordinære liturgiske ordninger.
6. punkt, siste setning. Ny tekst:
Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke.
Ingeborg Midttømme:
I pkt. 3:
Opprettholde KRs forslag til vedtak slik det ble utsendt til møtet.
… må utarbeides tilsvarende liturgier både for ekteskapsinnåelsen mellom likekjønnede og forbønn for borgerlig inngått likekjønnet ekteskap.
Saken ble sendt tilbake til komiteen.