Drøfting sosial trivsel

De ovenstående betraktningene fra infonnantene angående opplevelsen av sosial trivsel viser med all tydelighet at denne henger sammen med følelsen av samhold og følelsen av å ha venner i skolemiljøet, noe som er forholdsvis enkelt å knytte opp mot min egen førforståelse av fenomenet. Min erfaring fra skoleverket har lært meg at de aller fleste, om ildce alle, barn og unge har behov for å føle samhørighet til klassen og sine medelever, og at de elevene som har vansker med å "finne sin plass" i klassemiljøet ofte opplever å være sosialt tilsidesatt, noe som får negative følger for deres opplevelse av egen sosial trivsel. Disse oppfatningene kan en også finne støtte for i teorikapitlet tilknyttet denne besvarelsen, blant annet peker både Maslow (1954) og Imsen (2003) på sammenhengen mellom gruppetilhørighet, opplevelsen av å ha venner og opplevelsen av sosial trivsel.

På bakgrunn av egne erfaringer tilknyttet status som tidligere videregående skoleelev ved både en stor byskole og en liten skole på landet, hadde jeg forut for denne undersøkelsen et

40

inntrykk av at elevmiljøet og opplevelsen av sosial trivsel var bedre på små skoler enn store.

Derfor har jeg vært noe negativ til analysene av ulike undersøkelser som har konkludert med at elever stort sett opplever samme grad av trivsel i skolehverdagen, uavhengig av

skolestørrelse og hvor skolen er situert. Imidlertid viser også denne beskjedne undersøkelsen at dette er tilfellet; ut fra opplysningene som fremkommer gjennom de kvalitative intervjuene er det ikke mulig å identifisere signifikante ulikheter mellom informantene tilknyttet de to skolene på dette punktet.

Elevene er enige om at de trives godt i stort sett alle situasjoner i skolehverdagen, men det virker likevel som om elevene tilknyttet det rurale skolemiljøet i større grad identifiserer egen oppfatning av trivsel som en følge av tilhørighet til egen skoleklasse. Dette kan sies å være et produkt av skolenes ulikhet med hensyn til størrelse og fagtilbud, samt organiseringen av skolehverdagen tilknyttet dette. På den mindre skolen opplever elevene i større grad å følge sin egen klasse gjennom store deler av dagen da klassene er relativt små og fagtilbudet er begrenset, noe som fører til at mange av elevene har felles fag til felles tid. Elever tilknyttet et større skolemiljø vil ofte oppleve at skolehverdagen preges av at mengden elever er

forholdsvis stor og at fagtilbudet er bredt, noe som fører til at klassemiljøene i større grad deles opp med bakgrunn i organisatoriske og faglige forhold.

Informantene virker også å ha en felles opplevelse av at lærerne er en viktig positiv faktor for utviklingen av et skolemiljø med en opplevelse av høy sosial trivsel. Når informantene blir stilt nærmere spørsmål utover nevnte forhold vedrørende årsakene til at eget skolemiljø oppleves som positivt med hensyn til sosial trivsel, avdeldcer undersøkelsen imidlertid en nyanse i svarene tilknyttet de to ulike skolene. Elevene fra byskolen peker på metodiske valg og lærerens evne til å variere og gjøre undervisningen spennende som en viktig faktor for egen opplevelse av trivsel, mens alle informantene fra skolen på landet er opptatt av at tilknytningen til et lite skolemiljø og sosiale tiltak på kveldstid er utslagsgivende for deres trivsel. Dette er i samsvar med min egen førforståelse av fenomenet sosial trivsel tilknyttet størrelsen på skolemiljøet. Imidlertid viser undersøkelsen som nevnt at det ikke er mulig å påvise forskjeller mellom de to ulike skolemiljøene med tanke på opplevelsen av trivsel. I denne forbindelse faller det naturlig å spørre seg hvorfor undertegnede og elevene fra den mindre skolen har en motsatt oppfatning?

En iøynefallende årsak er at det kan være flere årsaker til samme grad av opplevelse av sosial trivsel, og at informantene ved spørsmål om dette peker på sin forståelse av årsakene til dette.

Dette kan ses opp mot Haugen (1994) og hans påstand om at trivsel er en holdning hos den enkelte elev, og at trivselen avhenger av i hvilken grad eleven anser at denne får innfridd egne forventninger til skolen og skolemiljøet. I den forbindelse kan en hevde at elevene tilknyttet byskolen kan ha en forventning om at for eksempel undervisningen skal være variert, morsom og interessant, og at innfrielsen av denne forventningen medfører trivseL

På den annen side kan elevene på den ruralt plasserte skolen ha en annen forventning til skolen. Jeg har fått forståelsen av at ledelsen ved denne skolen peker på sammenhengen mellom et lite skolemiljø og opplevelsen av trygghet og trivsel for den enkelte elev i forbindelse med rekruttering av elever, og at dette er et argument som slår heldig ut på foreldremøter, til tross for at det er vanskelig å finne empiri for at opplevelsen av trivsel og trygghet er større i små skolemiljø. Dette er arb'llmenter som også elevene blir presentert for i forbindelse med valg av videregående skole, og det er min påstand at dette påvirker elevenes forventninger til skolen, og, mer viktig, i tillegg preger elevenes egen oppfatning av hvorfor de opplever trivsel i skolemiljøet.

Informantene fra skolen som deltok i undersøkelsen fremsto alle som reflekterte og tenksomme individer, men i forbindelse med å besvare spørsmål vedrørende oppfatninger tilknyttet årsakene til relativt abstrakte fenomen som egen opplevelse av sosial trivsel, tror jeg at det i mange sammenhenger faller enkelt å peke på nærliggende og kjente

årsaksforklaringer. I denne forbindelse kan det bety at retoriske virkemidler som har vært brukt for å sannsynliggjøre en sammenheng mellom et lite skolemiljø og opplevelsen av trivsel har festet seg hos elevene tilknyttet den rurale skolen, slik at disse tyr til samme virkemiddel for å forklare egen situasjon.

Videre er det et faktum at skolemiljøet er relativt lite, noe som medfører at "alle kjenner alle".

l tillegg organiserer lærerne ved skolen en sosial aktivitet en gang i uken kalt "Apen Skole".

Denne aktiviteten medfører en sosial arena hvor elevene gis enda større mulighet til å bli kjent med hverandre og lærerne sine. Haugen (1994) peker på at elevenes emosjonelle syn på skolen er avhengig av i hvilken grad de får innfridd sine forventninger til skolemiljøet.

Elevene ved denne skolen forventer å bli en del av et lite og oversiktlig skolemiljø. På bakgrunn av ovenstående faktorer opplever elevene at disse forventningene oppfylles, noe

42

som denned preger deres oppfattelse og forståelse av, samt årsaker til, egen situasjon i det samme skolemiljøet.

Avslutningsvis kan en her konkludere med at alle elevene i undersøkelsen påberoper seg å oppleve en høy grad av sosial trivsel, uavhengig av skolemiljø. Videre kan en slutte at elevene selv peker på ulike årsaker til denne opplevelsen, men at disse i stor grad kan knyttes til elevenes forståelse og forventninger til skolen og skolemiljøet.