6. Sammendrag
6.1 Debatten ovenfor Russland
Hva som er viktig å forstå om den norske debatten ovenfor Russland, om denne tar form gjennom nyhetsformidling eller populærkulturelle utrykk som film, serier og de nyere sosiale medier, er Norges posisjon i det Øst-Vestlige dikotomi. Norge har alltid vært en del av den vestlige interessesfære, noe som vi si at Norge knytter sine nasjonale interesser opp mot et vestlig geostrategisk verdensbilde. Videre drar Norge også kultur og
populærkulturelle føringer fra den vestlige verden. Sett med en slik linse, er det lettere å forstå unntakstilstanden i Norge ovenfor Russland på 90-tallet, og den gradvise returen til hva en kan kalle en normaltilstand.
Oppløsningen av Sovjetunionen førte med seg en rekke håp om fremtiden i et Norge som inntil nylig levde i frykt for at en verdenskrig skulle bryte løs rett ved norskegrensen.
58
Russland skulle bli demokratisk, kapitalistisk og innlemmes i vesten. Inntil oppløsningen var trusselbildet ovenfor Russland i Norge tett knyttet opp mot hvilken konvensjonell trussel Østen stilte ovenfor Vesten. Slik sett var forholdet mellom Norge og Russland simplistisk, oss mot dem, øst mot vest, godt mot ondt.
Ved oppløsningen av Sovjetunionen ble dette forholdet ikke nødvendigvis ytterligere komplisert, Vesten vant og nå skulle Østen innlemmes. Dette ble eksemplifisert gjennom Berlinmurens fall, der fattige og desperate øst-Berlinere endelig kunne gjenforenes i det rikere Vest-Berlin. I realiteten førte den snarlige introduksjonen av vestlige prinsipper i Russland til en forverrelse heller enn en forbedring. Debatten i Norge skiftet først fokus til hva Vesten og Norge kunne gjøre, mer demokrati, mer markedsfrihet, mer økonomisk støtte. Samtidig førte det gjendannede Russland med seg en bølge av lykkejegere over den nå langt mindre bevoktede norskegrensen. Med turistvisum i hånd søkte de en bedre fremtid, noe som førte til at 1800-tallets handelsmarkeder i grensebyene i Finnmark gjenoppstod.
Det var i disse handelsmarkedene at forskjellen mellom øst og vest igjen ble eksemplifisert i den norske debatten. Vinklingen begynte å skifte, aviser og nyhetsreportasjer rapporterte om hvilken umoral som fulgte den gjenoppståtte
Finnmarkshandelen. Russerne ble framstilt i mindre og mindre sympatisk lys, interessen for nyheter som eksemplifiserer en stadig voksende persepsjon av russere som et problem var stadig økende. Der nyheter ikke tilfredsstilte denne interessen, begynte vandrehistorier og spre seg om kriminelle, farlige russere. Med en persepsjon av russere som kriminelle økte også interessen for den «russiske mafia» og knyttet opp mot det kriminelle aspektet fulgte også en forestilling knyttet opp mot prostitusjon, de såkalte russerhorene.
Denne Unntakstilstanden i Norge minner om en slags persepsjonell atavisme.
Forestillinger om russere som «de andre» de som ligner men ikke er helt som oss returnerte i moderne tid etter å ha vært nærmest fraværende i 100 år. En slik forestilling ble nok godt hjulpet på vei av en nærmest uslukkelig tørst for nyheter og fremstillinger av nedgangen i Russland under Boris Jeltsin. Subjektet for nordmenns frykt og forventninger var den russiske befolkning, heller enn den russiske stat.
Til tross for kriseårene på 90-tallet, som presterte å svekke et allerede ødelagt Russland etter unionsoppløsningen enda mer, gikk Boris Jeltsin av som sittende president med godord fra vestlige ledere i ryggen. Russlands nye leder, Vladimir Putin, ble også ønsket inn i varmen. Dette skulle markere begynnelsen på en videre utvikling av norske
59
persepsjoner.
Putin gikk raskt til verks med å omgjøre skadene som ble påført Russland under Jeltsin sitt styre. Debatten i Norge omkring Putin var heller temperert under hans første periode.
Russlands posisjon i den internasjonale arena var heller en ettertanke da den offentlige debatten i Vesten, så vel som Norge, fokuserte rundt hendelsene som fulgte 11 sept. 2011.
Det var ikke før at USA sin krig mot terror begynte å høste langt flere kritikere enn støttespillere at debatten igjen satte søkelyset mot Russland.
Russland hadde styrket seg økonomisk under Putins styre, godt hjulpet på vei av en stabiliserende rubel og økende oljepriser. Putin hadde fra sin første dag luftet sine intensjoner om å gjenskape nasjonal stolthet i Russland og forene de mange menneskegruppene som tilhørte den Russiske Føderasjon. Som et ledd i denne målsetningen var det derfor ikke rom for forhandlinger med tsjetsjenske terrorister og frihetsforkjempere. Russlands behandling av Tsjetsjenia konflikten høstet en mengde kritikk fra USA, så vel som Norge og resten av den vestlige verden. Hva som fulgte var en gradvis overgang fra 90-tallets debatt om de farlige russerne som strømmet over
norskegrensen, til en debatt om Putins Russland og hans planer for verden.
Debatten ble holdt i live av hva som kan virke som 2000-tallets versjon av 90-tallets interesse for farlige og kriminelle russere. Interessen denne gang virket fokusert rundt hvordan Putin tilrøvet seg makt og rikdom fra sin egen befolkning og naboland. Saker som Yokos overtagelsen og andre anklager om statlig overtagelse av privat eiendom portretterte Putin som en banditt som drev et privat imperium. Debatten ble i mindre grad nyansert og milliardær oligarkene som var gårdagens fiender ble presentert som dagens ofre. Russland under Putin ble i større og større grad en del av et narrativ som la ut for en ny konvensjonell trussel ovenfor Norge og Vesten. Putins tiltredelse som statsminister etter hans andre periode ble presentert som bevis på at Putin beholdt på makten, noe som langt ifra senket temperaturen i den norske debatten.
Årene forut for Ukraina krisen stadfestet et bilde av Russland som nærmest et privateid selskap i det norske mediebildet, et selskap styrt av en farlig diktator. Russland var nå igjen et lukket samfunn der selv dets eget folk ble kontrollert av staten gjennom et
propagandaapparat som maskerte seg selv som media. Lite tid eller energi ble tilegnet til å diskutere Russlands særegenheter, dets folk eller historie, noe som kunne ha nyansert bildet av dagens Russland. En debatt som ikke ble satt i en historisk kontekst kan ha ført til at reportasjer rundt Russlands håndtering videre isolerte russere fra nordmenn.
60
Debatten omkring Russlands håndtering av Pussy Riot og videre anklager om dårlige rettigheter for homofile bidro til å skape et slikt isolerende klima. Et klima som adskilte Russland fra Vesten, istedenfor å analysere hvorfor Russland motsatte seg slike vestlige sosio-kulturelle impulser.
Persepsjonene ovenfor Russland blant det norske folk forandret seg fra en vurdering av russere som «de andre» til en retur av Russland som en trussel for Norge. En overgang som nok ble forenklet ved å sette likhetstegn mellom Putin og Russland, slik at
persepsjoner ovenfor Putin ble ved forlengelse, en persepsjon ovenfor Russland.
I kjølvannet av Ukraina konflikten og annekteringen av Krimhalvøya av Russland i 2014, utviklet debatten seg videre i samme retning som i årene forut. Den rådende oppfatning av Russland forholdt seg som en konvensjonell trussel i den pågående russlandsdebatten.
Russland ble fremstilt som en direkte militær trussel ovenfor dens naboland og som en trussel mot fred på det Europeiske fastlandet. Dette ble eksemplifisert gjennom serien
«okkupert» som premierte på NRK. Serien poengterer hvor debatten hadde ført Norge i forhold til Russland. Miljøbevisste og etter vestlig mal, progressive Norge ble dominert og okkupert av militært ekspanderende russere slik som Ukraina og Krimhalvøya.
Trusselvurderingen ovenfor Russland har holdt seg stabil helt frem til i dag takket være et sensasjonalistisk mediebilde som holder debatten i stase. Nyheter om hvilken slagkraft det russiske militære har eller ikke har er enda et fast og populært innslag i Norges større aviser. Mye av problematikken rundt utviklingen av norske persepsjoner ovenfor Russland i dag ligger i en motvilje i å stille seg spørrende ovenfor de prevalerende oppfatninger mot Russland i Vesten. Økningen av interesse rundt den hybride trussel i den norske debatten står i kontrast til hvilket svakt grunnlag slike anklager ofte bygges på. Ofte følger en nyhet om russisk cyberkrigføring eller virksomhet av flere artikler som poengterer hvordan dette kan påvirke mannen i gata. Slik sensasjonalisme bygger opp under og næres av etablerte persepsjoner ovenfor Russland i Norge. Unntakstilstandene på 90-tallet nærte debatten seg på gamle, men etablerte russofobiske tradisjoner i Norge. Det kunne virke som om
debatten holdt seg selv i live med å supplere nyheter som støttet opp under slike
tradisjoner. Dagens debatt deler de samme kjennetegnene, i så måte er kanskje Norge og Russland tilbake til en normaltilstand, en som minner mer om den kalde krigen enn de blomstrende relasjonene under Pomorhandelen.
61
Litteraturliste
- Andrea Sofie Nielssen, Norske premisser -En diskursanalyse av regjeringens og mediers oppfatning av Russland, Universitetet i Oslo, 26.05.2015
- Jens Petter Nielsen (Red.): Russland kommer nærmere, Pax forlag, Oslo 2014
- Lars Rowe, Fornuft og Følelser: Norge og Russland etter Krim, Nordisk Østforum, 05.02.2018
- Roald Berg, Fagertun m.fl. (red.): Det farefulle nord, HSL trykkeriet, universitetet i Tromsø 2001
- Rowe, Hønnestad, Norge og Russland: tilbake til normaltilstanden, Nordisk Østforum 02/2010
- Sven G.Holtsmark (red.): Naboer i frykt og forventning, Norge og Russland 1917-2014 Pax forlag A/S, Oslo 2015
- Sven G. Holtsmark, «Russia-Norway, physical and symbolic borders, Tatjana N.
Jackson, Jens Petter Nielsen (red.) 2005 ISBN 5-9551-0124-1
- Stein R. Mathisen: ”Det farlige naboskapet i nord. Eksplisitte og implisitte fortellinger på en ’ny’ grense.”Tradisjon. Tidsskrift for folkloristikk 28 - 2/1998
- Tom Kristiansen, Frykt og Forventning i Vladislav I. Goldin, Jens P. Nielsen (red.) Arkhangelsk: Pomoruniversitetets forlag, 1996
- Vladislav I. Goldin, Jens P. Nielsen (red.): Frykt og forventning, Arkhangelsk:
Pomoruniversitetets forlag, 1996
62
Appendix
Norske artikler, debatter, ledere og kronikker:
Aftenposten:
- Helene Skjeggestad, Vladimir Putins nye lover, aftenposten, 21.07.2013
- Tjønn Halvor, Kø av utfordringer venter det nye Russland, Aftenposten 30.12.1993 Aftenposten Aften:
- FBI advarer mot russisk mafia, NTB, REUTER, Aftenposten Aften, 02.10.1997 Bergens Tidende Morgen:
- Skjærstad Atle M, Ingen utfordrer, Bergens Tidende Morgen 09.01.2000 Spøker med Presidenten, Dagbladet, 24.03.2008
Dagbladet:
- Morten Strand, Derfor liker Putin brexit, Dagbladet, 25.06.2016
- Nicolai Eriksen, USA og Storbritannia slår alarm: Russland-støttede hackere står bak gigantisk globalt dataangrep, Dagbladet, 16.04.2018
- Per Lars Tonsdad, Russiske damer er pokerpremie?, Dagbladet, 03.03.1998 Dagsavisen:
- Inga Semmingsen, «Pussy Riot» funnet skyldig, Dagsavisen, 18.08.2012 Internasjonale ledere roser Jeltsin som en historisk person, NTB, 31.12.1999
Klassekampen:
- Petter M. Johansen, Vil styrke Russland i verden, Klassekampen 04.01.2005
Putin, Russia Today, 17.06.2016 https://www.youtube.com/watch?v=ER8V5L8WC4c Maritimt Magasin – Historie:
- Mauritz Sundt Mortensen, Russlands marine: Uberegnelig maktfaktor i storpolitisk drama, Maritimt Magasin – Historie, 06.2017
63
Nettavisen:
- Trond Lepperød, Hun avslørte den russiske trollfabrikken, Nettavisen 06.10.2017
Nordlys Morgen:
- RUSSISKE HORER/ALTA, Nordlys Morgen 25.06.1993 NTB:
- Bondevik: -Mer stabilitet med Putin, NTB 31.12.1999
- Bjarne Røsjø, (1991) Jeltsin risikerer å bli en ny Gorbatsjov, NTB 13.06.1991 - Kjell Arild Nielsen, Russisk invasjon av Ukraina mer sannsynlig, NTB, 27.03.2014 - Russland rykker fram mot ny tsjetsjensk bastion, NTB, 09.12.1999
Stavanger Aftenblad:
- Etter Sotsji, før Oslo, Stavanger Aftenblad, 25.02.2014 Sør Varanger Avis:
- Randi Fløtten Andreassen, Du må takke ja, Erna, Sør-Varanger Avis, 29.03.2015 VG:
- Aage Borchgrevinck, VG nett, 27 februar 2008
- Brende. B, Forholdet mellom Russland og Norge, VG, 10.04.2015 - Gregory Shvedov, VG Nett, 27 februar, 2008
- Russland etter Putin, VG nett, 27 februar 2008 Utenlandske kilder:
AFP:
- Norway 'occupation' TV show irks Moscow, AFP, 05.09.2015 - Russia Today, 17.06.2016
- Russlands første McDonalds: http://img.bibo.kz/11267/11267219.JPG
Thembria fra "talespins" https://www.animationsource.org/tssourcepage/thembria.htm
64
65
66