Dybdeintervjuer

Ifølge Kvale og Brinkmann (2009, 21-22) handler et forskningsintervju om å forstå verden, sett fra intervjuobjektets side, og dykke i deres erfaringer om temaet. Videre beskriver de et dybdeintervju som et samspill eller en interaksjon mellom intervjueren og intervjuobjektet.

Det utveksles synspunkter mellom to personer i en samtale om et tema, hvilket genererer kunnskap. Derfor påstår Kvale og Brinkmann (2009, 37) at et dybdeintervju kan brukes til kunnskapsproduksjon.

Kvale og Brinkmann (2009, 141) mener de første minuttene av intervjuet er avgjørende. Her ønsker man å skape en relasjon mellom intervjuer og intervjuobjekt. Dette kan bidra til at intervjuobjektet føler det kan snakke fritt om sine opplevelser og følelser. Et intervju kan bli ganske personlig og derfor er det viktig å vekke tillit hos intervjuobjektet. Sterk tillit vekker gode data til forskningen. Det frie spillerommet skaper man ved å vise interesse for det

intervjuobjektet sier, lytte oppmerksomt og vise respekt og forståelse for det de sier.

Man må høre etter hva som blir sagt, og hvordan det sies. Kvale og Brinkmann (2009, 151) påpeker at dette er like viktig som beherskelsen av de ulike spørreteknikkene. Intervjueren må ha kunnskap om temaet og samtidig forstå seg på intervjuobjektets oppfatning av

intervjusituasjonen. Dette kombinert med evnen til å lytte til intervjuobjektet, gjør intervjueren kapabel til å stille de riktige oppfølgingsspørsmålene. Man bruker

oppfølgingsspørsmål til å studere dypere de elementene som blir tatt opp i løpet av intervjuet.

Gjennomfører man et dårlig intervju, kan dette gå betraktelig utover kvaliteten på dataene (Kvale og Brinkmann 2009, 174). Spørsmålene bør stilles kort, enkelt og forståelig for intervjuobjektet (Kvale og Brinkmann 2009, 150). Spørsmålene skal gi svar som passer studiets formål. Her er det også viktig at intervjuobjektet forstår spørsmålet, ellers risikerer man at intervjuobjektet svarer på noe helt annet enn det blir spurt om.

Det kan være lurt å ikke fortelle intervjuobjektet om intervjuets formål, da man vil unngå å legge føringer. Da risikerer man å få svar som intervjuobjektet tror intervjueren ønsker, og intervjuobjektet kan føle at det blir lagt rammer for hva de kan si. Formålet kan heller legges frem på slutten av intervjuet om det er nødvendig (Kvale og Brinkmann 2009, 141).

3.3.2.1 Intervjuguide for dybdeintervju

For å se komplett intervjuguide til dybdeintervjuene, se vedlegg 14, 15 og 16. I likhet med fokusgruppene har man valgt å strukturere de åpne dybdeintervjuene ved hjelp av en intervjuguide. Intervjuguiden er delt inn i ulike temaer forskerne ønsker å ha snakket om i løpet av intervjuet. Under hvert tema finner man forslag til spørsmål som skal stilles. Ifølge Kvale og Brinkmann (2009, 143) kan man selv velge hvor strikt man vil følge intervjuguiden.

Her vil man anvende den mer åpent enn ved fokusgruppene. Intervjuene er semistrukturerte som betyr at man ikke nødvendigvis trenger å følge spørsmålene kronologisk, men stiller spørsmålene når det er naturlig for samtalen.

3.3.2.2 Forberedelse til dybdeintervju

Kvale og Brinkmann (2009, 36) ser på intervjuet som et håndverk. Et håndverk er noe man ikke lærer over en dag. Det trengs øvelse for å bli flink. Kvale og Brinkmann poengterer dette gjennomgående i litteraturen.

Derfor arrangerte forskerne et veiledermøte med Rune Bjerke, førsteamanuensis og

emneansvarlig for Event Management og Organisasjonsdrevet Merkebygging på Høyskolen Kristiania. Først og fremst fordi han kunne komme med råd til dette studiet, men også for å trene på det å gjennomføre et intervju og transkribere. Dette intervjuet er ikke en del av metoden, men kun en øvelse. Intervjuet ble senere evaluert, der det ble notert ned endringer og erfaringer til senere intervjuer.

3.3.2.3 Gjennomføring av dybdeintervju

Transkripsjoner av dybdeintervjuene finnes i vedlegg 17 og 18.

Begge intervjuene startet med en generell prat. Dette for å varme opp intervjuobjektet.

Intervjuet med karriereveilederen på Jordal ungdomsskole startet med en omvisning på lærerrommet der man fikk tilbud om kaffe og vann. Intervjuobjektet fremstod som meget sosial og hadde en naturlig ro over situasjonen.

På Majorstuen skole hadde ikke intervjuobjektet like god tid, og hun virket ukomfortabel med hele intervjusituasjonen. Forskerne prøvde å ufarliggjøre situasjonen med å ikke legge press på intervjuobjektet, ved å si at vedkommende skulle se på det som en vanlig samtale. Det fungerte ikke godt, da informanten fortsatt virket ukomfortabel. Thomas Moen kom rett fra et annet møte til intervjuet. Han er vant til å prate om temaet, så det virket ikke som han trengte nevneverdig oppvarming. Det var en god stemning mellom intervjupersonene.

Forskerne opplyste om at intervjuet ville bli tatt opp, og at de ville bli holdt anonyme om ønskelig. Moen valgte å være offentlig, men karriereveilederne valgte forskerne å

anonymisere, da det ikke tilfører verdi for studiet at navn offentliggjøres. Intervjuene varierte noe i tid, og hadde en varighet på mellom 18 og 35 minutter.

Før selve intervjuene startet ble temaet introdusert, uten å legge frem for mye detaljer. Flere detaljer om hva studiet omhandlet ble ikke fortalt før den siste delen av intervjuet. Unntaksvis nevnte forskerne mer detaljert om temaet for Moen, og sa at det omhandlet

influensermarkedsføring, noe som var naturlig, ettersom dette er hans fagfelt.

Samtlige intervjuer ble gjennomført på intervjuobjektenes kontorer for å skape optimal trygghet for intervjuobjektene. Oppsettet på intervjuene var tre forskere og et intervjuobjekt.

En forsker var intervjuleder, to forskere var først og fremst observatører og dernest

støtteintervjuere. De observerte situasjonen, og kom med oppfølgingsspørsmål dersom dette var nødvendig. Samtalene skjedde på runde bord, der intervjuleder plasserte seg til høyre for intervjuobjekt, og med observatørene til venstre for seg selv.

Det var forberedt intervjuguide for samtlige intervjuer. Den ble på ingen måte fulgt slavisk da intervjuobjektene ofte svarte på flere av spørsmålene i en og samme utredning. Dermed måtte intervjuleder tyde gangen i intervjuet, og stille de spørsmålene som ble naturlig å stille.