Evaluering av valgt forskningsmetode

I vurderingen av forskningsmetoden er reliabilitet og validitet de to mest sentrale kriteriene.

Reliabilitet handler om gjenskaping og konsistens, mens validitet omhandler hvorvidt dataene som er samlet inn er passende for å utforske forskningsspørsmålet, hvor nøyaktig analysen er og hvor generaliserbart funnene kan tolkes (Saunders et al., 2016).

4.6.1 Validitet

I tolkende forskning handler validitet om hvor autentiske og plausible funnene i forskningen er (Lukka & Model, 2010). Lukka og Modell (2010) identifiserer nøkkelutfordringen i validering av tolkende forskning som å finne en ansvarlig balanse mellom emiske og etiske perspektiver. For å validere tolkende forskning må en ha dype, emiske rapporter som forsøker å gjengi meningene til forskningsobjektene, samtidig som vi inkluderer forklaringer med både et viktig etisk og teoretisk informert element (Lukka & Modell, 2010). Det er igjen tett koblet til de to sentrale aspektene ved validitet: autentisitet og plausibilitet (Lukka & Modell, 2010).

Autentisitet i tolkende forskning handler om hvorvidt forskeren klarer å rapportere funnene sine så godt at leserne blir overbevist over at forskeren har vært i felten, samt levere emiske rapporter av respondentenes meninger (Lukka & Modell, 2010). Plausibilitet handler om at forklaringen faktisk gir en mening og at det kan bli sett på som en sannsynlig forklaring av leseren (Lukka & Modell, 2012).

For å oppnå høy autentisitet i vår forskningsoppgave har vi forsøkt å gi en rik og emisk forklaring av hvordan risikostyring og prestasjonsmåling har utviklet seg i organisasjonen.

Ved bruk av førsteordens-analyse har vi forsøkt å både presentere de emiske forklaringene på en minst mulig tolkende måte. Førsteordens-analysen er presentert i kapittel 5.

Deretter har vi i kapittel 6 ved hjelp av en andreordens-analyse forsøkt, ved hjelp av tidligere litteratur, å analysere og utvikle forklaringer på integrasjonen av risikostyring. Golden-Biddle

& Locke (1993) peker på hvordan plausibilitet i bunn og grunn handler om historien som presenteres gir mening for leseren. De peker også på hvordan teksten både må gi noe nytt for at leseren ikke skal oppleve den som irrelevant, samtidig som den må være gjenkjennelig for leseren (Golden-Biddle & Locke, 1993).

4.6.2 Reliabilitet

Det skilles ofte mellom intern og ekstern reliabilitet (Saunders et al., 2016). Mens intern reliabilitet handler om å sikre konsistens i forskningen, handler ekstern reliabilitet om at datainnsamlingsteknikken og dataanalysen gir konsistente funn ved gjentatt forskning på et annet tidspunkt eller med en annen forsker (Saunders et al., 2016). I en kvalitativ forskning, som vi gjennomfører, der det søkes etter å studere aktørens unike sosiale forståelse i en gitt setting, er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å forsøke å gjenskape studien (Saunders et al., 2016). Likevel vil en grundig beskrivelse av forskningsdesignet, konteksten og metodene som er benyttet kunne hjelpe andre å gjenskape lignende studier i lignende settinger (Saunders et al., 2016). Siden studien baserer seg på semi-strukturerte intervju vil vi, i henhold til Saunders et al. (2016), trekke frem fire elementer som kan, hvis dårlig håndtert, negativt påvirke reliabiliteten i forskningen; Deltakerfeil, deltakerbias, forskerfeil og forskerbias.

Deltakerfeil er faktorer som påvirker måten intervjuobjektet handler (Saunders et al., 2016).

For å forhindre deltakerfeil fikk samtlige intervjuobjekt tilsendt informasjon om temaene for intervjuene på forhånd. Intervjutidspunkt ble satt opp av vår kontakt i Infrastruktur AS, i samarbeid med intervjuobjektene, i lokaler der intervjuobjektene til daglig har sitt virke. To av intervjuene måtte flyttes tett opp mot intervjutidspunktet grunnet andre forpliktelser som gjorde at det på forhånd avtalte tidspunktet ikke passet. Likevel ble de to intervjuene gjennomført med klart definerte rammer for hvor mye tid som var tilgjengelig, og intervjuobjektene fremstod ikke som de hadde dårlig tid eller var stresset (Saunders et al., 2016).

Deltakerbias er i henhold til Saunders et al. (2016) enhver faktor som kan forårsake en respons som avviker fra sannheten. For å forhindre at deltakerne holdt tilbake eller endret forklaring ble det fra starten i hvert intervju gjort klart at svarene ville bli anonymisert. Det ble informert om at anonymiseringen ble gjort med sikt på at verken selskapet leder for strategisk risikostyring eller leder for strategisk virksomhetsstyring, som kjenner til hvem som ble intervjuet, skulle kunne gjenkjenne spesifikke sitater fra enkeltmennesker. Det er en risiko for at deltagere velger å gi mer positive svar når det er en sjanse for at det de sier blir overhørt, og dermed bidrar til at negative svar ikke kommer godt nok frem (Saunders et al., 2016). Risikoen kan forsterkes ved at det ikke er opprettet tillitt og kontakt mellom intervjuer og intervjuobjekt i forkant av intervjuene, samt at intervjuobjektene opplever at de blir tvunget til å delta i intervjuet (Saunders et al., 2016). For å unngå en slik situasjon, ble det tydelig informert om at all deltagelse var frivillig og det ble informert om at formålet med intervjuene var å forstå, ikke å bedømme. I tillegg ble to av intervjuene gjort i gruppe. Gruppeintervju kan føre til at intervjuobjektene vegrer seg for å ta opp vanskelige temaer (Saunders et al., 2016). Spesielt i intervjuet vårt i divisjon A, var det en fare for at et slikt problem kunne oppstå, siden en direktør var til stede sammen med to av sine underordnede. Utfordringene knyttet til en slik deltakerbias ble likevel redusert, da leder kun var tilstede i den første tredjedelen av møtet og stod for de fleste av svarene i den delen av intervjuet. Det utgjør likevel en svakhet og øker sannsynligheten for deltakerbias (Saunders et al., 2016).

Forskerfeil er faktorer som endrer forskerens forståelse av dataene (Saunders et al., 2016). For å øke vår forståelse av dataene ble det brukt god tid i forkant av intervjuet på å sette oss inn i sekundærkilder både rundt konseptene som studeres, men også sekundærkilder som omhandler Infrastruktur AS sin organisering og risikohåndtering. I tillegg ble ressurser satt av til å forberede gode intervjuguider. Intervjuguidene ble revidert etter hvert intervju og forbedret til neste intervju. Slik fikk vi mulighet til å fange opp spørsmål og tema som dukket opp etter hvert. Intervjuene ble også tilpasset rollen til de enkelte intervjuobjektene. I tillegg ble det første intervjuet gjennomført sammen med veileder, noe som bidro med å redusere faren for slike feil, samtidig som vår erfaring og læring økte, noe som igjen bidro til at faren for slike feil i etterfølgende intervju ble redusert. Som tidligere nevnt ble alle intervjuene tatt opp og transkribert så fort som mulig etter intervjuene. Det er lagt stor vekt på å unngå forskerfeil og vi har derfor vurdert det som lite sannsynligheten at forskerfeil har påvirket konklusjonene i vår studie (Saunders et al., 2016).

Enhver faktor som påvirker forskerens evne til å rettferdig og nøyaktig arkivere og analysere informasjonen uten partiskhet skaper forskerbias (Saunders et al., 2016). Ingen av oss hadde tilknytning til Infrastruktur AS eller profesjonell erfaring innenfor verken risikostyring eller prestasjonsmålingssystemer. Vi har etterstrebet en mest mulig objektiv tilnærming der vi ønsker å få klarhet i hvordan prosessene har fungert og blitt oppfattet av aktørene. Det er en fare for at vår oppfattelse er feilaktig (Saunders et al., 2016). Faren for partiskhet ved et ønske om å finne interessante funn vil alltid være til stede, men vi tror vi har evnet å begrense en slik bias, da vi er innforstått med begrensningene i denne oppgaven (Saunders et al., 2016).