Evalueringens betydning

57

5 A NALYSE OG TOLKNING AV DATA FRA INTERVJUER

I dette kapitlet vil vi presentere og gi en analyse av dataene som har kommet frem gjennom gruppeintervjuene. Vi vil vise tilbake til observasjonene der det er hensiktsmessig, for eksempel for å poengtere ulike forhold og sammenhenger mellom det vi har observert og det som sies i intervjuene.

58

nevner også opplesning på pedagogisk teori og innsikt i tilhørende modeller og begreper som verdifullt.

Det gjorde meg i stand til å se aspekter ved undervisningen min og diskutere dette med meg ...

aspekter ved hvordan jeg gjennomfører min undervisning ... på en måte som var veldig til hjelp for meg.

Bare prosessen ved å ha noen med en viss kunnskap om undervisning. Noen til å se på ditt arbeid og gi råd … har vært en glimrende prosess. Jeg ville likt å ha dette som en permanent trekk ved akademiet. Det er den første gangen at noen faktisk har sittet ned med meg … hvis vi ikke har organisert dette selv (…).

Jeg likte godt det teoretiske fundamentet som ble presentert i rapportens kapittel 2, 3 og 4. (...) jeg må lære mer om det teoretiske fundamentet for undervisning, så jeg likte veldig godt den første delen av evalueringsrapporten, faktisk. Det var en inspirasjon når jeg forsøkte å gjøre dette i år.

De begreper og konsepter dere introduserte for oss var helt nye for meg. Som gav meg et annet perspektiv på det vi gjør. Det er lenge siden jeg leste slike ting. (...) en del praktiske råd i forhold til hvordan vi kunne forbedre oss.

Det å få dokumentert 60 Seconds tiltaket og få beskrevet hva de faktisk gjør og hva det innebærer rent didaktisk, har satt i gang en bevisstgjøringsprosess hos instruktørene.

Tidligere ble 60 Seconds ofte forbundet med pedagogiske «honnørord» som at tiltaket er elevsentrert og praksisnært, uten at man utdypet dette og de faktiske pedagogiske grep som understøtter kadettene læring. En av instruktørene beskriver det slik:

Hva denne rapporten gjorde var at den hjalp oss med å se på innholdet i en

undervisningsmetode. Ikke bare det faktum at vi involverer studenter, men hvorfor og hvordan vi kan gjøre dette bedre (...). Jeg syntes rapporten og tankegangen i den var veldig til hjelp med hensyn til dette. Vi kan nå dokumentere det vi gjør. Det var veldig nyttig.

Utsagnet tyder på at instruktørene har kommet dypere inn i 60 Seconds ved at

gjennomføringen er beskrevet og vurdert. Det ser ut til at evalueringen har ført til en økt bevissthet om hva instruktørene foretar seg og hva strategien innebærer rent didaktisk.

Didaktisk kunnskap og refleksjon er viktig dersom man vil utvikle læreprosesser (Lauvås

& Handal, 1994; Inglar, 1997).

Instruktørene sier at de i sin tidligere planlegging kun var opptatt av å diskutere pensum og det faglige innholdet i undervisningen, mens de nå mener å ha flyttet fokus mer over på læreprosessen til kadettene. Denne endringen i fokus har betydning for instruktørenes forståelse av sin egen rolle under seminaret. Som en sa: «Jeg er langt mer bevisst på hva jeg gjør og hvordan jeg går inn i klasserommet. Jeg fikk personlig feedback på hva jeg gjorde (…)». Instruktørene sier at de har fått en klarere forståelse av hvordan de selv har

59

betydning for hvordan gruppen fungerer og til sist hvordan kadettene tilegner seg kunnskap og ferdigheter i læringsfellesskapet:

Når det kommer til instruktørnivået ga rapporten oss veldig nyttige pekepinner om hvordan å involvere studentene mer. Vi … jeg begynner å bli oppmerksom på min rolle i gruppa i større grad enn tidligere. Hvor sitter jeg, hvordan relaterer studentene seg til meg … Modellen dere hadde i rapporten deres om hvordan kommunikasjonen flyter i en gruppe var nyttig.

Til tross for at vi som observatører ikke så at instruktørene diskuterte

undervisningsstrategier i sin planlegging, mener de selv at de fokuserer mer på dette. Det vi observerte var at de testet ut oppgavene kadettene skulle jobbe med i

argumentasjonsmodellen. Tanker og refleksjoner over undervisningsstrategier gjøres kanskje mer individuelt utenfor den felles planleggingen, eller i et annet fora enn det vi observerte i.

Av intervjuene ser vi at det likevel er forskjellig hva instruktørene vektlegger som mest nyttig for dem. Noen mener at det teoretiske fundamentet som ble beskrevet i

evalueringsrapporten har vært til inspirasjon og noe de har hatt i bakhodet når de startet med et nytt kull dette året. Andre mener at praktiske råd, og spesielt bevissthet omkring didaktisk relasjonstenkning, har vært viktig med hensyn til hvordan de har tilrettelagt undervisningen i årets gjennomføring. En av instruktørene beskrev det som at han opplevde å ha fått et verktøy til å analysere undervisningssituasjonen.

I gruppeintervjuet ble det diskutert hvorvidt det er de virkelig radikale endringer som er blitt gjort etter evalueringen, eller om det er små justeringer, og det er ulikt i hvor stor grad hver instruktør har vektlagt forslagene i evalueringsrapporten. Det som kommer tydelig frem og som alle instruktørene snakker om, er at bevissthetsnivået har økt og at

didaktikken er noe de snakker om og utveksler erfaringer om.

Så jeg tror ikke jeg kan tenke på en eller annen radikal endring som har skjedd. Vi prøver alle å være litt selvkritiske over hva vi gjør, og prøver å gjøre det bedre neste gang. For eksempel når var det en rar stillhet … når holdt jeg på for lenge … når avbrøt jeg klassen … skulle jeg ha holdt kjeft og latt dem gjøre det selv. Slike ting. Og vi diskuterer dette mellom oss.

Her må det sies at utvikling av egen praksis som lærer er noe som krever utprøving og trening, samt tid og rom til egen og felles refleksjon, noe som ikke er gjort i en

håndvending eller uten de nødvendige rammene. Dette krever selvsagt at den enkelte instruktør er villig til å prøve seg frem og jobbe med dette, noe som for mange vil oppleves som krevende.

60