Elevers deltakelse i samtalen - samtaletrekk

Megan Franke, professor ved University of California, påpeker at alt vi vet om elevers læring og klasseromspraksiser sier oss at samtalene i klasserommet er avgjørende for elevers læring i matematikkfaget (Kazemi &, Hintz, 2014). Elevers deltakelse i samtalen kan ha positive

virkninger inn mot flere aspekter. Elevene blir blant annet engasjert i egne og andres ideer, og gjennom dette kan evnen til å lytte styrkes, samt evnen til å stille innsiktsfulle og respektfulle spørsmål.

Kazemi og Hintz, (2014), har gjennom sitt arbeid med «Intentional talk» (tittel) og egne erfaringer kommet frem til at planlegging og organisering av klasseromsdiskusjoner er

utfordrende (s. vii). Kazemi og Hintz (2014) sitt arbeid med klasseromsdiskusjoner er ledet av fire grunnprinsipper. Disse prinsippene kaller de selv hjertet av det å konstruere et klasserom hvor elevene kan være likestilte deltakende.

1. Diskusjonen skal oppnå et matematisk mål. Forskjellige typer mål krever planlegging og forskjellig ledelse i diskusjoner.

2. Elevene må vite hva og hvordan de skal dele sine ideer, slik at ideene blir hørt og er nyttige for andre.

3. Læreren må tilpasse og justere elevene til hverandre og de matematiske ideene slik at alle deltakerne i klassen er involvert i oppnåelsen av det matematiske målet.

4. Læreren må kommunisere at alle elevene utgjør en forskjell og at deres ideer er verdifulle.

(Kazemi & Hintz, 2014) Ifølge Kazemi og Hintz (2014) kan disse prinsippene være et verktøy der lærere (eller andre) blir bevisst på hvordan en kan støtte elevene til å vite hva og hvordan en deltar i den

matematiske samtalen. Prinsippene kan legge til rette for at elevene får en forståelse av at deres ideer er verdifulle og at de utgjør en forskjell i matematikkundervisningen. I det komplekse undervisningsarbeidet kan de fire prinsippene være til hjelp for å lede og

tilrettelegge for lærerike klasseromsdiskusjoner (Kazemi & Hintz, 2014). Det handler om at elevene har kunnskap om hvordan og når en kan medvirke i dialogen (Yackel & Cobb, 1996).

Det er et viktig prinsipp i lærerens scaffoldingarbeid, for også hvordan en deltar i

matematiske diskusjoner er noe som må læres. I lys av den sosiokulturelle læringsteorien vil en kunne plassere denne kunnskapen inn under det å være et støttende reisverk for elevene hvor læreren spiller en sentral rolle for elevers deltakelse.

Det er noe annet for elevene å snakke i klasserommet sammenlignet med det å snakke i friminuttene, lunsjen og andre settinger. Samtalen i klasserommet er en matematisk samtale med begreper og uttrykk som skiller seg fra dagligdagse dialoger (Kazemi & Hintz, 2014;

Sfard, 2008). Ifølge Adler og Ronda (2015) blir elevdeltakelsen sett på som interaksjonen mellom lærer, elever og læringsobjekt. Dette er tre elementer som påvirker hverandre og står i et kontinuerlig forhold til hverandre. Læringsobjektet vil da være det matematiske elementet i samtalen og legge grunnlaget for hvordan dialogen utvikler seg. Elevdeltakelse i dialogen innebærer hva elevene er invitert til å kommunisere matematisk om, og å vise matematiske resonnement verbalt (Adler & Ronda, 2015). Hva elevene inviteres inn i er da viktig for å legge til rette for elevers deltakelse i matematiske samtaler.

Det komplekse lærerarbeidet i klasserommet, handler ikke bare om planlegging av hva en lærer skal si, det handler også om å legge til rette for elevenes deltakelse. Lærerarbeidet handler også om å støtte elevene i det å vite hvordan de skal dele ideer, altså hvordan de bruker det matematiske språket. Eleven må da være klar over egen tankegang/strategi og forklare den på en slik måte at det blir mulig for andre elever å sette seg inn i ideen (Stenhouse publisher, 2014a, 2:50). Lærerens arbeid handler også om å veilede elevene hvordan de skal lytte til andres ideer slik at de kan «think within their ideas» (Stenhouse publisher, 2014a, 2:50). Å veilede elevene til å forstå hva som kan deles og hvordan de kan dele sine ideer er et viktig prinsipp i lærerens scaffoldingarbeid (Kazemi & Hintz, 2014;

Yackel & Cobb, 1996). I matematiske diskusjoner i klasserommet er det viktig å regelmessig spør om elevene kan forklare hvordan de tenker (Kazemi & Hintz, 2014). Det å fremstille forklaringer er en vesentlig brikke i det at matematikk gir mening. En slik diskusjon kan virke positivt for elevenes forståelse, hvorfor regler fungerer og muligheten til å generalisere.

Kazemi og Hintz, (2014) skiller mellom «Open strategy sharing» og «Target discussion». I denne studien vil disse to formene for matematiske diskusjoner i klasserommet identifiseres for å kunne beskrive det komplekse lærerarbeidet i dialogbasert undervisning. «Open strategy sharing» er matematiske diskusjoner med det formål at elevene skal dele forskjellige ideer i diskusjonen, for at elevene skal bygge opp et repertoar av ulike muligheter og strategier. Dette kan ses på som den enkleste strategien for en lærer i oppstart av arbeidet med å lede

matematiske diskusjoner i klasserommet. «Strategy sharing provides a good opportunity to set up norms and practice basic talk and listening moves» (Kazemi & Hintz, 2014, s. 23). Det å øve seg i å drive matematiske diskusjoner i klasserommet ser ut til å være en vesentlig brikke for at diskusjonene skal være produktive og legge til rette for elevers utvikling og læring. Det å skape en kultur der visse normer ligger i veggene krever arbeid både fra lærer og elever. Ved å drive «strategy sharing» diskusjoner kan det øke muligheten til

elevdeltakelse og legge til rette for at normene en ønsker kan være gjeldene i klasserommet.

Denne strategien er som en baseoppskrift og kan brukes i alle varianter. Viktig spørsmål fra læreren i en slik situasjon/diskusjon blir; «who did it a different way?» (Kazemi & Hintz, 2014, s. 18). «Target discussion» er klasseromsdiskusjoner som i større grad styres mot et spesifikt matematisk mål. Det blir lærerens rolle å veilede elevene mot målet. Kazemi og Hintz, (2014) påpeker at det å jobbe seg gjennom forvirringer og bygge på ufullstendige forståelser spiller en viktig rolle i matematikklæring.

Klasseromsdiskusjoner deles inn i sju samtaletrekk (Kazemi & Hintz, 2014). Stegene kan både veilede elev og lærer til muntlig deltakelse i klasserommet. For å kunne identifisere lærerens invitasjon til at elevene får være aktivt deltakende i matematiske diskusjoner, blir disse samtaletrekkene sentrale i studien. Kazemi og Hintz (2014, s. 33) påpeker «Being mindful of using the talk moves in this way can keep students engaged in the conversation and build the class´s ideas together».

Samtaletrekk utarbeidet av Kazemi og Hintz (2014):

[T1] Gjenta - lærer

«Så du sier at …»

- Gjenta alt eller noe av det en elev har sagt for så å be eleven respondere og verifisere om gjentakelsen er korrekt.

- Gjentakelse kan benyttes for å klargjøre, forsterke eller understreke en ide.

[T2] Gjenta - elev

«Kan du gjenta det hun sa med egne ord?»

- Spør en elev om å gjenta det en annen elev har sagt.

- Gjenta (med andre ord) viktige deler av en kompleks ide, for å dvele ved viktige ideer.

[T3] Argumentasjon

«Er du enig eller uenig, og hvorfor?»

«Hvorfor gir dette mening?»

- Etter at elever har fått tid til å tenke over en medelevs påstand, spør elevene om å sammenligne egne

argumenter med andres.

- La elevene få tid til å engasjere seg i hverandres ideer.

[T4] Legge til

«Vil noen legge til noe?»

- Inviter elevene til å delta i samtaler eller til å klargjøre egen tenkning.

[T5] Tid til å vente

«Ta den tiden du trenger…»

- Vent etter å ha spurt om noe og før en elev får svare.

- Vent etter at en elev har svart slik at de andre elevene får tid til å organisere egne tanker

[T6] Snu-og-snakk

«Snu og snakk med naboen din …»

- Sirkuler og lytt til det medelever har å si. Bruk denne informasjonen til å velge ut hvem som skal si noe i plenum.

- La elevene få mulighet til å klargjøre og dele ideer.

- La elevene få mulighet til å orientere seg mot hverandres tenkning.

[T7] Revidere/endre

«Har noen endret hvordan de tenker?»

«Vil du/dere endre hvordan du/dere tenker?»

- La elevene få mulighet til å revidere egen tenkning når de har lært noe nytt.

Figur 3: Talk Moves oversatt av Janne Fauskanger (Kazemi & Hintz, 2014, s. 21)

I arbeid med «Open strategy sharing» og «Target discussion» og i tråd med samtaletrekkene presentert ovenfor, kan klasseromsdiskusjonene legge til rette for at flere engasjeres i de matematiske diskusjonene og at læring kan skje. For å legge til rette for elevers deltakelse kan disse stegene være nyttige å ha i baktanke for å inkludere alle elevene. Det å skape muligheter for hver enkelt elev er også noe som påpekes av forfatterne: «Many of the teachers with whom we work display and refer to a classroom poster of talk moves that help scaffold student talk»

(Kazemi & Hintz, 2014, s. 20). Dette viser at elevene trenger støtte og veiledning på hvordan de skal delta i matematiske diskusjoner.