Etter langt om lenge pustes det «endelig» liv i Dalabekken

Et sentralt tiltak oppvåkningens andre tiår medbrakte i Håelva og som vitner om

mentalitetsendringen jordbruket under denne perioden gjennomgikk, var utviklingen langs Dalabekken like nedstrøms Nærbø, nesten helt nederst i vannsystemet. Her gikk nemlig et flertall lokale jordbruksaktører sammen for å utbedre forholdene i det sterkt forurensete vannlandskapet. Åkergjødsling hadde på denne tiden skapt en illeluktende og sterkt forurenset vannåre. Men forurensingsproblematikken i bekken som også over årenes løp har båret

navnene Skjærpe og Lodebekken, var ikke et nyoppstått fenomen. Dens røtter strakk seg helt tilbake til første halvdel av 1900-tallet og hadde ikke alltid omhandlet jordbruksforurensing.

Dalabekken hadde også tjent som resipient for oppstrømsaktøren Nærbøs kloakkavvikling, et ledd i den natur-kulturelle hybridiseringen av Dalabekken. Den menneskelige forståelsen av dette vannlandskapet hadde også omstøpt det til en kanal med steinsatte kanter. Dalabekken kan altså forstås som en organisk maskin som under oppvåkningens andre tiår var et sterkt betent tema.

326 Studieringsgrupper kan i denne sammenhengen, forstås som mindre grupper av lokale grunneiere eller bønder, som kommer sammen for å undersøke spesielt utvalgte områder. For så å fastslå hvordan man gjennom målrettet samhandling, eksempelvis kan minske forurensingsutslipp i avgrensete vannområder.

327 Institutt for Georessurs og Forurensingsforskning 1989: 44.

118

Allerede i 1937 hadde Ole Skjærpe, bosatt langs bekken som da het Skjærpe, stevnet oppstrømsaktøren Nærbø og krevd at kommunale krefter forpliktet seg til å stanse

kloakkutslippene. Bekken som strømmet gjennom Nærbø sentrum ble, som nevnt, benyttet som resipient for stasjonsbyens mange private avløp, noe som medførte betydelige problemer lenger nedstrøms. Grunneieren tapte rettsaken og måtte dermed finne seg i at kloakkeringen lenger oppstrøms bekken fikk fortsette, til glede for befolkningen oppstrøms men til misnøye for Skjærpe nedstrøms.³²⁸ Mellom 1937-1960 ekspanderte boligutbyggingen i dette området drastisk, alle de nye boligene ble tilknyttet den kommunale vannledningen som førte kloakk ut i bekken.³²⁹ I 1937 fantes det snaue 57 husstander med kloakkavløp ut i Dalabekken, mens det etter utbyggingsperioden var snakk om 240 boliger som alle benyttet bekken som

resipient.³³⁰

Omstendighetene siden 1937 hadde altså endret seg drastisk og for nedstrømsaktørene som levde med en stinkende og sterkt forurenset bekk strømmende forbi eiendommene deres, var forholdene katastrofale. Situasjonen var så kritisk at grunneierne Torkel Lode, Peder Lode og Torvald Lode, engasjerte høyesterettsadvokat Olaf Nygaard for å stanse kloakkeringen gjennom rettslige skritt, slik Skjærpe i 1937 hadde gjort.³³¹ I 1962 hadde byveterinær Bjørn Kjos Hanssen på anmodning fra Nygaard, undersøkt forholdene i bekken og trukket følgende konklusjon: «Vannet i Lodebekken har karakteren av kloakkvann. Det er ikke bare ubrukbart til ethvert formål, men stanken er til stor sjenanse for omgivelsene. Det må betraktes som sunnhetsfarlig å arbeide i bekken uten spesialutstyr».³³² Grunneierne krevde at kommunen:

«Skulle tilpliktes å redusere kloakktømmingen i Skjærpe-Lodebekken til det omfang den hadde våren 1937». Videre krevde de en erstatning på femti tusen kroner.³³³ Kravene ble ikke imøtegått av Nærbø og en lengre rettsprosess, som kulminerte i domsslutningen av 19. mars 1964, fulgte. En rettsprosess som hadde sett sammenslåingen av Varhaug, Ogna og Nærbø herred til den nye kommunen Hå den 1. januar 1964. I likhet med Nærbø kommune, imøtegikk heller ikke den nye kommunen bøndenes krav. Den kommunale aktøren, som

328 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 1.

329 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 3.

330 Jærbladet. «Hovudkloakk frå Nærbø til sjøen». 17.02.1961.

331 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Brev fra høyesterettsadvokat Olaf Nygaard til grunneierne Torkel Lode, Peder Lode og Torvald Lode den 20.09.1960.

332 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Bakteriologiske undersøkelser av Lodebekken, utført av byveterinæren. Vedlegg i brev fra høyesterettsadvokat Olaf Nygaard til Torkel Lode den 23.10.1962.

333 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 1.

119

gjennom sin plassering i vassdraget hadde utøvd makt over bøndene lenger nedstrøms, mente tvert imot at den burde frikjennes for kravene.³³⁴ Dette fikk også kommunen medhold i da Jæren herredsrett, enstemmig, kom med følgende dom: «Hå kommune frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke».³³⁵ Grunneierne fikk altså ikke erstatningen de mente var berettiget. Men det ble påpekt fra kommunalt hold at oppføringen av en omfattende

kloakkledning på to kilometer, som skulle føre kloakken fra Nærbø og ut i Nordsjøen var igangsatt, noe som ville forbedre forholdene i bekken.³³⁶

På tross av at Dalabekken hadde blitt avlastet som resipient var ikke vannkvaliteten særlig bedre i 1985. Men under oppvåkningens tid tok forurensningskilden en annen form. Det var ikke lenger kloakk ført ut i Dalabekken via den kommunale kloakkledningen som forurenset vannet. På denne tiden var forurensningen i større grad tilknyttet gjødsling. Forskjellen fra tidligere, var at bøndene ikke lenger var avhengige av kommunal samordning for å rense bekken, dette tilhørte en forbigått epoke. Fra midten av

1980-tallet vokste tanken om selvjustis frem og tok bolig i jordbrukernes hoder. I lys av denne utviklingen og i tråd med den pågående og stadig ekspanderende miljøbevisstheten som skylte innover vassdragets bredder, gikk flere jordbrukere langs Dalabekken frivillig sammen for å skape en renere vannåre. Sammen dannet bøndene i 1986 det som for ettertiden ble kjent som Dalabekken bekkelag.

Den 14. januar 1986 innkalte Rogaland landbrukskontor til oppstartsmøte for frivillig forening. Under møtet ble det fattet enighet om å stifte et bekkelag under mottoet «Reinast mogleg bekk på kortast mogleg tid». Grunneierne ble delegert mandat til å registrere forurensningskilder i nedslagsfeltet, både innenfor og utenfor jordbruket. Videre ble de oppfordret til å undersøke mulige kausaliteter tilknyttet den pågående forurensingen samt å bevisstgjøre bekkens brukere. På det konstituerende møtet avholdt den 28. januar 1986, sa de

334 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 2.

335 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 9.

336 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Rettsbok for Jæren herredsrett. Sak/78 1960 A: Tvist i forbindelse med forurensing av Skjærpe-Lodebekken i Nærbø. Domsslutning den 19.03.1964. Side: 2.

Figur 23: Nordsjøen skulle altså erstatte Dalabekken som resipient. Her legges kloakkledningen fra Nesheim til Nordsjøen.

120

seks grunneierne Gabriel O. Nærland, Kjell Lode, Maria Opstad, Lars Ødemotland, Johan Romslo og Ole K. Bø i samsvar med initiativtaker Sveinung Lode, seg enig i oppstartsmøtets bestemmelser. Medlemmenes spesifikke arbeidsoppgaver ble å dele bekken inn i flere

overvåkningsomsområder, etter medlemmenes bosetningsmønster. Innenfor hvert område skulle den tilhørende grunneieren se etter utslipp.³³⁷ Overvåkningen baserte seg på et samhandlingssystem, om en «bekk-observatør» registrerte et utslipp eller en annen form for forurensing, ble de seks andre grunneierne umiddelbart varslet. Etter dette fulgte en analytisk prosess hvor utslippskilden ble kartlagt for så å underrette «forurenseren» om forholdene og eventuelt bistå i å få stanset utslippet.³³⁸ Langs Dalabekken, nedstrøms Nærbø, kunne man altså på denne tiden observere en lokal vannsystemnormering.

Dalabekken bekkelag var stiftet og med det ble en gnist tent i et vått landskap, håpet om et renere vassdrag levde. Dette var et initiativ hvor bønder, ikke lenger i strid men i samarbeid med kommunen, gikk inn for å skape et renere vassdrag. Noe som ble betraktet som: «Enda et positivt prosjekt mot forurensingen i Hå». Herredsagronom Bjørn Gunnar Hansen ytret:

«Formålet er kort og godt å ta initiativ for å holde vassdraget rent for forurensing både fra jordbruk, industri, kommune og andre eventuelle kilder».³³⁹ Denne utviklingen var ikke bare observerbar i Håelva men kan parallelliseres med utviklingen andre steder i Rogaland.

Mellom 1985-1988 hadde nemlig ti bekkelag etablert seg i fylket.³⁴⁰ Foruten Dalabekken er det interessant å observere utviklingen i et annet jærvassdrag. I Storåna gikk nemlig bønder langs innsjøen Bråsteinvatnet frivillig sammen for å utbedre vassdragets vannkvalitet, gjennom stiftelsen av Rogalands første bekkelag, Bråsteinvatnet Bekkelag. Denne innsjøen, som lenge hadde tjent Sandnes befolkning som den viktigste badeplassen i kommunen, sto nemlig under oppvåkningens tid i fare for å miste sin rekreasjonsverdi grunnet helseskadelig vannkvalitet. Ved opprettelsen av Bråsteinvatnet bekkelag i 1986 startet altså kampen for å gjenvinne det «blanke vannet» i Storåna.³⁴¹

Oppvåkningens tid ryddet altså plass til en vassdragsrengjøring som her lot seg uttrykke gjennom opprettelsen av et bekkelag, et fenomen som altså ikke utelukkende tilknyttet seg

337 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Privat Saksdokument.

338 Sveinung Lode, Privat arkiv, Dalabekken bekkelag. Saksarkiv: Brev fra Landbrukskontoret i Hå til Rogaland Fylkeskommune den 01.10.1989.

339 Stavanger Aftenblad. «Nærbø har fått bekkelag». 16.01.1986.

340 Institutt for Georessurs og Forurensingsforskning 1989: 43.

341 Bråsteinvatnet Bekkelag (1996). Rapport etter 10 års drift. Sekretariatfunksjon ved Sandnes Landbrukskontor. Side: 5 og 7; Utviklingen langs Bråsteinsvatnet har tidligere blitt analysert av Fredrik Hestholm i hans masteravhandling fra 2018. For mer om Hestholms fascinerende analytiske fremstilling av utviklingen langs Bråsteinsvatnet se: Hestholm 2018: 129-132.

121

Håelva. Mentaliteten som drev endringen var tvert imot del av en større miljøbevegelse som pågikk i hele Jærregionen og over hele landet, som for eksempel i Verdal i Trøndelag, hvor grunneiere allerede i 1984 hadde organisert det som ble landets første bekkelag.³⁴² Noe et knippe grunneiere langs Dalabekken hadde latt seg inspirere av.