- Brukerstyrte plasser inngår ikke
Besvart 1. desember 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Hvordan vurderes statsråden behovet for et loven-dringsforslag for å kunne gi oppreisningserstatning i de saker der en uavhengig granskning påviser alvor-lige mangler ved staten sine tjenestemenn og kvinner sin utførelse av sitt arbeid, og når kan en proposisjon fremmes for Stortinget?»
Begrunnelse:
De fleste kjenner "Monika saken" der en 8 år gammel jente ble funnet drept. Jeg viser således kun til Stats-rådens skriv datert 24.09.2015 ref. 15/4252 - ANY, og de brev i saken som er grunnlaget for Statsrådens skriv.
Moren til Monika har nå som kjent søkt alle til-gjengelige måter å fremme et oppreisningskrav på.
Konkret er eneste løsning nå å gå til søksmål mot de tjenestemenn og kvinner som har utvist uaktsomhet i sin tjeneste overfor moren. En rettsak mot de polititje-nestemenn og kvinner som har utført sin tjeneste svært klanderverdig er ikke nødvendigvis ønskelig.
Det er en rekke forhold som tilsier at det er utvist grov uaktsomhet og jeg viser her til rapporten fra Riks-advokaten i saken fremlagt 09.02.2015. Politimesteren i Hordaland har innrømmet at moren har vært utsatt for ekstrem merbelastning som følge av feil begått av politidistriktet og enkeltpersoner.
En slik sak burde hjemlet erstatning, en opp-reisningserstatning etter Skadeerstatningsloven § 2-1, men det gjør det som kjent ikke. Slik regelverket er, kan politiet med forsett utvise grov uaktsomhet i sin tjeneste uten at det medfører erstatningsplikt for Staten.
Virkningen av at regelverket ikke hjemler erstatning er i strid med folks rettsfølelse. Staten burde i denne sa-ken hatt mulighet til å imøtekomme kravstiller, både for kanskje å unngå rettsak om det er ønskelig mot sine tilsatte, men også for å vise at en "tar ansvar" overfor offeret, som i dette tilfellet er moren.
Avslutningsvis i nevnte brev skriver Statsråden at en vil ta med advokat Nilsen sine synspunkter i det vi-dere arbeidet med utviklingen av det aktuelle rettsom-rådet.
Etter min oppfatning er tiden moden for en endring av regelverket. Det kan også tenkes at det er flere sa-ker som representerer brudd på mennessa-kerettighetene grunnet manglende erstatningsordning. Norge setter menneskeretter høyt og vi må sikre oss et regelverk som ligger godt innenfor.
Fra Politidirektoratet blir det vist til Rt-2013-805 hvor Høyesterett mener en lovendring må til for å få på plass den nødvendige lovendringen som skal til for å kunne tilkjenne oppreisningserstatning i et slikt tilfel-le.
Svar:
Den saken som ligger til grunn for representantens spørsmål, er den såkalte «Monika-saken». Dette er en meget spesiell sak som åpenbart har vært en stor belastning for de pårørende. Forholdene som ligger til grunn for den foretaksstraff Hordaland politidistrikt er ilagt og har vedtatt, er svært beklagelige.
På bakgrunn av de feilene som ble begått under etterforskningen hos Hordaland politidistrikt, fremmet Monikas mor krav mot staten ved Politidirektoratet om oppreisningserstatning. Ordningen med oppreisnings-erstatning i skadesoppreisnings-erstatningsloven § 3-5 innebærer at det kan idømmes erstatning for «skade av ikke-økono-misk art» ved skade på person og for noen alvorlige krenkelser som nærmere definert i skadeserstatnings-loven § 3-3. Som skade av ikke-økonomisk art regnes også psykisk skade. Skadeserstatningsloven § 3-5 for-utsetter personlig skyld hos skadevolderen og viser til
«den som» har handlet forsettlig eller uaktsomt. Etter de ulovfestede reglene om organansvar kan juridiske personer identifiseres med skadevolder og pålegges å betale oppreisningserstatning etter § 3-5. For staten har imidlertid organansvaret og identifikasjonen en gren-se, som antas å gå ved de øverste styringsorganene.
Et politidistrikt faller dermed utenfor. I Monika-saken foreligger det derfor ikke ansvarsgrunnlag for staten for kravet om oppreisningserstatning.
Reglene om oppreisningserstatning er positivretts-lige i den forstand at domstolene ikke kan tilkjenne
oppreisningserstatning utenfor de lovregulerte tilfelle-ne. Spørsmålet fra representanten gjelder oppreisnings-ansvar for staten i tilfeller hvor tjenestemenn har utført arbeid med alvorlige mangler. Det må antas at det kun vil være i helt spesielle tilfeller at personer blir påført skade i form av psykiske lidelser som følge av tjenes-temenns mangelfulle utførelse av tjenesten. Innføring av en generell regel om oppreisningsansvar for staten i slike tilfeller vil innebære vanskelige avgrensnings- og bevisspørsmål. Dette gjelder særlig kravet om årsaks-sammenheng mellom skaden og den skadevoldende handlingen. Det vil generelt kunne være vanskelig å avklare spørsmålet om årsakssammenheng blant annet fordi det gjerne ikke vil være mulig å slå fast om den psykiske skaden alene skyldes det underliggende for-holdet i saken, for eksempel der skadelidte er fornær-met i en voldtektssak, eller om den psykiske skaden er vesentlig forsterket av en tjenestemanns mangelfulle håndtering av saken.
Monika-saken er en veldig spesiell sak. Det er ikke gitt at den egner seg som grunnlag for generell lovgiv-ning.
Selv om spørsmålet om lovendringer som nevnt byr på vanskelige avveininger, vil jeg ta med meg re-presentantens synspunkter ved den videre vurderingen av mulige lovendringsbehov på området. Jeg kan ikke nå love noen lovproposisjon om dette.
Jeg peker avslutningsvis på at en annen generell er-statningsordning som kan dekke ikke-økonomisk tap, er Stortingets rettferdsvederlagsordning. Etter denne ordningen kan enkeltpersoner søke om en skjønns-messig kompensasjon fra staten når vedkommende har kommet særlig uheldig ut, og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatnings-regler eller av andre ordninger. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Statens sivil-rettsforvaltning er sekretariat for utvalget. Så vidt jeg har forstått, vil det i Monika-saken være adgang til å komme tilbake til spørsmålet om rettferdsvederlag et-ter at den pågående straffesaken er endelig avsluttet.
SPØRSMÅL NR. 261
Innlevert 26. november 2015 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 2. desember 2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
«Hvorfor skal en datter som har voldsalarm mot sin far måtte forholde seg til sin far for å få grunnstipend?»
Begrunnelse:
Grunnstipend i Videregående skole ble endret for å sik-re at basik-re de som tsik-renger det mest skal få stipendet.
En fraskilt mor med inntekt på 194000 brutto trod-de at hun skulle få stipend til sin datter i vitrod-deregåen- videregåen-de skole, men fars inntekt ble tatt med i beregningen, dermed avslag. Det utrolige i saken er at både mor og datter går med voldsalarm mot den sammen mannen.
Mannen er fradømt foreldreansvaret for barna, X-kone og datter har voldsalarm. Likevel skal de forholde seg til en mann/far som de er redd for, om datter skal få stipend på Videregående skole.
Svar:
Grunnstipendet til elever i videregående skole skal behovsprøves mot inntekten til forsørgerne. Plikten til
å forsørge barnet faller ikke bort selv om forelderen blir fradømt foreldreansvaret, og i utgangspunktet skal derfor grunnstipendet behovsprøves også mot denne forelderens inntekt.
Det kan imidlertid bli sett bort fra inntekten til for-eldrene etter en skjønnsmessig vurdering, der det blir lagt vekt på om det er særlig tyngende sosiale grunner til at eleven ikke kan få tilskudd, og det ellers er rime-lig. Når far er fradømt foreldreansvaret, og mor og barn har voldsalarm på grunn av faren, er det åpenbart at det skjønnsmessige unntaket fra behovsprøvingen bør komme til anvendelse. Det er ikke minst på grunn av slike særlige forhold mellom foreldre og barn at det er nødvendig med unntaksregler. Det er vanskelig for Lå-nekassen å fange opp disse gjennom den standardiserte nettsøknaden. Lånekassen har heller ikke adgang til å hente inn opplysninger om for eksempel voldsalarm fra andre myndigheter, og er derfor avhengig av at sø-keren selv opplyser om slike forhold som kan medføre unntak fra behovsprøvingen. I denne konkrete saken bør eleven eller moren kontakte Lånekassen for å få en ny behandling av søknaden om støtte.
SPØRSMÅL NR. 262
Innlevert 26. november 2015 av stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad Besvart 30. november 2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
«Når statsråden er gjort kjent med at Helse Sør-Øst-RHF gir den største privat-ideelle rusinstitusjonen i landet så dårlige økonomiske rammer at et stort an-tall behandlingsplasser står i fare for å bli lagt ned, vil statsråden gripe inn og sikre at Borgestadklinikken (BK) får en drivverdig økonomi?»
Begrunnelse:
Blå Kors-Borgestadklinikken SA(BK) er et privat-ide-elt sykehus innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) lokalisert i fire avdelinger. Tilbudet som gis ved klinikken er helhetlig, med avgiftningsenheter, rus- og avhengighetspoliklinikker, utredningsenhet, korttids- og langtidsbehandlingsenheter, familieenhet, skjermet
enhet for gravide rusmiddelmisbrukere, laboratorium og kompetansesenter. Klinikken tar også imot pasien-ter etpasien-ter HOT§§10-2, 10-3 og 10-4. (tvangsparagrafer) BK ivaretar lokalsykehusfunksjon for Telemark på TSB, og har en regional funksjon for familiebehand-ling og gravide rusmisbrukere. Klinikken blir også en utdanningsinstitusjon for spesialister innen rus-i 2016.
Helse Sør-Øst RHF har løpende avtaler og årlige ytelsesavtaler om kjøp av helsetjenester fra Borgestad-klinikken. Ytelsesavtalen for 2015 utgjør 129 døgnbe-handlingsplasser (46965 døgn) og 8625 polikliniske konsultasjoner i året- hvilket vil si at BK er den største institusjon på døgnbehandling TSB i landet.
BK inngikk løpende rammeavtale i 2012 med pri-ser som ikke er gode nok, og fikk med det et dårlig utgangspunkt som dras med årene fremover. Det var
ikke priser man var fornøyd med den gangen, men med det asymmetriske maktforhold med kun en kjøper av tjenestene gjør det at Helse Sør Øst RHF kan presse dette gjennom.
BK har gjentatte ganger meldt behov for ressurser.
Ytelsesforhandlinger mellom Helse Sør Øst RHF og BK -Blå Kors for 2014 resulterte i en økning utover lønns og prisjustering, midler knyttet opp til nye tilbud og stillinger, men fortsatt er de underfinansierte.
Ved siste forhandling 2015 ble BK bedt om å gjøre en organisasjonsanalyse for å se hvordan de kunne op-timalisere driften innen eksisterende ramme. Rappor-ten viste med henvisning til offisielle tall at BK har vært klart underfinansiert over tid, og nå trenger til-førsel av 69,5 mill. kroner over 3 år, for å kunne gi et kvalitativt godt nok tilbud til pasientene.
Selv med denne økningen vil BK fortsatt være den rimeligste tilbyder av helhetlige TSB-tjenester i landet.
Gjennomsnitt døgnpris på BK i 2015 er på kr. 4250.
Helseforetakene hadde i 2014 for samme tjeneste en gjennomsnitts døgnpris på kr.8506. (tabell 4.11, Sam-data 2014). Om BK hadde hatt de samme betingelser, hadde det medført en økning på 200 mill kroner i året.
BK er lokalsykehuset for TSB i Telemark, og iva-retar med dette ansvaret HFene har i andre fylker til halvparten av prisen helseforetakene får for denne tje-nesten. Dette gir ikke grunnlag for likeverdige tilbud for pasientene i denne regionen.
Jeg vet at BK har en målsetting om å være billigere og bedre enn det offentlige, men kan ikke klare å gi godt nok tilbud uten en gjennomsnittlig døgnpris på rundt kr. 5700, som fortsatt er betydelig lavere pris enn de offentlige har.
Lav gjennomsnittlig døgnpris over tid har også ført til utarming, lav bemanningsfaktor og etterslep på ved-likehold. For 2015 har BK et budsjettert underskudd på 15 mill. kroner og tærer dermed på egenkapitalen.
I rapporten fra organisasjonsanalysen er skissert 5 ulike alternativer til løsning, og rapporten er ikke be-ståitt av Helse Sør Øst RHF. De er nå kommet med et tilbud til BK på 10 mill. kroner ekstra for 2016. Når BK er i 15 mill. i underskudd i 2015, er dette tilbudet uforståelig, når Helse Sør-Øst også da setter et krav til BK om ikke å legge ned plasser, da trekkes de i ram-men, og i verste fall sier de opp avtalen for alle 129 døgnplasser og 8625 polikliniske konsultasjoner, noe som vil ramme TSB feltet hardt.
Svar:
Borgestadklinikken er en sentral institusjon i behand-lingen av ruslidelser i de sørlige deler av helseregion Sør-Øst, og det er derfor viktig at man forholder seg aktivt til de alvorlige bekymringene institusjonen har uttrykt. Jeg har forstått at Borgestadklinikken og Hel-se Sør-Øst har hatt en felles proHel-sess knyttet til å Hel-se på driften av institusjonen og avtaleforholdet mellom partene. Denne prosessen er etter hva jeg har forstått ikke helt ferdig. Partene er fortsatt i forhandling om ytelsesavtalen for 2016.
Jeg håper at partene gjennom dialog kommer frem til en felles løsning som sikrer tilbudet til mennesker med ruslidelser i denne delen av landet. Det er sam-tidig viktig å minne om at det ligger noen rettslige begrensninger i hvor langt partene kan gå for å finne en løsning for den økonomiske situasjonen hos Borge-stadklinikken. Borgestadklinikkens avtale er et resultat av en anbudskonkurranse som ble gjennomført i 2012, og det er derfor begrensninger i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser med tanke på likebehand-ling osv.
SPØRSMÅL NR. 263
Innlevert 26. november 2015 av stortingsrepresentant Snorre Serigstad Valen Besvart 30. november 2015 av statsminister Erna Solberg
Spørsmål:
«Hvordan gikk det egentlig, ble Trondheim Somalias største by, og hvor mange somaliske innvandrere bor p.t. i Trondheim?»
Begrunnelse:
I Adresseavisen 18. desember 2004 er det et intervju med daværende kommunalminister Erna Solberg. Sol-berg sier følgende:
"Hvis politikerne lokalt vil gjøre Trondheim til Somalias største by, så vær så god. Men selv synes jeg ikke det er en god idé."
Adressa følger opp med nytt spørsmål: "Og dette skal altså gjøre Trondheim til Somalias største by?"
Den daværende kommunalministeren svarer:
"Jeg sier det fordi dette forslaget vil i praksis bety fri inn-vandring av mennesker fra Afrikas horn. Det skal bli interes-sant å følge fristaden Trondheim, sier kommunalministeren tørt."
Til ABC nyheter 25. november 2015, kommer statsminister Solberg med det som kan virke som nye teorier om utvikling av flyktningsituasjonen.
"Det er jo sånn at hvis alle flyktninger i verden, cirka 60 millioner, skulle komme, så klarer vi ikke det. Det viktigste nå er å skille mellom de med beskyttelsesbehov og de som ikke har det, sier Solberg."
Verken statsministeren, eller regjeringen, har tidli-gere varslet at det finnes noen som helst sannsynlighet for at 60 millioner skal komme til Norge.
Ingen andre kilder har heller antydet noe av slike dimensjoner.
Derfor er det noe komplisert å skjønne hvorfor statsministeren velger å gi slike inntrykk.
Svar:
Jeg er glad for at lokalpolitikerne i Trondheim ikke fulgte opp planene om å følge en annen kurs i innvan-dringspolitikken enn det som var nasjonalt bestemt.
Dermed unngikk vi en situasjon der det ble sendt po-litiske signaler som gikk på tvers av nasjonal politikk.
SPØRSMÅL NR. 264
Innlevert 26. november 2015 av stortingsrepresentant Jenny Klinge
Besvart 1. desember 2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Spørsmål:
«Kan statsråden gjera greie for Justis- og beredskaps-departementet sitt arbeid med handlingsplanane mot hatefulle ytringar, radikalisering og ekstremisme og korleis politiet prioriterer saker knytt til hatefulle ytrin-gar på internett?»
Svar:
Regjeringens politiske erklæring mot hatefulle ytringer ble presentert fredag 27. november 2015. Regjeringen vil oppfordre politiske partier, organisasjoner og andre aktører til å slutte seg til og signere erklæringen. Sam-tidig la regjeringen fram sin beslutning om at det skal utarbeides en helhetlig strategi for det videre arbeidet mot hatefulle ytringer. Strategien skal gi en samlet oversikt over regjeringens arbeid på dette viktige om-rådet, identifisere behov for ny kunnskap og samtidig angi mål for regjeringens fremtidige innsats.
Hatefulle ytringer omfattes av straffeloven § 185.
Innenfor den større lovbruddsgruppen hatkriminalitet, har vi straffebestemmelser knyttet til straffeskjerpen-de omstendigheter, diskriminering, vold, skastraffeskjerpen-deverk og trusler. Derfor må regjeringens helhetlige strategi mot hatefulle ytringer også ses i sammenheng med tiltak som skal inn i regjeringens handlingsplan for LHBT- befolkningen (lesbiske, homofile, bifile og transperso-ner). Tiltakene som foreslås i regjeringens strategi mot
hatefulle ytringer og regjeringens handlingsplan for LHBT- befolkningen, bidrar samtidig til å underbygge og forsterke andre tiltak som vil bli foreslått inn i regje-ringens kommende handlingsplan mot antisemittisme.
Tiltakene må også ses i sammenheng med tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lagt frem i 2014, hvor Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det ko-ordinerende ansvar for oppfølging av tiltakene. Gene-relt forebyggende arbeid på tvers av sektorer og tidlig innsats styrkes gjennom planens 30 tiltak med konkret oppfølgingsansvar. Planen er dynamisk, det vil si at ek-sisterende tiltak kan justeres og at nye er lagt til.
Rapportering på alle tiltakene i handlingsplanen ble sist oppdatert i september 2015, og kan leses på www.radikalisering.no. Jeg vil her nevne de tiltak JD har oppfølgingsansvar for, som også har relevans for forebygging av hatefulle ytringer.
Tipsløsningen på tips.kripos.no har gjennomgått en oppgradering, og i den forbindelse ble kategorien radikalisering og voldelig ekstremisme lagt til. Ny versjon av tipsløsningen ble lansert 1.september 2015.
Kripos opprettet også 1. november 2015 en egen side på Facebook, «Nettpatruljen», som svarer på publi-kumshenvendelser. Arbeidet utføres av politibetjenter, jurister, ingeniører og kommunikasjonsrådgivere med politiarbeid på internett som spesialfelt. På nettsiden
skal det bl.a. gis eksempler om varsomhet og vurderin-ger man bør utvise ved bruk av ulike apper og tjenester.
Som følge av tiltak 13 i regjeringens handlings-plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, er det ansatt forebyggingskontakter i syv politidistrikt med særskilte utfordringer med hensyn til radikalise-ring og voldelig ekstremisme. Disse skal ha hovedfo-kus på forebygging, og fungere som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering. De resterende 20 politidistriktene har etablert tilsvarende kontaktpunkt. Kripos er en viktig samarbeidspartner for disse ved bl.a. kompetanseheving og utveksling av informasjon.
I dette arbeidet er det også viktig å legge til rette for økt kunnskap, engasjement og deltakelse fra alle offentlige og private aktører som jobber direkte med utsatte personer.
JD lanserte i april 2015 en nasjonal veileder til bruk i arbeidet med å forebygge radikalisering og vol-delig ekstremisme (jf. tiltak 6). Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, og er tilgjengelig på www.radikalisering.no.
JD utlyste i høst to nye forskningsprosjekter, hen-holdsvis Forebygging av hatefulle ytringer og hatkrimi-nalitet på internett og sosiale medier og Utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge. Det arbeides nå med søknadene som har kommet inn, og det forventes at kontrakter for oppdragene signeres i løpet av 2015.
Når det gjelder politiets arbeid med saker knyttet til hatefulle ytringer på internett, kan jeg bl.a. nevne at Oslo politidistrikt september 2014 etablerte en egen
etterforskningsgruppe for hatkriminalitet. Erfaringene fra denne gruppen er gode, med en dobling i antall re-gistrerte hatkriminalitetssaker så langt i 2015, sammen-liknet med året før. Lavere mørketall og bedre oversikt over kriminalitetsbildet gir bedre kunnskap om hvilke tiltak som skal videreføres og opprettes også i andre politidistrikt. Samtidig har den som anmelder hatefulle ytringer ofte et beskyttelsesbehov. I dette arbeidet skal politiet se hen til erfaringene fra Oslo politidistrikt med Trygghetsprogrammet som et tilbud til den som anmel-der slike lovbrudd.
Nærpolitireformen skal øke kapasiteten, samt bi-dra til at kvaliteten i straffesakskjeden forbedres gjen-nom større og mer kompetente etterforskningsmiljøer i de nye politidistriktene. Samtidig øker antallet politis-tillinger og etterforskning som fag gis høyere prioritet.
Hatefulle ytringer skal registreres og iretteføres etter samme faglige standard uavhengig av bosted, og erfa-ringer fra Oslo politidistrikt vil være et viktig grunnlag i dette arbeidet.
Når det er sagt, er det viktig å respektere grl. § 100, som omhandler ytringsfrihet.
Det er ikke noen tvil om at denne skal gjelde for alle. Det skal gis rom for integritet, slik at ikke enkelte grupper gjøres mindre i stand til å bidra eller i verste fall fryses til taushet. Alle skal få lov til å ytre sine meninger på en konstruktiv og god måte, og vi ønsker å bidra til et godt debattklima der alle kan og vil del-ta. Vi har ingen intensjon om å bremse ytringsfriheten, monitorere debatten eller pålegge noen som helst form for munnkurv, men heller legge forholdene til rette for
Det er ikke noen tvil om at denne skal gjelde for alle. Det skal gis rom for integritet, slik at ikke enkelte grupper gjøres mindre i stand til å bidra eller i verste fall fryses til taushet. Alle skal få lov til å ytre sine meninger på en konstruktiv og god måte, og vi ønsker å bidra til et godt debattklima der alle kan og vil del-ta. Vi har ingen intensjon om å bremse ytringsfriheten, monitorere debatten eller pålegge noen som helst form for munnkurv, men heller legge forholdene til rette for