Design

I denne utredningen vil det benyttes et deskriptivt design. Undersøkelsens design kan beskrives som de valg og fremgangsmåter (metoden) som blir benyttet for å innhente den ønskede informasjonen (Troye & Grønhaug, 1993). Forfattere innenfor metodelitteraturen har ulike opplistninger over hvilke forhold som er av betydning ved valg av design. Troye og Grønhaug (1993) påpeker særlig fire forhold det bør tas hensyn til. For det første er det viktig å vurdere hvilket spørsmål som stilles. Dersom spørsmålet er lite konkret eller man har lite formeninger om hva svaret vil vise seg å være er det fornuftig med et fleksibelt design. Er spørsmålet klart og tydelig formulert vil et strukturert undersøkelsesopplegg kunne være mer hensiktsmessig (Troye & Grønhaug, 1993). Denne analysen vil være nærmere sistnevnte da det her formuleres nullhypoteser og tilhørende alternativhypoteser som deretter testes. Et annet moment som kan påvirke valg av design er tilgjengelighet av data. Troye og Grønhaug (1993) påpeker at et viktig spørsmål i denne sammenheng, er om det foreligger eksisterende og historiske data (sekundærdata) eller om det blir nødvendig å anskaffe dataene selv gjennom intervjuer og spørreundersøkelser (primærdata). I denne utredningen blir det ikke nødvendig med anskaffelse av egne data da det blir benyttet historisk fondsavkastning tilgjengelig fra Oslo Børs Fondsfeed og NHHs Børsdatat

(nærmere redegjort for i kapittel 4.3.2; Datakilder). Videre viser Troye og Grønhaug (1993) til kravet om ”realisme” som en tredje faktor å ta hensyn til ved valg av design. Dette kriteriet er ofte referert til som kravet om ekstern validitet. Reve (1985) forklarer ekstern validitet som i hvilken grad resultatene fra forskningen er generaliserbare. Med dette menes i hvilken grad vi kan dra konklusjoner om populasjonen på bakgrunn av resultatene som oppnås for det benyttede utvalget. Realismekravet vil ha konsekvenser for hvordan utvalget gjøres og hvordan dataene samles inn (Troye & Grønhaug, 1993). Dette vil bli redegjort for

under utvalg (kapittel 4.2) og innsamling av data (4.3). Det siste og viktigste momentet for valg av design er undersøkelsens formål (Troye & Grønhaug, 1993). Ringdal (2007) skiller mellom tre typer formål; eksplorere, beskrive eller forklare. Gripsrud (2004) har en annen innfallsvinkel og deler inn i tre ulike typer design basert på ambisjonsnivå, teoretisk kunnskap, erfaring fra området og databehov. Han kaller de tre typene for eksplorativt, deskriptivt og kausalt design. Et kausalt undersøkelsesdesign benyttes dersom formålet er å påvise kausale sammenhenger. Dette betyr å bevise at én hendelse er årsaken til en annen hendelse. Imidlertid er det ikke tilstrekkelig å vise at det er samvariasjon mellom to variabler. I tillegg må man kunne påvise at den uavhengige variabelen kommer før den avhengige i tid og at andre mulige årsaker til samvariasjon ikke foreligger. Man må med andre ord klare å isolere denne ene virkningen. I et slikt undersøkelsesdesign er det

nødvendig å gjennomføre eksperimenter (Gripsrud, et al., 2004). Videre hevder Gripsrud et al. (2004) at et eksplorativt design kan være hensiktsmessig dersom ambisjonen med undersøkelsen er å forstå og få innsikt i et aktuelt fenomen. I et slikt design er kjennskapen til temaet liten og designet vil ofte bli benyttet på områder hvor det foreligger liten eller ingen tidligere forskning (Ringdal, 2007). I mange tilfeller vil det imidlertid være aktuelt å utvikle hypoteser om mulige sammenhenger når man har skaffet seg den første oversikten og kunnskapen om undersøkelsesfenomenet (Gripsrud, et al., 2004). Videre vil et deskriptivt design ofte ha som formål å beskrive det aktuelle tema nærmere. Typisk for dette designet vil være å beskrive nivået på en eller flere faktorer. Det er også vanlig innenfor deskriptivt design å undersøke og forklare sammenhenger mellom flere variabler. Med dette menes ikke å finne en årsak-virkning sammenheng, men kun å påvise hvorvidt det foreligger

samvariasjon (Gripsrud, et al., 2004).

For problemstilling (2) og (3) er formålet med denne utredningen å undersøke eventuelle prestasjonsforskjeller mellom etiske og konvensjonelle fond ved å benytte ulike modeller og metoder. Med andre ord søkes å beskrive sammenhengen mellom etikk og finansiell

prestasjon. Imidlertid er det vanskelig å isolere effektene som skyldes en etisk filtrering fra andre faktorer som påvirker fondsprestasjoner. Dersom man for eksempel skulle finne at SRI fond underpresterer sammenlignet med konvensjonelle fond er det problematisk å

konkludere med at dette skyldes at de underliggende etiske selskapene gir lavere avkastning enn ikke-etiske selskaper. Årsaken kunne like gjerne være at den etiske filtreringen medfører en investeringsstrategi som ville gitt lavere avkastning, selv om den ble benyttet av

konvensjonelle fond. I et forsøk på å kontrollere for slike effekter benyttes derfor den

utvidede 4-fakormodellen samt ”matched pair” analysen. Gripsrud et al. (2004) hevder likevel at det kreves et eksperiment for å påvise kausale sammenhenger. Derfor vil man i denne utredningen ikke trekke konklusjoner om kausale sammenhenger. På bakgrunn av dette begrunnes valget av deskriptivt design. Denne analysen søker derfor både å beskrive dette temaet nærmere samtidig som sammenhengen mellom flere faktorer undersøkes. Det er således benyttet et deskriptivt design i denne analysen. Imidlertid kan det også argumenteres for at undersøkelsen har innslag av et eksplorativt design. Dette har sammenheng med ambisjonen som er formulert i problemstilling (1), å kartlegge det norske markedet for SRI fond. Dette er et område der det per dags dato foreligger få omfattende studier og lite tidligere forskning (Klausen, 2000) (se ytterligere redegjørelse i kapittel 2.5

Litteraturgjennomgang). Det virker heller ikke å være noen offentlig tilgjengelige registre, oversikter eller uttømmende lister over SRI fond som tilbys på det norske marked. Arbeidet med denne utredningen begynte derfor med å skaffe til veie den innsikten, oversikten og forståelsen av dette markedet som var nødvendig for å besvare de videre spørsmål.

For å besvare problemstilling (2) og (3) i denne utredningen blir det benyttet en hypotetisk-deduktiv metode. Denne metoden tar utgangspunkt i teori, avleder hypoteser fra denne og tester deretter disse hypotesene i empiriske undersøkelser (Ringdal, 2007). I denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i relevant økonomisk teori, da spesielt moderne porteføljeteori.

Videre benyttes tidligere forskning som omhandler fondsprestasjoner, primært utredninger som tar for seg etiske fond. Basert på gjeldende teoretisk rammeverk og tidligere forskning blir det så avledet hypoteser om hvordan etiske fond presterer i forhold til konvensjonelle.

Disse hypotesene blir så testet ved hjelp statistiske analyseverktøy, med andre ord regresjon av 1-faktormodellen (Black, 1972; Lintner, 1965; Mossin, 1966; Sharpe, 1964; Treynor, 1965) og 4-faktormodellen (Carhart, 1997; Fama & French, 1993). Deretter vil de empiriske resultatene sammenlignes med resultatene av en rekke tradisjonelle prestasjonsmål

(Israelsen, 2005; Jensen, 1968; Modigliani & Modigliani, 1997; Sharpe, 1966; Treynor, 1965) i et forsøk på å gi mer robuste resultater.