I oppgaven har vi forholdt oss til noen etiske prinsipper basert på etiske retningslinjer fra Nasjonale forskningsetiske komiteen for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, 2006). I forkant av undersøkelsen søkte vi NSD om godkjenning av prosjektet (se vedlegg).
De etiske prinsipper må gå hånd i hånd i et forskningsforløp, hensynet til etiske
problemstillinger må tas allerede fra forberedelsesfasen av studien til endelig ferdig skreven tekst (Postholm, 2010; Kvale & Brinkmann, 2009).
I denne studien har informantene gitt samtykkeerklæring og de har blitt informert om at de kan trekke seg når som helst i prosessen, uten at det skal få negative konsekvenser for dem (NESH, 2006; Dalen, 2011). Vi ønsket gjennom denne studien å få innsikt i informantenes subjektive opplevelse av det å ha barn av psykisk syke foreldre i barnehagen og vi har forsøkt å ivareta personvern på en forsvarlig måte. Det ble derfor lagt stor vekt på å presisere overfor informantene at vi har taushetsplikt. Vi har forholdt oss til kravet om konfidensialitet gjennom
42
at vi hele tiden understreket for informantene at alle opplysninger blir anonymisert og ikke er mulig å gjenkjennes. Anonymisering og at alle opplysninger blir behandlet konfidensielt er med på å sikre at hverken det informanten forteller eller barnehagen blir sporet tilbake til den det gjelder (NESH, 2006; Kvale & Brinkmann, 2009). Etter gjennomføringen av intervjuene ble personopplysninger og intervjuene oppbevart på en trygg og forsvarlig måte (Dalen, 2011). Det ble også opplyst om at informantene når som helst kan trekke seg fra prosjektet og at all datamateriale vil bli slettet ved masteroppgavens slutt (NESH, 2006). Vi har etterstrebet nøyaktighet i presisering av våre funn og vi er ansvarlig for å opprettholde en moralsk
forskningsatferd med respekt for informantene og for de etiske beslutningene vi foretar (Kvale & Brinkmann, 2009).
43
6 Presentasjon av funn og drøfting
Vi vil i dette kapittelet presentere og drøfte funnene i vårt datamateriale som baserer seg på analyse og bearbeiding av innsamlet datamateriale. Vår problemstilling har blitt belyst
tidligere i oppgaven gjennom teori og vil videre belyses gjennom empiri og teori. Vi har valgt å presentere og drøfte resultatene underveis i kapittelet fordi vi ser tolkning og analyse som en helhet og som to sider av samme sak. Informantenes utsagn åpner opp for refleksjon omkring deres erfaringer og opplevelser, samtidig som de belyser barnehagens rolle i møte med barn av psykisk syke foreldre.
Vi startet prosessen med å lese gjennom de transkriberte intervjuene for å danne oss et helhetlig inntrykk av hver enkel informant sin opplevelser, og erfaringer. Deretter tok vi for oss en temasentrert analyse og gikk mer systematisk tilverks ved å markere og utheve det som var sentralt og som beskrev likheter og ulikheter i informantenes opplevelser og erfaringer.
Det påpekes at det er viktig at forskeren er åpen under hele forskningsprosessen og ikke låser seg i fastsatte kategorier som hindrer en fra å oppdage nye områder i datamaterialet (Dalen, 2011). Det å ha et åpent blikk på datamateriale har bidratt til at vi gjentatte ganger har gjort nye oppdagelser som har vært sentrale å få frem i presentasjonen og drøftingen av funnene. Vi gjorde oss erfaring med at vi hadde for mange kategorier og at flere av våre kategorier kunne slås sammen til hovedkategorier med noen undertemaer. Vi endte til slutt opp med følgende hovedkategorier: psykisk helse, barnets atferd og reaksjonsmønster, relasjon barn - voksen, samarbeid med hjemmet og samarbeid med barnevernet. Dette vil bli presentert i figur 2.
Dette kapittelet skal ta utgangspunkt i intervjumaterialet fra våre ni informanter og vår problemstilling “hvordan tilrettelegger barnehagepersonalet for barn av psykisk syke
foreldre og hvilke tiltak benytter de?” Informantenes utsagn vil bli drøftet underveis innenfor de ulike kategoriene opp mot teori. Som nevnt tidligere har alle informantene blitt
anonymisert med pseudo navn og alder og er derfor på ingen måte gjenkjennelig. Alle de ni informantene har erfaring med barn av psykisk syke foreldre. Det sentralt å påpeke at ingen informant er lik og ingen historie er helt lik, det er historiene til ni personer vi presenterer i denne studien. Etter en bearbeiding av vårt datamateriale ser vi at flere av informantene har opplevd mye av de samme erfaringene og har flere like tanker om temaet og om hvordan de ivaretar barn. Hvordan barnehagepersonalet i denne studien tilrettelegger for barn av psykisk syke foreldre, og hvilke tiltak de benytter seg av vil kunne skille seg fra hva andre som jobber
44
i barnehage opplever. Likevel tror vi at funnene i denne studien kan være gjeldende for flere som arbeider i barnehage. For å oppsummere vårt forskningsarbeid har vi laget en tabell av våre funn.
Psykisk helse Barnets atferd og reaksjons- mønster
Relasjon barn -voksen
Samarbeid med hjemmet
Samarbeid med barnevernet
Forståelse - Delte oppfatninger - Assosieres med psykisk lidelse - Åpent sinn i møte med foreldre
Hva vektlegges -Å fremme barns psykiske helse ses på som en
selvfølgelighet - Tilpasse utfordringer - Fremme selvtillitt - Lek
Informasjon - Foreldrenes åpenhet - Tabubelagt - Skjult problematikk - Magefølelsen
Barnets atferd - Lojale og beskyttende - Spiller en rolle i tidlig alder
Endringer i barns atferd - Identifiserer - Individuelle forskjeller - Sammensatt bilde
- Reaksjoner - Endringer i utviklingen - Fysisk omsorgssvikt - Barnet er et symptom for at mor eller far er psykisk syk - Individ og omgivelser i gjensidig påvirkning
Tilknytning mellom barn og personalet - Forsterker - Oppmerksom - Tid
- Ser barnets behov
- Anerkjennende væremåte - Barnet i fokus - Sensitive voksne - Trygge rammer - Kunnskap om tilknytning - Utrygg/trygg tilknytning
Tilvenning - Åpenhet - Tillit - Trygghet - Forutsigbarhet
Førstegangs - Samtalen - Informasjon om barnet og
foreldrene
Relasjon med foreldrene -Barnehage- personalets relasjons- kompetanse - Skape tillit - Anerkjennelse - Distanse til foreldrene
Bekymrings- melding
- Opplysningsplikt - Delte meninger angående bekymrings- melding
- Ulike erfaringer - Tilbakemelding fra barnevernet
Tiltak - Observasjon - Kvalitet på personalet - Stabilitet i personalet
Tiltak - Observasjon - Kjennetegn på atferds – endringer
Tiltak
-Tilrettelegger ikke noe
annerledes, men i større grad
Tiltak - Observasjon - Referatfører - Dokumenterer - Lage strategi i møte med utfordrende foreldre - Skjerme barn - Familiens hus
Tiltak
- Bekymings - melding - Bekymrings- telefon
Figur 2: Tabell over våre funn
45