Effekt av oppholdstid i reaktor ved gjenbruk av ureakomplekser

Forsøk 3, 4 og 5 ble gjort for å undersøke effekt av oppholdstid i reaktor på utskiftning av etylestere i ureakompleksene. Derfor ble oppholdstid i reaktor variert i forsøkene. Hypotesen var at lenger oppholdstid i reaktor gir høyere A% EPA og DHA i oljen etter ureafelling. Det var også et mål med forsøket å få inntrykk av hvilket tidsintervall som gir optimal oppholdstid i reaktor. Resultatene av oppnådd A% EPA+DHA i forsøk 3,4 og 5 er gitt i Tabell 8.

Tabell 8: Resultater fra forsøk 3,4 og 5; Effekt av oppholdstid i reaktor ved gjenbruk av ureakomplekser.

Forsøk 3 4 5

Oppholdstid i reaktor (timer) 0,75 3 2 A% EPA+DHA i olje etter ureafelling 59 67 68 Relativ % økning EPA+DHA i olje 883 1017 1033

Sammenlikning av forsøk 3 og 4 viser en relativ prosent økning på 14 % høyere A% av EPA+DHA ved å forlenge oppholdstid i reaktor fra 0,75 timer til 3 timer. Sammenlikning av forsøk 5 og 3 viser en økning i EPA+DHA A% på 1,5 % ved å forkorte oppholdstid i reaktor fra 3 til 2 timer.

1. og 2. ureakomplekser i forsøk 5 ble oppløst for å analysere EPA og DHA bundet i ureakompleksene. A% EPA+DHA i ureakompleksene er gitt i Tabell 9.

Tabell 9: A% EPA+DHA bundet i 1. og 2. ureakomplekser i forsøk 5.

EE bundet i A% EPA+DHA 1. ureakomplekser 3

2. ureakomplekser 29

79

3.4.4 Effekt av innsatsforhold ved gjenbruk av ureakomplekser

I forsøk 6,7 og 8 ble forholdet mellom ureakomplekser og olje variert. Målet med forsøkene var å undersøke effekt av urea/olje forholdet på utskiftning av etylestere i ureakompleksene.

Hypotesen for forsøkene var at variasjon i forhold mellom ureakomplekser og olje har samme effekt på oppnådd A% EPA og DHA som ved bruk av ren urea. Dersom hypotesen stemmer vil økt andel inngående olje i forhold til ureakomplekser gi lavere A% EPA+DHA. Lavere andel inngående olje enn ureakomplekser gir høyere A% EPA+DHA. En mellomting av høyt og lavt urea/olje forhold var forventet å gi en mellomting i A% EPA+DHA. A% EPA+DHA i prøvene fra forsøk 6, 7 og 8 er gitt i Tabell 10.

Tabell 10: Resultater fra forsøk 6, 7 og 8; Effekt av innsatsforhold ved gjenbruk av ureakomplekser.

Forsøk 6 7 8

Urea/olje forhold 1,15 1,30 1,05 A% EPA+DHA oppnådd i olje 68 70 65 Relativ % økning EPA+DHA i olje 51 56 44

I forsøk 6 ble 1. og 2. ureakomplekser oppløst. A% av EPA og DHA som ble frigjort fra 1. og 2.

ureakomplekser er gitt i Tabell 11.

Tabell 11: A% EPA+DHA som var bundet i 1. og 2. ureakomplekser i forsøk 6.

EE bundet i A% EPA+DHA 1. ureakomplekser 3

2. ureakomplekser 13

Forsøk 6 hadde 3 % relativt høyere A% EPA+DHA enn forsøk 2. Ved sammenlikning av forsøk 6 og 1 oppnås en relativ prosent økning på 8 % mer EPA+DHA A% ved gjenbruk av

ureakomplekser ved 2,5 times oppholdstid i reaktor sammenliknet med vanlig ureafelling.

80 3.4.5 Oljeutbytte og EPA+DHA gjenvinningsgrad

I alle forsøk ble inngående og utgående olje veid. Denne informasjonen ble brukt til å kalkulere utbyttet av olje og gjenvinning av EPA+DHA i hvert forsøk, gitt i vedlegg 1.

Resultatene fra beregningene samt massen av inngående og utgående oljer er gitt i Tabell 12.

Figur 3.21 illustrerer sammenhengen mellom oljeutbytte og EPA+DHA gjenvinningsgrad i forsøkene med gjenbruk av ureakomplekser.

Tabell 12: Masse av inngående olje, utgående olje, beregnede oljeutbytter og gjenvinningsgrader i alle forsøk.

Forsøk Tittel Inngående

olje (g)

3 Effekt av oppholdstid i reaktor ved gjenbruk av ureakomplekser

220 148 67 0,58

4 220 180 82 0,81

5 220 162 74 0,74

6 Effekt av innsatsforhold ved gjenbruk av

ureakomplekser

530 363 68 0,66

7 480 396 83 0,78

8 570 497 87 0,83

81

Figur 3.21: Grafen illustrerer at sammenhengen mellom oljeutbytte og EPA+DHA gjenvinningsgrad er tilnærmet lineær i forsøk med gjenbruk av ureakomplekser.

Generelt kan det påpekes at forsøkene ikke er oversiktlig og vitenskapelig satt opp. For eksempel har temperatur blitt variert selv om ikke denne variabelen skulle undersøkes i forsøkene. Slike variasjoner gir usikkerhet i om resultatene skyldes parametere som skulle undersøkes eller andre parametere som ble tilfeldig variert.

En annen svakhet er at alle forsøk er gjort uten paralleller. For å kunne trekke solide konklusjoner er det viktig å vise at observasjoner som er gjort ikke skyldes tilfeldigheter og kan reproduseres.

I forsøk 3,4 og 5 vaskes filterkaken med etanol for å mest mulig etterlikne ureafelling i fullskalaprosessen. Pronova har erfart at fullskala gir bedre utbytte av ureafellingen enn laboratorieforsøk. Forskjellen mellom fullskala og laboratorieskala skyldes at sentrifugen i fullskala har høyere g-krefter som gir bedre separasjon enn det som oppnås i laboratorieskala med filtrering. I tillegg gir størrelsen på utstyr mindre overflateareal i fullskala, noe som gir mindre tap av olje. Pronova har erfart at vask av etylestere ned i filtratet ved å bruke etanol bidrar til bedre utbytte i laboratorieskala og dermed mer realistiske resultater. Dersom Pronova mener vask av filterkaken gir mer realistiske resultater burde også filterkaken blitt

y = 3,6071x + 61,429

0,60 0,66 0,66 0,76 0,78 0,83 0,83

Oljeutbytte (%)

EPA+DHA gjenvinningsgrad

82

vasket i de andre laboratorieforsøkene. Denne parameteren gir derfor en variasjon i

forsøkene som ikke var planlagt å undersøke. Vask av filterkake ble gjort i forsøk 3,4,5 og 6.

Ettersom forsøk 3,4 og 5 kun sammenliknes med hverandre får ikke denne variasjonen i metoden konsekvens for vurdering av disse resultatene direkte. Likevel er det en god regel å være konsekvent med metoden samt at fordeler med denne vasken kunne vært utnyttet i alle forsøk.

For å sikre et bedre og mer oversiktlig forsøksoppsett burde det settes opp detaljerte protokoller i forkant av hvert forsøk der det beskrives nøye hva som skal undersøkes og hvordan forsøket skal utføres. En protokoll vil gi mindre rom for tilfeldigheter og sikre at forsøket er ferdig gjennomtenkt på forhånd.

Resultatene slik de foreligger nå er derfor ikke et solid nok grunnlag til å trekke bastante konklusjoner, men de kan indikere hvilke parametere som påvirker ureafellingen ved gjenbruk av ureakomplekser. Forsøkene hadde ikke som mål å gi grunnlag for sikre konklusjoner, kun å grovt indikere hvilke faktorer som bør studeres videre i detaljerte forsøk.

3.5.1 Vanlig ureafelling

Resultatet fra forsøk 1, vanlig ureafelling, viste at med ny urea oppnås en relativ prosent økning på 40 % EPA+DHA A% i oljen ved ureafelling. Forsøk 1 la derfor et

sammenlikningsgrunnlag for å se hvor mye A% EPA+DHA i oljen øker ved gjenbruk av ureakomplekser. Dersom gjenbruk av ureakomplekser gir bedre resultat enn dagens produksjon må derfor økningen i A% av EPA+DHA være over 40 %.

3.5.2 Gjenbruk av ureakomplekser

Forsøk 2 var en test av metoden med gjenbruk av ureakomplekser i ureafelling. Den relative prosent økningen i A% EPA og DHA i oljen fra før til etter ureafelling var 47 %. Til

sammenlikning var tilsvarende tall for forsøk 1, vanlig ureafelling 40 %. Den relative prosent økningen i A% EPA+DHA var 5 % ved gjenbruk av ureakomplekser i forsøk 2 sammenliknet

83

med den vanlige ureafellingen i forsøk 1. Med tanke på at en slik økning kan oppnås ved en relativt enkel endring i prosessen anses dette som et svært godt resultat. Likevel blir det ikke riktig å si at 5 % økning kun skyldes gjenbruk av ureakomplekser ettersom oppholdstid i reaktor var dobbelt så lang i forsøk 2 som i forsøk 1. Dersom det er ønskelig å vite akkurat hvilken A% økning som skyldes gjenbruk av ureakomplekser, må forsøket gjentas med lik oppholdstid i reaktor som vanlig ureafelling. Det ble totalt sett vurdert som et godt resultat for å gå videre med prosjektet. Målet med forsøket var å undersøke om ureakomplekser kan gjenbrukes i ureafelling og dette målet ble oppnådd.

I ettertid av forsøkene var det ønskelig å få et best mulig svar på hvor mye bedre resultater som oppnås ved gjenbruk av ureakomplekser sammenliknet med vanlig ureafelling. Ved vanlig ureafelling i forsøk 1 var urea/olje forholdet 1,15. Det er kun forsøk 2 (1,5 time oppholdstid i reaktor og 81 °C) og forsøk 6 (2,5 times oppholdstid i reaktor og 86 °C) i prosjektet som har det samme urea/olje forholdet som forsøk 1 med vanlig ureafelling og som har samme type olje og ureakomplekser. Forsøk 2 og 6 har derfor noe grunnlag til å sammenliknes med forsøk 1 vanlig ureafelling for å vurdere hvor effektivt gjenbruk av ureakomplekser er.

En sammenlikning av forsøk 2 og 6 viser at det oppnås en relativ prosent økning på 3 % ved å øke oppholdstid i reaktor fra 1,5 time i forsøk 2 til 2,5 time i forsøk 6. Forsøk 6 gir derfor best resultat for en sammenlikning med forsøk 1. En svakhet med resultatet i forsøk 6 ved

sammenlikning med forsøk 1 og 2 er at reaktortemperaturen ikke er lik. I forsøk 1 og 2 var den 81°C og i forsøk 6 var den 86 °C. Det er derfor ikke sikkert hvilken effekt temperatur har hatt på resultatet. Temperaturen ble økt fra 81°C til 86°C i løpet av prosjektet fordi Pronova forventet at en temperaturøkning kunne forbedre ureafellingen. En annen forskjell er at filterkaken ble vasket med etanol i forsøk 6, men ikke forsøk 1 eller 2. Dersom det skulle trekkes tydelige konklusjoner basert på parametere i forsøkene i prosjektet burde slike endringer vært gjort fra første forsøk. Når det gjøres endringer i andre parametere underveis, er det vanskeligere å tolke resultatene. For å få klarhet i temperaturens innvirkning på

resultatet bør forsøkene gjentas med samme oppholdstid i reaktor og ulik temperatur. For å bekrefte at effekten av oppholdstid i reaktor er tolket rett i disse forsøkene bør forsøkene også gjentas med lik temperatur i alle forsøk.

84

I tillegg til temperatur er det også større forskjell på oppholdstid i reaktor mellom forsøk 1 og 6 enn forsøk 2 og 6. Forsøk 1 har 0,75 time, forsøk 2 har 1,5 time og forsøk 6 har 2,5 time oppholdstid i reaktor. Det oppnås en relativ prosent økning på 8 % ved gjenbruk av ureakomplekser i forsøk 6 i forhold til forsøk 1 med vanlig ureafelling. Likevel blir det

sannsynligvis mest riktig å sammenlikne forsøk 2 med forsøk 1 ettersom forsøk 2 er mest likt forsøk 1 i temperatur og oppholdstid i reaktor.

3.5.3 Effekt av oppholdstid i reaktor ved gjenbruk av ureakomplekser

I forsøk 3 med 0,75 timer oppholdstid i reaktor var relativ prosentvis økning av EPA og DHA i oljen 883 % fra før til etter ureafelling. Videre var det ønskelig å undersøke om lengere oppholdstid i reaktor gir høyere økning i A% EPA+DHA. Forsøk 3,4 og 5 ble gjort med RDFF og kan derfor ikke sammenliknes direkte med de to de andre forsøkene i prosjektet som har andre råvarer.

Forsøk 4 ble utført likt som forsøk 3, men med 3 timer oppholdstid i reaktor istedenfor 0,75 timer. Forsøk 4 gav 1017 % i relativ prosentvis økning av EPA og DHA i oljen fra før til etter ureafelling. Dette er en høyere verdi enn i forsøk 3 med 0,75 timer oppholdstid.

Sammenlikning av forsøk 3 og 4 viser en relativ prosent økning på 14 % i A% EPA+DHA i oljen ved å forlenge oppholdstid i reaktor fra 0,75 til 3 timer. En slik økning gir en klar indikasjon på at oppholdstid i reaktor er en vesentlig parameter ved ureafelling med gjenbruk av

ureakomplekser. Målet med forsøkene er ikke å finne eksakte verdier, men hvilke parametere som påvirker resultatene av EPA+DHA A% i oljen i ønsket retning. De eksakte verdiene som oppnås i A% EPA+DHA vil variere i produksjonen som følge av blant annet sammensetningen i inngående råvarer i hver batch. Resultatet i forsøk 4 tyder på at lenger oppholdstid i reaktor enn 0,75 timer er gunstig.

Forsøk 5 ble gjort likt som forsøk 3 og 4, men med 2 timer oppholdstid i reaktor. 2 timer er en mellomting av oppholdstidene i reaktor i forsøk 3 og 4 og kan indikere om kortere oppholdstid i reaktor enn 3 timer er like gunstig. Forsøk 5 gav 1033 % i relativ prosentvis økning av EPA og DHA i oljen fra før til etter ureafelling. Dette er en høyere verdi enn i forsøk 4 med 3 timer oppholdstid.

85

Forsøk 5 med 2 timer oppholdstid i reaktor gav en økning i A% EPA+DHA på 1,5 % i forhold til forsøk 4 med 3 timer oppholdstid i reaktor. Ved sammenlikning av forsøk 4 og 5 er det ingen naturlig grunn til at A% EPA+DHA i oljen skal være høyest etter 2 timer for deretter å

reduseres innen 3 timer. Basert på tidligere erfaringer med ureafelling føler Pronova seg trygge på at A% øker med økende oppholdstid i reaktor til et visst punkt for deretter å stabilisere seg. Resultatet kan derfor skyldes andre forhold enn oppholdstid i reaktor. For eksempel kan prøvene for forsøk 4 og 5 ha blitt forvekslet eller det kan være andre feil ved opparbeidelse av prøven eller under analysen. Resultatet anses som et avvik som skyldes ukjente feilkilder i forsøket eller analysen. Likevel antyder resultatene i forsøk 4 og 5 at det er liten forskjell på 2 og 3 timer oppholdstid i reaktor. Da det ble brukt samme inngående olje i alle tre forsøk følger naturligvis fordelingen av den relative prosent økningen oppnådd A% i alle forsøk.

For videre forsøk konkluderte Pronova med at 2 og 3 timer kan anses som likt. Denne konklusjonen bør diskuteres. Det er høyst sannsynlig at noe ikke stemmer med forsøk 4 og/eller 5 ettersom A% var høyere etter 2 enn 3 timer. Dersom resultatene likevel blir brukt til å trekke konklusjoner som videre forsøk baseres på, forplantes feilen videre i neste forsøk.

Generelt kan det også påpekes at det bør ligge mer enn en parallell til grunn for å trekke konklusjoner som direkte vil påvirke videre forsøk. Det anbefales å gjøre nye forsøk for å bekrefte at resultatene i forsøk 4 og 5 var et avvik.

I forsøk 5 ble innholdet av EPA+DHA i 1. og 2. ureakomplekser analysert. Ved innmating i reaktor ble det brukt ureakomplekser der oljen bundet til urea inneholdt 62 % EPA+DHA.

Analyse av etylestere i 1. og 2. ureakomplekser viste et innhold på henholdsvis 3 og 29 A%

EPA+DHA. Resultatet bekrefter at det har skjedd en utskiftning av EPA og DHA i ureakompleksene med andre etylestere.

Resultatet av analysert EPA+DHA innhold i ureakomplekser indikerer lite tap av EPA+DHA i 1.

ureakomplekser, som er positivt. 2. ureakomplekser har en vesentlig høyere A% EPA+DHA enn 1. ureakomplekser. Dette er likevel ikke en stor masse av tapt EPA+DHA da massen av olje i 2.

fellingstrinn er mindre enn i 1. fellingstrinn som følge av tap i de ulike prosesstrinnene i metoden. Høyere A% EPA+DHA i 2. ureakomplekser enn i 1. ureakomplekser er forventet og naturlig ettersom oljen i 2. fellingstrinn inneholder høyere A% EPA+DHA enn 1. fellingstrinn. I

86

2. fellingstrinn er det derfor ikke like mye uønskede etylestere tilstede for binding i ureakompleksene. Denne observasjonen er i tråd med teorien for vanlig ureafelling.

3.5.4 Effekt av innsatsforhold ved gjenbruk av ureakomplekser

I forsøk 6, 7 og 8 var målet med forsøkene å undersøke effekt av forholdet mellom

ureakomplekser og olje på utskiftning av etylestere i ureakompleksene. Urea/olje forhold ved gjenbruk av ureakomplekser er beregnet på bakgrunn av at ureakompleksene inneholder omtrent 69 % urea. Med denne omregningen av ureainnhold i kompleksene er urea/olje forholdet sammenliknbart med vanlig ureafelling. Beregning av forhold er gitt i vedlegg 1.

I forsøk 7 ble det brukt mindre olje enn ureakomplekser i forhold til vanlig ureafelling. Resultat av forsøk 7 var en relativ prosent økning på 56% EPA+DHA A % i oljen. I forsøk 8 ble det brukt mer olje enn ureakomplekser i forhold til vanlig ureafelling. Forsøk 8 gav en relativ prosent økning på 44 % EPA+DHA A % i oljen. I forsøk 6 ble det brukt samme forhold mellom

ureakomplekser og olje som i forsøk 1 med vanlig ureafelling. Forsøk 6 gav en relativ prosent økning på 51 % EPA+DHA A% i oljen, altså midt mellom forsøk 7 og 8. Resultatene er i

overensstemmelse med andre kilder som omtaler ureafelling med ren urea referert i teorikapittelet. Kildene sier at forholdet mellom urea og olje i ureafelling styrer oppnådd konsentrasjon av flerumettede fettsyrer i oljen.

Resultatet fra forsøk 7 antyder at overskudd av ureakomplekser i forhold til olje fører til at flere uønskede etylestere får plass til å binde seg i ureakomplekser og at EPA og DHA derfor blir oppkonsentrert. I motsatt fall, dersom ureakomplekser som tilsettes oljen er i underskudd i forhold til olje viser resultatet i forsøk 8 at A% av EPA+DHA blir lavere enn i forsøk 6.

Resultatet fra forsøk 8 antyder at det ikke er plass til å binde alle uønskede etylestere i

ureakomplekser. De uønskede etylesterne vil derfor utgjøre en større andel av oljeproduktet, i tillegg til EPA og DHA, når ureakomplekser er i underskudd.

Forsøk 6, 7 og 8 har blitt sammenliknet selv om forsøk 6 har 2,5 timers oppholdstid i reaktor og forsøk 7 og 8 har 3 timer. Som tidligere nevnt konkluderte Pronova med at 2,5 og 3 timer

87

kan anses som likt fra resultatene i forsøk 3, 4 og 5 selv om resultatene var ulogiske. Dette gir derfor en ekstra usikkerhet ved sammenlikning av forsøk 6, 7 og 8.

I forsøk 6 med 2,5 timer oppholdstid i reaktor ble det også undersøkt hvor mye EPA+DHA som var bundet i 1. og 2. ureakomplekser. Inngående ureakomplekser inneholdt 45 A% EPA+DHA.

Analysene av de oppløste ureakompleksene viste at veldig lite EPA+DHA var bundet,

henholdsvis 3 og 13 A%. Resultatet er interessant ettersom det viser at mye av EPA+DHA som opprinnelig var bundet i ureakompleksene ved start av forsøket er byttet ut med andre uønskede etylestere.

Det kan også tenkes at noe av den lille andelen EPA+DHA som måles fra ureakompleksene i realiteten ikke var bundet direkte i ureakompleksene. Selv om filterkaken ble vasket med etanol kan det hende vasken ikke var tilstrekkelig for å fjerne all EPA+DHA utenpå filterkaken.

Denne usikkerheten vil eksistere i alle tilfeller der ureakompleksene vaskes med etanol.

Filterkakene i forsøk 7 og 8 ble ikke vasket med etanol og ettersom dette ble gjort i forsøk 6 eksisterer det i tillegg en liten usikkerhet i sammenlikningsgrunnlaget mellom disse forsøkene.

Når lite EPA+DHA er bundet i ureakomplekser, kan det også tyde på at det fortsatt er en del uønskede etylestere i oljen. Hvilken konsentrasjon av EPA+DHA som oppnås er avhengig av forholdet mellom urea og olje. Ved tilsats av lite urea i forhold til olje tapes lite EPA+DHA ettersom uønskede etylestere vil fylle de tilgjengelige ureakompleksene. Et slikt forhold mellom urea og olje vil være gunstig om målet er å tape minst mulig EPA+DHA. På en annen side kan en slik fremgangsmåte gå på bekostning av EPA+DHA konsentrasjon i oljen.

Konsentrasjonen blir svekket ettersom oljen fortsatt kan inneholde uønskede etylestere som ikke har plass til å bindes i komplekser. Dersom konsentrasjon er viktigst må det være mer urea tilgjengelig enn uønskede etylestere slik at alle disse bindes. Dette alternativet vil følgelig også føre til noe tap av EPA+DHA, ettersom noen av disse etylesterne vil bindes i

ureakomplekser.

Totalt sett må det vurderes hvor mye som tapes av EPA og DHA i forhold til konsentrasjonen av EPA og DHA som ønskes i oljen. Vurderingen er avhengig av hvilke produkter som skal lages i produksjonen. Skal det for eksempel lages legemiddel er konsentrasjon det viktigste.

88

Forsøk 5 var det forsøket i hele prosjektet som gav høyest relativ prosent økning av EPA+DHA A% med 1033 %. Det var dette forsøket som indikerte mest optimal oppholdstid ved rundt 2 timer. Forsøk 5 har i tillegg et vesentlig høyere urea/olje forhold (3,13) enn forsøk 1,2 og 6-8. I tillegg til forsøk 6-8 der innsatsforhold ble studert, indikerer derfor også forsøk 5 at

urea/oljeforhold er styrende for oppnådd A% EPA+DHA.

3.5.5 Oljeutbytte

Utbytte av en prosess vil naturligvis være viktig i en kommersiell produksjon da et høyt utbytte vil gi tilsvarende økonomisk verdi. Vanlig ureafelling i forsøk 1 tilsvarer slik prosessen utføres hos Pronova nå. Dette forsøket gav et oljeutbytte på 47 %. Som tidligere skrevet er det kun forsøk 2 og 6 som har samme kalkulerte forhold mellom urea og olje og som derfor har noe sammenlikningsgrunnlag. Forsøk 2 og 6 gav oljeutbytter på henholdsvis 70 % og 68 %.

Resultatene viser en økning på over 20 % i oljeutbytte ved gjenbruk av ureakomplekser i forhold til vanlig ureafelling. De ekstra prosentene i utbytte skyldes at ekstra olje tilføres fra ureakompleksene.

I forsøk 6, 7 og 8 ble forholdet mellom ureakomplekser og olje variert. I forsøk 7 ble det brukt mindre olje enn ureakomplekser i forhold til vanlig ureafelling, i forsøk 8 ble det brukt mer olje enn ureakomplekser i forhold til vanlig ureafelling og i forsøk 6 ble det brukt samme forhold mellom ureakomplekser og olje som i forsøk 1 med vanlig ureafelling. Forsøk 6 hadde derfor en mellomting av forsøk 7 og 8 i inngående urea/olje forhold. Grunnen til at oljeutbyttet kan tenkes å ha sammenheng med urea/olje forhold er at dette forholdet vil styre hvor mye etylestere som bindes opp i ureakomplekser.

Forsøk 7 har lavere oljeutbytte enn forsøk 8 og det stemmer bra med forventningene. I forsøk 7 med høyt urea/olje forhold tyder et lavere utbytte på at EPA+DHA er tapt til

ureakomplekser. I forsøk 8 med lavt urea/olje forhold tyder et høyt utbytte på lite tap av EPA+DHA til ureakomplekser som følge av lite tilgjengelige komplekser.

Ettersom urea/olje forhold i forsøk 6 er en mellomting av forsøk 7 og 8 er det naturlig å forvente at utbyttet vil være en mellomting mellom forsøk 7 og 8. Dette er ikke tilfellet

89

ettersom forsøk 6 gav vesentlig lavere utbytte enn forsøk 7. Det er grunn til å tro at

resultatene som oppnås i laboratorieforsøk ikke følger teoretiske forventninger for utbytte ettersom metoden som benyttes ikke er nøyaktig nok. For eksempel vil det være tap av olje i hvert trinn i forsøkene. Ved tømming av reaktor vil noe olje og urea som sitter igjen på vegger

resultatene som oppnås i laboratorieforsøk ikke følger teoretiske forventninger for utbytte ettersom metoden som benyttes ikke er nøyaktig nok. For eksempel vil det være tap av olje i hvert trinn i forsøkene. Ved tømming av reaktor vil noe olje og urea som sitter igjen på vegger

In document Produksjon av Omega-3 og virkning mot hjerte- og karsykdommer (sider 97-108)