De viktigste grunnene for medlemskapet - Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utd

Å være medlem av en arbeidstakerorganisasjon koster penger. Enkelte arbeidsgivere er heller ikke begeistret når arbeidstakere organiserer seg. Allikevel er over 60 prosent av arbeidstakere med lengre utdanning organisert (kapittel 2). De organiserte som deltok i undersøkelsen, ble bedt om å ta stilling til en rekke påstander om hvorfor de er organisert. Svarskalaen var femdelt og gikk fra «helt enig» (1) til «helt uenig» (5).

I tillegg kunne respondentene svare «ikke aktuelt». Vi har her sett bort fra studenter med ekstrajobb, som i hovedsak ikke vil være organisert i sitt nåværende arbeidsforhold.

Vi har også sett bort fra de få som svarte «ikke aktuelt».

De aller fleste begrunner sitt medlemskap med at de ønsker å ha en organisasjon i ryggen hvis de skulle få problemer på arbeidsplassen (figur 2.1). Men det er også mange som mener at det er naturlig for deres yrkesgruppe å være organisert, at medlemskapet gir tilgang til medlemsgoder som forsikring, kredittkort eller lignende, og at det å være organisert styrker deres stilling ved lokale lønnsforhandlinger. Nesten 60 prosent sier at de ikke ønsker å være gratispassasjerer, og drøye halvparten sier seg enige i en påstand om at det er ideologisk riktig å være organisert. Vi finner dermed betydelig støtte for påstander som går utover rene praktiske/økonomiske argumenter for et medlemskap.

Det er færrest som framhever det yrkesfaglige tilbudet som fagorganisasjonene har som

en viktig grunn til sitt medlemskap, noe som nok kan forklares med betydelig variasjon i hvor stor vekt organisasjonene legger på yrkesfaglig satsning.

Figur 2.1 Jeg er organisert fordi … Prosent. N = 806. SHU 2008.

��

� ��

��

De som legger vekt på at de ikke ønsker å være gratispassasjer, er også enige i at det er ideologisk riktig å være organisert, og i at de er organisert fordi de ønsker å delta i det yrkesfaglige fellesskapet en fagforening utgjør. Det er ikke noen vesentlige forskjeller mellom LO, YS og Unio i andelen medlemmer som vektlegger denne typen faktorer.

Man kan dermed anta at medlemmene her deler en form for kollektivistisk grunnhold

ning knyttet til det fellesskapet som et fagforeningsmedlemskap gir eller de verdier det står for. Det kan likevel være forskjeller i hva de ulike medlemmene legger i yrkesfaglig fellesskap.

De som mener at tilgang til medlemsgoder som forsikringer, kredittkort og lignende er en viktig begrunnelse for å være organisert, vektlegger i mindre grad andre (og mer kollektive) grunner for organisering.

Figur 2.1 viser svarene som de organiserte ga uten at de måtte prioritere hva som var viktigst. En organisert arbeidstaker vil kunne si seg enig i mange av påstandene. Vi ba dem som deltok i undersøkelsen, om å prioritere de to årsakene som er aller viktigst for eget medlemskap, fra den samme listen med påstander (tabell 2.1). Formålet var å se hvilke grunner til organisering som peker seg ut som de viktigste.

Den aller viktigste grunnen til å være medlem av en arbeidstakerorganisasjon er ønsket om å ha organisasjonen i ryggen dersom de skulle få problemer på arbeidsplas

sen. Tre av fire organiserte prioriterer dette som en av de to viktigste grunnene til at de er organisert. I tillegg er tilgang til medlemsgoder som forsikring, kredittkort og lignende viktig for en del. En drøy firedel understreker at et medlemskap styrker deres stilling i de lokale lønnsforhandlingene.

Når de organiserte må prioritere de viktigste årsakene til at de er organisert, kom

mer forhold som at det er ideologisk riktig å være organisert, eller at de ikke ønsker å være gratispassasjer, lenger ned på listen (tabell 2.1). Det er dermed praktiske og nyt

teorienterte årsaker som er utslagsgivende for at mange prioriterer å betale kontingent til en fagorganisasjon.

Tabell 2.1 De viktigste årsakene til at organisasjonsmedlemmer er organisert. Inntil to kryss. I alt og etter sektor. SHU 2008. Prosent.

I alt

Privat sektor

Offentlig sektor Jeg ønsker å ha en organisasjon i ryggen hvis jeg skulle

få problemer på arbeidsplassen 74 76 73

Jeg får tilgang til medlemsgoder som forsikring,

kredittkort og lignende 31 39 27

Det styrker min stilling i lokale lønnsforhandlinger 28 25 30 Jeg mener det er ideologisk riktig å være organisert 15 12 16

Jeg ønsker ikke å være gratispassasjer 14 11 14

Det er naturlig for min yrkesgruppe å være organisert 13 14 14 Min organisasjon tilbyr medlemsfordeler som er viktige

for min yrkesutøvelse, for eksempel etterutdannings-kurs eller tidsskrift

10 11 9

Jeg ønsker å delta i det yrkesfaglige fellesskapet som

fagforeningen utgjør 6 4 8

N 806 285 521

Figur 2.1 og tabell 2.1 viser at det relativt sett er færre som er organisert fordi de ønsker å delta i det yrkesfaglige fellesskapet som fagforeningen utgjør, eller er organisert fordi deres organisasjon tilbyr medlemsfordeler som etterutdanningskurs eller tidsskrift.

Prioriteringene kan skyldes tilbudssiden, for eksempel at det ikke er noe yrkesfaglig tilbud i den organisasjonen som er aktiv på arbeidsplassen (og som kan tilby hjelp hvis man skulle få problemer med arbeidsgiver). Men den ganske lave vektleggingen

av denne typen medlemsfordeler kan også komme av at etterspørselen ikke er like stor i alle grupper. For enkelte yrkesgrupper er slike tilbud svært viktig, for andre er det mindre vesentlig. Samtidig må vi huske at yrkesfaglige tilbud kan være viktig selv om det ikke «slår ut» det å ha en fagorganisasjon i ryggen hvis man skulle få problemer på arbeidsplassen.

Vi finner kun mindre forskjeller mellom privat og offentlig sektor når det gjelder grunner for å være organisert. Lokale lønnsforhandlinger spiller for eksempel like stor rolle i begge sektorer. Ett unntak er at medlemsgoder som forsikring, kredittkort og lignende er klart viktigere i privat sektor. Kvinner er noe mer opptatt av å ha organi

sasjonen i ryggen, også når vi kontrollerer for sektor. Endelig er det slik at jo eldre de organiserte er, jo mindre opptatt er de av medlemsfordeler som forsikring, kredittkort og lignende.

Medlemmer i LO og YS vektlegger i størst grad å ha organisasjonen i ryggen der

som de får problemer på arbeidsplassen, mens de som er organisert i Unio og særlig i Akademikerne, i noe mindre grad prioriterer dette (tabell 2.2). Det er derimot ingen forskjeller mellom organisasjonene i andelen som velger økonomiske goder som en av de to viktigste grunnene til å være organisert. Medlemmer i Akademikerne og de frittstående organisasjonene skiller seg ut ved at de i noe mindre grad begrunner sitt medlemskap i ideologi eller ønsket om ikke å være gratispassasjer (vi ser på om man har krysset av for en eller begge). Samtidig er medlemmer i YS, Akademikerne og fritt

Tabell 2.2 Viktigste årsaker til at organisasjonsmedlemmer er organisert. Inntil to kryss. Etter hovedorganisasjon. Prosent. SHU 2008. Jeg ønsker å ha en organisasjon i ryggen

hvis jeg skulle få problemer på arbeids-plassen

81 81 72 66 75

Jeg får tilgang til medlemsgoder som

forsikring, kredittkort og lignende 32 24 30 32 36

Det styrker min stilling i lokale

lønns-forhandlinger 23 35 25 34 35

Jeg mener det er ideologisk riktig å være

fagorganisert 17 9 18 13 8

Det er naturlig for min yrkesgruppe å

være organisert 11 8 16 12 13

Jeg ønsker ikke å være gratispassasjer 17 17 16 7 12

Min organisasjon tilbyr medlemsfordeler som er viktige for min yrkesutøvelse, f.eks.

etterutdanningskurs eller tidsskrift

9 7 6 20 8

Jeg ønsker å delta i det yrkesfaglige

fellesskapet som fagforeningen utgjør 4 8 6 9 3

N 205 88 285 137 91

stående forbund i noe større grad enn andre organisert fordi medlemskapet styrker deres stilling i lokale lønnsforhandlinger.

In document Fagorganisering blant arbeidstakere med høyere utdanning (sider 33-37)