Dokumentstudier  i  samfunnsfag

Dokumentanalyse er en type kvalitativ innholdsanalyse. I dokumentanalyse samler forskeren inn data som skal analyseres for å få frem viktige sammenhenger og relevante informasjoner om det eller de forholdene i samfunnet vi ønsker å studere (Grønmo 2004). Ordet dokument kan brukes om alle skriftlige kilder som er relevant for forskeren under sin analyse alt fra offentlige dokumenter som stortingsmeldinger til dokumenter av privat karakter som brev.

Bruk av tekst som datamateriale skiller seg fra andre metodiske tilnærminger på den måten at man ikke studerer andre mennesker. Dokumentstudier handler om metoden for å behandle tekst som en representasjon av virkeligheten, mer enn utelukkende behandling av en tekst som enten sann eller falsk (Silverman 2006). Når samfunnsvitenskapen gir tekstene status som representasjoner, innebærer det at man analyserer de virkelighetsbilder som skapes gjennom en tekst med vekt på hvilke begreper som tas i bruk for å gjøre beskrivelser. Analyser av ord, begreper, og de kjeder av sammenhenger som lages gjennom tekst, er av betydning og legges vekt på. Den verden som studeres skapes gjennom det språket som både beskriver et spesifikt felt, og den politikk som igjen bygger på disse beskrivelsene. Selv om vårt mål er å søke etter angivelige eksterne realiteter i våre data, er våre råvarer uunngåelig de ordene skrevet i dokumenter. På den måten kan tekst bli brukt til å identifisere informasjon bestående av ord, før en innblanding av en annen forsker (Silverman 2006). Innenfor tekstanalyse foreligger materialet allerede og lar seg dermed ikke påvirkes av forskeren, ut over at leserne, også forskerne alltid vil være fortolkere av teksten. Det er ord og begrep i dokumentene som utgjør råmaterialet i tekstanalyser. Jus har en metodikk for en spesifikk kvalifisert lesing og vurdering av tekst, som og betinger kjennskap til andre juridiske tekster som spesifikke normer og lovmessige formuleringer bygger på. I kvalitativ forskning anvendes tekster også ofte som grunnlagsmateriale i all forskningsdesign. Dokumentstudier, av Norske offentlige utredninger, avisdebatter, lovverk, forskrifter, konsekvensutredninger, høringsnotat etc.

legges til grunn for de fleste analyser. Mange velger å gjøre egne intervju eller deltagende observasjon i tillegg til dette. I slik forskning der tekstene analyseres blir de oftest brukt kun til å forklare eller presentere de offentlige synspunkter som eksisterer om et sosial fenomen (Silverman 2006). For eksempel blir det ofte presentert ved en slik modell; dokumentene hevder a, men vi kan vise at det er faktisk b som er tilfelle. Bruk av en slik modell viser at

dokumenter blir brukt som ressurser for forskere til å få et bedre innblikk hvordan sosiale institusjoner opererer.

Dokumenter blir oftest skilt inn i tre typer; primær, sekundær og tertiærkilder (Brinkman & Taangaard 2010). Primærkilder en øyenvitneskildring. De er selvstendige i seg selv, og bygger ikke på andre kilder. Dette er den kilden som ligger oss nærmest i rom og tid.

I litteraturen er primærkilder den opprinnelige publikasjonen. Har vi ikke den primære kilden, bruker vi sekundærkilder. Sekundærkilder bygger på primærkilder, det historikere skriver om et fenomen regnes som sekundærkilder. (Johannessen 2006). Sekundære dokumenter er i prinsippet offentlige tilgjengelige (Brinkman & Taangaard 2010). Tertiærkilder er data som er fortolket av andre og som man skal være forsiktig med å bruke, uten å kontrollere dem først.

Gjennomføring av datainnsamling består av systematisk gjennomgang av de tekstene som etter hvert velges ut for innholdsanalysen. Det er viktig å foreta kildekritiske vurderinger av tekstene. Kildekritisk vurdering innebærer tekstenes tilgjengelighet, relevans, tekstens ektehet og troverdighet. Tilgjengelighet må først vurderes før man begynner med oppgaven, men også underveis i arbeidet da muligheten for å inkludere andre tekster kan melde seg underveis. Relevansvurdering av tekstene er viktige under arbeidet med datainnsamlingen.

Arbeidet med å undersøke tekstenes relevans vil samtidig styrke tekstenes ektehet og troverdighet (Grønmo 2004:190). Mange av tekstene som jeg analyserer ligger ute på internett og er tilgjengelige for alle. En tekst eksisterer ikke i et kulturelt og historisk tomrom, derfor er forskeren – leseren og tolkeren – det viktigste grunnlager for analysen (Widerberg 2001).

Jeg har stort sett forholdt meg til primærkilder, og noe sekundærkilder. Primærkildene mine utgjør offentlige dokumenter som NOU 2001:35 og ot.prp. nr. 25. Andre primærkilder har jeg fra publikasjoner fra relevante departementer som LMD. Andre dokumenter fra regjeringen og Stortinget som omhandler min oppgave om reintallsreduksjonsprosessen utgjør også primærkildene mine. Andre dokumenter som forskrifter og vedtekter vil være av interesse. Sekundærkildene mine utgjør forvaltningsvedtak til reinbeitedistrikt der reindriftsstyret har fattet vedtak om reintall basert på en tolkning av reindriftsloven samt forskrifter. I analysen av dokumentene kommer jeg til å se på prosessen mellom partene;

reindrifta og forvaltningen, der argumentasjonen og begrepsbruk er av interesse.

Dokumentene vil også blir brukt for å analysere hvilket kunnskapsgrunnlag staten besitter seg med. Innledningsvis skrev jeg at verden er kompleks som tilsier at forskningen også bør være det, dette gjelder ikke kildebruken. Om den blir for kompleks blir det vanskelig å få til en forutsigbar metodisk tilnærming.

3.3.1 Ulike måter å forske dokumenter på

I analyser av dokumenter lister Prior i Silverman (2006) noen innfallsporter til hvordan man kan se på dokumentene.

• For det første kan man ved å studere dokumenter fokusere på å forstå de tankene eller meningene som ligger bak de ord eller begrep som blir brukt i dokumentene.

• En annen tilnærming er å undersøke meningene til de som leser ordene.

• En tredje måte å se på dokumenter å fokusere på hvordan ord blir brukt i sammenheng med sosiale interaksjoner.

I de to første innfallsportene, gjør man en tilnærming til dokumentene ved å se på hva de inneholder. Fokuset ligger på språket som er nedfelt i dokumentet, nemlig det å se på hvilke meninger og uttrykk den viser til. Samtidig er det viktig å anerkjenne kvaliteten av dokumenter som ting (Things). Things som kan produseres, manipuleres eller misbrukes, og som kan blir brukt mot forfatterens hensikt. I arbeidet med tekstanalyser mener Prior i Silverman (2006) at følgende spørsmål er til hjelp under forskningen; hvordan er tekstene produsert i sosiale organiserte sammenhenger? Hvordan blir de anvendt? Hva slags kunnskap produserer de? Dette er spørsmål som vokser ut av hermeneutikken, som i utgangspunktet ble etablert som en metode for å studere dokumenter. En fortolkning av dokumenter i en hermeneutisk analyse foregår som følgende; det teksten sier oss, forstår vi på bakgrunn av vår egen historiske kontekst og situasjon (Fuglesang & Olsen 2007). Hva som blir tolket er ikke fakta eller data, men tekster. Fakta dukker opp fra tekster via en tolkningsprosess. I følge hermeneutisk retning blir de regnet som resultater og ikke utgangspunkter (Alvesson &

Sköldeberg 2009). Hva som blir regnet som fakta, samt utvelgelsen av fakta er begge påvirket av den helhetlige forskning-sosiologiske situasjon. Forskeren må være klar over dette, og være forberedt på å transformere hennes rammer av referanser under prosessen: ny fakta vil dukke opp og de gamle forsvinne (op.cit.). En viktig måte dette skjer på er ved å plassere selve teksten inn i dens (riktige) egen kontekst. Dette er prinsippet om kontekstualitet (Madison i Alvesson & Sköldberg 2009). En forfatters tekst bør ikke tas ut av konteksten, uten hensyn til tekstens historiske eller kulturelle kontekst (op.cit). Betydningen av å kontekstualisere holder forfatterens arbeid innenfor de rammene de opprinnelig var ment for.

Det vil si at, vi kan ta en liten del av en tekst å si at den representerer hele teksten som helhet, så kan vi også skifte perspektiv ved å betrakte teksten i seg selv som en del, og sammenligne den i forhold til den overordnede konteksten. Men konteksten derimot er ikke noe absolutt og uforanderlig (op.cit.). Det er heller det motsatte. Ved å oppnå ny forskning kan det være

nødvendig å plassere ting i helt nye kontekster, som blir kalt for rekontekstualitet (Rorty i Alvesson & Sköldberg 2009).

3.3.2 Utfordringer knyttet til dokumentanalyser

Fordelene ved tekstanalyser er at tekster er bearbeidede standpunkter og utsagn som er utformet til bruk i det offentlige ordskifte og som grunnlag for politikkutforming. Dette gjør at de er forhandlet frem og representerer oftest en organisasjon eller en politisk enhet, eller fellesskapets standpunkter og analyser av en spesifikk sak. Dette innebærer at de forhandlinger og argumenter som er fremført i forhandlinger ikke nødvendigvis er synlige i dokumentene. Dette innebærer at de bør vurderes som å ha en annen status enn intervjuer, som kan ses som å inneha en annen subjektivitet, men som og har den fordel at nettopp hvordan forhandlinger er blitt gjort fremkommer i analysen (Fuglesang & Olsen 2007). Dette gjør og at hva som ikke er blitt sett som viktig nok til å være med i de ferdige dokumentene er borte. En annen fordel med tekstanalyser handler om til relevansen til teksten (Silverman 2006). Tekster påvirker hvordan vi (som leser tekster) ser på verden og de menneskene i denne verdenen og hvordan de handler (op.cit.). Ikke minst dokumenterer tekster hvordan deltakerne egentlig handler i verden. Den viser den naturlige forkommende handlingen uten å være avhengig av å gi en forklaring til for eksempel en forsker. En siste fordel som Silverman (2006) lister opp er at tekster som regel er lett tilgjengelige og ikke alltid avhengige av tilgang eller hindret av etiske begrensninger ( Op.cit.:157). I tillegg er det fort gjort å samle sammen tekster som gjør det mulig å begynne tidlige med dataanalyser. En svakhet ved dokumentstudier er at forskerens bakgrunn og perspektiv kan påvirke utvelgelsen og tolkningen av tekstene. Har forskeren et snevert perspektiv kan utvelgelsen av tekster bli skjeve og ensformige. Tekster som er relevante for problemstillingen kan også risikeres å bli utelatt fordi forskeren ikke synes tekstene passer. Også ulike tolkninger kan bli utelatt fordi de ikke overensstemmer med forskerens perspektiv. Disse problemene kan forsøkes å motvirkes ved at tekstene vurderes ut i fra ulike perspektiver, og at tekstene drøftes på ulike tolkningsmuligheter (Grønmo 2004). Det er også viktig at forskeren i arbeidet med tekstene legger vekt på å forstå tekstens innhold ut i fra den situasjonen den er skrevet for, for å unngå feiltolkninger (Grønmo 2004). Tekster representerer virkeligheten, men tekstene har også en evne til å vise en annen virkelighet som etter hvert kan bli den gjeldende virkeligheten. Som forsker er det viktig å være klar over dette i analysearbeidet (Silverman 2006). Det er viktig å behandle tekstene for hva de er og hva de skal oppnå.