6 KONSEKVENSVURDERING
6.2 DRIFTSFASEN
6.2.4 Drøfting av usikkerhet i vurderingene
En forutsetning for korrekt beregning av lydutbredelse er eksakt kjennskap til kildens lydeffektnivå. Da det ikke er foretatt valg med hensyn til mølletype og det ikke foreligger måledata fra vindmøller med 4,5 MW nominell ytelse, er det gjort estimater basert på tilgjengelige data. Det er lagt til en korreksjon for å kompensere for at en vindmølle med større elektrisk effekt kan generere mer støy. Det er også lagt til en korreksjon på til sammen 2,0 dB for usikkerhet i forbindelse med fabrikat og mulig endring av kildestyrke over levetid.
Lydutbredelse fra møllene over større avstander er avhengig av atmosfæriske forhold som temperatur, lufttrykk, luftfuktighet, vindstyrke og -retning. Dette er parametere som varierer naturlig og som det ikke finnes eksakte beregningsmodeller for. Den benyttede metode forutsetter visse atmosfæriske forhold og gir normalt høyere beregningsresultater enn det man i gjennomsnitt finner i praksis.
6.2.5 Kraftledningstrase
Kraftlinjer med de aktuelle spenningsføringer avgir erfaringsmessig lite støy.
6.2.6 Transformatorstasjon/servicebygg
Støy fra transformatorer varierer med type og effekt, men har blitt betydelig redusert de senere år. Det forventes at avgitt lydeffekt ligger betydelig under nivået fra en enkelt vindmølle. I tillegg gjør plasseringen på bakken at støyutbredelsen blir mindre.
SWECO Groner AS side 21 av 29
l
Konsekvensutredning Fakken vindpark
Støykonsekvenser
Med den planlagte avstanden til nærmeste bebyggelse i det aktuelle området, vil ikke støy fra transformatorstasjonen medføre noe problem med støy.
' 7 OPPSUMMERING
Beregningene viser at ca 53 bygninger for alternativ 1 (20 stk. 3 MW møller) og 66 bygninger for alternativ 2 (13 stk. 4,5 MW møller) i perioder kan bli berørt av hørbar støy mellom 30 og 40 dBA.
I
Ved vindparkens nærmeste bebyggelse er det beregnet støynivå periodisk over grenseverdi på 40 dBA ved 16 bygninger for alternativ 1 og 20 bygninger for alternativ 2. Opptil 7 bygninger vil kunne i perioder ha støynivå over 45 dBA ved alternativ 1 og opptil 14 bygninger vil i perioder ha støynivå over 45 dBA ved alternativ 2, deriblant 2 bygninger med støynivå over 50 dBA.
Lydnivået vil variere med vindstyrke og retning, og for de fleste av disse bygningene vil lydnivået oftest være lavere enn beregnet.
Det forventes en liten økning av ekvivalentnivå langs eksisterende veier i forbindelse med bygging av vindparken. Støy fra anleggsvirksomhet i planområdet vil variere over tid.
I selve planområdet må lydnivåer i området mellom 40 og 50 dBA forventes, nær møllene opp til ca 60 dBA. Planområdets støymessige utstrekning er oppsummert i Tabell 4 og Tabell 5 under.
Forutsetningen for at resultatene vist i Tabell 4 - Tabell 7 skal være relevante, er at den endelige løsningen ikke innebærer at møllene plasseres vesentlig nærmere bebygde områder, og at antallet møller i mølleparkens randsone mot bebyggelsen ikke økes.
Der lydnivået fra vindmøllene er i området mellom 30 og 40 dBA, kan bakgrunnsstøy i mange tilfeller være dominerende, slik at lyden fra vindmøllene blir maskert.
'
Konsekvensutredning Fakken vindpark Tabell 4: Sammendrag av beregningsresultater; arealer som periodisk berøres av
ulike støynivå ved støykritisk vindstyrke.
Berørt areal [kmz] ^ Lydnivå Alt 1: 3MW. l Alt 1: 3MW Alt 2: Alt 2:
[d BA] .
Vind fra alle Vindretning 4,5MW. 4,5MW.
rein. Sø Vind fra alle Vindretning
rein. Sø
Tabell 5. Sammendrag av beregningsresultater; bygninger som periodisk berøres av ulike støynivå ved støykritisk vindstyrke
Berørte bygninger
Lydnivå Alt 1: 3MW. Alt 1: 3MW Alt 2: Alt 2:
[dBA] Vind fra alle
.
Vindretning 4,5MW. 4,5MW.
rein. SØ Vind fra alle Vindretning
retn. Sø
I
Konsekvensutredning Fakken vindpark
Støykonsekvenser
' 7.1 Konsekvensvurdering
Tabell 6 og Tabell 7 viser konsekvenser for de ulike utbyggingsalternativene.
Vurderingene er gjort i henhold til "Håndbok 140, konsekvensanalyser", Statens
' Vegvesen 1995.
Tabell 6: Konsekvenser for bebodde områder ved alternativ 1: 20 x 3 MW møller.
Fase Anleggs- Driftsfase Nedleggings- Bemerkinger
Kilde fase fase
53 bygninger kan i perioder få "hørbar"
støy i driftsfasen, opptil 16 bygninger
A) kan i perioder få
Vindpark med
0
- p fremtredende støy iadkomstveger driftsfasen (over
grenseverdi) Liten økning av vegtrafikkstøy i
anleggsfasen
Periodisk lokalt høyeB) støynivå ved bruk av
Kraftledningstrase helikopter i
anleggsfasen C) Transformator- O
0 D
stasjonlservicebygg
SWECO Grøner AS Side 24 av 29
Konsekvensutredning Fakken vindpark
Tabell 7 Konsekvenser for bebodde områder ved alternativ 2: 13 x 4, 5 MW møller.
Fase Anleggs- Driftsfase Nedleggings- Bemerkinger
Kilde fase fase
Q --
0
driftsfasen (overVindpark med grenseverdi). 2
B) støynivå ved bruk av
Kraftledningstrase helikopter i
anleggsfasen
C)
Transformator-0 0 0
stasjon/servicebygg
Terminologi for Tabell 6 og Tabell
7-....
Meget stor positiv konsekvens +++ stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Minimallingen konsekvens - Liten negativ konsekvensMiddels negativ konsekvens
- - -
Stor negativ konsekvens - - - - Meget stor negativ konsekvens8 "BOTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER
8.1 Anleggsarbeid
Alt anleggsarbeid, inkludert anleggstrafikk, som foregår nærmere enn 500 m fra boliger, er forutsatt utført utenfor tidsrommet mellom kl. 22.00 og kl. 06.00 for å unngå søvnforstyrrelser.
SWECO Grener AS Side 25 av 29
Konsekvensutredning Fakken vindpark
Støykonsekvenser
8.2 Vindmøller
Ved valg av mølletype bør det legges vekt på lav støyemisjon og minimalt innhold av rentoner.
Generelt vil plassering av møllene i lenger avstand fra bebyggelse medføre mindre støybelastning for beboere.
Lokal skjerming av uteplasser kan vurderes som tiltak ved spesielt utsatt bebyggelse.
Slike tiltak bør evt. utføres etter at resultater fra målinger foreligger.
8.3 Oppfølgende undersøkelser
Ifølge beregningene ligger et antall boliger innenfor sonen hvor støyen kan være hørbar og også over grenseverdien. Det kan derfor være behov for kontrollmålinger ved boliger. Støynivået bør overvåkes over en tidsperiode og omfatte ulike vind- og værforhold. Målte støynivåer sammenlignes med SFTs grenseverdier.
'
1
,
,
'
'
'
'
,
I
,
'
'
SWECO Grøner AS
'
26 av 29
Konsekvensutredning Fakken vindpark
Støykonsekvenser
9 REFERANSELISTE
[i] Griefahn, Barbara:
"Research
on Noise-Disturbed Sleep" in "Proceedings of the Third international congress on noise as a public health problem" (ASHA Report No. 10, April 1980)[ii] Statens forurensningstilsyn: "Støy fra vindmøller" (2000). TA-1700
[iii] American National Standards Institute: "Rating noise with respect to speech interference" (ANSI 53.14, 1977)
[iv] Federal Aviation Administration, Washington DC: "Aviation noise effects"
(FAA, 1985)
[v] British Wind Energy Association with assistance of the Hayes McKenzie Partnership: "Noise from wind turbines" (BWEA fact sheet 10)
[vi] Ljundgren, S. and S. Engstrom in "Wind energy and the environment" (edited by D.T. Swift-Hook. Peter Peregrinus LTD)
[vii] International Electrotechnical Commission: "Wind turbine generation systems -part 11: Acoustic noise measurements" (IEC 61400-11, 1998)
[viii] K. Persson Waye, E Ohrstrbm: "Psycho acoustical characters of relevance for
annoyance and perception of wind turbine noise" (Proceedings INTER-NOISE ' 97)
[ix] Beranek, Leo L. (ed.): "Noise and vibration control" (Institute of noise control engineering, Washington DC, 1988)
[x] Teknisk rapport nr 690113, "Konsekvensutredning av vindkraftverk på
Stadtlandet",
Grøner AS (1999)SWECC Grøngir AS Side 27 av 29
' Konsekvensutredning Fakken vindpark
Støykonsekvenser
GENERELT OM LYD OG STØY
Desibel og hørsel' Lyd er bølgebevegelse som oppstår når en lydkilde vibrerer, setter molekyler i luften i bevegelse og dermed skaper hurtige variasjoner i lufttrykket. Disse trykkvariasjonene sprer seg som bølger ut fra lydkilden.
Lydens frekvens (tonehøyde) er bestemt av hvor hurtig kilden vibrerer, høy frekvens oppfattes som lyse toner (diskant), lave frekvenser som mørke toner (bass). De fleste ' lydbilder er sammensatt av toner med forskjellig frekvens. Lydbilder der en eller flere
enkeltfrekvenser dominerer, sies ofte å inneholde "rentoner". Rentoner høres som plystre- eller pipelyder i lydbildet og kan oppleves som mer sjenerende enn lyd som
' ikke inneholder rentoner.
Lydstyrke angis som lydtrykknivå i desibel (dB). Dette er et forholdstall med høreterskelen ved 1000 Hz som referanse. Når lyd oppfattes som en ulempe kalles ' den støy- uønsket lyd. Tabell 8 viser lydnivå for noen kjente situasjoner.
Tabell 8: Lydstyrkenivåer for kjente situasjoner dBA
o
90
80 Trafikkert bygate
70
l
Nær vindmølle 60 Vanlig samtale50
40 Utendørs med vær og vind, stille kontor 30 Stille stue
En endring på 1 dB er knapt merkbar, mens en økning på 10 dB oppleves som en fordobling av lydstyrken. Når avstanden til en utendørs lydkilde øker, synker lydnivået. For hver dobling av avstanden til kilden avtar nivået med 6 dB, eks:
Avstand til kilde Lydstyrke
lom 70 dB
20m
64 dB
40 m 58 dB
' Øret har ulik følsomhet for forskjellige tonehøyder (frekvenser). Ved lydmåling benyttes derfor ofte en frekvensveiing slik at lyder med frekvenser som vi hører godt, ' blir vektlagt mer enn frekvenser som vi hører dårlig. Lydnivået angis da som A-veid
lydnivå og betegnes dBA eller dB(A).
' Mange lydkilder har varierende styrke over tid. Gjennomsnittsverdien over et angitt tidsrom angis som ekvivalentnivå, Leq. Gjennomsnittsverdi for A-veid ekvivalentnivå angis Len,A,
Effekter av støy på mennesker
Støy kan gi forskjellige virkninger på mennesker. Sjenanse, akutt ubehag og fysiologiske effekter på hørsel. Den sjenanse som støy gir er avhengig av en rekke faktorer knyttet til støyens styrke og karakter og til personen som blir utsatt for støyen. Støy som har en impulsiv karakter, eller som inneholder rentoner oppleves ofte som mer sjenerende. Undersøkelser viser at det er en viss forskjell på den subjektive opplevelsen av støybildet fra forskjellige typer vindmøller [vill].
SW EGG Graner AS
1
Side 28 av 29
Konsekvensutredning Fakken vindpark ,
Støykonsekvenser
Søvnforstyrrelser
Hvilket lydnivå som fører til søvnforstyrrelse varierer sterkt fra person til person (bl.a.
avhengig av alder). Det anbefales grenseverdier varierende fra 40 dBA (ca. 10% av mennesker får mindre soveforstyrrelser, <5% våkner) til 50 dBA
(ca-
10% våkner) [i].En vanlig husfasade giren lydreduksjon i A-veid lydnivå på ca. 25
dB
(ca. 10 dB med åpent vindu). Når laveste anbefalte grense for søvnforstyrrelse legges til grunn, vil det ikke oppstå vesentlige ulemper før lydnivået foran fasade overstigerLA,,.
_ (40+10=) 50 dBA. Også SFT anbefaler denne grensen til maksimalnivået i nattperiode (se kap 4.4).Taleoppfattbarhet
Taleoppfattbarheten er avhengig av bakgrunnsstøyens lydnivå og frekvensinnhold.
Som tommelfingerregel kan man si at tale ved normal styrke (uten å heve stemmen) kan oppfattes på 7 m avstand når bakgrunnsstøyen er LA,.. = 50 dBA, og på 20 m avstand når bakgrunnsstøyen er LA,eq = 40 dBA [il].
Støyens virkning på dyreliv
Innvirkning av støy fra vindmøller på dyr er relativ lite studert. Det finnes likevel diverse studier om innvirkning av andre støytyper på ulike dyrearter. Disse viser at dyr blir mest forstyrret av lyd som er høy, uforutsigbar og impulsiv (f.eks. lydmursmell, skudd, lave passasjer av fly og annen trafikk).
Det vises også at ulike dyrearter viser en forskjellig reaksjon på støy: Beitedyr påvirkes relativt lite, mens visse fuglearter (f.eks. gås) er mer følsomme [iv].
Dyr i kystområder er vant til relativt høye bakgrunnsstøynivåer fra sjøen (bølger) og vind. Det er derfor lite sannsynlig at de forstyrres av annen støy, så lenge støynivået ikke vesentlig overstiger bakgrunnsstøyen (mer enn 5-10 dB), og så lenge støyen ikke har impulskarakter.
SWECO Groner AS Side 29 av
1
1 1
1
1 1 1
1
1
847 NINA Oppdragsmelding
Vindkraftverk på Fakken -Vannøya,Troms
Konseskvensutredning for fugl og annet dyreliv
Karl-Otto Jacobsen Trond Vidar Johnsen Ingunn M.Tombre
a
-J
rx
A NINA
Norsk Imthutt for naturforskning Ilk
I Ac; c; PI1 I F N T J i I A i M E I N T'G K I TET KVALITET
Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
I - .. - .. - - - - - - - - - - a a . a a a - ..
I ' Norsk institutt for naturforskning
Vindkraftverk på Fakken -Vannøya,Troms
' Konseskvensutredning for fugl og annet dyreliv
1 Karl-Otto Jacobsen
Trond Vidar Johnsen
Ingunn M.Tombre
nina opµLagsn,elding 847
NINA publikasjoner
NINA utgir følgende faste publikasjoner:
NINA Fagrapport
Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et al-ternativ eller et supplement til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dette nød-vendig.
NINA Oppdragsmelding
Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp-dragsgiver atter fullført forsknings- eller utrednings-prosjekt.
I tillegg til de emner som dekkes av fagrapportene, vil opp-dragsmeldingene også omfatte befaringsrapporter, seminar-og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningspro-grammer, o.a.
NINA Project Report
Serien presenterer resultater fra instituttets prosjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfat-ter original egenforskning, litomfat-teraturstudier, analyser av spe-sielle problemer eller tema, etc.
NINA Temahefte
Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a, for å informere om viktige problemstillinger i sam-funnet. Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grup-per, f.eks, landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populær-faglig form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevn-te publikasjoner.
NINA Fakta
Hensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene av NINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelle organisa-sjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og inter-esserte enkeltpersoner).
I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjennom popula3r-faglige tidsskrifter og aviser.
Tilgjengelighet: utredning for fugl og annet dyreliv. NINA Oppdragsmelding 847. 28 pp.
Trondheim, november 2004
ISSN 0802-4103 ISBN 82-426-1493-8 Rettighetshaver ©:
Norsk institutt for naturforskning
Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse Redaksjon:
Opplag: Laget kun i pdf-format Kontaktadresse:
NINA Tungasletta 2 N-7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefax: 73 80 14 01
http://www. nina.na
Oppdragsgiver:
SWECO GRØNER AS OG TROMS KRAFT
2
' nina oulxdragamel ling A47
Referat
1 I for ndelse med p an egging av vind raftverk på Fakken på Vannøya i Troms har NINA fått ibi l l k oppdrag å utrede konsekvensene for fugl og annet vilt. Utredningen i rapporten følger Statens
' vegvesens konsekvensmal.
' Tiltaket på Fakken er relativt omfattende i utredningsområdet, der fuglelivet blir påvirket i middels negativt omfang. Det skal bygges 12-20 vindmøller samt veier. I tillegg skal det byg-ges
ges kraftlinje ut av området.
Undersøkelsene baseres seg på innhenting av eksisterende informasjon og befaring i felt.
Feltbefaringen er utført i juni 2004. For fugler og pattedyr er helårs og sesongbetonte leve- og beiteområder utredet. Kjente forekomster av rødlistearter er beskrevet.
' Det er til sammen registrert 32 fuglearter og tre pattedyrarter innenfor planområdet. Seks av ' disse har rødlistestatus: kongeørn, havørn, jaktfalk, sangsvane, lunde og oter, mens svartbak,
rødstilk og bergirisk er alle ansvarsarter. 29 fuglearter, og en pattedyrart ble registrert under selve feltbefaringene. Samlet viltvekt for området er 3, det vil si et område av regional betyd-ning for fuglelivet, mens verdien for øvrig dyreliv er liten.
' Den planlagte vindmølleparken berører områder med middels ornitologiske verdier. Jakt- og leve-område for kongeørn, havørn og muligens jaktfalk vil bli berørt, da en utbygging antas å presse disse ut av området. Tyvjo, og til dels måser og terner, er andre arter med omfattende bruk av luft-rommet som antas å bli påvirket negativt. Størst vil forstyrrelsene være i anleggsfasen, og konsekvensen antas her å bli middels til stor negativ. I driftsfasen reduseres forstyrrelsene;
men vi vet ikke sikkert hvordan de ulike fugleartene i området vil forholde seg til møllene.
Konsekvensen for fuglefaunaen antas derfor å bli middels negativ.
' Konsekvensene for annet dyreliv regnes som ubetydelig både i anleggs- og driftsfasen.
Smågnagere og hare vil neppe påvirkes i dramatisk grad. Det er mye oter i området, men den
' holder seg i fjæresonen og de lavereliggende områdene.
' Avbøtende tiltak som vil kunne redusere den negative konsekvensen er beskrevet.
3
nina oppdtspvneldiny 347
Forord
I forbindelse med planlegging av vindkraftverk på Fakken på Vannøya i Troms har NINA fått i oppdrag å utrede konsekvensene for fugl og annet dyreliv. Karl-Otto Jacobsen og Trond Vidar Johnsen har gjennomført feltbefaringene, mens førstnevnte og Ingunn M. Tombre har stått for vurderingene og rapporteringen.
SWECO GRØNER AS har på vegne av tiltakshaver Troms Kraft Produksjon AS ledet prosjektet. Kontaktperson har vært Harald Storås. Vi takker for godt samarbeid.
Tromsø 15. november 2004
4
I 3 Beskrivelse av tiltaket ... 10 3.1 Vindkraftparkens nøkkeldata ... 10 3.2 Lokalisering og utforming av vindkraftparken ... 11 3.3 Utforming av veitraseer og oppstillingsplasser ... 11 3.4 Lokalisering av driftsbygg og riggområde ... 12 3.5 Vindturbinene ... 12 3.6 Internveier og oppstillingsplasser ... 12 3.7 Driftsbygning og riggområde ... 12 3.8 Nettilknytning ... 12 3.9 Anleggsvirksomheten ... 13 4 Generell beskrivelse av dagens situasjon - angivelse av verdi ... 14 4.1 Fugleliv ... 14 4.2 Annet dyreliv ... 14 4.3 Planområdets verdi ... 14 4.4 Inngrep/menneskelig påvirkning ... 15 5 Konsekvensenes omfang ... 18 5.1 Generelle effekter ... 18 5.1.1 Kollisjonsrisiko ... 18 5.1.2 Forstyrrelse for hekkende fugler ... 19 5.2 Omfang fugl og pattedyr på Fakken ... 20 6 Konsekvensenes betydning ...... 21 6.1 Fauna ... 21 7 Avbøtende tiltak ... 23 7.1 Generelle tiltak ... 23 7.2 Artsspesifikke tiltak ... ... 24 8 Konklusjon og oppsummering ... 25 9 Referanser ... 26
Vedlegg 1: Artsliste for fugl og pattedyr
5
nine oppdra, leldiny 847
1 Innledning
Spørsmål omkring vindkraftutbygging er forholdsvis nytt i Norge, og problemstillinger for-bundet med dette har i økende grad de siste år engasjert både forvaltere og forskere (DN notat 2000-1, Reitan & Follestad 2001). I Danmark, Nederland, Storbritannia og USA er vind-kraft mer etablert som energikilde, og der finnes det også en del konsekvensvurderinger i for-bindelse med mulige utbygginger av vindkraftverk.
Den største fordelen med moderne vindkraftteknologi er fraværet av forurensende utslipp.
Følgelig har utnyttelse av vindkraft ingen negative konsekvenser for naturmiljøet i global skala og generelt anses teknologien som et kjærkomment bidrag i utvikingen av utnyttbar energi (se f.eks. www.bellona.no). Selve utbyggingen og driften av slike anlegg kan derimot ha andre konsekvenser enn forurensende utslipp og på lokal skala kan slike anlegg bidra til negative miljøpåvirkninger. Dette poengteres i de fleste konsekvensutredninger som omhandler vind-kraftutbygging. Lokale forhold som kan ha betydning er topografi. forekomst og utbredelse av lokale planter og dyr, menneskers bruk av området, samt lokale variasjoner i vær-, vind- og lysforhold (sammenfattet i Clausager & Nøhr 1995).
I likhet med andre menneskeskapte konstruksjoner i naturen, som kraftledninger, veier, broer, etc. (Karlsson 1989, Bevanger 1994, Strand m.fl. 1997, Bevanger 1998, Bevanger m.fl. 1998, Reitan 1998), vil også vindmøller potensielt kunne påvirke dyrelivet omkring (Crockford 1992).
Foruten å båndlegge bakkearealer, kan selve konstruksjonene og linjeføringene fra vindkraft-anleggene ødelegge og fragmentere naturlige plante- og dyre-habitater (Kareiva & Wen-nergren 1995) både under selve utbyggingen (Winkelman 1990, Meek m.fl. 1993) og senere ved en normal drift av anleggene (Dirksen m.fl. 1998, United States Forest Service 1998).
Totalt sett har eksisterende studier (hovedsakelig fra andre land enn Norge) påvist begrenset med negative konsekvenser for naturmiljøet. Dette kan i seg selv være en konsekvens av at det er tatt hensyn til lokale forhold under utbyggingen, en har brukt "føre-var-prinsippet". En skal derimot også merke seg at slike studier på langt nær har dekket alle aspekter. Mange undersøkelser er bare utført for visse arter eller dyregrupper, eller gjennomført under begren-sede tidsperioder som følgelig ikke vil reflektere konsekvenser i alle årstider eller dekke alle aktuelle vær-, vind- og lysmessige forhold. Det sistnevnte er spesielt viktig når det gjelder kon-sekvenser for fugl.
Fakken vindpark i Karlsøy kommune er planlagt med totalt 12-20 møller som gir en ytelse på inntil 60 MW. Anlegget er lokalisert mellom Vannvåg og Kristoffervalen på østsiden av Vann-øya i Troms. Konsekvensene er vurdert under anleggs- og driftsfasen for vindmølleparken med tilførselsveger. Behandlede temaer er fugl og annet dyreliv.
6
I
nina oppdragsmelding 047
l
2 Metode og datagrunnlag
Metodikken for vurderinger av konsekvenser følger vegvesenets håndbok 140, del Ila: Meto-dikk for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser (Statens Vegvesen 1995). Verdisetting har tatt utgangspunkt i DN-håndbøkene nr. 11 (viltområder, Direktoratet for naturforvaltning 1996) og Nasjonal rødliste (ansvarsarter og rødlistede arter, Direktoratet for naturforvaltning 1999b).
Kjennskap til særskilte lokale og regionale forhold er tatt med i disse vurderingene.
' 2.1 Kriterier for verdisetting
Viktige kriterier for verdisetting av lokaliteter og naturtyper (Direktoratet for naturforvaltning
' 1999a) omfatter følgende:
Grad av produksjon. Naturtyper med høy produksjon fører til høye tettheter og gjerne høy artsrikdomd
t Grad av kontinuitet. Områder med høy kontinuitet har hatt stabile økologiske forhold
over lengre tid, og gir av den grunn vilkår for spesialiserte arter og samfunn til å utvikle
I
I
I
I
seg.
Biologisk funksjon. Områder med viktig biologisk funksjon er områder som oppfyller sentrale funksjoner for bestander i området.
Forekomster av rødlistearter. Rødlistearter er arter klassifisert som spesielt sårbare.
De fleste artene på rødlista er klassifisert i en truethetskategon, basert på en ødeleg-gelse eller reduksjon av viktige habitater (tabell 1).
Naturtypens sjeldenhetlgrad av truethet. Naturtyper som har vært utsatt for betydelig reduksjon i nyere tid, som følge av menneskeskapte inngrep og påvirkninger, faller inn under dette kriteriet.
Datainnsamlingen er innrettet slik at vi får karakterisert flest mulig av de overstående kriteri-ene. Den nasjonale rødlisten omhandler truede arter av forskjellig grad, se tabell 1. I tillegg tar den for seg arter som Norge har et spesielt ansvar for på grunn av at en stor andel av arten befinner seg i landet hele eller deler av året (norske ansvarsarter).
Tabell 1. Truethetskategorler for rødlistede arter og ansvarsarter (Direktoratet for natur-forvaltning 1999b). Inndelingen er brukt i teksten og l tabellene under.
Kode Beskrivelse
Ex (Extinct) Arter som er utryddet som reproduserende arter i landet innenfor de siste 50 år.
Ex? angir arter som er forsvunnet for mindre enn 50 år siden.
E (Endangered) Arter som er direkte truet og som ståri fare for å dø ut i nærmeste framtid dersom de ne ative faktorene fortsetter å virke.
V (Vulnerable) Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet der-som de negative faktorene fortsetter å virke.
R (Rare) Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situas on a. liten bestand eller med spredt o sparsom utbredelse.
DC (Declining, Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga,
DC (Declining, Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som pga,